Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe, men med 5 minutter ekstra til saksordføreren.

Videre foreslår presidenten at statsråden gis en taletid på inntil 5 minutter, og at det gis anledning til 5 replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [20:41:27] (ordfører for saken): Departementet legger i Ot.prp. nr. 39 for 2006-2007 fram forslag til endringer i fagskoleloven. Bakgrunnen for dette forslaget må sies å være initiert av Regjeringens foreslåtte endringer i friskoleloven. I sin iver etter å stoppe friskolene har dette også fått konsekvenser for fagskolene, og den positive utviklingen som var på gang for dette skoleslaget, stoppet opp.

Særlig har endringene konsekvenser for fagutdanning hjemlet i fagskoleloven og med tilhørende rett til finansiering etter reglene i friskoleloven. Departementet foreslår nå også enkelte andre endringer i fagskoleloven, men poengterer at forslagene ikke innebærer noen ny lov om fagskoleutdanning.

Arbeidet med lovforslaget i komiteen har vist at det er stor grad av enighet om viktige forhold rundt fagskoleutdanningen. Men som saksordfører opplever jeg nok at opposisjonen er langt mer villig til å konkretisere forholdet mellom fagskoleutdanning og videregående opplæring samt overgang mellom fagskoleutdanning og universitet og høyskole enn det regjeringspartiene er villige til.

Videre opplever jeg at opposisjonen på en mye klarere måte ønsker å sikre fagskolenes identitet. Regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti viser til sitt forlik i friskoleloven som går på en videreføring av dagens rammebetingelser for 6A-skoler, samt mulighet for godkjenning av nye skoler inntil nytt lovverk er på plass i løpet av denne stortingsperioden.

Fagskoleloven skal være en rammelov for korte yrkesrettede utdanninger. Nettopp begrepet «yrkesrettet» har vært et av temaene ved denne lovrevideringen. Fra 2003 har det vært gjeldende definisjon at det skulle innebære en kompetanse som kunne tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere behov for generelle opplæringstiltak. Denne definisjonen ønsker nå departementet å lovfeste. I innstillingen vil vi se at opposisjonen understreker at begrepet «yrkesrettet» ikke må gis en for snever tolkning, og hele komiteen peker faktisk på behovet for å innlemme andre samfunnsbehov som f.eks. utdanning innen kunst, musikk, dans, teater og bibelskoler i denne forståelsen.

At posisjonen i denne forbindelse bruker begrepet «kurs», en betegnelse som vanligvis brukes om opplæringsaktivitet med begrenset omfang, mens opposisjonen snakker om «utdanning», velger jeg å forstå på best mulig måte, selv om det er uforståelig for meg at vi ikke her kunne finne en felles formulering.

Fagskoleutdanningene skal være fleksible. Tilbudene skal kunne opprettes, endres eller nedlegges ettersom behovet i arbeidsmarkedet endrer seg.

Stortinget har tidligere påpekt det uheldige i at det har vært mulig å få godkjent studietilbud på samme nivå i både friskoleloven og fagskoleloven. Stortinget har bedt departementet rydde opp i dette, og komiteen ser de oversendte lovforslagene som et svar på Stortingets ønske i dette henseende. Komiteen understreker viktigheten av at en bør tilstrebe at lovverket blir så entydig at studietilbud på et gitt nivå finner sin plass i en av lovene. Det er viktig for både tilbydere av ulik fagutdanning og for studenter å ha et klart og forutsigbart lovverk å forholde seg til. Fagskoleutdanning kan tilbys av stiftelser og andre private tilbydere, og av institusjoner eid av kommuner, fylkeskommuner eller staten, og samme lov skal gjelde for alle tilbydere.

Fagskoleutdanning har lenge befunnet seg mellom barken og veden i utdanningssystemet.

Det er en internasjonal trend å ta et helhetlig grep overfor det utdanningsbehovet som eksisterer etter videregående opplæring. Løsningene kan være ulike, men det er viktig at fokuseringen på kompetansebehovet, i et helhetlig næringspolitisk og samfunnsnyttig perspektiv, er tydelig.

Gjennom godkjenningsordningen i NOKUT har vi nå fått en offentlig godkjenningsordning som sikrer høy kvalitet i fagskoleutdanningen. Fagskoleutdanning skal bygge på videregående skole eller tilsvarende realkompetanse. Komiteen deler departementets syn på at begrepet «bygger på videregående opplæring» må gis et vidt innhold, og at det i forhold til den enkelte fagskoleutdanning defineres hvilken kompetanse som forutsettes i forhold til opptak.

Fagskolene henter gjerne studenter fra arbeidslivet, og studentene skal tilbake til arbeidslivet. Det er derfor etter komiteens oppfatning viktig at skolene settes i stand til å benytte moderne utstyr i sin opplæring, og at de har mulighet til å videreføre en god dialog i samarbeid med de ulike aktørene i arbeidslivet. Fagskoleutdanningene har sin plass i et livslangt læringsperspektiv, og en viktig oppgave for fagskolene er å gi personer med realkompetanse mulighet til å få nødvendig faglig påfyll, slik at de kan omstille seg i et arbeidsmarked som er i stadig endring.

