Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 40 minutt og fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gjeve høve til replikkordskifte, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt. – Det er vedteke.
Ingrid Heggø (A) [21:14:00]: Denne odelstingsproposisjonen inneheld framlegg om endringar i aksjelova, allmennaksjelova og enkelte andre lover. Lovframlegget gjennomfører Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/56/EF av 26. oktober 2005 om fusjonar over landegrensene av selskap med avgrensa ansvar. Direktivet fell inn under EØS-avtalen sin artikkel om selskapsrett og er bindande for Noreg via EØS-avtalen.
Komiteen er samla på alle punkt, med to unntak. Det gjeld trekantfusjon og endring i skattereglane. Eg vil kommentera fleirtalsinnstillinga på desse to punkta.
Det er eit faktum at norske bedrifter har behov for eit regelsett som gjeld også utover landegrensene. Komiteen har ikkje gått inn på å endra reglane for samvirkeføretak. I tillegg til at samvirkeføretaka i EØS-området er svært ulike i struktur og form, er denne lova så pass ny i Noreg at ho må få gå seg til litt først.
Lovframlegget vil gjera det enklare å gjennomføra omstruktureringar på tvers av landegrensene og såleis letta åtkomsten for norske selskap til andre europeiske marknader. Dette vil gi både økonomiske og administrative innsparingar i høve til dagens ordning.
Fleirtalet, Arbeidarpartiet, SV og Høgre, ønskjer ikkje å gå inn på trekantfusjon over landegrensene. Dette er også i tråd med Regjeringa sitt syn. Ein fusjon over landegrensene føreset at dei deltakande selskapa er underlagde lovgivinga i to eller fleire ulike EØS-statar. Dette medfører at eit vilkår for at ein trekantfusjon over landegrensene skal kunna gjennomførast, er at rettsordenen i alle dei EØS-statane det gjeld, anerkjenner samanslåinga som ein fusjon. I tillegg må framgangsmåten vera tillaten etter lovgivinga i alle dei statane der dei deltakande selskapa høyrer heime.
Det finst ikkje reglar for trekantfusjon i nokon av dei andre EØS-statane. Det er derfor tvilsamt om trekantfusjon over landegrensene vil verta anerkjent som fusjon i andre land, fordi fusjonsomgrepet i EU sine direktiv byggjer på at det overdragande selskapet får godtgjering «i form av verdipapirer eller andeler som representerer kapitalen», altså aksjar i selskapet. Ved trekantfusjon er vederlaget til det overdragande selskapet i form av aksjar i morselskap eller søsterselskap. Dette er ein vesentleg skilnad.
Når det overtakande selskapet er utanlandsk, kan dei ikkje stø seg til norske reglar. Det er òg grunn til å tru at sjølv om det norske selskapet er det overtakande selskapet, vil vederlaget til deltakarane ikkje vera tillate og dermed ikkje verta anerkjent.
Korkje fusjonsdirektivet eller direktivet om fusjon over landegrensene gir reglar om fusjonsprosedyre for trekantfusjonar, og ein fusjon kan ikkje gjennomførast med mindre framgangsmåten er harmonisert. Så utfordringa i mindretalsframlegget er ganske enkelt at vi må laga norske reglar som er harmoniserte, men vi veit ikkje kva dei skal harmoniserast med. I tillegg kjem at det er lite truleg at trekantfusjonen vert anerkjent i andre EØS-statar, og då vil desse reglane faktisk ikkje ha nokon realitet. Dette vil berre gi eit feilaktig inntrykk av høvet til å kunna gjennomføra ein internasjonal fusjon som ein trekantfusjon.
Direktivet regulerer ikkje andre sider av fusjonen enn dei selskapsrettslege. Unnataket her er reglane om arbeidstakarane sin innverknad i det fusjonerte selskapet. Fleirtalet er innforstått med at det ikkje er eit tema for proposisjonen å vurdera endringar i andre rettsreglar som fusjonen gjeld.
Når det gjeld skatt, viser fleirtalet, Arbeidarpartiet, Høgre og SV, til at Finansdepartementet arbeider med framlegg til tilpassing av skattereglane.
Eg vil heilt til slutt ta opp det framlegget som skal vera omdelt i salen – det er ei endring:
«Vedtakspunkt VI skal lyde:
Loven trer i kraft straks.»
Presidenten: Representanten Ingrid Heggø har teke opp det forslaget ho refererte.
Solveig Horne (FrP) [21:18:17]: Det er en allsidig saksliste vi har på kartet for Odelstinget i dag!
