Etter at det var ringt til votering, uttalte
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag.
Det er
forslag nr. 1, fra Jon Jæger
Gåsvatn på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre
forslag nr. 2, fra Jon Jæger Gåsvatn på vegne
av Fremskrittspartiet
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om studentsamskipnader
§ 1. Virkeområde
Denne lov gjelder for studentsamskipnader,
studenter og institusjoner som omfattes av universitets- og høyskoleloven.
Departementet kan fastsette forskrift
for studentsamskipnad for norske studenter i utlandet.
I den utstrekning forskrift ikke er fastsatt,
kan slik studentsamskipnad velge å fravike bestemmelser
i denne lov.
§ 2. Virksomhetsform
En studentsamskipnad er et eget rettssubjekt. Bare
studentsamskipnaden er overfor kreditorene ansvarlig
for sine forpliktelser.
Styret plikter å melde studentsamskipnaden
til Foretaksregisteret før den trer i virksomhet. Aksjeloven § 2-20 første
og annet ledd gjelder tilsvarende.
Departementet beslutter om studentsamskipnader
skal opprettes, legges ned eller slås sammen.
§ 3. Studentsamskipnadens
oppgaver og organisering
En studentsamskipnad har til oppgave å ta
seg av studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærested.
En studentsamskipnad skal tilby tjenester til
studenter. I begrenset omfang kan en studentsamskipnad også tilby tjenester
til andre enn studenter. Denne aktiviteten skal holdes
regnskapsmessig atskilt fra studentsamskipnadens øvrige
virksomhet. Inntekter fra denne aktiviteten skal dekke ekstraomkostningene
aktiviteten innebærer, herunder en rimelig andel av felleskostnadene.
Departementet kan fastsette nærmere regler i forskrift.
Med student forstås i denne lov personer
med studierett ved universitet eller høyskole,
som betaler semesteravgift. Studentgrupper som departementet i forskrift etter § 10
kan gi fritak fra krav om betaling av semesteravgift regnes også som
studenter.
For å utføre sin virksomhet
kan en studentsamskipnad stifte eller delta i selskap. Eier
en studentsamskipnad så mange aksjer eller andeler
i et selskap at de representerer flertallet av stemmene i dette,
anses studentsamskipnaden som morsselskap og selskapet som datterselskap.
Mor og datterselskap utgjør til sammen et konsern, jf.
selskapsloven § 1-2.
§ 4. Utdanningsinstitusjonens
plikt til tilknytning til studentsamskipnad
Alle institusjoner som omfattes av
universitets- og høyskoleloven skal være
tilknyttet en studentsamskipnad. Departementet avgjør hvilken
studentsamskipnad den enkelte institusjon skal være
tilknyttet.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Videre var innstilt under § 4:
For institusjoner som er omfattet av universitets-
og høyskoleloven før 1. august 2008, kan departementet
gi fritak fra kravet om tilknytning til en studentsamskipnad, når institusjonen
har andre tilfredsstillende velferdsordninger og hensynet
til studentsamskipnadsstrukturen tilsier det.
Presidenten: Her foreligger et alternativt
forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre, forslag nr. 1. Forslaget lyder:
Ǥ 4
andre ledd skal lyde:
Departementet kan gi fritak fra kravet om tilknytning
til en studentsamskipnad, når institusjonene har andre
tilfredsstillende velferdsordninger og hensynet til studentsamskipnadsstrukturen
tilsier det.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre ble innstillingen bifalt med 43 mot 35 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 16.20.30)Videre var innstilt:
§ 5. Utdanningsinstitusjonens
ansvar for studentenes velferd
Utdanningsinstitusjonen har det overordnete
ansvar for studentenes læringsmiljø. Utdanningsinstitusjonens ledelse
skal, i samarbeid med studentsamskipnaden, legge forholdene
til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre
det helhetlige læringsmiljø ved utdanningsinstitusjonen.
Samskipnadsstyrets leder eller
den styret gir fullmakt, kan møte med tale- og
forslagsrett under utdanningsinstitusjonens behandling av saker
som berører studentsamskipnadens arbeid.
Utdanningsinstitusjonen har plikt til å stille
egnede lokaler til rådighet for studentsamskipnaden («fri
stasjon»).
Utdanningsinstitusjonen kan også stille
egnede lokaler til rådighet til studentrettede tiltak som
drives i regi av andre enn studentsamskipnaden,
dersom det vil komme studentsamskipnaden og studentvelferden på stedet
til gode.
Departementet fastsetter forskrift
med nærmere regler om utdanningsinstitusjonenes ansvar
for studentvelferden, om «fri stasjon» og om samarbeidet
med studentsamskipnaden.
§ 6. Studentsamskipnadens
ledelse – styret
En studentsamskipnad skal ha et styre, som
er studentsamskipnadens øverste myndighet. Styret
representerer studentsamskipnaden utad og har ansvaret for at studentsamskipnaden
blir forvaltet tilfredsstillende.
Studentene skal være representert
i styret. Dersom de ønsker det, kan studentene
velge å ha flertall av stemmene i styret.
Utdanningsinstitusjonen skal være
representert i styret. Dersom flere utdanningsinstitusjoner er tilknyttet samme
studentsamskipnad, velges en eller flere felles representanter
fra utdanningsinstitusjonene. Forvaltningsloven § 6 første
ledd bokstav e gjelder ikke for utdanningsinstitusjonens
representanter i studentsamskipnadens styre når utdanningsinstitusjonens
organer behandler saker som angår studentsamskipnaden.
Aksjeloven § 6-4 om de ansattes styrerepresentasjon gjelder
tilsvarende for studentsamskipnader.
Daglig leder i studentsamskipnaden
er styrets sekretær og har tale- og
forslagsrett i styret. Daglig leder kan ikke være
medlem av styret.
For styret og daglig leder i en studentsamskipnad
gjelder reglene i aksjeloven §§ 6-1 til 6-34 så langt
de passer. Dersom de ordinære regler om styreansvar, konkurs
osv. skulle tilsi at oppbud skal begjæres, er dette styrets
og styremedlemmenes ansvar, jf. aksjeloven § 6-18.
Departementet fastsetter nærmere regler
om styret, styremedlemmer og om vedtekter for studentsamskipnaden
i forskrift.
§ 7. Regnskap m.v.
Studentsamskipnaden har regnskapsplikt etter
regnskapsloven.
Årsberetningens innhold kan begrenses
til opplysninger som nevnt i regnskapsloven § 3-3 andre
ledd og femte til syvende ledd.
Årsregnskapet og årsmeldingen
skal sendes de organer som velger eller oppnevner styrets
medlemmer samt Riksrevisjonen og departementet.
§ 8. Revisjon m.v.
Revisor velges av styret. Valg av revisor krever
godkjenning av departementet. Om revisors kvalifikasjoner og habilitet
gjelder revisorloven §§ 2-1, 2-2 og 4-1 til 4-7.
Departementet kan gi revisor pålegg
og instrukser med hensyn til revisjonen, men disse må ikke
medføre innskrenkning av vedkommendes rettigheter eller
plikter etter lov eller forskrifter.
§ 9. Ansvar for styremedlemmer
m.fl.
Styremedlemmer som forsettlig eller
uaktsomt volder studentsamskipnaden tap, svarer en for alle
og alle for en for skaden, jf. §§ 5-3
og 2-3 nr. 3, jf. nr. 1 i skadeserstatningsloven. Tilsvarende gjelder
for andre som har verv i studentsamskipnaden og for daglig
leder.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Videre var innstilt:
§ 10. Semesteravgift
Alle studenter skal betale en semesteravgift
til studentsamskipnaden. En student kan ikke tilpliktes å betale semesteravgift
til mer enn én studentsamskipnad for samme tidsrom.
Den som ikke betaler semesteravgiften,
får ikke adgang til eksamen ved utdanningsinstitusjonen.
Styret fastsetter hvor stor semesteravgiften
skal være. Alle vedtak som vedrører
fastsettelse og økning av semesteravgiften skal godkjennes
av departementet.
Sammen med semesteravgiften kan det kreves
inn bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid. Bidrag
til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid skal være
frivillig.
Vedkommende utdanningsinstitusjon har ansvar
for å kreve inn semesteravgift og bidrag
til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid etter forskrift
gitt av departementet. Dersom studentene ikke gis adgang
til å reservere seg mot innbetaling av bidrag
til internasjonalt hjelpearbeid i forbindelse med innbetalingen,
skal de kunne kreve refusjon i ettertid.
Departementet fastsetter nærmere regler
om betaling og innkreving samt fritak fra krav om betaling av semesteravgift
i forskrift.
Presidenten: Her foreligger et alternativt
forslag fra Fremskrittspartiet, forslag nr. 2. Forslaget lyder:
Ǥ 10
skal lyde:
Alle studenter ved utdanningsinstitusjoner
som har tilknyttet seg en studentsamskipnad (jf. § 4),
skal betale en semesteravgift.
Den som ikke betaler semesteravgiften,
får ikke adgang til eksamen ved utdanningsinstitusjonen.
Styret i studentsamskipnadenfastsetter
hvor stor semesteravgiften skal være. Alle vedtak
som vedrører fastsettelse og økning av semesteravgiften
skal godkjennes av departementet.
Sammen med semesteravgiften kan det kreves
inn bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid. Bidraget
til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid skal være
frivillig.
Vedkommende utdanningsinstitusjon har ansvar
for å kreve inn semesteravgift og bidrag
til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid etter forskrift
gitt av departementet. Dersom studentene ikke gis adgang
til å reservere seg mot innbetaling av bidrag til internasjonalt hjelpearbeid
i forbindelse med innbetalingen, skal de kunne kreve refusjon i
ettertid.
Utdanningsinstitusjonen overfører
den innbetalte semesteravgiften til den studentsamskipnaden institusjonen
er tilknyttet.
En student kan ved innbetalingen reservere
seg mot at semesteravgiften overføres til studentsamskipnaden hvis
studenten mener samskipnaden driver med oppgaver som ikke
er hjemlet i lovens § 3. For at reservasjonen skal være
gyldig må departementet varsles av studenten. Semesteravgiften
overføres i slike tilfeller til utdanningsinstitusjonen.
Departementet fastsetter nærmere regler
om betaling og innkreving samt fritak fra krav om betaling av semesteravgift
i forskrift.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Fremskrittspartiet ble
innstillingen bifalt med 63 mot 17 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 16.21.08)Videre var innstilt:
§ 11. Forholdet til annen
lovgivning
Forvaltningsloven gjelder ikke for
studentsamskipnadene. Departementet kan i forskrift bestemme
at deler av studentsamskipnadenes virksomhet skal være
omfattet av forvaltningsloven.
§ 12. Departementets tilsyn
Studentsamskipnaden og selskaper som er omfattet
av denne lovs § 3 fjerde ledd, står under tilsyn
av departementet.
Departementet fastsetter nærmere regler
om tilsynet i forskrift.
§ 13. Riksrevisjonens
kontroll
Riksrevisjonen fører kontroll med
forvaltningen av statens interesser og kan foreta
undersøkelser mv. i studentsamskipnadene og heleide
datterselskaper etter riksrevisjonsloven og instruks fastsatt
av Stortinget.
§ 14. Sluttbestemmelser
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Fra samme tidspunkt oppheves lov 28. juni
1996 nr. 54 om studentsamskipnader.
Kongen kan gi nærmere overgangsregler.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i opplæringslova
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen
og den vidaregåande
opplæringa blir det gjort følgende endringer:
§ 13–2 skal lyde:
§ 13-2 Plikt for fylkeskommunen
til å sørgje for grunnskoleopplæring,
spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande
opplæring i institusjonar etter barnevernlova
Når det blir gjort vedtak om plassering
i institusjon etter barnevernlova, er det den fylkeskommunen
der institusjonen ligg som har ansvaret for å oppfylle retten
til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande
opplæring etter lova her. Fylkeskommunen der institusjonen ligg har rett
til refusjon av utgifter til opplæringa frå fylkeskommunen
der barnet eller den unge er busett på det
tidspunktet det blir gjort vedtak om plassering, etter
satsar fastsett av departementet.
Ansvaret omfattar barn og unge i
institusjonar i fylkeskommunen som den statlege regionale
barnevernmyndigheita har ansvaret for etter barnevernlova § 5–1,
og barn og unge i private og kommunale institusjonar som
er godkjende etter barnevernlova § 5–8.
Dersom opplæringa skjer i institusjonen, skal institusjonen
sørgje for nødvendige lokale til formålet.
Departementet gir forskrifter
om refusjon av utgifter til opplæring av barn og unge
frå andre fylkeskommunar.
II
Loven gjelder fra det tidspunktet Kongen bestemmer.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det satt fram 42 forslag.
Det er
forslagene nr. 1–4, fra Gjermund
Hagesæter på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre
forslag nr. 5, fra Gjermund Hagesæter på vegne
av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 6–9, fra Gjermund Hagesæter
på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre
og Venstre
forslag nr. 10, fra Gjermund Hagesæter på vegne
av Fremskrittspartiet og Høyre
forslag nr. 11, fra Gjermund Hagesæter på vegne
av Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti
forslagene nr. 12 og 13, fra Svein Flåtten på vegne
av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
forslagene nr. 14–21, fra Gjermund Hagesæter
på vegne av Fremskrittspartiet
forslagene nr. 22 og 23, fra Svein Flåtten på vegne
av Høyre og Venstre
forslagene nr. 24–26, fra Svein Flåtten
på vegne av Høyre
forslagene nr. 27 og 28, fra Hans Olav Syversen på vegne
av Kristelig Folkeparti og Venstre
forslagene nr. 29–34, fra Hans Olav Syversen på vegne
av Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 35–42, fra Lars Sponheim på vegne
av Venstre
For å redusere antall voteringer i
denne saken vil presidenten foreslå en omforent voteringsorden.
Dette innebærer at hvis mindretallsforslagene
faller, vil forslagsstillerne deretter støtte innstillingen
når det gjelder disse paragrafene. Det er blitt konferert
med forslagsstillerne om dette på forhånd.
Presidenten vil understreke den selvfølgelige
forutsetning at når partiene aksepterer
en slik voteringspraksis, skal dette ikke bli brukt mot
et parti ved en senere anledning.
Voteringen vil bli ordnet som følger:
Det voteres først over alle
mindretallsforslag, hvor vi starter med minste fraksjon.
Deretter voteres det over innstillingens forslag til vedtak,
hvor vi starter med alle lover som antas å bli enstemmig
vedtatt.
Videre voteres det over skatteloven, som vi finner under
bokstav J i innstillingen. Her vil presidenten først ta
opp alle paragrafer som ulike fraksjoner ønsker å stemme
imot.
Så voteres det over alle paragrafer i
skatteloven som antas å bli enstemmig vedtatt.
Så voteres det over gjenstående
lover, bokstavene A, C, D, F, G, M, O, P og Q, slik at de som ønsker å stemme
imot også her, får anledning til det.
Til slutt voteres det over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
– Ingen innvendinger er kommet mot
dette, og det vil bli gått fram slik.
Det voteres da først over forslagene
nr. 35–42, fra Venstre.
Forslag nr. 35 lyder:
«I lov
av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 6-19 annet ledd fjerde punktum skal
lyde:
Fradrag kan enten gis med inntil 1 575 kroner eller med
inntil to promille av samlet utbetalt lønn.
§ 6-20 fjerde ledd andre
punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 575 kroner eller en
forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget
kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret.
II
Endringene under I trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2008.»
Forslag nr. 36 lyder:
«I lov
av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 8-1 femte ledd første punktum
skal lyde:
Ved fastsettelsen av årets positive,
alminnelige inntekt fra jord- og hagebruk, herunder biinntekt fra
slik virksomhet, gis produsenten et jordbruksfradrag på inntil
47 250 kroner per driftsenhet per år.
§ 8-1 femte ledd tredje
punktum skal lyde:
For inntekt over 47 250 kroner gis i tillegg
et fradrag på 32 pst. av inntekten opp til samlet fradrag
på 142 000 kroner.
II
Endringene under I trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2008.»
Forslag nr. 37 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 første
ledd bokstav d skal lyde:
Personbiler, traktorer, maskiner, redskap,
instrumenter, inventar, mv. – 25 pst.
II
Endringen under I trer i kraft fra og med 1.
juli 2008.»
Forslag nr. 38 lyder:
«I lov
28. februar 1997 nr. 19 (folketrygdloven) gjøres følgende
endring:
I
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når
inntekten er inntil 42 000 kroner. Avgiften må ikke
overstige mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger
42 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2008.»