Universiteter og høyskoler er i dag under to organisasjoner som samarbeider, mens fagskoler består av en mengde organisasjoner. Det vil derfor etter komiteens oppfatning være hensiktsmessig at fagskolenivåets utvikling også knyttes til et nasjonalt råd.

Fagskoleutdanning har et omfang på fra et halvt studieår til to studieår. Vi vil understreke at det ikke er noe krav til at fagskoleutdanning skal være et heltidsstudium, men at utdanningen godt kan tas som deltidsstudie eller som fjernundervisning. Fagskoleutdanning skal som sagt bygge på videregående skole eller tilsvarende realkompetanse.

Det er ulik grad av presisering fra opposisjonens side og posisjonens side når det gjelder å definere begrepet «bygge på videregående opplæring». Hele komiteen stiller seg bak at en oppgave for fagskolene er å legge opp til en spesialisering på grunnlag av visse fagbrev. Der stopper også enigheten når det gjelder presisering fra komiteens side.

Departementet har imidlertid uttalt at det verken er ønskelig eller mulig generelt å definere fagskoleutdanning så snevert. Departementet understreker at fagskoleutdanning skal dekke ulike behov, og at begrepet «bygge på videregående opplæring» derfor må få et vidt innhold. Opposisjonspartiene har eksemplifisert dette.

Når det gjelder voksne uten videregående skole og voksne uten rett til å skaffe seg videregående skole, så har vi en utfordring spesielt sett i lys av mulighetene for livslang læring. Omstillingsbehovene i samfunnet bare øker, og et av de fortrinn Norge har i forhold til f.eks. andre deler av Europa, er vår store evne til omstilling og til å få folk i arbeid igjen. Privat sektor gjennom ulike skoler og studieforbund er en viktig bidragsyter i forhold til dette arbeidet. Fagskoleutdanningens mulighet til å dekke definerte videreutdanningsbehov i arbeidslivet vil være av vesentlig betydning. Det er derfor meget viktig at fagskolene har mulighet til å foreta en individuell vurdering av realkompetansen til de elevene som ikke har videregående skole.

Et mindretall, bestående av Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet, har pekt på at fagskoler må ha mulighet til å opprette studietilbud på lavere nivå, slik at studenter gjennom et slikt tilbud kan kvalifisere seg til opptak til en fagskoleutdanning. Universiteter og høyskoler har i dag fått en slik mulighet gjennom en egen forskrift. Vi mener at fagskoler også bør ha anledning til det samme. Aktuelle fag i så henseende kan bl.a. være norsk, matematikk, studieteknikk og yrkesteori, som et ledd i en forberedelse til studentenes videre fagskoleutdanning.

Fagskoleutdanning er en tertiærutdanning, slik som høyskoler og universitet. Regjeringspartiene peker kun på at fagskoleutdanning skal være et reelt alternativ til høyskole og universitet, mens opposisjonen understreker at det kan være et likeverdig tilbud, og viser til Finland, hvor de har bygd et parallelt utdanningssystem på høyere nivå, hvor man kan ta både praktisk og yrkesrettet bachelor og master, og i tillegg ha overgangsmuligheter til det øvrige høyere utdanningssystemet. Dette mener vi er et godt eksempel på at fagskoleutdanningen kan beholde sitt særpreg ved å være praktisk og yrkesrettet og samtidig være likeverdig annen høyere utdanning. Vi er langt unna en slik virkelighet i Norge.

Er så fagskoleutdanning et reelt alternativ til annen høyere utdanning? I dag er det 10 000 – 20 000 som går på fagskole hvert år. Det er kun tekniske fagskoler som finansieres over statsbudsjettet samt at det er lagt inn noen få kroner slik at kommunene kan handle kurs innenfor helsefagene. Forskjellene mellom fagskolenes budsjett kontra universitet og høyskolenes budsjett er gigantiske. Hvordan er det så med overgangsmuligheter? Det er bred enighet om at fagskolene ikke skal være en blindvei i utdanningsløpet, men her har vi langt igjen. Veien fra fagutdanning til mastergrad i Norge er ikke lett å få øye på.

Det ligger muligheter i dagens lovverk hvor den aktuelle fagskoleutdanningen kan gis en nærmere angitt uttelling i den enkelte høyere utdanningsinstitusjons egne studietilbud. Videre arbeides det med å utvikle et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, relatert til det europeiske, som vi forventer kan bli et hensiktsmessig verktøy for å beskrive forholdet mellom fagskoleutdanning og høyere utdanning og mellom det videregående opplæringsnivået og tertiærnivået. Det er viktig å få avklart forholdet mellom de ulike undervisningstilbudene med hensyn til godskrivning eller avkorting i annen høyere utdanning.

Opposisjonen ber om at det vurderes å lage et system med en formell overgang mellom fagskolepoeng og studiepoeng, og at det utarbeides gode, transparente ordninger som dokumenterer den kompetanse som fagskoleutdanning gir.

Et samlet storting har gjentatte ganger understreket viktigheten av internasjonalisering av norsk utdanning. Det er derfor viktig at fagskolestudenter på lik linje med studenter ved norske høyskoler og universiteter kan ha mulighet til å ta utdanning i utlandet, enten som en del av sin norske utdanning eller som en fortsettelse av norsk utdanning.