Når det gjelder denne saken, er Fremskrittspartiet glad for at de nye fusjonsreglene blir behandlet i Odelstinget før fristen for gjennomføring, som altså er den 15. desember. Det er jo bare to dager til.
Under komiteens behandling av lovforslaget har vi tatt opp to forhold, og ett av disse har betydning for om de nye reglene egentlig kan brukes i Norge i det hele tatt. Det første forholdet gjelder trekantfusjoner, noe Regjeringen ikke foreslo at det skulle åpnes for. Fremskrittspartiet vil påpeke at en stor andel av selskapene som er notert på Oslo Børs, er holdingselskaper, og for disse og andre holdingselskaper vil det være viktig at det åpnes også for trekantfusjoner. Dersom dette ikke gjøres, vil grenseoverskridende fusjoner som involverer norske holdingselskaper, bli unødvendig tungvinte og svært kostnadskrevende. Vi kan ikke se hvorfor man ikke ved en ørliten endring av aksjeloven kan legge til rette for trekantfusjoner, i tilfelle dette kan bli aktuelt senere, f.eks. hvis noen andre EØS-land åpner for denne fusjonsformen, som næringslivet selv mener er en gunstig ordning. Trekantfusjon er i tillegg et praktisk hjelpemiddel ved oppkjøp av utenlandske selskaper, og jeg klarer ikke å dele den motviljen og redselen for å åpne for trekantfusjon som flertallet her i dag har.
Det andre forholdet Fremskrittspartiet har tatt opp, gjelder de skattemessige forholdene rundt fusjoner over landegrensene. Flere høringsinstanser har etterlyst slike tilpassede skatteregler. Det direktivet som vi i dag gjennomfører, ble vedtatt i EU høsten 2005 og har vært kjent for departementet lenge. Derfor hadde vi gjerne sett at det kom forslag om tilpassede skatteregler samtidig med de aksjerettslige reglene. Saken er jo at disse to regelsettene går hånd i hånd. Bedriftene bruker fusjonsordningen fordi den er både kommersielt og skattemessig gunstig. Har man ikke skattereglene på plass, blir loven så godt som ubrukelig i praksis, og da har det jo liten hensikt å vedta den.
Finansministeren sa i sitt svarbrev på spørsmål fra meg at skatteregler om fusjon over landegrensene vil komme i 2008, og vi håper da at hun foreslår noen regler som gjør at norske bedrifter får mulighet til å bruke fusjonsreglene slik de er tenkt å virke, nemlig til å «bidra til integrasjon av de europeiske markeder og gjøre det europeiske næringslivet mer fleksibelt og konkurransedyktig», som det står i direktivet. Dessuten krever EØS-avtalen at vi ikke forskjellsbehandler fusjoner som skjer i Norge på den ene siden, og fusjoner som skjer over landegrensene. Dagens regler innebærer nemlig en slik forskjellsbehandling.
Til slutt vil jeg få ta opp det mindretallsforslaget som framgår av innstillingen.
Presidenten: Representanten Solveig Horne har teke opp det forslaget ho refererte til.
Odd Einar Dørum (V) [21:21:18]: Jeg tar ordet utelukkende for å si at Venstre slutter seg til komiteens flertall, og argumentasjonen er framført på en ryddig og skikkelig måte av sakens ordfører. Vi er altså med i den store og brede allianse mellom regjeringspartiene og Høyre, så her blir det en samling av borgerligheten og de rød-grønne. Så får vi konstatere at Fremskrittspartiet ikke er en del av det.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, sjå side 154)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten er det sett fram to forslag.
Det er
forslag nr. 1, frå representanten
Solveig Horne på vegner av Framstegspartiet
forslag nr. 2, frå representanten Ingrid
Heggø på vegner av justiskomiteen
Komiteen hadde rådd Odelstinget
til å gjere slikt vedtak til
l o v
om endringer i aksjeloven, allmennaksjeloven
og
enkelte andre lover (fusjon og fisjon over
landegrensene)
I
I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven)
gjøres følgende endringer:
I kapittel 13 skal nytt avsnitt
VII lyde:
VII. Fusjon over landegrensene
§ 13–25 Virkeområde mv.