Forslag nr. 39 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-31 annet ledd skal lyde:
(2) Det gis minstefradrag i brutto virksomhetsinntekt
til selvstendig næringsdrivende etter § 5-30.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2008.»
Forslag nr. 40 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 8-2 annet ledd bokstav a og b skal
lyde:
a. Frigitte skogfondsmidler som brukes
til skogkultur og opprusting av skogsveier, samt til alternative
avvirkningsfremmende investeringer i et vernet skogsområde
hvor det er fastsatt restriktive forskrifter for bygging av skogsveier,
tas til inntekt med 40 pst.
b. Skogfondsmidler som frigis til investering i avskrivbart
driftsmiddel, kommer til fradrag i driftsmidlets kostpris.
II
Endringene under I trer i kraft straks med
virkning fra 1. januar 2008.»
Forslag nr. 41 lyder:
«I lov
av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende
endring:
I
§ 16 første ledd nr. 14 nytt
annet punktum skal lyde:
Fritaket omfatter også batteriskifte
i og leasing av kjøretøy
som nevnt i første punktum.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
1. januar 2008.»
Forslag nr. 42 lyder:
«I lov
av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende
endring:
I
§ 16 første ledd
nytt nr. 16 skal lyde:
16. Frisk frukt og grønnsaker.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
1. januar 2008.»
Votering:
Forslagene fra Venstre ble med 74 mot 6 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 16.25.27)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 29–34, fra
Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 29 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 6-19 annet ledd fjerde punktum skal
lyde:
Fradrag kan enten gis med inntil 2 835 kroner eller med
inntil to promille av samlet utbetalt lønn.
§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal
lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 2 835 kroner eller med
en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget
kontingent er betalt for bare en del av året.
II
Endringene under I trer i kraft straks med
virkning for inntektsåret 2008.»
Forslag nr. 30 lyder:
«I lov
28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres
følgende endring:
I
§ 23-2 åttende ledd annet
punktum skal lyde:
Fritaket etter første
punktum gjelder bare dersom institusjonens eller
organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 500 000
kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til
50 000 kroner pr. ansatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2008.»
Forslag nr. 31 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 17-10 første
ledd skal lyde:
(1) Hvis skattyters samlede skatter ved endelig
ligning overstiger 80 pst. av alminnelig inntekt fradratt tillegg
i alminnelig inntekt etter § 10-42, skal formuesskatt
til staten og dernest formuesskatt til kommunen nedsettes
slik at nevnte grense ikke overskrides. Skatt kan likevel ikke
nedsettes
a. av nettoformue over 5 000 000 kroner:
under 1 pst. av den overskytende formue
b. av nettoformue mellom 2 000 000 og 5 000 000
kroner: under 0,8 pst. av den overskytende formue
c. av nettoformue mellom 1 000 000 og 2 000 000
kroner: under 0,6 pst. av den overskytende formue.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2008.»
Forslag nr. 32 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 første ledd bokstav
d skal lyde:
Personbiler, traktorer, maskiner, redskap,
instrumenter, inventar, mv. – 22 pst.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for
inntektsåret 2008.»
Forslag nr. 33 lyder:
«I lov
28. februar 1997 nr. 19 (folketrygdloven) gjøres følgende
endring:
I
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når
inntekten er inntil 49 600 kroner. Avgiften må ikke
overstige mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger
49 600 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2008.»
Forslag nr. 34 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal
lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter
denne paragraf med til sammen 18 000 kroner årlig.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2008.»
Votering:
Forslagene fra Kristelig Folkeparti
ble med 73 mot 7 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 16.25.51)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 27 og 28, fra
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 27 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
Ny overskrift til ny § 16-1 skal lyde:
Fradrag i skatt for arbeidstakere fra 62 til
67 år.
Ny § 16-1 skal lyde:
Personlig skattyter med inntekt som
er skattepliktig etter § 5-10 gis fradrag i inntektsskatt
og trygdeavgift på 3 000 kroner fra og med det inntektsåret
vedkommende fyller 62 år til og med det inntektsåret
vedkommende fyller 66 år.
Det gis bare fradrag etter
første punktum for personlig skattyter
som ikke mottar pensjon eller løpende ytelser
fra folketrygden som skattlegges som personinntekt etter § 12-2.
II
Endringene under I trer i kraft straks med
virkning fra inntektsåret 2008.»
Forslag nr. 28 lyder:
«I lov
28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) m.m. gjøres
følgende endringer:
I
§ 8-34 nytt tredje ledd
skal lyde:
Dersom en selvstendig næringsdrivende
er sykmeldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og
tilrettelegging eller omplassering til annet arbeid i
virksomheten ikke er mulig, skal trygden dekke sykepenger
med 100 pst. fra første sykemeldingsdag.
Nåværende tredje, fjerde
og femte ledd blir fjerde, femte og sjette ledd.
§ 9-5 første ledd
skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig
næringsdrivende som har omsorg for barn ytes det omsorgspenger dersom
han eller hun er borte fra arbeidet
a) på grunn av nødvendig
tilsyn med og pleie av sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon,
b) fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk,
c) fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhindret
fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger
et annet barn til utredning eller
til innleggelse i helseinstitusjon, eller
d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger en oppfølging
i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller
pleietrengende den aktuelle dagen.
§ 9-9
nytt tredje ledd skal lyde:
For selvstendig næringsdrivende yter
trygden omsorgspenger fra 1. dag med
100 pst. av sykepengegrunnlaget.
§ 9-16 nytt andre ledd skal
lyde:
Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget
som gjelder ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende
vil ikke få redusert prosent som ved egen sykdom.
Til arbeidsledige gis ytelsen etter bestemmelsene i § 8-49
om sykepenger til arbeidsledige.
II
Endringene under I trer i kraft straks med
virkning fra 1. juli 2008.»
Votering:
Forslagene fra Kristelig Folkeparti
og Venstre ble med 68 mot 9 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 16.26.14)Presidenten: Det voteres over forslagene 24–26,
fra Høyre.
Forslag nr. 24 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 6-19 annet ledd fjerde punktum skal
lyde:
Fradrag kan gis med inntil 1 800 kroner eller
med inntil to promille av samlet utbetalt lønn.
§ 6-20 fjerde ledd andre
punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller en
forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget
kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret.
II
Endringene under I trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2008.»
Forslag nr. 25 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 4-2 annet ledd oppheves. Tredje
ledd blir annet ledd.
§ 4-3 annet ledd oppheves.
§ 4-16 overskrift og første
ledd første punktum skal lyde:
§ 4-16 Livsforsikringspolise.
Verdien av livsforsikringspolise
som ikke omfattes av § 4-2 første
ledd, jf. § 4-2 annet ledd, settes til gjenkjøpsverdien.
Overgangsregel til skatteloven § 4-2
annet ledd (jf. lov 15. desember 2006 nr. 81 del VII) oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2008.»
Forslag nr. 26 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
Ny overskrift til ny § 16-1 skal lyde:
Fradrag i skatt for arbeidstakere fra 62 til
67 år.
Ny § 16-1 skal lyde:
Personlig skattyter med inntekt som
er skattepliktig etter § 5-10 gis fradrag i inntektsskatt
og trygdeavgift på 6 000 kroner fra og med det inntektsåret
vedkommende fyller 62 år til og med det inntektsåret
vedkommende fyller 66 år.
Det gis bare fradrag etter
første punktum for personlig skattyter
som ikke mottar pensjon eller løpende ytelser
fra folketrygden som skattlegges som personinntekt etter § 12-2.
II
Endringene under I trer i kraft straks med
virkning fra inntektsåret 2008.»
Votering:
Forslagene fra Høyre ble med 70 mot
10 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 16.26.36)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 22 og 23, fra Høyre
og Venstre.
Forslag nr. 22 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 18-3 tiende ledd skal lyde:
I grunnrenteinntekt fastsatt etter
bestemmelsene foran, skal det trekkes fra et minstefradrag tilsvarende installert
effekt på 5 500 kVA. Minstefradraget kan ikke
overstige markedsverdien av kraftverkets faktiske produksjon
det enkelte år. Departementet kan fastsette nærmere
regler i forskrift.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2008.»
Forslag nr. 23 lyder:
«I lov
19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv og visse gaver gjøres
følgende endring:
I
§ 20 B. Betalingsutsettelse ved arv
og gave av boligeiendom
og fritidsbolig skal lyde:
(1) Ved arv og gave av boligeiendom eller
fritidsbolig som nevnt i henholdsvis skatteloven § 9-3
annet ledd og skatteloven § 9-3 tredje ledd,
kan arving etter gavemottaker kreve utsettelse
med betaling av avgift, når arving etter
gavemottaker:
a) er giverens eller arvelaterens
livsarving, eller barn av giverens eller arvelaterens
livsarving; og
b) tar boligeiendommen eller fritidsboligen i
bruk som egen bolig eller fritidsbolig uten ugrunnet opphold etter
ervervet.
(2) Hvor arving eller
gavemottaker også mottar verdier som ikke
faller inn under regelen i første ledd, skal
betalingsutsettelsen gjelde for den del av beregnet arveavgift som etter
en forholdsmessig fordeling faller på boligeiendommen etter
fritidsboligen. Nettoverdiene som omfattes av regelen i første ledd
og andre nettoverdier beregnes ved at arvingen eller
gavemottakerens andel av fradrag etter § 15,
jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt
eiendel, trekkes fra i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg
til en bestemt eiendel, trekkes fra forholdsmessig etter
forholdet mellom bruttoverdiene som faller inn under første
ledd og bruttoverdiene som faller utenfor.
(3) Betalingsutsettelse for avgift etter
denne paragraf, gjelder inntil arving etter
gavemottaker dør, gir bort eller realiserer hele eller
deler av boligeiendommen etter fritidsboligen. Overføres
eiendommen ved dødsfall og en arving som selv
har rett til betalingsutsettelse etter denne paragraf,
overtar ansvaret for avdødes avgiftsgjeld, kan vedkommende
arving overta avdødes rettigheter og plikter
knyttet til betalingsutsettelsen. Når betalingsutsettelsen
opphører, skal avgiftsbeløpet betales innen
tre måneder.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for
arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9
og 10, går over 1. januar 2008 eller senere.»
Votering:
Forslagene fra Høyre og Venstre
ble med 64 mot 14 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 16.26.58)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 14–21, fra
Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 14 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§§ 6-19 og 6-20 oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med
virkning fra og med inntektsåret 2008.»
Forslag nr. 15 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 første
ledd bokstav d skal lyde:
d. Personbiler, traktorer, maskiner,
redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 pst.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2008.»
Forslag nr. 16 lyder:
«I lov
28. februar 1997 nr. 19 (folketrygdloven) gjøres følgende
endring:
I
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når
inntekten er inntil 69 600 kroner. Avgiften må ikke
overstige mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger
69 600 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2008.»
Forslag nr. 17 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-32 første ledd
første og annet punktum skal lyde:
Minstefradraget fastsettes til et beløp
som svarer til 30 pst. av summen av inntekt som omfattes av § 6-
31 første ledd a, c eller d eller
annet ledd (lønnsinntekt). Minstefradraget fastsettes til
et beløp som svarer til 30 pst. av summen av inntekt
som omfattes av § 6-31 første ledd b
(pensjonsinntekt).
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2008.»
Forslag nr. 18 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-81 skal lyde:
§ 6-81. Særfradrag for alder
og uførhet m.v.
(1) Særfradrag for alder gis etter
følgende regler:
a. Fra og med den måned skattyter
fyller 70 år, gis det et særfradrag i alminnelig
inntekt på 1 697 kroner pr. påbegynt måned.
Ektefeller har til sammen rett til samme særfradrag som
en enslig.
b. Bestemmelsen i a gjelder tilsvarende når skattyter etter
fylte 67 år tar ut alderspensjon etter § 19-6
i folketrygdloven. Tar skattyteren bare ut en del av full
alderspensjon, reduseres særfradraget tilsvarende. Tar
begge ektefeller ut deler av full alderspensjon, er den høyeste
pensjonsandelen avgjørende for denne reduksjonen.
c. Dersom begge ektefeller har alderspensjon fra folketrygden,
ordeles særfradraget med en halvpart på hver.
(2) Fra og med
den måned skattyter mottar foreløpig
uførestønad etter folketrygdloven § 12-16 eller uførepensjon
fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et
særfradrag i alminnelig inntekt på 1 697 kroner
pr. påbegynt måned.
(3) Andre skattytere enn nevnt i
første og annet ledd som har mottatt rehabiliteringspenger,
foreløpig uførestønad eller
attføringspenger etter folketrygdloven eller
uførepensjon etter
nevnte lov eller andre lover, skal for hver
påbegynt måned slike ytelser er mottatt ha et
særfradrag lik halvparten av månedsfradraget etter første
ledd a første punktum.
(4) Reglene om ektefeller i denne paragraf
gjelder tilsvarende for samboere som omfattes av § 2-16.
(5) Departementet kan gi forskrift
om fordelingen av særfradrag etter denne paragraf.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med
virkning fra og med inntektsåret 2008.»
Forslag nr. 19 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-83 første ledd
skal lyde:
(1) Skattytere som i inntektsåret
har hatt usedvanlig store kostnader på grunn av egen eller
forsørget persons sykdom eller varig svakhet,
gis særfradrag i alminnelig inntekt på 9 180 kroner
så langt kostnadene kan dokumenteres og minst utgjør
6 120 kroner. Skattytere som kan dokumentere å ha sykdommen
diabetes I eller II, gis særfradrag
i alminnelig inntekt på 9 180 kroner, med mindre
skattyter dokumenterer høyere kostnader.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2008.»
Forslag nr. 20 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 5-15 første ledd, ny bokstav
n skal lyde:
Arbeidsgivers dekning av kostnader til personlige treningskort
for arbeidstakere såfremt tilbudet om slik dekning omfatter alle
ansatte i bedriften. Dekning av kostnader til reise mv. og kjøp
av utstyr omfattes ikke av fritaket. Fritaket gjelder bare
for kostnader inntil 3 000 kroner årlig. Departementet
kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av denne bokstav.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2008.»
Forslag nr. 21 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 6-60 første ledd
skal lyde:
(1) Skattyter som i minst 130 dager
av inntektsåret har drevet eller deltatt i fiske eller
fangst på havet eller langs kysten, gis fradrag
med inntil 30 pst. av netto arbeidsinntekt av fisket eller
fangsten, begrenset inntil 160 000 kroner.
§ 6-61 første ledd
skal lyde:
(1) Sjøfolk gis fradrag med inntil
30 pst. av inntekten ombord, begrenset til 160 000 kroner.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med
virkning fra og med inntektsåret 2008.»
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet
ble med 62 mot 17 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 16.27.21)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 12 og 13, fra
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 12 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-60 første ledd
skal lyde:
(1) Skattyter som i minst 130 dager
av inntektsåret personlig har drevet eller deltatt
i fiske eller fangst på havet eller
langs kysten, gis fradrag med inntil 30 pst. av netto arbeidsinntekt
av fisket eller fangsten, begrenset til 150 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2008.»
Forslag nr. 13 lyder:
«I lov
19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv og visse gaver gjøres
følgende endringer:
I
Ny § 4 A skal lyde:
§ 4 A Betinget avgiftsfrihet ved arv
og gave av næringsvirksomhet
(1) Arv og gave av eiendeler og rettigheter
i enkeltpersonforetak og andel eller aksje i
selskap omfattet av § 11 A som oppfyller vilkårene
i annet ledd, skal være fritatt fra arveavgift.
Dersom arvingen eller mottakeren eier de mottatte
eiendelene og rettighetene, andelene eller aksjene
i mindre enn 10 år fra tidspunktet da rådigheten
anses ervervet i henhold til §§ 9 og 10, bortfaller eller
begrenses fritaket etter første punktum
i medhold av reglene i femte ledd.
(2) Bestemmelsen i første
ledd gjelder når følgende vilkår er oppfylt:
a) Enkeltpersonforetaket eller
selskapet må oppfylle kravene som stilles til små foretak etter
regnskapsloven § 1-6 i det siste årsregnskap før
rådighetsåret; og
b) overdrageren eller dennes ektefelle eller
samboer må umiddelbart før overdragelsen
eie direkte eller indirekte minst 25 pst. av aksjene eller
andelene i selskapet. Ved avgjørelsen av om dette vilkår
er oppfylt, skal man også regne med andeler og
aksjer som er eid av overdragers ektefelle eller samboer
og arvinger omfattet av arveloven §§ 1 til 3,
når disse tidligere var eid av arvelateren eller
giveren eller dennes ektefelle eller samboer.