Opposisjonen har også trukket fram et annet aspekt, og det er å be departementet se på mulighetene for at fagskoleutdanning kan bidra til å kvalitetssikre utenlandske fagarbeidere i forhold til arbeidsinnvandring. Samtidig ber vi om at muligheten for at utenlandske fagarbeidere kan få påbygging av sin fagkompetanse, vurderes, slik at de kan gjøres kjent med og tilpasse seg norske standardkrav og norsk yrkesliv. Vi vet at en fagutdanning i andre EØS-land ikke nødvendigvis er på høyde med norsk fagutdanning, og mange bedrifter sliter i dag både med å skaffe fagarbeidere og ikke minst med å løfte disse arbeiderne opp til en standard som norske bedrifter kan være bekjent av.

Sett i lys av første saken i Odelstinget i dag kan dette selvsagt ses på som et antidumpingtiltak, og den prekære mangelen på arbeidskraft innen en rekke fagområder gjør det etter vårt syn nødvendig å gripe fatt i problematikken. Det er på en rekke områder dette er aktuelt. Bygningsarbeidere og skipsbygging er vel de mest kjente, men jeg kan også nevne at Norge for øyeblikket mangler 400 konditorer.

Andre forhold som proposisjonen tar opp, er godkjenning av fagskoleutdanning og krav til organisering og ledelse. På disse punkter slutter komiteen seg til departementets vurderinger.

Når det gjelder Lånekassen, så er komiteen opptatt av forutsigbarhet for studentene. Opposisjonen ber også om at NOKUT-godkjente fagskoletilbud kvalifiserer til utdanningsstøtte fra Lånekassen. I dag er det, slik vi har forstått det, en del tilleggskrav som Statens lånekasse stiller bl.a. i forhold til studiebelastning og timetall. Dette oppleves ganske byråkratisk hos en del av tilbyderne av fagskoleutdanning.

Det er mange aktører som har ventet på en avklaring i forhold til finansiering av fagskoleutdanningen. Stortinget har bedt om dette i 2004, og forventet det i 2005, og det har blitt gjentatt ønske i 2006. Når det nå endelig legges fram en sak, opplever mange av oss at avklaringen igjen skyves ut i tid. For å referere LOs foredragsholder på NOKUT-konferansen – etter hukommelsen – sa han: Jeg trodde vi i 2003 hadde greid å løfte fagskoleutdanningen ut av videregående skole, men så kom regionalmeldingen, der en sier at finansieringen skal vurderes på nytt.

Jeg lærte en gang at det går ikke an å drukne i samme elva to ganger, men der tok jeg kanskje feil. Det er kanskje et annet utsagn som passer bedre, og det er at et slag under beltestedet, det må en bøye seg for, sa LOs representant.

Det er egentlig en samlet komite som ber om at det legges fram en sak om finansiering av fagskolene. Opposisjonen ber i tillegg om å få en sak om fagskoleutdanningens utviklingsmuligheter og plass i utdanningssystemet.

Til slutt vil jeg si at komiteen enstemmig slutter seg til at begrepene fagskoleutdanning og fagskole lovbeskyttes, slik at ikke useriøse aktører skal kunne seile under falsk flagg. Med dette vil jeg få lov til å ta opp de forslag der Fremskrittspartiet er medforslagsstiller.

Presidenten: Representanten Jon Jæger Gåsvatn har tatt opp de forslagene han refererte til.

Freddy de Ruiter (A) [20:52:37]: Det er positivt at en med denne revisjonen av fagskoleloven får en ytterligere tydeliggjøring av fagskolenes funksjon og plass i utdanningssystemet.

Fagskoleutdanning er et viktig alternativ til høyere utdanning. Derfor er det nødvendig gjennom lovrevisjon ytterligere å klargjøre skillet mellom fagskoleutdanning og videregående opplæring.

Vi registrerer også at det jobbes med å utvikle et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk relatert til det europeiske. Det kan bli viktig for å beskrive forholdet mellom fagskoleutdanning og høyere utdanning. I den sammenheng kan det også nevnes at det allerede er et samarbeid mellom enkelte tilbydere av fagskoleutdanning og høyskoler.

Avkorting eller innpassing av utdanningen er altså fullt mulig innenfor dagens regelverk. Jeg vil derfor benytte denne anledningen til å utfordre de høyere utdanningsinstitusjonene til å bruke sin faglige frihet til å videreutvikle samarbeidet med fagskolene.

Fagskolenes funksjon påpekes også tydelig gjennom denne revisjonen. Fagskolene skal ha fleksibilitet til å opprette og eventuelt legge ned fagtilbud, i takt med samfunnets behov, samt at skolenes tilbud – som det blir understreket – skal være yrkesrettet.

Vi er også glad for at det stilles strenge krav til kvalitet. I så måte er vi godt fornøyd med at NOKUT godkjenner og kvalitetssikrer fagskoleutdanningen.

En samlet komite ønsker dessuten at fagskolenivåets utvikling knyttes til et nasjonalt råd. Det kan være med og sikre god kvalitet på utdanningen.

Denne saken dreier seg om en revisjon av fagskoleloven, ikke om noen finansiering. Vi vil likevel vise til vår merknad i innstillingen, hvor vi viser til en flertallsmerknad i Innst. S. nr. 166 for 2006-2007 i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 12 for 2006-2007, Regionale fortrinn – regional framtid. Her legges det til grunn at det må foretas en gjennomgang av finansieringen av fagskolene senest i forbindelse med overføringen av fagskolene til de nye regionene.