(1) Bestemmelsene i §§ 13–25
til 13–36 gjelder fusjon mellom ett eller
flere allmennaksjeselskaper og ett eller flere utenlandske
selskaper med begrenset ansvar som har sitt registrerte forretningskontor eller
sitt hovedkontor i en annen EØS-stat, og som er underlagt
lovgivningen i en annen EØS-stat enn Norge. Et allmennaksjeselskap
kan bare fusjoneres med et utenlandsk selskap etter
første punktum som har en selskapsform som etter
sin stats selskapslovgivning svarer til aksjeselskap eller
allmennaksjeselskap. Også aksjeselskap kan delta
i en fusjon som nevnt i første og annet punktum,
og reglene i §§ 13–25 til 13–36
gjelder i så fall også for aksjeselskapet.
(2) Ved fusjon etter første
ledd gjelder følgende regler tilsvarende for det norske
selskapet så langt de passer og med de tilpasninger som
følger av §§ 13– 25 til 13–36:
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
blei samrøystes vedteken.Vidare var tilrådd:
1. § 13–2 første
ledd. Begrensningen i § 13–2 første
ledd nr. 2 gjelder likevel ikke dersom det etter
lovgivningen som et av de deltakende selskapene er underlagt, er
adgang til å gjennomføre fusjon med et tillegg
til vederlaget i aksjer som overstiger 20 prosent av det samlede
vederlaget,
Presidenten: Her ligg det føre eit alternativt
forslag frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:
«Allmennaksjeloven § 13-25
annet ledd nr. 1 skal lyde:
Votering:
Ved alternativ votering mellom tilrådinga
frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet
blei tilrådinga frå komiteen
vedteken med 58 mot 16 røyster.(Voteringsutskrift kl. 22.05.26)Vidare var tilrådd:
2. § 13–3 annet og
tredje ledd,
3. §§ 13–4 og 13–5,
4. § 13–8 nr. 1 og 2 og § 13–9,
5. §§ 13–11 til 13–16,
6. § 13–17 annet ledd,
7. § 13–18 første, tredje
og fjerde ledd,
8. § 13–19,
9. §§ 13–21 til 13–23.
§ 13–26 Utarbeidelse av fusjonsplan
(1) Styret i allmennaksjeselskapet skal sammen
med de kompetente organer i de utenlandske selskapene
som deltar i fusjonen, utarbeide en felles fusjonsplan. Planen skal
undertegnes av styret.
(2) Fusjonsplanen skal minst angi:
1. selskapenes selskapsform, foretaksnavn
og registrerte forretningskontor, herunder forslag om dette for
det overtakende selskapet etter fusjonen,
2. bytteforholdet mellom aksjer eller
selskapsandeler og eventuelt vederlag i tillegg til aksjer eller
selskapsandeler som skal ytes til aksjeeierne i det overdragende selskapet,
3. regler om tildeling av aksjer eller selskapsandeler
i det overtakende selskapet,
4. sannsynlige virkninger av fusjonen for sysselsettingen i
selskapene,
5. fra hvilket tidspunkt aksjene eller
selskapsandelene gir rett til utbytte i det overtakende selskapet,
og alle særlige vilkår som gjelder for å utøve
denne retten,
6. fra hvilket tidspunkt transaksjoner i et overdragende selskap
regnskapsmessig skal anses å være foretatt
for det overtakende selskapets regning,
7. hvilke rettigheter aksjeeiere med særlige rettigheter og
innehavere av tegningsrett som nevnt i §§ 11–1, 11–10
og 11–12 i det eller de overdragende selskapene
skal ha i det overtakende selskapet eller hvilke tiltak
som foreslås til fordel for slike rettighetshavere,
8. enhver særlig rett eller fordel som
skal tilfalle de uavhengige sakkyndige, medlemmer av selskapets
kontroll- eller tilsynsorganer, medlemmer av styret, daglig
leder eller tilsvarende beslutningstakere,
9. vedtekter for det overtakende selskapet etter
fusjonen,
10. fremgangsmåten for fastsettelse av nærmere
regler for arbeidstakernes innflytelse i det overtakende selskapet,
der dette er relevant,
11. opplysninger om vurderingen av de eiendeler og forpliktelser
som overføres til det overtakende selskapet,
12. datoen for de deltakende selskapenes årsregnskap som
har dannet grunnlag for fastsettelsen av vilkårene for
fusjonen.
§ 13–27 Rapport om fusjonen
(1) I tillegg til det som er fastsatt i § 13–9,
skal styrets rapport om fusjonen redegjøre for den betydning
fusjonen kan få for kreditorene og aksjeeierne i selskapet.