(3) Bestemmelsen
i første ledd gjelder for enkeltpersonforetak bare
verdier som er knyttet til virksomheten eller virksomhetene
i foretaket. Verdien av børsnoterte aksjer, herunder
aksjer notert på SMB- listen, derivater og aksjer og andeler
omfattet av § 11 A skal ikke regnes som verdier
knyttet til virksomhet i enkeltpersonforetak. Ved overføring
av aksjer eller andeler som omfattes av § 11
A legges verdien etter § 11 A til grunn.
(4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også mottar verdier
som ikke faller inn under reglene i første
til tredje ledd, skal fritaksordningen etter
denne paragraf gjelde for den del av beregnet arveavgift som etter
en forholdsmessig fordeling faller på de nettoverdier som omfattes
av første til tredje ledd. Nettoverdiene
som omfattes av reglene i første til tredje ledd
og andre nettoverdier beregnes ved at arvingens eller
gavemottakerens andel av fradrag etter § 15,
jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt
eiendel trekkes fra i denne. Fradrag som ikke
klart knytter seg til en bestemt eiendel trekkes
fra forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene
som faller inn under første til tredje ledd og
bruttoverdiene som faller utenfor. Ved overføring av enkeltpersonforetak
hvor det drives flere atskilte virksomheter skal den del av beregnet
arveavgift som faller inn under fritaksordningen etter
denne paragraf fordeles på virksomhetene etter
forholdet mellom nettoverdiene knyttet til virksomhetene.
Overføres aksjer eller andeler i flere selskaper
skal arveavgiften knyttet til aksjene eller
andelene fordeles mellom selskapene forholdsmessig etter
nettoverdiene knyttet til aksjene eller
andelene.
(5) Dersom arvingen eller mottakeren
dør, gir bort eller realiserer mer enn 50 pst.
av de mottatte aksjene eller andelene,
og dette skjer mindre enn 10 år fra det tidspunktet
da rådigheten over midlene i henhold til §§ 9
og 10 anses ervervet, bortfaller en andel av avgiftsfritaket etter
første ledd tilsvarende en tidel for hvert år som
gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter
første ledd annet punktum. For enkeltpersonforetak
bortfaller en andel av arveavgiftsfritaket etter første
ledd tilsvarende en tidel for hvert år som gjenstår
til utløpet av 10-årsfristen etter første
ledd annet punktum ved død eller dersom virksomheten
i det vesentlige opphører. Realisasjon anses ikke å foreligge
i den utstrekning fusjon, fisjon eller annen selskapsomdanning
kan gjøres med skattemessig kontinuitet etter
reglene i skatteloven og reglene i dette ledd gjelder
tilsvarende for de mottatte vederlagsaksjer eller andeler.
Det skal ikke beregnes rente som følge av utsatt
plikt til å svare avgift etter denne paragraf.
(6) Overføres enkeltpersonforetak eller
aksjene eller andelene i et selskap
ved arv eller gave og en ektefelle, arving eller
gavemottaker, som selv har rett til betinget avgiftsfrihet etter
denne paragraf, kan vedkommende ektefelle, arving eller
gavemottaker overta avdødes rettigheter og plikter etter
ordningen. Tilsvarende gjelder ved salg til person som nevnt i arveloven §§ 1-4.
§ 20 A oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks med
virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf.
arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går
over 1. januar 2008 eller senere.»
Votering:
Forslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre ble med 60 mot 19 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 16.27.45)Presidenten: Det voteres over forslag nr. 11, fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«I
I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
gjøres følgende endring:
§ 16 første ledd
nr. 14 nytt annet punktum skal lyde:
Fritaket omfatter også utleie
av batteri til kjøretøy som
nevnt i første punktum.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med
virkning fra og med inntektsåret 2008.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti ble med 57 mot 22 stemmer ikke
bifalt.(Voteringsutskrift kl. 16.28.06)Presidenten: Vi hopper så over forslag nr. 10,
fra Fremskrittspartiet og Høyre,
da dette forslaget vil bli tatt opp til alternativ votering mot
innstillingen senere.
Det voteres over forslagene nr. 6–9,
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre.
Forslag nr. 6 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt avformue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal
lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter
denne paragraf med inntil 15 000 kroner årlig.
II
Endringen trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2008.»
Forslag nr. 7 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 og skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 5-14 første ledd
bokstav a skal lyde:
a. Fordelen settes til differansen mellom
den verdien som kan oppnås ved reelt
salg av aksjen, redusert med 20 pst., og det den ansatte betaler
for aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke
overstige 4 500 kroner pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med
virkning fra og med inntektsåret 2008.»
Forslag nr. 8 lyder:
«I lov
4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. gjøres
følgende endringer:
I
§ 13 nr. 6 oppheves. Nåværende § 13
nr. 7 blir ny § 13 nr. 6.
Overskriften til § 13 endres
fra «Fortrinnsrett til ny stilling. Ventelønn,» til «Fortrinnsrett
til ny stilling».
Følgende overgangsregel gis:
1. Den som ved lovendringens ikrafttredelse
har rett til ventelønn, beholder retten til ventelønn etter
de regler som gjelder på tidspunktet for lovendringen.
2. For arbeidstakere i virksomheter som ved særlig lovgivning
er gitt rettigheter etter lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens
tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6, kan det i henhold til den
enkelte bestemmelse i slik særlig
lovgivning tilstås ventelønn også etter
opphevelse av lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13
nr. 6.
3. Departementet kan bestemme at arbeidstakere
i navngitte statlige virksomheter kan tilstås ventelønn etter
opphevelse av lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13
nr. 6, likevel ikke slik at ventelønn
tilstås for ansatte med fratredelse senere enn ett år etter
endringslovens ikrafttredelse.
4. Tilståelse av ventelønn etter
annet og tredje ledd kan bare skje dersom vilkårene
i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13
nr. 6 er oppfylt.
5. Nærmere regler om ventelønn etter
denne bestemmelse kan fastsettes av
Kongen i forskrift.
II
Endringene under I trer i kraft straks med
virkning fra 1. januar 2008.»
Forslag nr. 9 lyder:
«I lov
28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gjøres følgende
endringer:
I
§ 20 første ledd
bokstav f oppheves. Nåværende bokstav g blir ny
bokstav f.
§ 24 tredje ledd oppheves.
§ 27 annet ledd tredje punktum
skal lyde:
Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert medlem.
Følgende overgangsregler gis:
1. Medlemmer i Statens Pensjonskasse
som ved opphevelse av lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 24
tredje ledd har rett til vartpenger etter denne
bestemmelsen, kan motta vartpenger etter de regler som
gjelder ved opphevelsen.
2. Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 20
første ledd bokstav f skal fortsatt gjelde for dem
som har ventelønn etter den tidligere bestemmelsen
i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13
nr. 6 og for dem som har vartpenger etter den tidligere
bestemmelsen i § 24 tredje ledd også etter
disse bestemmelsenes opphevelse.
II
Endringene under I trer i kraft straks med
virkning fra 1. januar 2008.»
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Venstre ble med 48 mot 31 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 16.28.37)Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 5-15 første ledd
bokstav 1 skal lyde:
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2008.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti ble med 47 mot 32 stemmer ikke
bifalt.(Voteringsutskrift kl. 16.29.00)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–4,
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre.
Forslag nr. 1 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 2-30 tredje ledd skal
lyde:
(3) Forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning fra
staten, jf. retningslinjer for statlig finansiering
av forskningsinstitutter, er fritatt for skatteplikt for formue
i og inntekt fra instituttets forskningsaktiviteter. Fritaket for
formuesskatt omfatter eiendeler som hovedsakelig
benyttes i instituttets forskningsaktiviteter. Et beløp
som svarer til det samlede fritatte skattebeløpet etter
foregående punktum skal overføres fra forskningsinstituttets økonomiske
aktiviteter til instituttets ikke-økonomiske aktiviteter.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med
virkning fra og med inntektsåret 2008.»
Forslag nr. 2 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 16-10 tredje ledd første
og andre punktum skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke
overstige 20 000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt
sparebeløp på kontoen kan ikke overstige
200 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2008.»
Forslag nr. 3 lyder:
«I lov
28. februar 1997 nr. 19 (folketrygdloven) gjøres følgende
endring:
I
§ 19-6 skal lyde:
§ 19-6. Alderspensjon mellom
67 og 70 år
Før alderspensjonisten har fylt 67 år,
ytes pensjonen på grunnlag av rettigheter som vedkommende
har opparbeidet til og med det året han eller
hun fylte 66 år. Rettigheter som vedkommende opparbeider
deretter, regnes med først når han eller
hun fyller 70 år. Dersom ligningen for det året
pensjonisten fylte 66 år ikke foreligger
når alderspensjonen innvilges, settes poengtallet for dette året
lik det poengtallet som er fastsatt for det foregående året.
Pensjonen omregnes etter det poengtallet som er fastsatt
for det året pensjonisten fylte 66 år først
når han eller hun fyller 70 år.
Alderspensjonen til person over 67 år
skal ikke reduseres pga. pensjonsgivende inntekt.
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av
bestemmelsene i denne paragrafen, herunder regler om fastsetting
av inntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2008.»
Forslag nr. 4 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 5-15 annet ledd nytt fjerde punktum
skal lyde:
Videre kan departementet gi forskrift
om skattefritak for arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsutgifter
under sykdom og av behandlingsforsikringer.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2008.»
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble med 43 mot 36 stemmer ikke
bifalt.(Voteringsutskrift kl. 16.29.25)Presidenten: Det vil så bli votert over innstillingens forslag
til vedtak, bokstavene B, E, H, I, K, L og N.
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre
slike vedtak til lover:
B.
Lov
om endring i lov 19. juni
1964 nr. 14
om avgift på arv og visse gaver
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift
på arv og visse gaver gjøres følgende
endring:
I
§ 4 første
ledd bokstav b skal lyde:
b) Gaver ytet før giverens
død til fysiske personer innenfor
et årlig fribeløp tilsvarende et halvt grunnbeløp
i folketrygden (G) ved årets inngang. Gaver i form av ikke-
børsnoterte aksjer, andeler i ansvarlige selskap eller
kommandittselskap og andre typer verdipapirer som ikke
er notert på børs, samt overføring av
fast eiendom, er ikke fritatt for avgiftsplikt etter
denne bestemmelsen.
II
Endringen under I trer i kraft 1. januar 2008.
E.
Lov
om endring i lov 12. desember 1975
nr. 59
om dokumentavgift
I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift
gjøres følgende endring:
I
§ 7 fjerde ledd siste
punktum skal lyde:
Er retten overtatt med hjemmel i
lov til åsetespris, gjelder bestemmelsene
i lov 19. juni 1964 nr. 14 om arveavgift § 14 fjerde ledd tilsvarende.
II
Endringen under I trer i kraft straks.
H.
Lov
om endringer i lov 29. november 1996 nr. 69
om skattlegging av personer på Jan Mayen
I lov 29. november 1996 nr. 69 om skattlegging
av personer på Jan Mayen gjøres følgende
endringer:
I
Lovens tittel skal lyde:
Lov om skattlegging av personer på Jan
Mayen og i Antarktis
§ 1 første
punktum skal lyde:
Personer som oppholder seg på Jan
Mayen eller i de norske
bilandene i Antarktis, svarer skatt av inntekt vunnet ved
arbeid der etter bestemmelsene om lønnstrekk
i lov om skatt til Svalbard.
II
Endringene under I trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2008.
I.
Lov
om endringer i lov 28. februar 1997
nr. 19
om folketrygd
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd gjøres følgende endringer:
I
§ 23-2 fjerde ledd første
punktum skal lyde:
Det skal betales arbeidsgiveravgift
av arbeidsgiveres og det offentliges tilskott til livrente- og pensjonsordninger og arbeidsgiveres tilskott til Overføringsavtalens
sikringsordning.
II
§ 3-15 første
ledd nytt annet punktum skal lyde:
Som pensjonsgivende inntekt
regnes også inntekt som omfattes av lov 29. november
1996 nr. 68 om skatt til Svalbard § 3-1 fjerde ledd b.
§ 23-2 åttende
ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første
punktum gjelder bare dersom institusjonens eller
organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til
450 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger
opp til 45 000 kroner per ansatt.
§ 23-3 sjette ledd skal
lyde:
Det svares også trygdeavgift
med mellomsats av alminnelig inntekt fra enkeltpersonforetak og
annen inntekt som er omfattet av lov 29. november 1996 nr. 68 om
skatt til Svalbard § 3-1 fjerde ledd b.
Nåværende sjette ledd blir syvende
ledd.
III
Endringen under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2007.
Endringene under II trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2008.
K.
Lov
om endringer i lov 12. desember 2003 nr. 108
om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner,
fylkeskommuner mv.
I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon
av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. gjøres
følgende endringer:
I
§ 4 annet ledd skal lyde:
Det ytes ikke kompensasjon:
1. Når det foreligger
fradrag for inngående merverdiavgift etter bestemmelsene
i merverdiavgiftsloven kapittel VI.
2. For merverdiavgift på anskaffelser som nevnt
i merverdiavgiftsloven § 22 første ledd.
3. For merverdiavgift på anskaffelser til bygg,
anlegg eller annen fast eiendom for salg eller
utleie.
4.Når
virksomheter som nevnt i § 2 første ledd bokstav
a og b driver økonomisk aktivitet og denne aktiviteten
kan være i konkurranse
med virksomheter som ikke er kompensasjonsberettiget.
§ 10 skal lyde:
Foreldelsesfristen for krav om kompensasjon
er sammenfallende, jf. § 6 tredje
ledd, med fristen for å sende inn oppgave for sjette periode
påfølgende år.
For virksomheter som nevnt
i § 2 bokstav a er foreldelsesfristen sammenfallende med
fristen for å sende inn oppgave for neste periode.
Foreldelsesfristen etter
første og annet ledd begynner å løpe
den datoen kompensasjonsbeløpet er eller skulle ha
vært registrert i regnskapssystemet etter
bestemmelsene i § 6 fjerde ledd.
Foreldelse
avbrytes kun ved innsendelse av kompensasjonsoppgave etter
bestemmelsene i denne lov.
§ 15 fjerde ledd skal
lyde:
For utbetaling av kompensasjon etter § 9
skal rentesatsen tilsvare satsen fastsatt i medhold av lov 17. desember
1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3
første ledd første punktum. For tilbakebetaling
av for mye utbetalt kompensasjon etter § 11 skal
rentesatsen tilsvare den pengepolitiske styringsrenten slik denne
er fastsatt av Norges Bank per 1. januar det aktuelle året
tillagt ett prosentpoeng.
II
Endringene under I trer i kraft 1. januar 2008.
L.
Lov
om endringer i lov 10. desember 2004 nr. 77
om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv.
I lov 10. desember 2004 nr. 77 om endringer
i skatte- og avgiftslovgivningen mv. gjøres følgende
endringer:
I
XIX. Overgangsregler. Avvikling
av reglene om beregnet personinntekt
for aksjonærer:
Nytt annet ledd skal lyde:
(2) Skattyter
kan kreve at det ikke skal beregnes personinntekt
av inntekter fra annet selskap enn aksjeselskap og allmennaksjeselskap,
hvor aksjeeie gir grunnlag for identifikasjon etter skatteloven § 12-11
annet ledd, slik denne lød frem til 1. januar 2006. Krav
om endring av ligning må fremsettes innen
utløpet av 2008.
Under XIX. Overgangsregler. Fastsettelse av
aksjens skjermingsgrunnlag og inngangsverdi:
Annet ledd skal lyde:
(2) Skattyter
kan kreve at utbytte som er utdelt til annen aksjonær,
og som er kommet til fradrag ved RISK-reguleringen på skattyters
hånd, skal legges til ved fastsettelsen av aksjens skjermingsgrunnlag
og inngangsverdi. Fristen for å fremsette
krav etter denne bestemmelse
er 30. april 2008.
Nåværende annet til femte ledd
blir tredje til sjette ledd.
II
Under XIX. Overgangsregler. Ved ikrafttredelsen
av endringen under XIV § 10-34 gjelder følgende
overgangsregel:
Nytt annet ledd skal lyde:
Ved endring
av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets ligning
for inntektsåret 2005 eller tidligere, der endringen
medfører at aksjonærens skattepliktige utbytte endres,
kan aksjonæren kreve at aksjenes inngangsverdi og skjermingsgrunnlag
oppreguleres med virkning fra 1. januar det året endringsvedtaket
treffes. Oppregulering etter denne bestemmelsen kan kun
kreves av aksjonærer som har eid aksjen i hele
perioden fra og med 1. januar i selskapets ligningsår,
til og med 1. januar det året ligningen ble endret. Ved
oppregulering av inngangsverdien skal det tas hensyn til samtlige
endringer i endringsvedtaket.