Vi erkjenner at finansiering er en utfordring, kanskje spesielt innenfor helsefag. Nå må det imidlertid sies at det i dag finnes noe finansiering på området, selv om en ikke på langt nær har fullfinansiering.

Det blir også argumentert med viktigheten av å utdanne flere til helse- og omsorgssektoren i årene som kommer, noe vi selvsagt er enig i.

Det er dessuten gledelig at en gjennom kraftige økninger i overføringene til kommunene med vår rød-grønne regjering ser ut til å ha fått en vekst på til sammen 5 900 årsverk innenfor pleie og omsorg i 2006 og 2007 – på tross av det som opposisjonen sier, at hvis en ikke gjør noe på det feltet, vil en ikke klare noe som helst i omsorgssektoren. Det betyr ikke at det ikke er viktig å fokusere på å utdanne flere på området, men det viser at den politikken og den økningen i overføringene til kommunesektoren virker med hensyn til å øke antallet årsverk i pleie- og omsorgssektoren.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [20:56:46]: Jeg er noe usikker på om vi greier å svinge denne debatten opp til de samme høyder som vi greide i den forrige, men dette er et tema som iallfall fortjener en god debatt og en brei omtale.

Fagskolene representerer i utdanningssystemet en viktig vei til kompetanse. De er et reelt alternativ til høyere utdanning og representerer en fleksibilitet mange andre utdanningstilbud mangler, nettopp fordi de tilbyr kortere, yrkesrettede utdanninger på mellom et halvt og to år.

Det første lovgivningsmessige rammeverket rundt fagskoler kom under den forrige regjeringa, i 2003. Det var viktig å gi fagskolene en god ramme rundt aktiviteten, for disse skolene hadde tidligere en vanskelig definerbar plassering i utdanningssystemet. Det var vanskelig både for studentene og for skolene å forholde seg til et fragmentert regelverk.

Høyre er enig i at det nå foretas en opprydding i forholdet mellom fagskoleloven og friskoleloven. Det gjelder ikke minst klargjøringen av skillet mellom videregående opplæring og fagskoleutdanning, hvor det understrekes at fagskoleutdanningen skal plasseres på nivået over videregående opplæring.

Høyre mener også det er fornuftig å styrke fagskolenes status i utdanningssystemet ved å gi fagskoletittelen lovbeskyttelse, slik at bare NOKUT-godkjente fagskoler kan få lov til å kalle seg fagskole.

Samtidig understreker vi at det ikke er akseptabelt at noen som har søkt fagskolegodkjenning, har ventet i over et år – uten så mye som en tilbakemelding fra NOKUT om når de kan forvente at søknaden er ferdigbehandlet.

Lovforslaget fra departementet har ikke hatt som utgangspunkt at det skal være en fullstendig gjennomgang av fagskoleloven, men en mer begrenset revisjon.

Komiteens behandling av Ot.prp. nr. 39 har imidlertid demonstrert at det er behov for en grundigere gjennomgang når det gjelder fagskolene. Høyre har derfor, sammen med Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, fremmet et forslag der Stortinget ber Regjeringen senest innen utgangen av 2008 om å komme med en egen sak til Stortinget om fagskoleutdanningens fremtidige utviklingsmuligheter, finansiering og plass i utdanningssystemet. Dette er ikke minst viktig når det gjelder finansiering.

Gratisprinsippet i høyere utdanning er slått fast i universitets- og høyskoleloven, og siden fagskoleutdanning skal være et reelt alternativ til høyere utdanning, er det naturlig å tenke i samme baner for de skolene.

Det er et grunnleggende prinsipp i norsk skolevesen at det skal være lik rett til utdanning, og det må også gjelde innenfor fagskoleutdanningene. I dag er det store urimeligheter når det gjelder finansieringa av fagskolene. Av historiske årsaker har de tekniske fagskolene hatt en stabil finansiering, mens de fleste andre fagskoler ikke har fått noe. Slik som systemet fungerer, vil derfor en som ønsker å benytte seg av fagskoleutdanning innen helsefag, være nødt til å betale vesentlige beløp av egen lomme, mens en som vil gjøre det samme innen teknisk utdanning, får det finansiert av staten. Når vi så veit at det nesten bare er kvinner som velger helsefag, og det nesten bare er menn som etterspør teknisk fagskole, avtegner det seg et bilde av systematiske forskjeller når det gjelder muligheten til å velge fagskoleutdanning, hvor kjønn og personlig økonomi er avgjørende faktorer.

Høyre ønsker derfor å få på plass en finansieringsordning som sikrer den enkelte et reelt valg, uavhengig av kjønn og økonomisk evne. Jeg har i denne sammenheng merket meg signalene som departementet har sendt om å gi tilskudd til særskilt prioriterte utdanninger, f.eks. helse- og omsorgsutdanninga, men mener at det signalet som har kommet, ikke er tilstrekkelig.

Det er behov for å se de ulike fagskoleutdanningene i sammenheng, ikke minst fordi Regjeringa vil overlate ansvaret for drift og finansiering av fagskolene til regionene, mens det er Stortinget som gjennom sin behandling av statsbudsjettet skal gi rammen for det statlige tilskuddet til fagskoleutdanningene.