(2) Rapporten skal gjøres tilgjengelig
for aksjeeierne og de tillitsvalgte, eller for de ansatte
i selskapet, senest en måned før generalforsamlingen
skal behandle fusjonsplanen.
§ 13–28 Sakkyndig redegjørelse
for fusjonsplanen
(1) Styret i hvert selskap som deltar i fusjonen,
skal sørge for at det utarbeides en sakkyndig redegjørelse
for fusjonsplanen. Redegjørelsen skal utarbeides av en eller flere
uavhengige sakkyndige. Selskapene kan likevel i fellesskap
anmode den ansvarlige myndighet i en EØS-stat hvor et av
de deltakende selskapene er registrert, om å oppnevne en eller
flere uavhengige sakkyndige, eller i fellesskap engasjere
en eller flere uavhengige sakkyndige som er godkjent av
en slik myndighet, til å gjennomgå den felles
fusjonsplanen og utarbeide en felles skriftlig redegjørelse
til alle aksjeeierne i de deltakende selskapene.
(2) Som uavhengig sakkyndig etter
første ledd annet punktum skal benyttes en statsautorisert eller
registrert revisor. Det samme gjelder der selskapene
engasjerer norsk uavhengig sakkyndig etter reglene i første
ledd tredje punktum. Departementet kan i forskrift
bestemme at også andre
yrkesgrupper kan benyttes som uavhengige sakkyndige etter
første ledd.
(3) Redegjørelsen skal minst ha det
innhold som følger av § 13–10. Redegjørelsen
skal gjøres tilgjengelig for aksjeeierne senest en måned
før generalforsamlingen skal behandle fusjonsplanen. Dersom
felles skriftlig redegjørelse etter første
ledd tredje punktum er utarbeidet på et annet
språk enn norsk, svensk eller dansk, skal en
autorisert oversettelse av redegjørelsen til norsk gjøres
tilgjengelig for aksjeeierne innen fristen i annet punktum.
(4) Kravet om sakkyndig redegjørelse etter
første til tredje ledd gjelder ikke
dersom samtlige aksjeeiere i selskapene som deltar i fusjonen, samtykker
til dette.
§ 13–29 Melding og kunngjøring
av fusjonsplanen
I tillegg til det som er fastsatt i § 13–13,
skal meldingen til Foretaksregisteret og Foretaksregisterets kunngjøring inneholde
opplysninger om:
1. selskapsform, foretaksnavn og registrert
forretningskontor for hvert av selskapene som deltar i fusjonen,
2. registeret der hvert av selskapene er registrert, og
selskapenes registreringsnummer,
3. fremgangsmåten for utøvelse av rettigheter
som tilkommer kreditorer og mindretallsaksjeeiere, der dette er
relevant, i hvert av selskapene, samt adressen hvor fullstendige
opplysninger om reglene for denne fremgangsmåten kan fås
kostnadsfritt.
§ 13–30 Vilkår for godkjenning av fusjonsplanen
Generalforsamlingen kan sette som vilkår
for å godkjenne fusjonsplanen at en etterfølgende
generalforsamling i selskapet uttrykkelig godkjenner de ordninger
som fastsettes for arbeidstakernes innflytelse i det overtakende selskapet.
§ 13–31 Fusjonsattest
(1) Når fristen for innsigelse etter § 13–15,
jf. § 13–25 annet ledd nr. 5, er utløpt
for et allmennaksjeselskap som deltar i fusjonen, og forholdet til
de kreditorer som har fremsatt innsigelse etter § 13–16
er avklart, skal selskapet gi melding til Foretaksregisteret om
at det har oppfylt vilkårene for å gjennomføre
fusjonen. Foretaksregisteret skal utstede en attest som bekrefter
at de dokumenter og formaliteter som kreves forut for fusjonen,
er utarbeidet og gjennomført.
(2) Dersom det overtakende selskapet skal være
underlagt lovgivningen i en annen EØS-stat enn Norge, skal
et allmennaksjeselskap som deltar i fusjonen, sende attesten etter
første ledd sammen med en kopi av fusjonsplanen som
er godkjent av generalforsamlingen, til den ansvarlige myndighet
i denne EØS- staten innen seks måneder etter
tidspunktet for utstedelse av attesten.