III
Endringene under I trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2005.
Endringen under II trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2006.
N.
Lov
om endringer i lov 15. desember 2006 nr. 73
om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
I lov 15. desember 2006 nr. 73 om endringer
i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
gjøres følgende endringer:
I
§ 56 første
ledd første punktum skal lyde:
Forhøyelse etter § 54
og fastsettelse etter § 55 kan endres
av skattekontoret og Skattedirektoratet.
§ 61 første
ledd skal lyde:
Søksmål mot staten anlegges etter vernetingsreglene i lov
17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister
(tvisteloven). Statens partsstilling utøves
av det skattekontoret som har truffet vedtak i første instans.
Departementet kan gi instruks om utøvelsen av statens partsstilling
generelt og i enkeltsaker. Departementet kan i enkeltsak eller
i grupper av saker overta utøvelsen av partsstillingen eller
overføre den til annen avgiftsmyndighet.
II
Endringene under I trer i kraft straks. Departementet kan
gi overgangsbestemmelser.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det vil nå bli votert over J, som
gjelder skatteloven.
Komiteen hadde innstilt:
J
Lov
om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14
om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
I lov 26. mars 1999 nr.14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
Ny deloverskrift til § 10-70
og ny § 10-71 skal lyde:
Skatteplikt for gevinst
og fradragsrett for tap ved utflytting
II
Skatteloven § 9-3 sjette
ledd skal lyde:
Gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk er fritatt for skatteplikt på nærmere
vilkår i § 9-13.
Ny § 9-13 skal lyde:
§ 9-13. Skattefritak
ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk eller
skogbruk
(1) Gevinst ved realisasjon
av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk til personer
som er arveberettiget etter lov av 3. mars 1972 nr. 5
om arv m.m. kapittel 1 eller 2, er fritatt for skatteplikt
når vederlaget ikke overstiger tre fjerdedeler
av antatt salgsverdi, og eieren har eid eiendommen i minst ti år
når realisasjonen finner sted eller avtales. Gevinstskattefritaket etter
første punktum omfatter realisasjon til arveberettiget
slektning av selgerens ektefelle.
(2) Fritaket gjelder også landbrukseiendom eiet
i sameie mellom personer som alle er innenfor
familiekretsen som nevnt i første ledd, når
eiendommen overdras til en av sameierne eller til annet
familiemedlem innenfor kretsen.
(3) Fritaket gjelder også ved
overdragelse av andel i selskap som nevnt i § 10-40 innenfor
familiekretsen som nevnt i første ledd, men bare
for den forholdsmessige del av gevinsten som
gjelder alminnelig gårdsbruk eller skogbruk som
landbruksvirksomheten er basert på. Ved realisasjon etter
foregående punktum anses eiertidskravet etter
første ledd oppfylt av andelseieren i den grad denne gjennom
selskapet eller på annen måte
har eiet eiendommen i minst ti år.
(4) Fritaket gjelder også for
deltakerlignet selskap ved overdragelse av landbrukseiendom eiet
av selskapet i minst ti år, hvor alle deltakerne
er slektninger som nevnt, og hvor eiendommen overdras til en av
deltakerne eller et annet familiemedlem innenfor
kretsen. Overdras en landbrukseiendom fra et deltakerlignet selskap etter
foregående punktum til en av deltakerne eller
til en av deltakernes ektefelle eller til person innenfor
familiekretsen, anses forskjellen mellom antatt salgsverdi
og vederlaget ikke som skattepliktig utdeling fra selskapet
i henhold til § 10-42 første og annet ledd.
(5) Ved oppløsning
av deltakerlignet selskap i landbruket blir gevinst som skriver
seg fra salg av landbrukseiendom som for seg ville vært
skattefri for deltakeren etter første ledd, å holde
utenfor ved beregning av over- eller underskudd på deltakerens
andel.
(6) Skattefritaket i første
ledd omfatter også melkekvote som realiseres
sammen med det alminnelige gårdsbruket.
(7) Gjenstår
det ved realisasjonen mindre enn fem år av fristen,
fritas en femtedel av gevinsten for skattlegging for
hvert år eieren har eid eiendommen mer enn fem år. Gjenstående
tid avrundes oppover til nærmeste antall hele år.
(8) Gevinst ved vern av
skog i forbindelse med etablering eller utvidelse av verneområde etter
naturvernloven, er fritatt for skatteplikt.
III
§ 2-30 første
ledd bokstav k nytt nr. 5 skal lyde:
§ 5-12 sjette ledd skal
lyde:
(6) Fordel ved arbeidsgivers
premiebetaling til kollektiv livrente fastsettes til det enkelte
medlems andel av den årlige premien
til ordningen. Fordel etter første
punktum regnes ikke som inntekt når det gis fradrag
for premiebetalingen etter § 6-45.
§ 5-43 første
ledd bokstav d skal lyde:
§ 6-45 annet punktum skal
lyde:
Det gis fradrag for kostnad til sikring
av pensjon i offentlig pensjonsordning i arbeidsforhold og for tilskudd til Overføringsavtalens
sikringsordning.
§ 10-64 overskriften skal
lyde:
§ 10-64. Begrensning
i skatteplikten/fradragsretten som følge av skatteavtale eller
EØS-avtalen
§ 10-64 skal lyde:
Skattlegging etter
reglene i §§ 10-61 til 10-68 foretas ikke
når
a)selskapet eller innretningen er omfattet
av avtale Norge har inngått med annen stat til
unngåelse av dobbeltbeskatning, og selskapets eller
innretningens inntekter ikke hovedsakelig
er av passiv karakter, eller
b)deltakeren
dokumenterer at selskapet eller innretningen reelt
er etablert i en EØS-stat og driver reell økonomisk
virksomhet der, og Norge i medhold av skatteavtale eller
annen folkerettslig overenskomst kan
kreve utlevert opplysninger fra etableringsstaten. Dersom
det ikke foreligger slik overenskomst,
gjelder tilsvarende når deltakeren legger fram erklæring
fra skattemyndighetene i etableringsstaten som bekrefter at dokumentasjonen
er riktig.
§ 10-67 første
ledd skal lyde:
(1) For deltaker som ikke omfattes
av § 10-12 første og tredje ledd, er
mottatt utbytte ikke skattepliktig i den utstrekning det
samlede utbyttet ligger innenfor den samlede
inntekten som er skattlagt i medhold av § 10-65 eller er unntatt beskatning etter § 2-38
annet ledd, jf. tredje og fjerde ledd.
§ 10-68 første
ledd skal lyde:
(1) Ved realisasjon av aksje skal
aksjens inngangsverdi opp- eller nedreguleres med endring
i selskapets beskattede inntekt gjennom deltakerens eiertid. Aksjens inngangsverdi skal også oppreguleres
med inntekt som er unntatt beskatning etter § 2-38
annet ledd, jf. tredje og fjerde ledd. Det skal
kun foretas regulering i år deltakerne skattlegges etter
reglene i dette kapittel.
§ 12-2 bokstav b nytt
tredje punktum skal lyde:
Som personinntekt
regnes heller ikke utbetaling fra kollektiv livrente i
arbeidsforhold opprettet etter inntektsåret 2006,
der premien er tatt til inntekt etter § 5-12 sjette
ledd og § 12-2 første ledd bokstav a.
§ 14-3 første
ledd annet punktum skal lyde:
Fordel ved arbeidsgivers premie til kollektiv
livrente som nevnt i § 5-12 sjette ledd tas
til inntekt i det året arbeidsgiver
innbetaler premien.
§ 18-3 første
ledd skal lyde:
(1) Eier av kraftverk skal svare
skatt til staten på grunnlag av grunnrenteinntekt beregnet ved det enkelte kraftverk og som
fastsettes etter bestemmelsene i annet til ellevte ledd. Skatt på grunnrenteinntekt
beregnes etter en sats som for det enkelte år
vedtas av Stortinget.
§ 18-3 fjerde, femte,
sjette og syvende ledd skal lyde:
(4) Dersom fradragene i brutto salgsinntekter
fører til at grunnrenteinntekten blir negativ, skal differansen beregnet
for inntektsår forut for 2007 fremføres
til fradrag i neste års grunnrenteinntekt beregnet
ved kraftverket. Differansen fremføres med rente
fastsatt av departementet i forskrift. Slik negativ
grunnrenteinntekt ved et kraftverk kan ikke trekkes fra
i positiv grunnrenteinntekt ved et annet kraftverk som skattyteren
eier, eller i skattyterens øvrige inntekter.
(5) Negativ grunnrenteinntekt
ved et kraftverk beregnet for inntektsåret 2007 eller
senere år kan trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt etter
fradrag for negativ grunnrenteinntekt etter reglene i
fjerde ledd første punktum, ved et annet kraftverk
skattyteren eier. Dersom beregning av grunnrenteinntekt etter
samordning etter foregående
punktum blir negativ, kan den negative grunnrenteinntekten fremføres
med rente fastsatt av departementet i forskrift, til fradrag i positiv
grunnrenteinntekt beregnet for skattyter etter
foregående punktum i senere inntektsår. Dersom
beregning av grunnrenteinntekt etter samordning
og fremføring etter første
og annet punktum blir positiv for aksjeselskap samt likestilt selskap
og sammenslutning, jf. § 10-1 første ledd, kan
selskapets positive grunnrenteinntekt samordnes mot negativ grunnrenteinntekt
beregnet for inntekståret etter første
punktum og deretter mot negativ grunnrenteinntekt som nevnt i annet
punktum i annet selskap som tilhører samme konsern, jf. § 10-4,
ved utgangen av inntektsåret.
(6) Beregnet grunnrenteinntekt
for skattyter etter femte ledd fordeles mellom
skattyters enkelte kraftverk i samsvar med det enkelte kraftverks
forholdsmessige bidrag. Positiv grunnrenteinntekt etter
samordning og fremføring etter
femte ledd fordeles mellom de kraftverk som har positiv
grunnrenteinntekt det aktuelle inntektsår etter
størrelsen på de for verkene beregnede positive
inntektsbeløp. Negativ grunnrenteinntekt til fremføring etter
femte ledd annet, jf. tredje punktum fordeles mellom
de kraftverk som har negativ grunnrenteinntekt det aktuelle inntektsår etter
størrelsen på de for verkene beregnede negative
inntektsbeløp.
(7) Endring
av grunnrenteinntekt fastsatt etter annet til femte ledd,
skal påvirke fordelingen av beregnet positiv grunnrenteinntekt mellom
de enkelte kraftverk etter sjette ledd annet punktum med
virkning fra 1. januar det året vedtak om endring
treffes. Fordeling av negativ grunnrenteinntekt til fremføring etter
femte ledd annet, jf. tredje punktum mellom
skattyters enkelte kraftverk etter reglene i sjette ledd,
fastsettes ved ligningen for det inntektsår
det skjer realisasjon mv. av kraftverk som medfører oppgjør eller
overføring av negativ grunnrenteinntekt knyttet til vedkommende
verk etter reglene i niende ledd eller ved tilsvarende
transaksjoner som behandles etter reglene i lovens kapittel
11.
Nåværende § 18-3 femte
ledd blir § 18-3 åttende ledd.
§ 18-3 niende ledd skal
lyde:
(9) Beregningsgrunnlaget
for grunnrenteinntekt ved realisasjon av kraftverk og fallrettighet
fastsettes på følgende måte:
a)For overdrager skal det i
realisasjonsåret beregnes grunnrenteinntekt
tilsvarende vederlaget, fratrukket summen av skattemessig verdi
av driftsmidler som benyttes i kraftproduksjonen, aktiverte kostnader
til erverv av vannfall og eventuell negativ grunnrenteinntekt
til fremføring, jf. fjerde ledd. Tilsvarende
fratrekkes det realiserte kraftverks andel av eventuell negativ
grunnrenteinntekt til fremføring, jf. sjette ledd. Positiv
differanse etter foregående
punktum omfattes av reglene om samordning av
grunnrenteinntekt etter femte ledd. Negativ differanse
kan tilbakeføres og fradras med tillegg av rente fastsatt
av departementet i forskrift i grunnrenteinntekt beregnet for det realiserte kraftverk for
samme eller tidligere inntektsår. Negativ differanse som overstiger fradrag for
negativ grunnrenteinntekt til fremføring etter
første punktum, kan trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt
beregnet for kraftverk skattyter eier for realisasjonsåret.
Negativ differanse som ikke nøytraliseres ved
fradrag etter foregående punktum, behandles etter
reglene i fjerde punktum.
b) Kraftverk og fallrettighet
kan realiseres uten beskatning som nevnt i dette ledd bokstav a. Slik overdragelse kan bare
skje dersom kraftverk og fallrettighet overføres samlet
og overtaker viderefører de skattemessige verdiene og ervervstidspunktene
for eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres.
Ved slik realisasjon kan negativ grunnrenteinntekt knyttet til kraftverket etter fjerde ledd samt andel negativ
grunnrenteinntekt fastsatt for verket etter sjette ledd
siste punktum på overdragelsestidspunktet overdras
til overtaker.
c)Ved bortfall
av skattemessig eierskap til kraftverk i forbindelse med hjemfall
til staten, gjelder reglene i dette ledd bokstav a tilsvarende.
Alternativt kan andel negativ grunnrenteinntekt fastsatt for det
hjemfalte kraftverk etter sjette ledd siste punktum overdras
særskilt til ny skattepliktig eier uten beskatning
som nevnt i dette ledd bokstav a. Vederlag tilsvarende skatteverdien
av den negative grunnrenteinntekt som realiseres, behandles ikke
som alminnelig inntekt eller som fradragsberettiget kostnad.
Skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt som ikke kompenseres etter
reglene i denne bokstav kan kreves utbetalt av staten.
d) Når kraftverk og
fallrettighet overdras til ny eier i løpet av
inntektsåret, skal grunnrenteinntekt fastsettes særskilt
for overdrager og erverver på grunnlag av den enkeltes
forhold. Fradrag for friinntekt etter tredje ledd
reduseres forholdsmessig etter hvor stor del av året
den enkelte har eid kraftverket.
Nåværende § 18-3 syvende, åttende
og niende ledd blir nytt § 18-3 tiende, ellevte og tolvte
ledd.
§ 18-5 tredje
ledd skal lyde:
(3) Fradraget etter første
ledd for kostnader settes til gjennomsnittet av summen for hver
av de siste fem årenes kostnader for verket som nevnt i § 18-3
tredje ledd a nr. 1 og nr. 2, eller de færre årene
verket har vært omfattet av reglene i § 18-3.
Fradraget for pliktig skatt på grunnrenteinntekt for kraftverket
fastsatt etter bestemmelsene i § 18-3 for inntektsår
til og med 2006 og deretter kraftverkets andel fastsatt etter § 18-3
sjette ledd annet punktum, settes til gjennomsnittet av summen
av slik skatt for verket for hver av de siste fem årene, eller
de færre årene verket har vært omfattet
av reglene om beregning av slik inntekt. Kostnader og grunnrenteskatt
fra de foregående årene justeres med
den årlige gjennomsnittlige endringen i konsumprisindeksen
til og med inntektsåret.
IV
Ny § 10-71 skal lyde:
§ 10-71 Skatteplikt
for gevinst på eiendeler mv. ved utflytting av SE-selskap
og SCE-selskap
Gevinst og tap på eiendel
som SE-selskap og SCE-selskap eier på det tidspunkt
skatteplikten til riket opphører etter § 2-2
første ledd eller da selskapet skal
anses som hjemmehørende i en annen stat etter
skatteavtale, er skattepliktig eller fradragsberettiget
som om eiendelen var realisert siste dag før dette tidspunktet.
Tilsvarende skal gevinst og tap på forpliktelse som selskapet
har, være skattepliktig eller fradragsberettiget
som om gevinsten eller tapet var realisert
siste dag før skatteplikten til riket opphører
som nevnt. Ved gevinst- og tapsberegningen fastsettes utgangsverdien
til markedsverdien på det tidspunkt realisasjon anses å ha
funnet sted.
Ny § 14-26 skal lyde:
§ 14-26 Gevinst
og tap på eiendeler og forpliktelser ved utflytting av
SE-selskap og SCE-selskap
Gevinst og tap på eiendel
og forpliktelse som nevnt i § 10-71 tas til inntekt eller
fradras siste dag før skatteplikten til riket opphører etter § 2-2
første ledd eller da selskapet skal anses som
hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtale.