Sammen med Fremskrittspartiet og Venstre har Høyre også fremmet forslag om at akkrediterte fagskoler skal få mulighet til å opprette studietilbud på lavere grad av inntil ett års varighet som ledd i elevens forberedelse til videre fagskoleutdanning.

Det er viktig å understreke at fagskolene spiller – og skal spille – en betydelig rolle i det norske utdanningssystemet, og at de er en av mange veier til kompetanse. Antakeligvis burde fagskolene ha fått en enda sterkere stilling enn de har i dag. De er også viktige for å sikre at det blir et reelt valg og et reelt alternativ for dem som ønsker å velge en kortere, yrkesrettet utdanning.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her overteke presidentplassen.

Åsa Elvik (SV) [21:01:31]: Til den siste talaren vil eg berre seie at eg håpar verkeleg ikkje at denne debatten vert trekt opp i like stor grad som den førre, for det er trass i alt ein samla komite som støttar lovforslaget frå Regjeringa.

På SV sine vegner vil eg berre seie at det er godt at vi har dette forslaget til behandling i Odelstinget i dag, for dette gjeld eit skoleslag og eit område som treng meir fokusering enn det det har hatt. Eg skal ærleg innrømme at det å behandle denne saka har gitt meg ny kunnskap om fagskolar, og det er i seg sjølv eit gode at vi får meir kunnskap om og kjennskap til dette.

Det er sagt så mykje om dei enkelte delane i loven frå andre talarar her – saksordføraren hadde eit veldig ryddig og greitt innlegg – så eg skal ikkje ta for meg dei enkelte delane utover det som er sagt. Freddy de Ruiter har òg på vegner av regjeringspartia gjort klart kva som er vår posisjon.

Eg vil berre på vegner av SV seie at vi er glade for at dette er ein lov som samlar eit heilt storting, og vi er glade for at det er ein lov som i all hovudsak er godt motteken blant dei han gjeld.

Spørsmålet om finansiering er eit spørsmål som kanskje har vore veldig mykje i fokus i forhold til dei enkelte paragrafane i lovforslaget. Det er sjølvsagt naturleg. Som den førre talaren var innom, er det historiske grunnar til at finansieringssystemet for dette skoleslaget er slik som det er, at enkelte skolar har 100 pst. statleg finansiering, medan andre ikkje har finansiering i det heile. Dette har Regjeringa teke tak i.

Vi har i samband med regionmeldinga signalisert at vi meiner at dette er eit skoleslag som dei framtidige regionane bør overta ansvaret for, og at finansieringa vil bli gjennomgått i samband med det. Så vidt eg veit, er dette eit arbeid som departementet allereie er i gang med.

Eg har berre litt behov for å seie at dette ikkje kjem av vrangvilje frå Regjeringa si side. Det er historiske årsaker til at forholda er slik som dei er, og det krev ein gjennomgang for å finne fram til eit finansieringssystem som kan stå seg i framtida. Det er eit arbeid som vi frå SV si side her i Stortinget sjølvsagt skal følgje nøye med på.

Dagrun Eriksen (KrF) [21:04:14]: Endringene som nå foreslås i fagskoleloven, er etter Kristelig Folkepartis mening gode presiseringer. Vi er opptatt av at fagskoleutdanningen får et lovverk som gir den statusen som utdanningen fortjener. Fagskolene representerer et viktig alternativ i vårt utdanningssystem. For mange er en kortere yrkesrettet utdanning et godt alternativ til universitet og høyskole.

Dette lovarbeidet markerer imidlertid på ingen måte at Stortingets behandling av fagskolene er kommet i mål. Det gjenstår fortsatt mange uavklarte spørsmål knyttet til fagskoleutdanningens framtidige utviklingsmuligheter, finansiering og ikke minst plass i utdanningssystemet.

Fagskoleutdanningen er en selvstendig utdanning som ikke forutsetter ytterligere kompetanse, men som gir en fullverdig kompetanse som kan brukes umiddelbart i arbeidslivet. Likevel vil enkelte ha et ønske om studier på universitets- og høyskolenivå etter en fagskoleutdanning. Derfor bør det vurderes i en helhetlig gjennomgang et system med en formell overgang mellom fagskolepoeng og studiepoeng. Det bør arbeides for at man får gode, transparente ordninger som dokumenterer den kompetansen som fagskoleutdanningen faktisk gir.

På ett punkt er det uenighet i komiteen i denne saken. Det gjelder forpliktelsen til finansiering av fagskolene. Kristelig Folkeparti vil at det skal innføres en statlig finansiering for fagskolene. Vi mener det er urimelig at kun enkelte typer fagskoler, som de tekniske, av historiske grunner får finansiering, mens en rekke andre viktige og samfunnsnyttige fag ikke har finansiering. Dette medfører at studentene må betale studiet selv dersom de velger en slik type fagskoleutdanning. Jeg forventer at departementet kommer tilbake med en gjennomgang av finansieringen i god tid før ansvaret for drift og finansiering overføres til regionene.

