Odelstinget - Møte fredag den 9. juni 2006 kl. 14.08

Dato: 09.06.2006

Dokument: (Innst. O. nr. 53 (2005-2006), jf. Ot.prp. nr. 51 (2005-2006))

Sak nr. 1

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om lov om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler (husleieloven) o.a.

Talarar

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Det blir videre foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Saera Khan (A) [14:09:04] (ordfører for saken): Husleietvistutvalget ble opprettet den 1. mars 2001 som en treårig prøveordning for å løse tvister mellom utleier og leier av bolig i Oslo. Våren 2003 ble prøveordningen utvidet geografisk, slik at den med virkning fra 1. mars 2003 også omfattet Akershus. Høsten 2003 ble det vedtatt å forlenge prøveordningen med nærmere to år, til utgangen av 2005. I statsbudsjettet for 2006 ble prøveperioden ytterligere forlenget, og den løper nå ut i 2008.

Husleietvistutvalget er et alternativ til forliksrådet og domstolen for å løse tvister mellom utleier og leier av bolig i Oslo og Akershus. Og i motsetning til forliksrådet har husleietvistutvalget tvisteløsere som er jurister med spesiell kjennskap til husleierett. Tvisteløserne i husleietvistutvalget har også spesiell opplæring og erfaring i mekling.

Den rød-grønne regjeringen signaliserte allerede under budsjettbehandlingen for 2006 at husleietvistutvalget skal bli en obligatorisk førsteinstans i stedet for forliksrådet der man har et husleietvistutvalg. Vi ønsker at dette skal bidra til at man får brukt kapasiteten i utvalget på en bedre måte og samtidig redusert statens kostnader pr. sak. Vi håper at vedtaket vil føre til en vesentlig økning i antall saker i husleietvistutvalget.

Vi er meget fornøyde med ordningen, bl.a. fordi det er en kort og effektiv saksbehandling. Husleietvistutvalget har som mål å tilby mekling innen en måned etter at saken er brakt inn. Det er også et vesentlig poeng at husleietvistutvalget faktisk løser sakene de får inn, og at veldig få saker blir sendt videre til tingretten. I tillegg er det en billig løsning. Selv Forbrukerrådet har sendt brev til Kommunal- og regionaldepartementet der de ber om at husleietvistutvalget ikke legges ned. Forbrukerrådet ser at det er et stort behov for et enkelt tvisteløsningsorgan, og ser det som svært uheldig at denne type tvister blir henvist til domstolene. Forbrukerrådets erfaring med ordningen er udelt positiv, ifølge brevet. De ønsker at ordningen gjøres permanent, og at den utvides i geografisk utstrekning.

Med dette anbefaler vi forslaget til vedtak i denne saken.

Ib Thomsen (FrP) [14:11:57]: Husleietvistutvalget har vært en prøveordning, kun i Oslo og Akershus. Den anses som en meget vellykket ordning, ifølge Regjeringen og flertallspartiene. At man velger å gjøre bruk av forliksrådene som en frivillig ordning, er jeg litt forundret over. Forliksrådene rundt omkring i kommunene har en veldig spesiell sammensetning. De er sammensatt av den lokale lensmannen og representanter valgt av kommunestyret ut fra lokale kunnskaper.

Fremskrittspartiet viser til at kostnadene for hver enkelt sak har vært svært høye ved behandling i husleietvistutvalget. Det er behandlet 58 saker, noe som tilsier at saksbehandlingskostnadene har kommet opp mot 40 000 kr pr. sak. Jeg kan formelig forestille meg at disse pengene kunne vært brukt til noe mer fornuftig, ikke minst til å øke bostøtten til dem som har behov for det. Er det dette flertallspartiene ser som en vellykket ordning? Kostnadene ved forliksrådene – i hvert fall ved forliksrådet i Oslo – er fortsatt de samme, fordi forliksrådsmedlemmene har fast godtgjørelse – altså ingen penger å spare, og, som jeg ser det, ingen effektiviseringsgevinst i det hele tatt. Det man oppnår, er kun en kvalitet på en type behandling på lik linje med dagens system, det etableres bare en ny kostnadsstruktur. Dette bør ses på, og det bør tas på alvor. Om dette er en vellykket ordning, hvorfor velger ikke flertallspartiene å innføre dette i hele landet, og ikke bare i Oslo og Akershus, så alle får gleden av denne endringen?