V
§ 8-11 første
ledd bokstav g og ny bokstav h skal lyde:
g. aksjer i selskap som nevnt i § 8-10,
som kun eier eiendeler som nevnt under a-f, og aksjer
i selskap som nevnt i denne bokstav,
h. driftsmidler
i virksomhet som nevnt i § 8-13 første ledd a
og b, unntatt driftsmidler som nevnt i § 14-41 h og i og
annen fast eiendom.
§ 8-13 første
og annet ledd skal lyde:
(1) Selskap innenfor ordningen
kan ikke drive annen virksomhet enn utleie og drift av egne
og innleide skip eller flyttbare innretninger som nevnt
i § 8- 11 første ledd a og b. Departementet kan likevel gi forskrift
om at selskap innenfor ordningen kan drive virksomhet
i form av:
a.strategisk og kommersiell ledelse av egne
og innleide fartøyer, samt fartøyer
i konsernforbundet selskap som lignes etter bestemmelsene
i §§ 8-10 til 8-20 og poolsamarbeid som nevnt
i § 8-11 første ledd d
b.annen
virksomhet med nær tilknytning til sjøtransportvirksomheten
som drives av det aktuelle selskapet eller konsernforbundet
selskap som lignes etter bestemmelsene i §§ 8-10
til 8-20.
(2) Arbeidsinnsats i selskap innenfor
ordningen kan bare gjelde virksomhet
som nevnt i første ledd.
§ 8-14 tredje
og fjerde ledd samt nye femte til sjuende ledd skal lyde:
(3) Ved inntreden skal det foretas et inntektsoppgjør. Utgangsverdien ved
dette inntektsoppgjøret settes til summen av kostpris for
selskapets finansielle eiendeler og aksjer i selskaper som nevnt
i § 8-11 første ledd d og g som er fritatt
fra beskatning ved realisasjon etter § 2-38, skattemessig
verdi av øvrige finansaktiva, og markedsverdien av selskapets øvrige
eiendeler, fratrukket skattemessig verdi av gjeld. Inngangsverdien
settes lik selskapets totale egenkapital, korrigert for egenkapitalandelen av
netto midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige
og skattemessige verdier, herunder fremførbart underskudd.
Underskudd kan ikke fremføres til fradrag i senere finansinntekt
i selskapet.
(4) Ved salg av andel
i selskap som nevnt i §§ 10-40 og 10-60, som omfattes
av § 2-38, til selskap som lignes etter bestemmelsene
i §§ 8-10 til 8-20 fra selskap med direkte eller
indirekte eierinteresser i det kjøpende selskapet, skal
det foretas et inntektsoppgjør
slik at en positiv differanse mellom skattemessig verdi
og markedsverdi for andelen på salgstidspunktet kommer
til beskatning i det kjøpende selskapet. Tilsvarende gjelder
når salget skjer fra selskap som slikt selskap har direkte eller
indirekte eierinteresser i. Inntektsoppgjør etter
dette ledd skal ikke foretas ved salg fra selskap som
lignes etter bestemmelsene i §§ 8-10
til 8-20.
(5) Inntekt etter tredje
ledd skal også fastsettes når et fartøy
overføres til et selskap innenfor ordningen etter
reglene i § 11-21. Det samme gjelder når fartøy
er kommet inn i ordningen ved overføring av andel eller
aksje i selskap som nevnt i § 10-40 og § 10-60.
Inntekten skal skattlegges i det mottakende selskapet i transaksjonsåret.
(6) Gevinst beregnet etter
reglene i de tre foregående ledd føres på gevinst-
og tapskonto.
(7) Departementet kan
gi forskrift om beregning av markedsverdier etter
tredje til femte ledd, herunder pålegge selskapene
plikt til å fremlegge dokumentasjon av markedsverdi.
§ 8-15 med overskrift
skal lyde:
§ 8-15. Fastsettelse av
skattepliktig inntekt for selskap innenfor ordningen
(1) Selskap innenfor ordningen
er fritatt for skatteplikt på alminnelig inntekt med de
unntak som følger av annet til åttende ledd.
(2) Renteinntekter, gevinster
ved realisasjon av aksjer, gevinster som følge
av kurssvingninger på valuta og andre finansielle
inntekter er skattepliktige, med mindre skattefritak følger
av § 2-38. Tilsvarende kostnader og tap er fradragsberettiget.
Skatteplikten eller fradragsretten gjelder likevel ikke
gevinst eller tap ved realisasjon av aksje eller
andel som nevnt i § 8-11 første ledd
d-g.
(3) En andel av gevinster
som følge av kurssvingninger på fordringer og
gjeld i utenlandsk valuta tilsvarende forholdet mellom
selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital er
skattepliktig. En tilsvarende andel kostnader og tap som følge
av kurssvingninger på fordringer og gjeld i utenlandsk
valuta er fradragsberettiget. Ved beregningen skal eiendelenes verdi
fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets
begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning.
(4) Det gis kun fradrag for en andel av selskapets
faktiske renteutgifter tilsvarende forholdet mellom selskapets
balanseførte finanskapital og totalkapital. Ved beregning
av rentefradraget skal eiendelenes verdi fastsettes til gjennomsnittet
av verdien ved inntektsårets begynnelse og verdien
ved inntektsårets avslutning.
(5) Underskudd fastsatt etter reglene
i annet til fjerde ledd kommer ikke
til fradrag i inntekt fastsatt etter § 8-14 tredje til femte ledd, men kan fremføres
mot senere inntekt fastsatt etter annet
til fjerde ledd og sjuende ledd etter reglene i § 14-6.
(6) Bestemmelsen i § 10-43 om fradragsbegrensning kommer ikke
til anvendelse ved fastsettelse av inntekt som nevnt i annet ledd første punktum
for kommandittister og stille deltakere innenfor
ordningen.
(7) Dersom selskap som nevnt i § 8-10
har en egenkapitalandel
som utgjør mer enn 70 prosent av summen av gjeld og egenkapital
i henhold til balansen ved det regnskapsmessige årsoppgjør,
skal den delen av egenkapitalen som overstiger 70 prosent, multiplisert
med en normrente, anses som skattepliktig inntekt etter
annet ledd første punktum. Eiendelenes verdi
fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets
begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning.
Aksjer i selskap som nevnt i § 8-11 første
ledd g skal ikke medtas som en del av selskapets balanseførte
kapital ved beregningen foran. Ved verdsettelsen av eierselskapets
andeler og aksjer i selskaper som omfattes av § 8-11 første
ledd e og f som er ført etter egenkapitalmetoden,
skal det ikke tas hensyn til slike selskapers balanseførte
gjeld. Hvor andeler eller aksjer som nevnt i foregående
punktum er ført etter kostmetoden, er det den
forholdsmessige andel av dette selskapets balanseførte
kapital som skal legges til grunn for beregningen i eierselskapet.
Departementet fastsetter normrente i forskrift.
(8) Selskap som utarbeider selskapsregnskap etter regnskapsloven § 3-9
tredje eller fjerde ledd skal korrigere for
elementer i fond for urealiserte gevinster etter
aksjeloven § 3-3 a eller allmennaksjeloven § 3-3
a, i følgende tilfeller:
a) ved beregning av forholdet mellom
selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital etter
bestemmelsene i tredje ledd første og annet punktum
b) ved beregning av maksimalt rentefradrag etter fjerde ledd
c) ved beregning av inntektstillegg etter
sjuende ledd første punktum.
Ved beregningene som nevnt i bokstav a og b
skal det bare korrigeres for elementer i fond for urealiserte
gevinster som knytter seg til eiendeler. Ved
beregningen som nevnt i bokstav c skal det ikke korrigeres
for elementer i fond for urealiserte gevinster
som knytter seg til eiendeler som ikke medtas som en del
av selskapets balanseførte kapital.
(9) Selskap som ikke har ført
foreslått utbytte etter aksjeloven § 8-2 eller
allmennaksjeloven § 8-2 som gjeld i regnskapet, skal medregne foreslått utbytte som
gjeld ved beregning av inntektstillegg etter
sjuende ledd første punktum.
(10) Departementet kan gi overgangsbestemmelser
til bestemmelsene i § 8-15 tredje ledd
om skatteplikt for valutagevinst og om fradragsrett for valutatap,
herunder gi bestemmelser om at kurssvingninger på valuta
før 1. januar 2000 ikke får innvirkning
på beregningen av gevinst eller tap ved skattleggingen.
(11) Departementet kan gi overgangsregler til
bestemmelsene i tredje ledd om skattemessig
behandling av gevinster og tap på langsiktige
valutaposter omfattet av skatteloven § 14-5 femte ledd
som er påløpt men ikke realisert per
1. januar 2005.
§ 8-17 første
ledd bokstav c oppheves.
§ 8-17 annet ledd skal
lyde:
(2) Bestemmelsene i § 8-14
tredje ledd annet punktum legges til grunn ved fastsettelse
av skattemessige verdier etter uttreden fra ordningen.
I tilfeller der det oppstår en forskjell mellom
virkelig verdi og andel skattemessig verdi i selskap som nevnt i § 10-40,
skal forskjellen føres på en egen konto som kan
avregnes i fremtidig andel av overskudd eller underskudd
fra samme selskap som skyldes forskjellen. Det samme gjelder aksjer
i selskap som nevnt i § 10- 60 som omfattes av § 2-38.
For aksjer i selskap som nevnt i § 10-60 som ikke
omfattes av § 2-38, skal regulering av kostpris ved senere
realisasjon av aksjen som nevnt i § 10-68 første
ledd bare omfatte deltakerens eiertid etter
uttreden. Departementet kan gi forskrift om beregning
av markedsverdier etter annet punktum, herunder pålegge
selskapene å fremlegge dokumentasjon av markedsverdi.
§ 8-18 første
og annet ledd skal lyde:
(1) Selskaper innenfor
ordningen kan yte og motta konsernbidrag forutsatt at vilkårene
for å yte og motta konsernbidrag etter § 10-4
er oppfylt. Konsernbidrag hvor yter eller mottaker er
innenfor ordningen skal ikke være
fradragsberettiget for yter eller skattepliktig for mottaker.
(2) Konsernbidrag avgitt
til selskap som har trådt ut av ordningen er ikke
skattepliktig inntekt for mottaker og ikke fradragsberettiget
for giver i uttredelsesåret og de to påfølgende årene.
§ 8-18 tredje
ledd oppheves.
§ 10-5 nye åttende
og niende ledd skal lyde:
(8) Positiv netto differanse mellom
markedsverdi som er lagt til grunn ved inntredenbeskatning etter
skatteloven § 8-14 og regnskapsmessig verdi for driftsmiddel,
andel i deltakerlignet selskap og aksje i NOKUS-selskap
skal anses som midlertidig forskjell etter annet ledd,
uten reduksjon for beregnet skatteforpliktelse
som knytter seg til differansen. Differansen etter første
punktum reduseres forholdsmessig med en andel som tilsvarer den
andel av gevinsten ved inntreden som er tatt
til beskatning.
(9) For selskap som lignes etter
bestemmelsene i §§ 8-10 til 8-20 skal avgitt konsernbidrag
i sin helhet behandles som utdeling etter tredje
ledd.
VI
§ 2-36 nytt femte, sjette
og syvende ledd skal lyde:
(5) Fritatt for skatt
på formue er forskningsstiftelse som mottar basisbevilgning
fra staten, jf. Retningslinjer for statlig finansiering
av forskningsinstitutter. Fritaket omfatter formuesskatt
på eiendeler som hovedsakelig
benyttes i instituttets forskningsaktiviteter. Et beløp
som svarer til det fritatte skattebeløpet etter
forrige punktum skal overføres fra forskningsinstituttets økonomiske
aktiviteter til instituttets ikke-økonomiske aktiviteter.
(6) Stiftelse som eier
aksjer i forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning, jf. femte
ledd, er fritatt for formuesskatt på aksjer
i forskningsinstituttet. Fritaket er begrenset til et beløp
som svarer til en beregnet formuesskatt på eiendeler
som hovedsakelig benyttes
i instituttets forskningsaktiviteter. Fritaket er betinget av at
et beløp tilsvarende det fritatte skattebeløpet etter
forrige punktum overføres fra stiftelsen til
forskningsinstituttet og anvendes i instituttets ikke- økonomiske
aktiviteter.
(7) Departementet kan
gi forskrift til utfylling og gjennomføring av
reglene i femte og sjette ledd.
§ 2-38 tredje
ledd bokstav a skal lyde:
a) inntekt eller tap på eierandel
i selskap mv. som er hjemmehørende
i lavskatteland, jf. § 10-63, og som
på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64
bokstav b ikke er reelt etablert og
driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land, og
finansielt instrument med slik eierandel som
underliggende objekt,
§ 2-38 femte ledd skal
lyde:
(5) Første ledd fritar for skatteplikt etter § 10-13 bare dersom
skattyter er reelt etablert og driver
reell økonomisk virksomhet i et EØS-land
på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64
bokstav b.
§ 4-12 skal lyde:
§ 4-12. Aksje, grunnfondsbevis
og andel i verdipapirfond
(1) Børsnotert aksje verdsettes
i alminnelighet til kursverdien 1. januar
i ligningsåret.
(2) Ikke-børsnotert aksje
verdsettes til aksjens forholdsmessige
andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets
samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før
ligningsåret fordelt etter pålydende.
(3) Ikke-børsnotert aksje
i utenlandsk selskap verdsettes til aksjens antatte
salgsverdi 1. januar i ligningsåret. Aksjen skal verdsettes etter
annet ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre
selskapets skattemessige formuesverdi.
(4) Departementet kan
a) gi forskrift om beregning
av aksjeverdien i annet ledd, og om dokumentasjonskrav etter
tredje ledd,
b) fastsette skjema til bruk ved beregningen,
c) ved forskrift bestemme
at ikke-børsnoterte aksjer som er undergitt annen kursnotering,
verdsettes som bestemt i første ledd,
d) ved forskrift gi bestemmelser om samordning
av verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske
selskaper mellom forskjellige likningskontorer og skattefogdkontorer.
(5) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig
forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening
og selveiende finansieringsforetak verdsettes til kursverdien 1. januar i ligningsåret.
Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien
til den antatte salgsverdi.
(6) Andel i verdipapirfond verdsettes til andelsverdien 1. januar i ligningsåret.
§ 4-13 første
ledd første punktum skal lyde:
For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
som er stiftet året før ligningsåret,
settes aksjeverdien til summen av aksjenes
pålydende beløp og overkurs.
§ 5-15 første
ledd ny bokstav n skal lyde:
n.fordel ved statsministerens privatbruk av statens statsministerbolig.
Fritaket gjelder bare så lenge statsministeren
med sin husstand disponerer egen, privat bolig i tillegg,
og ikke har skattepliktig utleieinntekt av denne etter § 7-2
første ledd. Er fritaksvilkårene ikke
oppfylt, fastsetter Skattedirektoratet verdien av privatbruken.
§ 6-19 annet ledd fjerde
punktum skal lyde:
Fradrag kan enten gis med inntil
3.150 kroner eller med inntil to promille av samlet
utbetalt lønn.
§ 6-20 fjerde ledd annet
punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil
3.150 kroner eller med en forholdsmessig del av
dette beløpet når fradragsberettiget kontingent
er betalt for bare en del av året.
§ 7-2 første
ledd bokstav c skal lyde:
hele eller en større
del av boligen leies ut for inntil 20.000 kroner
i inntektsåret.
§ 7-10 nytt siste punktum
skal lyde:
Ved utleie mindre
enn halve inntektsåret gis det ikke fradrag for
vedlikeholdskostnader.
§ 8-1 femte ledd første
punktum skal lyde:
(5) Ved fastsettelsen av årets positive,
alminnelige inntekt fra jord- og hagebruk, herunder biinntekt fra
slik virksomhet, gis produsenten et jordbruksfradrag på inntil 54.200 kroner per driftsenhet per år.
§ 8-1 femte ledd tredje
punktum skal lyde:
For inntekt over 54.200 kroner
gis i tillegg et fradrag på 32 prosent av inntekten opp
til samlet fradrag på 142.000 kroner.
§ 8-1 syvende ledd skal
lyde:
(7) Ved fastsettelsen av årets positive,
næringsinntekt fra skiferproduksjon i Finnmark fylke eller
kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke,
gis produsenten et inntektsfradrag på inntil 54.200 kroner per år. For inntekt over 54.200 kroner gis i tillegg et fradrag
på 32 prosent av inntekten opp
til et samlet fradrag på 142.000 kroner.