§ 13–32 Registrering av fusjonen
(1) Skal det overtakende selskapet være
underlagt lovgivningen i Norge, skal fusjonen registreres i Foretaksregisteret
når følgende vilkår er oppfylt:
1. alle utenlandske
selskaper som deltar i fusjonen, har meldt fusjonsattesten fra den
ansvarlige myndigheten i den EØS-staten selskapet er registret,
innen seks måneder etter tidspunktet
for utstedelse av attesten, sammen med en kopi av fusjonsplanen
som er godkjent av generalforsamlingen i selskapet,
2. alle selskapene som deltar i fusjonen, har
godkjent fusjonsplanen på samme vilkår,
3. ordninger for arbeidstakernes innflytelse er fastsatt
i samsvar med § 13–34, der dette er relevant,
4. det overtakende selskapet er lovlig stiftet der fusjonen gjennomføres
ved stiftelse av nytt selskap,
5. lovgivningen for øvrig ikke er til
hinder for å registrere fusjonen.
(2) Ved fusjoner som nevnt i første
ledd skal Foretaksregisteret uten opphold underrette registreringsmyndighetene
i de EØS-statene der de deltakende selskapene er registrert,
om at fusjonen har trådt i kraft.
(3) Dersom det overtakende selskapet skal være
underlagt lovgivningen i en annen EØS-stat enn Norge, skal
fusjonen registreres i Foretaksregisteret når Foretaksregisteret
har mottatt melding fra registreringsmyndigheten hvor det overtakende
selskapet er registrert, om at fusjonen har trådt i kraft.
§ 13–33 Rettsvirkninger av fusjonen
(1) En fusjon over landegrensene skal ha de
rettsvirkninger som følger av § 13–17
første ledd nr. 1 til 6. I tillegg skal fusjonen
ha som virkning at de deltakende selskapenes rettigheter og plikter
som følger av arbeidsavtaler eller arbeidsforhold
og som gjelder på det tidspunkt fusjonen trer i kraft,
overføres til det overtakende selskapet.
(2) Rettsvirkningene av fusjonen inntrer på det
tidspunkt som er fastsatt i lovgivningen som regulerer det overtakende
selskapet. Dersom det overtakende selskapet skal være
underlagt norsk rett, inntrer rettsvirkningene når fusjonen
blir registrert i samsvar med § 13–32
første ledd.
§ 13–34 Arbeidstakernes innflytelse
Kongen gir i forskrift nærmere
regler om arbeidstakernes innflytelse i det overtakende selskapet,
herunder om avgjørelse av tvister. Reglene i
forskriften gjelder i stedet for tilsvarende regler i denne lov eller
annen lovgivning om arbeidstakernes rett til representasjon i styrende
organer.
§ 13–35 Ugyldighet
(1) Søksmål med påstand
om at et allmennaksjeselskaps beslutning om fusjon over landegrensene
skal kjennes ugyldig, må reises før Foretaksregisteret
har utstedt fusjonsattest etter § 13–31.
Søksmål som reises etter utløpet
av fristen, skal avvises.
(2) Retten som et søksmål etter
første ledd er brakt inn for, kan beslutte at
søksmålet skal ha oppsettende virkning for utstedelse
av fusjonsattesten etter § 13–31 eller for
registrering av fusjonen etter § 13–32.
(3) En fusjon over landegrensene kan ikke
kjennes ugyldig etter at fusjonen har trådt i
kraft.
§ 13–36 Fusjon over landegrensene mellom morselskap og
heleid datterselskap
Ved fusjon over landegrensene der et selskap eier samtlige
aksjer i et eller flere andre selskap som deltar
i fusjonen, gjelder §§ 13–25 til 13–35
med følgende tilpasninger:
1. Fusjonsplanen skal inneholde de opplysninger
som følger av § 13–26 annet ledd nr.
1, nr. 4 og nr. 6 til 12.
2. § 13–28 om sakkyndig redegjørelse
gjelder ikke.
3. § 13–3 annet ledd (jf. § 13–25
annet ledd nr. 2) om generalforsamlingens godkjennelse av fusjonsplanen gjelder ikke
for det overdragende selskapet.
I kapittel 14 skal nytt avsnitt
III og ny § 14–12 lyde:
III. Fisjon over landegrensene
§ 14–12 Fisjon over landegrensene
(1) Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder
fisjon hvor de deltakende selskapene er eller skal være
underlagt lovgivningen i minst to forskjellige EØS-stater.
(2) Et allmennaksjeselskap kan delta i en fisjon etter første
ledd dersom følgende vilkår er oppfylt:
1. lovgivningen som de øvrige
deltakende selskapene er eller skal være
underlagt, er ikke til hinder for å gjennomføre
fisjonen,
2. lovgivningen som det eller de overtakende selskapene er eller
skal være underlagt, gir de ansatte minst like gode
representasjonsrettigheter som det som følger av rådsdirektiv
2005/56/EF artikkel 16.