Dette har jeg ingen stor tro på, så jeg vil anbefale at man vurderer dette på nytt og går tilbake til den gamle ordningen.

Vera Lysklætt (V) [14:14:07]: Husleietvistutvalget ble opprettet som en prøveordning for Oslo og Akershus for 2001–2005 av Stoltenberg I-regjeringen. Det var etter henvendelse bl.a. fra Huseiernes Landsforbund, Norges Leieboerforbund, Norske Boligbyggelags Landsforbund og Forbrukerrådet at daværende kommunalminister, Sylvia Brustad, tok initiativ til prøveordningen. Intensjonen til initiativtakerne var å opprette en ordning tilsvarende forbrukertvistutvalget.

Bondevik II-regjeringen foretok en evaluering av prøveordningen med husleietvistutvalg. Konklusjonen var at det gjelder få saker, og at man med en slik ordning etablerer en ny rettsstruktur på siden av dagens. Totalt sett vil dette bli en komplisering av rettssystemet.

Venstre ser ikke at antallet saker dette gjelder, er i sterk økning, og vi vil prinsipielt være restriktive med å etablere nye tvisteorganer som kan oppfattes som en del av rettssystemet. Vi har forståelse for at det i en del av disse sakene er mindre uoverensstemmelser og små pengekrav, men vi mener at det er nettopp derfor vi har ordningen med forliksråd.

Det hevdes at ordningen med husleietvistutvalg er rask og rimelig. Det må imidlertid påpekes at vi kan stå i fare for å undergrave rettssystemet ved å opprette en flora av tvisteutvalg, der tvistemeklere blir mer og mer profesjonelle og faglige.

Venstre ønsker en rettsstat med folkelig forankring. Det innebærer også at den enkelte borger har og må ta et medansvar for rettssystemet. Legdommerordningen er derfor viktig å opprettholde og underbygge.

Statsråd Åslaug Haga [14:16:16]: For sju år siden vedtok et bredt flertall her i Stortinget at det skulle gjøres forsøk med et eget husleietvistutvalg for å avgjøre konflikter ved leie av bolig. Formålet med forsøket var å se om man kunne løse slike konflikter på en raskere og billigere måte for partene enn ved ordinær domstolsbehandling.

Det har vært drevet forsøksvirksomhet med et slikt husleietvistutvalg i Oslo i fem år og i Akershus i to år. Ordninga er evaluert av en ekstern konsulent, og resultatet av evalueringa er meget oppløftende. De aller fleste som har fått sin sak behandlet i dette husleietvistutvalget, har opplevd en konstruktiv runde med aktiv megling av en nøytral ekspert i husleierett. De fleste tvistene er da også forlikt under denne meglinga. De sakene som ikke er forlikt, er deretter avgjort av en nøytral jurist sammen med én leieboerrepresentant og én huseierrepresentant. Saksbehandlingstida har vært rask, og partene har ikke vært nødt til å bruke advokat. På den måten har mange fått avgjort sine tvister i husleieforhold på en rask og for dem rimelig måte i forhold til ordinær domstolsbehandling. Dette er helt i tråd med stortingsflertallets ønsker da man bad departementet gjennomføre forsøk med et slikt husleietvistutvalg.

Paradoksalt nok har allikevel ikke saksmengden vært så stor som man kunne forventet. Regjeringa ser det som viktig å ta grep for å øke saksmengden. Vi har derfor foreslått at forliksrådene ikke kan behandle saker som kan behandles av et husleietvistutvalg. Forslaget har brei støtte blant brukerne. Både Huseiernes Landsforbund, Leieboerforeningen i Oslo og Forbrukerrådet har samstemt bedt om at ordninga nå skal komme i stedet for forliksrådsbehandling. Dette oppfatter jeg som en bekreftelse på at ordninga med husleietvistutvalg er vellykket, og at forsøket med husleietvistutvalg bør videreføres. Jeg er derfor glad for at stortingsflertallet slutter opp om Regjeringas forslag – et forslag som vil bidra til å øke saksmengden i husleietvistutvalget og dermed også en bedre samfunnsmessig utnyttelse av dette tilbudet.