Fradraget kan bare kreves av skiferdriver som har drevet virksomhet
over halvparten av inntektsåret. Personer som deler inntekten
fra samme næringsoppgave mellom seg, skal dele
fradraget forholdsmessig. Ektefeller kan til sammen ikke
kreve mer enn ett fradrag. Dersom fordelen av fradraget sammen med
fordel av eventuell annen støtte etter
EØS-reglene om bagatellmessig støtte overstiger 530.000 kroner, skal fradraget reduseres
slik at den samlede støtten ikke overskrider 530.000 kroner. Departementet kan gi forskrift
til utfylling og gjennomføring av dette ledd.
§ 8-1 åttende
ledd skal lyde:
(8) Fradrag etter § 8-1
femte, sjette eller syvende ledd kan til sammen ikke
overskride 142.000 kroner.
§ 10-12 første
ledd første punktum skal lyde:
Personlig skattyter som har alminnelig
skatteplikt til Norge for mottatt utbytte, gis fradrag
for skjerming i fastsatt alminnelig inntekt.
§ 10-31 første
ledd skal lyde:
(1) Gevinst ved realisasjon av aksje
regnes som skattepliktig inntekt, jf. §§ 5-20,
5-30 og kapittel 9. Ubenyttet skjerming, jf. § 10-12, kan føres til fradrag i fastsatt alminnelig
inntekt. Fradraget kan ikke være større
enn gevinsten ved realisasjon av aksjen.
§ 12-11 nytt fjerde ledd
skal lyde:
For enkeltpersonforetak
beregnes ikke personinntekt av
gevinst ved realisasjon av tomt fra alminnelig jordbruk eller
skogbruk, når gevinsten ikke
overstiger 150.000 kroner i inntektsåret. Dette omfatter
gevinst som går inn under § 9-3 åttende
ledd bokstav a, eller samme ledd bokstav d for så vidt
gjelder vederlag bestemt av tomteverdi.
§ 14-60 nytt femte og
sjette ledd skal lyde:
(5) For driftsmiddel tilhørende
skattytere som er skattepliktige til riket etter skatteloven §§ 2-1 eller
2-2, eller som anses hjemmehørende i en annen
EØS-stat etter skatteavtale, gjelder
bestemmelsene i §§ 14-60 til 14-62 og § 14-65
med følgende unntak:
a.Inntaksverdi etter § 14-61
første ledd beregnes ut fra eierens anskaffelsesverdi
og maksimale saldoavskrivninger etter bestemmelsene i § 14-43
over skattyters eiertid frem til 1. januar i inntaksåret.
b.Avskrivning etter
inntak i norsk beskatningsområde beregnes etter
bestemmelsene i §§ 14-40 til 14-43. Avskrivning
beregnes forholdsmessig for den del av inntaks- og uttaksår
som driftsmidlet er i norsk beskatningsområde.
c.Ikke-varige
og ubetydelig driftsmidler, jf. § 14-40 annet ledd, kan bare
fradragsføres i anskaffelsesåret.
(6) Bestemmelsene i § 14-63
og § 14-64 gjelder ikke for driftsmiddel tilhørende
skattytere som er skattepliktige til riket etter skatteloven §§ 2-1 eller
2-2, eller som anses hjemmehørende i en annen
EØS-stat etter skatteavtale.
§ 14-80 skal lyde:
Opphavsmann til åndsverk (herunder
patentert oppfinnelse) kan, når personinntekten i det sist
forløpne året i vesentlig grad overstiger personinntekten
i de to forutgående årene, kreve å få den
samlede personinntekten for disse tre årene fordelt med like
stort beløp hvert år. Fordelingen
av inntekt etter første punktum legges
til grunn for beregning av toppskatt etter Stortingets årlige
skattevedtak, for beregning av pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15,
og for beregning av trygdeavgift etter folketrygdloven § 23-3. Endring
av ligningen skal i tilfelle foretas for de to forutgående årene.
Kravet må fremsettes innen den fristen som gjelder
for innlevering av selvangivelsen.
§ 17-1 første
og annet ledd skal lyde:
(1) Hvis alminnelig inntekt, fradratt
tillegg i alminnelig inntekt etter § 10-42 med
tillegg etter tredje ledd, ikke overstiger
et beløp fastsatt av Stortinget, skal det ikke
utlignes skatt eller trygdeavgift for skattyter
som
a) har rett til særfradrag etter § 6-81
første og annet ledd og som ikke er
mottakere av tidsbegrenset uførestønad,
b) mottar overgangsstønad etter §§ 15-7,
16-7 eller 17-6 i folketrygdloven,
c) mottar pensjon etter §§ 16-7 eller
17-5 i folketrygdloven,
d) er fylt 64 år og mottar avtalefestet pensjon
(AFP), eller
e) er født i 1947 eller tidligere og
som etter fylte 62 år mottar tilsvarende avtalefestet
pensjon i henhold til vedtekter godkjent av departementet, eller
tilsvarende avtalefestet pensjon hvor dette er bestemt
i tariffavtale hvor staten
er part, eller i tariffavtale
godkjent av departementet. Det samme gjelder tilsvarende avtalefestet
pensjon i det kommunale tariffområdet.
(2) Hvis alminnelig inntekt, fradratt
tillegg i alminnelig inntekt etter § 10-42 med
tillegg etter tredje ledd, overstiger de fastsatte
grensebeløpene, skal summen av
a) inntektsskatt til kommunen,
b) inntektsskatt til fylkeskommunen,
c) fellesskatt til staten,
d) trygdeavgift,
ikke utgjøre mer enn 55
prosent av overstigende beløp. Ved anvendelsen av dette
ledd tas det ikke hensyn til lovbestemte fradrag i skatt.
§ 17-10 første
ledd skal lyde:
(1) Hvis skattyters samlede skatter ved endelig
ligning overstiger 80 prosent av alminnelig inntekt fradratt
tillegg i alminnelig inntekt etter § 10-42,
skal formuesskatt til staten og dernest formuesskatt
til kommunen nedsettes slik at nevnte grense ikke overskrides.
Skatt av nettoformue over 1 000 000 kroner kan likevel ikke
nedsettes under 0,8 prosent av den overskytende
formue.
§ 18-3 annet ledd ny bokstav
c skal lyde:
§ 18-3 tiende ledd skal
lyde:
(10) Av produksjon i kraftverk
med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet
merkeytelse under 1 500 kVA,
fastsettes ikke grunnrenteinntekt.
VII
§ 5-12 nytt syvende ledd
skal lyde:
Departementet gir forskrift
om verdsettelsen av fordelen ved fri eller rimelig bolig
på tjenestested i utlandet
og utfyllende regler om avgrensning av skatteplikten.
VIII
§ 6-46 nytt femte ledd
skal lyde:
Fradrag etter
første, annet og fjerde ledd gis bare hvis arbeidsgiver
har avtale med det selskapet mv. der pensjonsordningen er tegnet,
om at dette ukrevet innberetter opplysninger om utbetalinger fra
pensjonsordningen til ligningsmyndighetene i henhold til ligningsloven.
IX
Endringen under I trer i kraft straks.
Endringene under II trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2005.
Endringene under III trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2007.
Endringene under IV trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2007 for selskaper som
opphører å være skattemessig
hjemmehørende i riket etter skatteloven § 2-2 eller
skatteavtale med annen stat etter 4. oktober 2007.
Endringene under V trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2007, likevel
slik at for selskaper som trer ut av ordningen 1. januar 2007, skal § 8-17
gjelde slik den gjaldt for inntektsåret 2006, og slik at
inntektsoppgjør etter § 8-14 fjerde
ledd skal foretas ved salg av andel fra og med 5. oktober 2007.
Endringene under VI trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2008.
Endringen under VII trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2008, men likevel
slik at det frem til utgangen av inntektsåret 2010 bare
skal fastsettes fordel for skattytere som sendes ut til eller
tildeles nytt tjenestested i utlandet etter
31. desember 2007.
Endringen under VIII trer i kraft fra den tid
Kongen bestemmer.
X
Ved ikrafttredelse av endringene under V §§ 8-14,
8- 15 og 8-17 gjelder følgende overgangsregler:
(1) For selskaper som
er lignet etter den særskilte beskatningsordningen
i henhold til skatteloven § 8- 10 til 8-20 for inntektsåret
2006, og som for inntektsåret 2007 fortsatt skal lignes etter
den særskilte beskatningsordningen, skal det foretas et
inntektsoppgjør per 1. januar 2007.
Utgangsverdien ved dette inntektsoppgjøret fastsettes til
summen av kostpris for selskapets finansielle eiendeler og aksjer
i selskaper som nevnt i § 8-11 første
ledd d og g som ville vært fritatt fra beskatning ved realisasjon etter § 2-
38, skattemessig verdi av øvrige finansaktiva, og regnskapsmessig
verdi per 31. desember 2006 av selskapets øvrige eiendeler,
fratrukket skattemessig verdi av gjeld. Inngangsverdien fastsettes
til saldoen på kontoen for tilbakeholdt skattlagt inntekt
i selskapet ved uttredelsesårets begynnelse, tillagt tidligere
innbetalt aksjekapital og overkurs. Departementet kan gi forskrift
om justering av regnskapsmessige verdier etter annet punktum.
(2) Minst to tredjedeler
av gevinst beregnet etter første ledd
skal føres på en egen oppgjørskonto,
som skal inntektsføres med minst 10 prosent per år,
fra og med inntektsåret 2007.
(3) Inntil en tredjedel
av skattebeløp knyttet til gevinst beregnet etter
første ledd kan avsettes på fond for
miljøtiltak mv. Gevinst knyttet til skattebeløp
som ikke avsettes på fond for miljøtiltak
mv. skal føres på oppgjørskontoen etter
annet ledd. Departementet kan gi forskrift om hva midler
på fond for miljøtiltak mv. kan brukes til, om
frist for når avsetningen må være anvendt
til formålet, og om beskatning når midlene på fondet ikke
er anvendt som forutsatt ved fristens utløp.
(4) Tap beregnet etter
første ledd kan fremføres til fradrag
i fremtidig finansinntekt i den utstrekning tapet ligger innenfor
fremførbart finansunderskudd per 31. desember 2006.
(5) Gevinst som er betinget
skattefri etter tredje ledd skal anses som midlertidig
forskjell etter skatteloven § 10-5 annet
ledd. Det skal gjøres fradrag for bokført utsatt
skatteforpliktelse knyttet til inntekten.
(6) Ved uttreden av rederiskatteordningen
skal eventuell gjenstående ubeskattet gevinst etter
annet og tredje ledd tas til inntekt i uttredelsesåret.
(7) For selskap som har
gjenstående ubeskattet gevinst etter annet eller
tredje ledd, kan inntektsføring etter
skatteloven § 10-5 annet ledd unnlates innenfor
et beløp lik samlet netto regnskapsmessig resultat før
skatt for inntektsårene fra og med 2007. Departementet
kan i forskrift gi nærmere regler om beregningen
av samlet netto regnskapsmessig resultat før skatt etter
foregående punktum.
(8) For selskaper som ikke
er lignet etter den særskilte beskatningsordningen
i henhold til skatteloven §§ 8-10 til 8-20 for
inntektsåret 2006, og som trer inn i ordningen med virkning
fra inntektsåret 2007 eller 2008, skal det ved inntektsoppgjøret etter
skatteloven § 8-14 tredje ledd legges til grunn
regnskapsmessige verdier for driftsmidler og andeler i selskaper
som nevnt i §§ 10-40 og 10-60. Gevinster
ved salg av driftsmidler og andeler i selskaper som nevnt i §§ 10-40
og 10-60, herunder salg av driftsmidler fra underliggende selskap
som nevnt i skatteloven §§ 10-40 og 10-60, skal være
skattepliktige ved realisasjon innen 3 år etter
inntreden. Det samme gjelder urealisert gevinst på driftsmidler
og andeler i selskaper som nevnt i skatteloven §§ 10-40
og 10-60 ved uttreden av rederiskatteordningen innen 3 år.
Ved gevinstberegningen skal den verdien som er lagt til
grunn ved inntredenbeskatningen utgjøre inngangsverdien.
Departementet kan gi forskrift om justering av regnskapsmessige
verdier etter første punktum. Departementet
kan også gi nærmere regler om beskatning
ved realisasjon eller uttreden etter annet og
tredje punktum.
(9) Underskudd fastsatt etter
reglene i skatteloven § 8-15 annet til fjerde ledd kommer ikke
til fradrag i inntekt fastsatt etter annet, tredje
og åttende ledd.
XI
Ved ikrafttredelse av endringene
under VI § 18-3 tiende ledd gjelder følgende overgangsregler:
(1) For kraftverk med
generatorer som 1. januar 2008 har en samlet påstemplet
merkeytelse mellom 1 500 kVA og 5 500 kVA som er satt
i drift før 1. januar 2008, kan det kreves fastsatt grunnrenteinntekt
for de forutgående inntektsår
kraftverket har vært i drift. Reglene i skatteloven § 18-3
annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende så langt de passer.
Negativ grunnrenteinntekt til fremføring pr. 1. januar
2004, inngår i beregning av grunnrenteinntekt for senere
driftsår etter foregående punktum og
tilordnes eier av kraftverket pr. 1. januar 2008. Negativ
grunnrenteinntekt til fremføring pr. 1. januar 2008 fastsatt etter
denne overgangsregel, kan trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt etter
skatteloven § 18-3 fjerde ledd fra og med inntektsåret
2008.
(2) Beregning av grunnrenteinntekt
med krav om fastsetting etter denne overgangsregel må fremsettes
innen selvangivelsesfristen for inntektsåret
2008.
(3) Departementet kan
gi nærmere regler om utfylling og gjennomføring
av denne overgangsregel i forskrift.
Presidenten: Det voteres først over VI § 8-1
femte ledd første og tredje punktum.
Fremskrittspartiet
og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 58 mot 21 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 16.30.16)Presidenten: Det voteres så over III § 18-3
første ledd og videre til og med § 18-5
tredje ledd, VI § 18-3 annet ledd ny bokstav
c, samt XI.
Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil
stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 56 mot 22 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 16.30.57)Presidenten: Det voteres over VI § 10-12 første
ledd første punktum, § 10-31
første ledd, § 17-1 første
og annet ledd og § 17-10 første ledd.
Fremskrittspartiet
og Høyre har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 52 mot 27 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 16.31.44)Presidenten: Det voteres så over III § 10-64,
overskriften, og § 10-64, over VI §§2-38
tredje ledd bokstav a og videre til og med 4-13 første
ledd første punktum.
Fremskrittspartiet, Høyre
og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 48 mot 31 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 16.32.27)Presidenten: Det voteres over VI § 7-2 første
ledd bokstav c og § 7-10 nytt siste punktum, samt VII.
Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil
stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 47 mot 32 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 16.33.02)Presidenten: Det voteres over I og IV, samt VI § 18-3 tiende
ledd og til slutt X.
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre har varslet at de vil
stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 43 mot 36 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 16.33.42)Presidenten: Presidenten vil her la votere alternativt mellom
forslag nr. 10 fra Fremskrittspartiet
og Høyre, og innstillingens § 2-36, femte, sjette
og syvende ledd under VI.
Forslag nr. 10 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 2-36 nytt femte og sjette ledd:
(5) Fritatt for skatt på formue er
forskningsstiftelse som mottar basisbevilgning fra staten, jf. retningslinjer for
statlig finansiering av forskningsinstitutter.
Fritaket omfatter formuesskatt på eiendeler
som hovedsakelig benyttes
i instituttets forskningsaktiviteter. Et beløp som svarer
til det fritatte skattebeløpet etter forrige punktum
skal overføres fra forskningsinstituttets økonomiske
aktiviteter til instituttets ikke- økonomiske aktiviteter.
(6) Stiftelse som eier aksjer i forskningsinstitutt
som mottar basisbevilgning er fritatt for formuesskatt
på aksjer i forskningsinstituttet. Fritaket er begrenset
til et beløp som svarer til en beregnet formuesskatt
på eiendeler som hovedsakelig
benyttes i forskningsinstituttets forskningsaktivitet. Fritaket
er betinget av at et beløp tilsvarende det fritatte skattebeløpet etter
forrige punktum overføres fra stiftelsen til
forskningsinstituttet og anvendes i instituttets ikke-økonomiske
aktiviteter.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med
virkning fra og med inntektsåret 2001.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre
ble innstillingen bifalt med 52 mot 27 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 16.34.19)Presidenten: De øvrige romertall og paragrafer
under bokstav J tas opp til votering.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det vil så bli votert over de gjenstående bokstaver,
og vi starter med bokstav A.
Komiteen hadde innstilt:
A.