Kristelig Folkeparti mener det er behov for yrkesrettet opplæring og opplæring i andre samfunnsbehov som ikke gis av det offentlige. En slik opplæring finner en bl.a. på bibelskoler, på kunstskoler og på skoler innen musikk og dans – for å nevne noen.

Vi er tilfreds med at vi har fått sikret at friskoler som tidligere har vært plassert i kap. 6A, vil få like gode rammebetingelser om de velger å komme inn under fagskoleloven. Dette har vært svært viktig med tanke på de tre tidligere friskolene som gikk over til å bli høyskoler, og som fikk oppleve at de tapte økonomisk på det.

Vi mener at et løfte om videreførte rammebetingelser vil kunne gi et viktig incitament til at flere kan velge å bli fagskoler med det faglige kvalitetsstempelet som en NOKUT-godkjenning vil gi. Vi tror dette vil være til det beste for mange av skolene og ikke minst for studentene. Dette forutsetter imidlertid at tiden det tar for NOKUT å behandle søknadene, må kortes betraktelig ned. Vi forventer at departementet og statsråden vil sikre NOKUT tilstrekkelig med ressurser for å kunne møte de søknadene som i årene framover vil komme, for å bli godkjent som fagskole.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [21:07:47]: Det har lenge vore behov for ei avklaring av tilhøvet mellom vidaregåande skule og fagskulane. Senterpartiet støttar dei klargjeringane som Ot.prp. nr. 39 for 2006-2007 inneber. Lova er ei rammelov. Ho gjeld for vaksne med fullført vidaregåande eller tilsvarande realkompetanse, og ho gjeld for vidare utdanning frå eit halvt til to år.

Fagskuleutdanning er ei yrkesretta opplæring som på ein heilt spesiell måte vil kunna møta skiftande behov for kompetanse i arbeidslivet. Det er difor viktig med fleksibilitet i oppretting, i endring og i nedlegging av tilbod.

Både NOKUT-godkjenning og krav om registrering i einskapsregisteret gir ein eigen tryggleik både for dei som tilbyr utdanning, for det arbeidslivet som har behov for ulik utdanning, og for den einskilde student som dette gjeld. Frå vår side vil vi òg vera med på å understreka behovet for og verdien av ei rask sakshandsaming for å oppnå det som ein her har som føremål.

Finansieringa er ei utfordring. Fleire talarar har allereie vist eksempel på det, og det kjem òg fram av innstillinga, t.d. den forskjellen som det er historisk mellom tekniske fagskular og utdanning innan helse- og omsorgsfag. Det er ein kjønnsdimensjon som òg kan koma inn her. Likeeins den understrekinga som plar bli gjord frå ulike parti, som handlar om lik rett til utdanning. Vi ser fram til den gjennomgangen som departementet skal ha når det gjeld finansiering, og vi ser òg fram til den gjennomgangen som er varsla, og som blir vedteken i ei anna sak i dag, nemleg friskulelova, som òg gjeld 6A-skulane. Komiteen og departementet har her lagt eit godt grunnlag for ei ryddig og grei avklaring. Frå vår side vil eg berre ynskje departementet lykke til med det vidare arbeidet.

Odd Einar Dørum (V) [21:11:25]: Fagskoledebatter har jeg vært med på mange ganger. Det er ett gode med dem, og det er at hver gang kan en si at dette er et skoleslag med et stort potensial. Det er også noe negativt med dem, og det er at vi aldri klarer å stoppe opp lenge nok til å si hva det store potensialet er. I den forrige perioden jeg satt som medlem av stortingskomiteen, før valget i 2001, gjorde det et visst inntrykk på meg at vi valgte en studiereise til utlandet for å se på land som helt systematisk har bygd opp et parallelløp til det vi i Norge kan kalle høyere utdanning og universitet, og som har gitt det en solid og skikkelig plass som betyr noe.

Slik saken er framlagt for komiteen nå, er den åpen i den forstand at loven skal være fleksibel, og at finansiering kommer man tilbake til. Det er på det grunnlaget at Venstre har et forslag som vi står sammen med Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti om. Det er at vi ber om at man kommer tilbake med en egen sak om fagskoleutdanningens framtidige utviklingsmuligheter, finansiering og plass i utdanningssystemet. Det er et forslag som nesten er en gjenganger. Men når forslaget er fremmet, er det på den alvorlige bakgrunn at det å se på tertiære utdanningsveier, som også er noe annet enn høyere utdanning og universitet, er viktig. Fagskolene har det potensialet i seg. Det er land rundt oss som lager både bachelor- og mastergrader som er helt praktisk rettet. Jeg vet at det også er temaer som diskuteres med styrke i slike fagmiljøer i vårt land. Bakgrunnen for å fremme forslaget er å gjøre det.

Igjen er det noe forunderlig at man ikke kan bli mer enige om det enn at det er mindretallet – altså de partiene som ikke sitter i regjering – som står bak det. Når Venstre står fast på dette forslaget, er det fordi vi holder fast på en linje vi har hatt lenge, nemlig at dette er et skoleslag med store utviklingsmuligheter. Vi står også fast på forslag nr. 2, som jeg ikke gir noen annen begrunnelse for enn den som er gitt av tidligere talere.