Under behandlinga av statsbudsjettet for 2006 har stortingsflertallet sluttet seg til Regjeringas forslag om at forsøket med husleietvistutvalg skal fortsette ut 2008. På det tidspunktet vil den nye tvisteloven være satt i kraft, og vi vil da ha erfaring med bruken av den nye lovens regler om småkravsprosess. Disse reglene legger opp til en prosess som har mange likhetstrekk med den måten husleietvistutvalget behandler sine saker på. Når prøveperioden for husleietvistutvalget løper ut, vil vi derfor ha et godt grunnlag til å vurdere både om de lovendringene som nå vedtas, virker etter hensikten, og om det da fortsatt er behov for et eget husleietvistutvalg ved siden av de ordinære domstolene.

Jeg registrerer at opposisjonen ikke går inn for dette. Jeg lar meg kanskje spesielt forundre over Fremskrittspartiet, for er det noen som pleier å være nøye med å understreke at domstolene har mer enn nok å gjøre, så er det Fremskrittspartiet. Og det er et faktum at domstolene har mer enn nok å gjøre med kriminalitet. Derfor må det være et godt forslag å finne løsninger på ting som ikke må til domsapparatet, på andre måter og som brukerne er meget tilfreds med.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ib Thomsen (FrP) [14:20:42]: Statsråden refererte til gode resultater for husleietvistutvalget. Da er det viktig at man har noe å sammenligne med. Og da er spørsmålet mitt: Har man tilsvarende undersøkelser når det gjelder forliksrådene og den jobben som de gjør rundt omkring i Kommune-Norge? I hvert fall slik som jeg forstår det, har de gode resultater i de kommunene der de jobber med de samme sakene. Har statsråden de samme forskningsresultater der?

Statsråd Åslaug Haga [14:21:20]: Erfaringene som vi har, er at husleietvistutvalget håndterer sine saker for den enkelte på en meget billig måte, de håndterer sakene på en meget rask måte, og de håndterer sakene på en måte som oppleves meget konstruktiv for dem som har vært involvert. Når vi sier at det er billig og raskt, er det sjølsagt billig og raskt i forhold til de andre instansene som også kan behandle slike saker.

Hvis man ser på kostnadene for enkeltsaker, mener Regjeringa at de er for høye pr. nå pr. enkeltsak. Derfor gjør vi de endringene som vi nå gjør, hvilket vil bety at vi får flere saker, og at vi da totalt sett kommer billigere ut pr. sak for staten. Men det er viktig å understreke at for den enkelte er husleietvistutvalget meget billig i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

(Votering, se side 360)

Votering i sak nr. 1

Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleie- avtaler (husleieloven) o.a.

I

I lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler (husleieloven) skal § 12-5 nytt annet og tredje ledd lyde:

En tvist som kan avgjøres av husleietvistutvalg, må behandles der før den kan bringes inn for tingretten hvis det følger av rettergangslovgivningen at behandling i forliksrådet ellers ville være nødvendig. Forliksrådet kan ikke behandle saker som kan avgjøres av husleietvistutvalg.

Innbringelse av sak for husleietvistutvalg skal likestilles med søksmål etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-11 første ledd annet punktum.

II

I lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven) skal § 273 nr. 8 lyde:

  • 8. i saker som med hjemmel i husleieloven hører under et husleietvistutvalg.

III

Denne lov trer i kraft 1. juli 2006.

§ 12-5 annet ledd i husleieloven gjelder ikke for saker som er brakt inn for forliksrådet før 1. juli 2006.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 39 mot 34 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.53.44)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre også her vil stemme imot.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 39 mot 34 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.54.20)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.