Lov
om endringer i lov 21. november 1952 nr. 2
om betaling og innkreving av skatt
I lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og
innkreving av skatt gjøres følgende endringer:
I
§ 47b nr. 1 skal lyde:
§ 47c nr. 2 skal lyde:
2. Pålegg til selskap, samvirkeforetak, forening, innretning eller
organisasjon rettes til styret og sendes hvert medlem i rekommandert
brev. Tvangsmulkten kan inndrives så vel hos medlemmene
av styret som hos selskapet, samvirkeforetaket, foreningen,
innretningen eller organisasjonen.
Ny § 47d skal lyde:
1. Skattekontoret
kan pålegge arbeidsgivere og andre som etter
loven har plikt til å foreta forskuddstrekk eller
utleggstrekk, å oppfylle sin plikt til å innrette bokføringen,
spesifikasjonen, dokumentasjonen og oppbevaringen av regnskapsopplysninger
i samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov 19.
november 2004 nr. 73 om bokføring.
2. Bokføringspålegg
rettes til styret i selskap, samvirkeforetak, forening, innretning eller
organisasjon og sendes hvert medlem.
3. Det skal fastsettes en frist for
oppfyllelse. Fristen skal være minimum fire
uker og ikke lengre enn ett år.
Ny § 47e skal lyde:
1. Skattekontoret
kan ilegge den som ikke har etterkommet bokføringspålegg etter § 47d
innen den fastsatte fristen, en daglig løpende
tvangsmulkt frem til oppfyllelse skjer. Tvangsmulkten skal normalt
utgjøre ett rettsgebyr per dag, jf. lov 17. desember 1982
nr. 86 om rettsgebyr § 1 annet ledd. I særlige
tilfeller kan tvangsmulkten settes lavere eller høyere,
men begrenset oppad til ti rettsgebyr. Samlet tvangsmulkt kan ikke
overstige en million kroner.
2. § 47c nr. 2, 3, 4 og 5
gjelder tilsvarende for tvangsmulkt ilagt etter denne
bestemmelsen.
II
§ 48 nr. 3 skal lyde:
Søksmål om krav etter
den lov rettes mot staten som saksøkt. Søksmålet
anlegges etter vernetingsreglene
i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i
sivile tvister (tvisteloven). Statens partsstilling utøves
av skattekontoret der det angrepne vedtak er truffet. Har Riksskattenemnda
truffet vedtaket, utøves partsstillingen av Skattedirektoratet.
§ 48 nr. 5 tredje
punktum skal lyde:
Når endringssak
er gjennomført etter ligningsloven § 3-11
nr. 4, jf. § 8-3 nr. 5, regnes søksmålsfristen
fra nytt skatteoppgjør ble sendt skattyteren.
Nåværende tredje, fjerde og femte
punktum blir fjerde, femte og sjette punktum.
III
Endringene under I trer i kraft straks.
Endringene under II trer i kraft 1. januar
2008. Departementet kan gi overgangsbestemmelser.
Presidenten: Det voteres først over I §§ 47b
nr. 1, Ny 47d og Ny 47e.
Fremskrittspartiet
har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 61 mot 17 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 16.35.09)Presidenten: Det voteres over resten av bokstav A.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Videre var innstilt:
C.
Lov
om endringer i lov 19. juni 1969
nr. 66
om merverdiavgift
I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
gjøres følgende endringer:
I
§ 46 første
ledd tredje punktum skal lyde:
Det samme gjelder den som er pålagt bokføringsplikt etter bokføringsloven § 2 tredje
ledd.
§ 46 annet ledd annet
punktum skal lyde:
Det samme gjelder den som er pålagt bokføringsplikt etter bokføringsloven § 2 tredje
ledd.
Ny § 46 a skal lyde:
Avgiftsmyndighetene kan
pålegge bokføringspliktige som plikter å sende
oppgave over omsetning mv. etter denne lov eller
i henhold til bestemmelser gitt med hjemmel i denne lov, å oppfylle
sin plikt til å innrette bokføringen, spesifikasjonen,
dokumentasjonen og oppbevaringen av regnskapsopplysninger i samsvar
med regler gitt i eller i medhold av lov 19. november
2004 nr. 73 om bokføring. Bokføringspålegg
rettes til styret i selskap, samvirkeforetak, forening, innretning eller
organisasjon og sendes hvert medlem. Det skal fastsettes en frist
for oppfyllelse. Fristen skal være minimum fire
uker og ikke lengre enn ett år.
§ 52 annet ledd skal lyde:
Avgiftsmyndighetene kan
ilegge den som ikke har etterkommet bokføringspålegg etter § 46
a innen den fastsatte fristen, en daglig løpende
tvangsmulkt frem til utbedring skjer. Tvangsmulkten skal
normalt utgjøre ett rettsgebyr per dag, jf. lov 17. desember
1982 nr. 86 om rettsgebyr § 1 annet ledd. I særlige
tilfeller kan tvangsmulkten settes lavere eller høyere,
men oppad begrenset til 10 rettsgebyr per dag. Samlet tvangsmulkt
kan ikke overstige en million kroner.
§ 52 annet ledd blir tredje
ledd og skal lyde:
Pålegg til selskap, samvirkeforetak, forening,
innretning eller organisasjon rettes til styret og sendes
hvert medlem i rekommandert brev. Tvangsmulkten kan inndrives så vel
hos medlemmene av styret som hos selskapet, samvirkeforetaket, foreningen,
innretningen eller organisasjonen.
Merverdiavgiftsloven § 54
annet og tredje ledd oppheves.
Merverdiavgiftsloven § 54
fjerde ledd blir annet ledd.
II
§ 5 a annet ledd nr. 2
skal lyde:
omsetning av romutleie i hotellvirksomhet og
lignende virksomhet, utleie av fast eiendom til camping
samt utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom,
§ 5 a tredje
ledd skal lyde:
Tjenester som nevnt
i annet ledd nr. 2 omfatter ytelser som etter sin art
er unntatt fra loven når ytelsen utgjør et naturlig
ledd i hovedytelsen og det ikke
kreves særskilt vederlag for ytelsen.
§ 5 b første
ledd nr. 10 oppheves.
§ 11 tredje
ledd skal lyde:
Statlige enheter anses ikke
avgiftspliktige når de omsetter tjenester til andre
statlige enheter. Det er et vilkår at leverandøren ikke
driver økonomisk aktivitet. Unntaket omfatter også omsetning
av varer som leveres som naturlig ledd i ytelsen av tjenesten.
Nåværende tredje ledd
blir nytt fjerde ledd.
§ 14 annet ledd nr. 2
skal lyde:
Ved arbeid på,
drift eller innleie av fast eiendom som skal
dekke boligbehov, fritids-, ferie- eller andre
velferdsbehov, herunder løsøre og utstyr
til slike eiendommer. Avgiftsplikten etter denne bestemmelse
gjelder ikke oppføring og vedlikehold av bedriftskantiner.
III
Endringene under I trer i kraft straks.
Endringene under II trer i kraft 1. januar
2008.
Presidenten: Det voteres først over II § 11
tredje ledd, I Ny § 46a, § 52 annet
og tredje ledd, samt oppheving av § 54 annet
og tredje ledd, og at merverdiavgiftsloven § 54 fjerde
ledd blir annet ledd.
Fremskrittspartiet
har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 62 mot 17 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 16.36.05)Presidenten: Det voteres over resten av bokstav C.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Videre var innstilt:
D.
Lov
om endringer i lov 6. juni 1975 nr.
29
om eigedomsskatt til kommunane
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt
til kommunane gjøres følgende endringer:
I
§ 33 annet ledd nytt siste
punktum skal lyde:
Kravet i skattelov for
byane § 4 andre leden om at departementet må samtykke
til oppnemning av sakkunnig nemnd, og høve til
tidlegare taksering enn kvart tiande år etter
siste punktum, skal ikkje gjelda.
II
§ 8 fjerde ledd skal lyde:
Verdet (taksten) av anlegg som nemnt i skatteloven § 18-5
første leden skal ikkje settast lågare
enn kr 0,95/kWh eller høgare enn kr
2,35/kWh av 1/7 av grunnlaget
for anlegget si samla produksjon av elektrisk
kraft for inntektsåret og dei seks foregåande åra.
Har kraftanlegget vært i drift i færre enn sju år,
legges gjennomsnittet for desse åra til grunn for utrekninga.
III
Endringen under I trer i kraft straks.
Endringen under II trer i kraft straks og med
virkning fra og med eiendomsskatteåret 2008.
Presidenten: Det voteres først over II.
Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil
stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 57 mot 22 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 16.36.42)Presidenten: Det voteres over resten av D.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Videre var innstilt:
F.
Lov
om endringer i lov 13. juni 1980
nr. 24
om ligningsforvaltning (ligningsloven)
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning
(ligningsloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 3-6 nr. 1 skal lyde:
§ 4-4 nr. 2 første
punktum skal lyde:
Et annet regnskapsår enn kalenderåret
kan legges til grunn for ligningen dersom det er gitt unntak i medhold av
regnskapsloven § 1-7 første ledd annet, tredje eller fjerde punktum.
Ny § 4-13 skal lyde:
§ 4-13
Bokføringspålegg
Ligningsmyndighetene kan
pålegge bokføringspliktig som omfattes av § 4-2
nr. 1 å oppfylle sin plikt til å innrette bokføringen,
spesifikasjonen, dokumentasjonen og oppbevaringen av regnskapsopplysninger
i samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov 19.
november 2004 nr. 73 om bokføring. Bokføringspålegg
rettes til styret i selskap, samvirkeforetak, forening, innretning eller
organisasjon og sendes hvert medlem. Det skal fastsettes en frist
for oppfyllelse. Fristen skal være minimum fire
uker og ikke lengre enn ett år.
§ 10-6 skal lyde:
§ 10-6 Tvangsmulkt
1. Skattedirektoratet og skattekontoret kan ilegge den som ikke
har etterkommet plikten til å gi oppgave eller
opplysning eller adgang til kontrollundersøkelse m.v. etter
kapittel 6, en daglig løpende tvangsmulkt frem
til oppfyllelse skjer. Vedtak om mulkt er tvangsgrunnlag for
utlegg.
2. Skattekontoret kan ilegge den som ikke
har etterkommet bokføringspålegg etter § 4-13
innen den fastsatte fristen, en daglig løpende
tvangsmulkt frem til utbedring skjer. Tvangsmulkten skal normalt
utgjøre ett rettsgebyr per dag, jf. lov 17. desember 1982
nr. 86 om rettsgebyr § 1 annet ledd. I særlige
tilfelle kan tvangsmulkten settes lavere eller høyere,
men oppad begrenset til 10 rettsgebyr per dag. Samlet tvangsmulkt
kan ikke overstige en million kroner. Vedtak om mulkt
er tvangsgrunnlag for utlegg.
3. Vedtak om tvangsmulkt rettes til
styret i selskap, samvirkeforetak, forening,
innretning eller organisasjon og sendes
hvert medlem i rekommandert brev. Tvangsmulkten kan inndrives så vel hos medlemmene av styret
som hos selskapet, samvirkeforetaket, foreningen, innretningen eller
organisasjonen.
4. Vedtak om tvangsmulkt etter
nr. 1 og nr. 2 kan påklages til Skattedirektoratet
innen 3 uker.
5. Mulkten tilfaller statskassen.
II
§ 4-2 nr. 2 skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om
hvilke personlige skattytere som skal levere forhåndsutfylt
selvangivelse, og om fritak fra plikten til å levere
slik selvangivelse.
§ 4-7 nr. 1 til nr. 5
skal lyde:
1.Selvangivelse med vedlegg skal leveres:
innen
utgangen av mai i året etter inntektsåret
for selskap mv. som nevnt i skatteloven § 2-2 første ledd,
og for eier av enkeltpersonforetak,
innen utgangen av april i året etter
inntektsåret for andre skattytere, herunder skattytere
som lignes etter § 2-4.
2. Selvangivelsesfristen skal beregnes separat for ektefeller.
3. Godtgjør noen at det av særlige
grunner vil skape betydelige vanskeligheter å levere selvangivelse
med vedlegg innen fristen, skal skattekontoret etter
skriftlig søknad gi utsetting.
4. Skattekontoret kan etter søknad
fra regnskapsfører eller revisor som bistår
næringsdrivende med utfylling av selvangivelse med vedlegg,
gi utsettelse av leveringsfristen for en mindre andel
av søkerens klienter. Søknaden
må gjelde navngitte skattytere. Utsettelse på dette
grunnlag kan ikke gis lengre enn til 30. juni
i året etter inntektsåret.
5. Skattedirektoratet kan forlenge fristen etter
nr. 1, med unntak for skattyter som
lignes etter § 2-4, med inntil en måned
for grupper av skattytere.
§ 4-7 nåværende
nr. 8 til nr. 10 blir nr. 6 til nr. 8.
§ 8-10 nr. 1 skal lyde:
§ 8-10 nr. 3 annet punktum
skal lyde:
Etter slik erkjennelse faller kravet
på skatt og avgift av den oppgitte formue og inntekt bort,
hvis det ikke er sendt på etterviselig måte
til den som krevde forhåndsligningen, innen 4
uker i tilfelle som nevnt i § 4-7 nr. 7 eller
innen 3 måneder i tilfelle som nevnt i § 4-7
nr. 8.
III
§ 11-1 annet punktum skal
lyde:
Tilsvarende gjelder avgjørelse
om fastsetting av inntekt og formue fra selskapet, etter
krav fra selskap med deltakere som skattlegges etter skatteloven § 10-40
til § 10-48.
IV
§ 4-4 ny nr. 8 skal lyde:
Departementet kan bestemme
at deltakere i utenlandske selskaper alene eller
i fellesskap skal levere næringsoppgave som omfatter hele
selskapets virksomhet.
§ 4-9 ny nr. 8 skal lyde:
Departementet kan bestemme
at deltakere i utenlandske selskaper alene eller
i fellesskap skal levere selskapsoppgave og oppgave over deltakernes
formue og inntekt fra selskapet.
V
Endringene under I trer i kraft straks.
Endringene under II trer i kraft 1. januar
2008.
Endringen under III trer i kraft 1. januar
2008. Departementet kan gi overgangsbestemmelser.
Endringene under IV trer i kraft fra den tid
Kongen bestemmer.
Presidenten: Det voteres først over II § 4-2
nr. 2.
Høyre og Venstre
har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 63 mot 14 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 16.37.18)Presidenten: Det voteres så over I § 3-6
nr. 1, Ny § 4-13 og § 10-6.
Fremskrittspartiet
har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 62 mot 17 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 16.37.52)Presidenten: Det voteres så over resten av bokstav
F.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Videre var innstilt:
G.
Lov
om endringer i lov 29. november 1996 nr. 68
om skatt til Svalbard
I lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til
Svalbard gjøres følgende endringer:
I
§ 3-1 annet ledd første
punktum skal lyde:
I skatteloven unntas fra anvendelse bestemmelsene
om vilkår for skatteplikt til riket, om fordeling av beskatningsretten mellom
kommuner, om sambeskatning av ektefeller, om minstefradrag og særfradrag,
om skipsaksjeselskaper og skipsallmennaksjeselskaper
og om beregning av personinntekt.
§ 3-1 nytt fjerde ledd
skal lyde:
For enkeltpersonforetak
mv. gjelder følgende:
a)Ved fastsettelsen av alminnelig inntekt fra
enkeltpersonforetak gis det fradrag for renter på gjeld
til finansinstitusjoner og gjeld som knytter seg til mengdegjeldsbrev.
Fradrag gis i den utstrekning gjelden ikke overstiger
verdien av eiendelene i virksomheten. Ved fastsettelsen
av verdien av eiendelene i virksomheten, gjelder skatteloven § 12-12
annet ledd tilsvarende, med unntak av § 12-12 annet ledd
bokstav c.
b)Skatt
av alminnelig inntekt fra enkeltpersonforetak beregnes med en prosentvis
fastsatt del av denne inntekten og med samme satser som er fastsatt
for lønnsinntekt, jf. § 3-2. Slik inntekt inngår ikke
ved fastsettelsen av ordinær alminnelig inntekt. Særskilt godtgjørelse etter
selskapsloven § 2-26 første ledd skattlegges
på tilsvarende måte.
c)Underskudd
i enkeltpersonforetak fremføres til fradrag i senere års
inntekt fra enkeltpersonforetak. Når det ved opphør
av virksomhet i enkeltpersonforetak er udekket underskudd, kan slikt
underskudd kreves avregnet mot alminnelig inntekt ved bruk av en
avregningsfaktor på 0,5.