Jeg vil knytte mine avsluttende bemerkninger til at i forholdet mellom denne fagskoleloven og den friskole- eller privatskoleloven som vil få flertall her senere i kveld, er det et viktig opprydningsarbeid som skal finne sted. Det opprydningsarbeidet er påbegynt, med merknader som ligger i friskole-/privatskolelovens tekst. Venstre mener at de merknadene ikke er ført til mål. Vi mener det er lagt noen forutsetninger som skaper vilkår for de kommende årene, men vi vil understreke veldig sterkt at det skal særdeles tunge grunner til at skoler som skal høre inn under en friskolelov, skal få en annen lovlig forankring hvis de ikke velger en tilknytning til fagskoleloven. At de velger en tilknytning til fagskoleloven, er et redelig og saklig valg, men vi vil gjerne markere at det skal svært mye til for at vi skal akseptere en annen lovtilknytning enn den som ligger i en friskolelov som har en midlertidig plassering etter det som flertallets konstellasjon legger opp til her i dag.

Det er svært viktig for disse såkalte 6A-skolene, som driver skoler med samfunnsmessig viktige oppdrag, men som er private og som har en lang, lang tradisjon i vårt land, at de får skikkelige livsvilkår også i årene som kommer. De har ofte representert pioneraktivitet innenfor utdanningssystemet i Norge, og det er svært viktig at de også får en slik plass.

Med disse merknadene stemmer vi for de forslagene som er framlagt, og har ikke noe annet å tilføye til denne saken.

Statsråd Øystein Djupedal [21:15:22]: I fjor vår varslet jeg Stortinget om at det ville bli foretatt en gjennomgang av fagskoleloven i tillegg til gjennomgangen av friskoleloven, som Odelstinget nettopp har debattert.

Jeg har lagt fram for Stortinget forslag om endringer i fagskoleloven og ikke en ny lov om fagskoleutdanning. Hovedformålet med endringsforslaget har vært å tydeliggjøre fagskoleutdanningenes rolle og plass i utdanningssystemet og avklare forholdet mellom videregående skoler og fagskoler.

Fagskoleloven er en rammelov. Fagskoleutdanning henvender seg til voksne og bygger på fullført videregående opplæring, eller tilsvarende realkompetanse. Det er en intensjon at fagskoleloven skal legge til rette for fleksibilitet i opprettelse og nedlegging av tilbud, slik at utdanningene kan være styrt av arbeidslivets skiftende behov for kapasitet og kompetanse.

Fagskoleutdanning skal være yrkesrettede utdanninger med varighet fra et halvt til to år. Det foreslås å lovfeste et krav til at fagskoleutdanningen skal gi kompetanse som kan brukes i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. Det er en presisering av begrepet «yrkesrettet», i samsvar med de retningslinjer NOKUT har fulgt.

Regjeringen er opptatt av at studentene skal kunne føle seg trygge på at den utdanningen de har valgt, holder høy kvalitet og følger de bestemmelser som loven setter. Dagens ordning med godkjenning av fagskoleutdanning i regi av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, NOKUT, innebærer et slikt kvalitetsstempel.

NOKUT har siden 1. januar 2004 godkjent nærmere 500 fagskoleutdanninger. Organet har gjort en stor innsats med å utvikle standarder og kriterier for godkjenning, med utgangspunkt i lovens bestemmelser. Det er også utviklet en elektronisk håndbok for søkere og søknadsskjema.

Hovedregelen skal fortsatt være, som i dag, at NOKUT godkjenner det enkelte utdanningstilbud, men tilbydere som sådan skal på visse vilkår kunne få godkjenning og med det få rett til å opprette nye tilbud. Det vil bidra til å støtte opp om den fleksibilitet i opprettelse og nedlegging av studietilbud som fagskoleloven er ment å legge til rette for.

Det foreslås videre lovfestet at alle tilbydere av fagskoleutdanning skal ha tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. Alle universiteter og høyskoler har dette på plass nå, og flere tilbydere av fagskoleutdanningen har etablert det. Jeg er opptatt av å få en lovforankring av dette kravet for å sikre studentene.

Det er også foreslått å gi betegnelsene «fagskoleutdanning» og «fagskole» rettslig beskyttelse i loven. Det stilles samtidig krav til tilbydere om registrering i Enhetsregisteret. Dette er også et ledd i å styrke fagskoleutdanningens plass i utdanningssystemet og sikre studentene mot villedende markedsføring.

Videre foreslås endringer i bestemmelser om organisering og ledelse, slik at det blir like regler for offentlige og private tilbydere. Etter de nye bestemmelsene skal et eget styre utgjøre fagskolens øverste organ. Dette bidrar til å tydeliggjøre at fagskoler og fagskoleutdanning er et eget utdanningstilbud med selvstendig rolle og status i forhold til andre utdanningstilbud.

Når det gjelder finansiering, foreslår vi at dette fortsatt skal være en budsjettstyrt ordning. Størrelsen på det årlige tilskuddet fastsettes av Stortinget i forbindelse med de årlige budsjettbehandlingene.

Videre foreslår departementet å lovfeste at offentlig tilskudd og egenbetaling skal komme studentene til gode. Adgangen til å ta egenbetaling er ikke regulert i dagens lov. En regulering av dette forholdet vil derfor innebære en klargjøring og rettslig forutsigbarhet for studentene. Egenbetaling fra studenter bør bare kunne kreves dersom det ikke er en forutsetning for statstilskuddet at utdanningstilbudet skal være gratis.