§ 3-2 skal lyde:
Skattlegging ved lønnstrekk
Skatt av lønn, pensjoner og annen
ytelse som nevnt i skatteloven § 12-2 bokstavene a, b og
c beregnes med en prosentvis fastsatt del av ytelsens bruttoverdi,
jf. § 5-2. Skatten beregnes med en
lav sats for inntekt opp til 12 ganger folketrygdens grunnbeløp,
og med en høyere sats for overskytende inntekt. I det samlede
inntektsgrunnlaget etter forrige punktum inngår også inntekt
som nevnt i § 3-1 fjerde ledd bokstav b. Det benyttes det
grunnbeløp som sist ble fastsatt for inntektsåret.
§ 5-2 første
ledd skal lyde:
Ved utbetaling av lønn og annen godtgjørelse
for arbeid skal arbeidsgiver gjøre
fradrag i ytelsens verdi for skatt etter § 3-2. Arbeidsgiver trekker
skatt med høy sats når samlet utbetaling fra arbeidsgiveren
til den ansatte i inntektsåret overstiger 12 ganger folketrygdens
grunnbeløp.
§ 5-2 annet ledd skal
lyde:
Ansatte som sannsynliggjør
samlet inntekt over 12 ganger folketrygdens grunnbeløp
fra flere arbeidsgivere i inntektsåret, kan kreve at det
fastsettes forskuddsskatt etter bestemmelsene i skattebetalingsloven
på dette grunnlag.
§ 5-2 nåværende
annet til femte ledd blir tredje til sjette ledd.
§ 5-2 nytt syvende ledd
skal lyde:
Når samlet lønn
og annen ytelse som omfattes av § 3-2 overstiger 12 ganger
folketrygdens grunnbeløp, skjer avregning og innkreving
mv. etter bestemmelsene i skattebetalingsloven, med de
unntak og presiseringer som følger av § 5-1.
Nåværende sjette og syvende ledd
blir åttende og niende ledd.
II
§ 4-2 skal lyde:
§ 4-2. Ligningsmyndigheter
Ligningsloven kapittel
2 gjelder tilsvarende med mindre annet er særskilt
bestemt eller følger av denne lov.
Departementet kan
fastsette nærmere regler om organiseringen av ligningsforvaltningen
for Svalbard, herunder gi forskrift
om oppnevning, sammensetning og organisering av en særskilt
skatteklagenemnd.
§ 4-3 første
ledd skal lyde:
Ved gjennomføring av ligning mv. gjelder
ligningsloven kapittel 3 til 12 med mindre annet er særskilt
bestemt eller følger av denne lov.
I ligningsloven unntas fra anvendelse kapittel 5 om regnskapsplikt og § 8-5 om særskilt avgjørelsesmyndighet.
§ 4-4 første
og annet ledd skal lyde:
Selvangivelse skal leveres av personer og selskaper som
er skattepliktige til Svalbard for formue eller inntekt som
nevnt i § 3-1. Skattekontoret kan
pålegge andre å levere selvangivelse.
Selvangivelse med vedlegg leveres til skattekontoret innen utgangen
av februar året etter inntektsåret.
For den som skattekontoret pålegger å levere selvangivelse, kan en senere frist fastsettes.
§ 4-5 første
ledd skal lyde:
Lønnsoppgave
leveres til skattekontoret innen
utgangen av januar året etter inntektsåret.
Andre kontrollopplysninger og ligningsoppgaver som nevnt
i ligningsloven kapittel 6 leveres til skattekontoret innen
utgangen av februar året etter inntektsåret.
§ 4-6 annet ledd skal
lyde:
Skattekontoret kan
fravike opplysningene i lønnsoppgaven når det
er grunn til å anta at de er uriktige. Før
opplysningene fravikes, skal arbeidsgiver
og arbeidstaker gis en passende frist for uttalelse.
§ 4-7 første
ledd oppheves. Nåværende annet ledd blir første
ledd.
§ 5-1 annet ledd skal
lyde:
De funksjoner som etter
skattebetalingsloven tilligger skatteoppkreveren i kommunen, skal
tilligge skatteoppkreveren for Svalbard.
§ 5-3 skal lyde:
§ 5-3. Skatteoppkrever
Departementet bestemmer
hvilke organer som skal være skatteoppkrever
for Svalbard, og kan fastsette nærmere regler om organiseringen
av skatteoppkrevingen.
III
§ 4-6 første
ledd skal lyde:
Skattekontoret foretar
kontroll av fastsatt lønnstrekk og beregner pensjonsgivende
inntekt for kalenderåret. Når
lønn og annen ytelse etter § 3-2 overstiger
12 ganger folketrygdens grunnbeløp, skal skattekontoret også beregne årets
skatt og trygdeavgift. Fastsettelsen skjer etter skattekontorets skjønn når
fristen for levering av lønnsoppgave er oversittet.
IV
Endringene under I trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2008.
Endringene under II trer i kraft 1. januar
2008.
Endringen under III i § 4-6 første
ledd første punktum og tredje punktum
trer i kraft 1. januar 2008. Nytt § 4-6 første
ledd annet punktum trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2008.
Presidenten: Det voteres først over III andre
punktum, samt I §§ 3-2 og videre til og med 5-2
nytt syvende ledd, og at nåværende sjette og syvende
ledd blir åttende og niende ledd.
Fremskrittspartiet
og Høyre har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 51 mot 27 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 16.38.40)Presidenten: Det voteres så over resten av G.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Videre var innstilt:
M.
Lov
om endringer i lov 17. juni 2005
nr. 67
om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav
(skattebetalingsloven)
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling
og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres
følgende endringer:
I
Ny § 5-13a skal lyde:
§ 5-13a
Bokføringspålegg
Skattekontoret kan pålegge
arbeidsgivere og andre som etter loven har plikt
til å foreta forskuddstrekk eller utleggstrekk, å oppfylle
sin plikt til å innrette bokføringen, spesifikasjonen,
dokumentasjonen og oppbevaringen av regnskapsopplysninger i samsvar
med regler gitt i, eller i medhold av lov 19. november
2004 nr. 73 om bokføring. Bokføringspålegg
rettes til styret i selskap, samvirkeforetak, forening, innretning eller
organisasjon og sendes hvert medlem. Det skal fastsettes en frist
for oppfyllelse. Fristen skal være minimum fire
uker og ikke lengre enn ett år.
§ 5-15 første
ledd skal lyde:
(1) Den som får bokføringspålegg etter § 5-13a
eller pålegg om å gi opplysninger etter § 5-14,
kan klage over pålegget dersom vedkommende mener
at han ikke har plikt eller lovlig adgang til å etterkomme
pålegget.
§ 5-16 skal lyde:
§ 5-16 Tvangsmulkt
(1) Skattedirektoratet og skattekontoret kan ilegge den som ikke har etterkommet
plikten til å gi opplysninger etter § 5-14 en daglig løpende tvangsmulkt frem
til oppfyllelse skjer.
(2) Skattekontoret kan
ilegge den som ikke har etterkommet bokføringspålegg etter § 5-13a
innen den fastsatte fristen en daglig løpende
tvangsmulkt frem til utbedring skjer. Tvangsmulkten skal normalt
utgjøre ett rettsgebyr per dag, jf. lov 17. desember 1982
nr. 86 om rettsgebyr § 1 annet ledd. I særlige
tilfeller kan tvangsmulkten settes lavere eller høyere,
men oppad begrenset til 10 rettsgebyr per dag. Samlet tvangsmulkt
kan ikke overstige en million kroner.
(3) Vedtak om tvangsmulkt rettes til styret
i selskap, samvirkeforetak, forening,
innretning eller organisasjon, og sendes hvert medlem i rekommandert brev. Tvangsmulkten kan inndrives
så vel hos medlemmene av styret som hos selskapet, samvirkeforetaket,
foreningen, innretningen eller organisasjonen.
(4) Vedtak om tvangsmulkt etter
første og annet ledd kan påklages
til Skattedirektoratet innen 3 uker.
(5) Mulkten tilfaller
statskassen.
Overskriften i § 10-53
skal lyde:
Skatte- og avgiftskrav ved vedtak om endring
mv. og egenretting
§ 10-60 første
ledd skal lyde:
(1) Når det er betalt for mye skatt eller
avgift og når det ellers oppstår
tilgodebeløp, skal beløpet og renter etter § 11-4 utbetales til den skatte- eller
avgiftspliktige så snart som mulig, og senest tre uker etter
at vedtaket som medførte tilbakebetaling ble truffet, når ikke
annet er bestemt i lov eller forskrift. Utbetalingen skal også omfatte
renter som er betalt av refusjonsbeløpet. Renter som er
påløpt, men ikke betalt, bortfaller.
§ 10-60 nytt annet ledd
skal lyde:
(2) For tilgodebeløp
som oppstår ved egenretting av tidligere levert oppgave
regnes fristen fra skatte- og avgiftsmyndighetene har godkjent beløpet
til utbetaling.
§ 10-60 annet ledd blir
tredje ledd.
§ 10-60 fjerde ledd skal
lyde:
(4) Krav på utbetaling av merverdiavgift til registrerte næringsdrivende etter
lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 24
regnes fristen fra omsetningsoppgaven er mottatt av avgiftsmyndigheten.
Overskriften i § 11-2
skal lyde:
Renter ved vedtak om endring, egenretting, arveavgift betalt etter
forfall mv.
§ 11-2 første
og annet ledd skal lyde:
(1) Det skal beregnes rente av økning
i skatt og avgift som fastsettes ved vedtak om endring mv. eller som skyldes at den skatte-
og avgiftspliktige selv endrer en tidligere levert oppgave.
Det skal ikke beregnes rente ved summarisk endring etter
ligningsloven § 9-9.
(2) Renten er beregnet fra forfallstidspunktet
for kravene etter §§ 10-1 til 10-41,
fram til det treffes vedtak om endring mv. eller
ny endret oppgave kom fram til skatte- og avgiftsmyndighetene,
med de unntak som følger av tredje til syvende
ledd.
§ 11-2 femte ledd skal
lyde:
(5) Av for meget utbetalt avgift i henhold
til lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 24 og § 26 a fjerde ledd, beregnes
renten fra beløpet ble utbetalt og fram til det treffes
vedtak om endring mv. eller
melding om egenretting av tidligere levert oppgave kom fram til
skatte- og avgiftsmyndighetene.
§ 11-2 syvende ledd skal
lyde:
(7) Er det foretatt innbetalinger til dekning
av skatte- og avgiftskravet før det er truffet vedtak om
endring mv. eller før
melding om egenretting av tidligere levert oppgave er kommet fram
til skatte- og avgiftsmyndighetene, beregnes renten fram til
betalingstidspunktet.
Overskriften i § 11-3
skal lyde:
Rentegodtgjørelse ved forsinket utbetaling
§ 11-3 første
ledd skal lyde:
(1) Ved utbetaling av
skatt eller avgift senere enn forfallstidspunktet i § 10-60,
skal det ytes rentegodtgjørelse for tiden fra forfallstidspunktet
fram til utbetaling skjer.
Overskriften i § 11-4
skal lyde:
Rentegodtgjørelse ved utbetaling etter
vedtak om endring mv. og egenretting
§ 11-4 første
ledd skal lyde:
(1) Ved utbetaling av
for mye betalt skatt eller avgift som følge av
vedtak om endring mv. eller
ved egenretting av tidligere levert oppgave, skal det ytes
rentegodtgjørelse fra betaling fant sted fram til forfallstidspunktet
i § 10-60.
§ 11-4 tredje
ledd skal lyde:
(3) Ved utbetaling av
merverdiavgift som tidligere ikke er innbetalt, ytes renter
fra tre uker etter fristen for innlevering av oppgave
for vedkommende termin, jf. lov 19. juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift §§ 31, 31a, 33 og 40.
§ 11-4 tredje
ledd blir fjerde ledd og skal lyde:
(4) Ved utbetaling i
andre tilfeller enn omhandlet i første ledd kan
det ytes rentegodtgjørelse når særlige
forhold tilsier det. Departementet kan i forskrift bestemme
at rentegodtgjørelse skal ytes i andre tilfeller
selv om det ikke foreligger særlige
forhold.
§ 15-1 tredje
ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:
Det skal være ett skatteutvalg
for hvert skattekontor. Departementet kan gi
forskrift om oppnevning og organisering av skatteutvalgene.
§ 19-1 skal lyde:
(1) Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft loven til forskjellig
tid for krav som nevnt i § 1-1 annet og tredje
ledd. Kongen kan videre sette i kraft de enkelte deler av § 19-3
til forskjellig tid.
(2) Lov 21. november 1952
nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven)
oppheves fra den tid Kongen bestemmer.
§ 19-2 skal lyde:
Departementet kan gi overgangsbestemmelser.
§ 19-3 nr. 8 om endringer
i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift første
avsnitt skal lyde:
§ 24 tredje ledd
oppheves.
§ 19-3 nr. 8 annet avsnitt
skal lyde:
§ 26
a fjerde ledd skal lyde:
Dersom det i strid med
første ledd er refundert avgift eller
avgift er utbetalt med et for stort beløp, kan det uriktig
refunderte beløp kreves tilbakebetalt.
§ 19-3 nr. 8 tredje
avsnitt skal lyde:
§ 27 annet ledd
tredje punktum, §§ 34 til 38, § 59
og § 59 a oppheves.
Nåværende § 19-3 annet
til syvende avsnitt blir fjerde til niende avsnitt.
I § 19-3 nr. 11 om endringer
i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltningen (ligningsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 11-1 nr. 1 annet punktum
skal lyde:
Tilsvarende gjelder avgjørelse om fastsetting av inntekt og formue fra selskapet, etter
krav fra selskap med deltakere som skattlegges etter skatteloven §§ 40
til 10-48, avgjørelser som nevnt i ligningsloven §§ 10-6
og 10-8 etter krav fra den oppgavepliktige og avgjørelser
som nevnt i § 10-7.
§ 11-1 nr. 2 skal lyde:
Søksmålet
anlegges etter vernetingsreglene i lov 17. juni 2005
nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven).
Statens partstilling utøves av skattekontoret der det angrepne
forvaltningsvedtak er truffet. Har Riksskattenemnda truffet
vedtaket, utøves partsstillingen av Skattedirektoratet.
§ 11-1 nr. 4 nytt tredje
punktum skal lyde:
Når endringssak
er gjennomført etter § 3-11 nr. 4, jf. § 8-3
nr. 5, regnes søksmålsfristen fra nytt skatteoppgjør ble
sendt skattyteren.
Nåværende tredje og fjerde
punktum blir fjerde og femte punktum.
II
Endringene under I trer i kraft straks Departementet kan
gi overgangsbestemmelser.
O.
Lov
om endringer i lov 15. desember 2006 nr. 77
om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning
I lov 15. desember 2006 nr. 77 om endringer
i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gjøres
følgende endringer:
I
§ 4-7 nr. 3, 5, 6 og 7
oppheves.
§ 10-6 nr. 1 første
punktum oppheves.
§ 11-1 nr. 2 oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks.
P.
Lov
om endringer i lov 15. desember 2006 nr. 85
om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling
og innkreving av skatte- og avgiftskrav
I lov 15. desember 2006 nr. 85 om endringer
i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av
skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endringer:
I
§ 5-16 første
ledd oppheves.
§ 17-2 første
ledd tredje punktum skal lyde:
Søksmål i saker hvor skattekontoret
er innkrevingsmyndighet, skal anlegges etter
vernetingsreglene i lov 17. juni 2005 nr.
90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven).
II
Endringene under I trer i kraft straks.
Q.
Lov
om endringer i lov 29. juni 2007
nr. 81
om samvirkeforetak § 164 om endringer i andre
lover
I lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak § 164
om endringer i andre lover gjøres følgende
endringer:
I
1. Endring i lov 19. juni
1969 nr. 66 om merverdiavgift § 52 annet ledd
oppheves.
2. Endring i lov 13. juni 1980 nr. 24
om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 10-6 nr. 2 oppheves.
3. Endring i lov 17. juni 2005 nr. 67
om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) § 5-16
annet ledd oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks.
Presidenten: Det voteres først over M I ny § 5-13
a og videre til og med § 5-16, O I § 10-6 nr.
1 første punktum, P I § 5-16 første
ledd og Q.
Fremskrittspartiet
har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 61 mot 17 stemmer:(Voteringsutskrift kl. 16.39.40)Presidenten: Det voteres så over resten av M, O,
P og Q.
Presidenten vil gjøre oppmerksom på at
det er en feil i innstillingens § 11-1 nr. 1 annet punktum
under M. I fjerde linje skal det stå: §§ 10-40
til 10-48, og ikke §§ 40
til 10-48. Et 10-tall var altså uteglemt.
Votering:
Komiteens innstilling – med den foretatte rettelse – ble enstemmig
bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Voteringa i ei sak finst i slutten av referatet for kvar enkelt sak.