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 12 for 2006-2007, Regionalmeldingen, og Innst. S. nr. 166 for 2006-2007, er det bestemt at ansvaret for fagskoleutdanning vil bli overført til de nye regionene. Finansieringen av fagskoleutdanning skal gjennomgås i forbindelse med overføringen. Departementet er allerede i gang med dette.

Fagskoleutdanning er en viktig utdanningskategori i vårt samfunn. En av mine og Regjeringens viktigste oppgaver er å legge til rette for at et samfunn får den kompetanse som til enhver tid er nødvendig, og på det nivå som behøves for de enkelte funksjoner. Samarbeidet mellom utdanningstilbydere og arbeidsgivere er viktig for at vi skal lykkes. Dette samarbeidet må i all hovedsak skje lokalt og regionalt. Jeg har derfor stor tro på at de nye regionene vil være godt egnet til å prioritere og tilpasse yrkesrettet utdanning til det regionale arbeidsliv.

Jeg er også tilfreds med at det er et bredt flertall i Stortinget som stiller seg bak loven. At det finnes to verbalforslag fra mindretallet, registrerer jeg, og det er også prosesser vi er i gang med. Loven som sådan får bred tilslutning i Stortinget, og det er en styrke for fagskolene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [21:20:38]: Som følge av regjeringspartienes jakt på noen imaginære skoleprofitører, fikk vi en fryslov som omfattet friskoler og fagskoler. Vi har nå fått et lovforslag fra Regjeringen som tok sikte på å avvikle 6A-skolene fullstendig, men etter forliket med Kristelig Folkeparti videreføres 6A-skolene i friskoleloven. Det er ikke lagt inn noe forslag fra Regjeringen eller Kristelig Folkeparti om å gjenopprette det som har stått om disse skolene i § 8 i fagskoleloven.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvilken rettstilstand råder nå for disse fagskolene som er godkjent etter fagskoleloven, og som har fått sin finansiering etter friskoleloven?

Statsråd Øystein Djupedal [21:21:19]: Det vil være den samme rettstilstand som de er under i dag. Det betyr at vi i privatskoleloven har gjort endringer som også berører 6A-skolene, og sagt at vi vil komme tilbake innenfor denne stortingsperioden med et forslag til ny lov. Den oppryddingen vi nå foretar mellom de ulike skoleslagene, gjør at 6A-skolene har en trygg og forutsigbar finansiering og vil få et trygt ankerfeste i en ny lov. Denne oppryddingen i lovverket er ikke politisk motivert, slik som enkelte i dagens debatt kan skape inntrykk av. Dette skyldes et ønske om at vi får en tydeliggjøring i lovverket, at fagskolene får sin selvstendige plass, at privatskolene får sin selvstendige plass, og at man skal prøve å tilpasse seg lovverket. De som ikke vil klare det av ulike og høyst forklarlige grunner, skal få en forankring i en ny lov. Som sagt, i den forrige odelstingsdebatten lovet vi at dette skal skje innenfor denne stortingsperioden.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [21:22:24]: Finansiering av fagskoler er et viktig element for å gjøre retten til utdanning reell og lik for alle. Det er jo slik, som jeg var inne på i mitt tidligere innlegg, at det ikke bare er en historisk betinget ulikhet, men også en ulikhet som nå gir seg utslag ganske sterkt når det gjelder kjønn, likestilling og for så vidt økonomisk bakgrunn.

Høyre har i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett stilt spørsmål til departementet knyttet til finansiering av fagskoler. Jeg vil gjerne ha statsrådens vurdering av hvordan han ser på et framtidig finansieringssystem for fagskolene, for etter min oppfatning må det være slik at når vi har et prinsipp om gratis høyere utdanning, og vi har et skoleslag som skal være et selvstendig alternativ til høyere utdanning, må det samme prinsippet om gratis utdanning råde også der.

Jeg vil gjerne ha statsrådens kommentar til det.

Statsråd Øystein Djupedal [21:23:22]: Dette er i dag, som det tidligere har vært, en rammestyrt ordning. Det betyr at det er Stortinget som i budsjettvedtak legger til rette for hvor mye penger statsråden skal bruke på denne ordningen.

Så finnes det, akkurat som representanten Søreide var inne på, historiske årsaker til at dette har utviklet seg forskjellig. De tekniske fagskolene har i dag finansiering, mens andre nye tilbud – også når det gjelder helseprofesjoner, som jeg forstår ligger representanten på hjertet – ikke har den samme grad av finansiering.

Det vi i første omgang gjør, er at vi må få ryddet opp i hvilke skoler som kan kalle seg fagskoler, og som har en lovbeskyttelse som ligger i tittelen. Det vil fjerne noen useriøse aktører. Vi vil da sitte igjen med de skolene som faktisk er fagskoler. Så vil vi gjennomgå hele finansieringen av disse fagskolene i forbindelse med overføringen til regionene. Det arbeidet startet i departementet, og jeg kan ikke i dag si annet enn at det vil bli sluttført i god tid før dette overføres til regionene. Men vi ser selvfølgelig den utfordring som ligger i representantens spørsmål.

Presidenten: Fleire har ikke bedt om ordet til replikk.

Fleire har heller ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.