(3) I et norsk overdragende selskap gjennomføres
fisjonen etter reglene i fjerde ledd. I et norsk overtakende selskap
gjennomføres fisjonen etter reglene om stiftelse
i kapittel 2 (fisjon ved stiftelse av nytt selskap) eller etter reglene
om kapitalforhøyelse i kapittel 10 (fisjon ved overføring
til et eksisterende selskap), med de særregler som følger
av fjerde ledd.
(4) For gjennomføringen av en fisjon
over landegrensene gjelder følgende regler tilsvarende
så langt de passer:
1. § 14–1, § 14–2
første og annet ledd og § 14–3
tredje ledd,
2. § 13–26, jf. § 14–4
første ledd annet punktum nr. 1 og 2, og § 13–7
og § 13–8 nr. 1 og 2,
3. § 13–9, jf. § 13–27,
og § 13–10,
4. § 13–11 og forskrift fastsatt
i medhold av § 13–34,
5. §§ 13–12 og 13–13,
jf. § 13–29,
6. § 13–30,
7. §§ 14–5 og 14–6,
8. §§ 13–14 til 13–16
og §§ 13–31 og 13–32,
9. § 13–17, jf. § 13–33,
10. §§ 14–8, 14–9 og
14–11,
11. § 13–35.
II
I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper
(aksjeloven) gjøres følgende endringer:
I kapittel 13 skal nytt avsnitt
VII og ny § 13–25 lyde:
VII. Fusjon over landegrensene
§ 13–25 Fusjon over landegrensene
Ved fusjon mellom ett eller
flere aksjeselskaper og ett eller flere utenlandske
selskaper med begrenset ansvar som har sitt registrerte forretningskontor eller
sitt hovedkontor i en annen EØS-stat, og som er underlagt
lovgivningen i en annen EØS-stat enn Norge, gjelder bestemmelsene
i §§ 13–25 til 13–36 i lov om
allmennaksjeselskaper tilsvarende. Et aksjeselskap kan bare
fusjoneres med et utenlandsk selskap etter første
punktum som har en selskapsform som etter sin stats selskapslovgivning svarer
til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
I kapittel 14 skal nytt avsnitt
III og ny § 14–12 lyde:
III. Fisjon over landegrensene
§ 14–12 Fisjon over landegrensene
Ved fisjon hvor de deltakende selskapene er eller
skal være underlagt lovgivningen i minst to forskjellige
EØS-stater, gjelder bestemmelsene i lov om allmennaksjeselskaper § 14–12
tilsvarende.
III
I lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister skal § 7
nr. 2 annet ledd tredje punktum lyde:
Arbeidsretten kan ikke behandle tvister
som knytter seg til tariffavtaler inngått etter
bestemmelser gitt i eller i medhold av SE-loven § 3
om arbeidstakernes innflytelse i et europeisk selskap,
SCE-loven § 3 om arbeidstakernes innflytelse i et
europeisk samvirkeforetak eller allmennaksjeloven § 13–34,
jf. aksjeloven § 13–25, om arbeidstakernes innflytelse
ved fusjon over landegrensene.
IV
I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap
m.v. (regnskapsloven) skal § 1–9 lyde:
Som fusjon regnes sammenslåing som
nevnt i aksjeloven § 13–2 og allmennaksjeloven § 13–2,
samt sammenslåing som omfatter annen regnskapspliktig og
som gjennomføres på tilsvarende måte. Som fusjon regnes også en sammenslåing
som nevnt i allmennaksjeloven §§ 13–25 til
13–36, jf. aksjeloven § 13–25, om fusjoner
over landegrensene når kontantvederlaget som ytes til aksjeeierne
i det overdragende selskapet ikke overstiger 20 prosent
av det samlede vederlaget.
V
I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper,
pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven) skal § 13–5
annet ledd annet punktum lyde:
Reglene i aksjeloven kapitlene 13 og 14 og § 4–26 gjelder
tilsvarende for gjensidige forsikringsselskaper, med
unntak av reglene i aksjeloven §§ 13– 25
og 14–12.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
blei samrøystes vedteken.Presidenten: Det gjenstår då å votere
over VI, som er datoen for når lova blir sett
i verk. Presidenten har fått beskjed om at det ved ein
inkurie var oppgitt feil dato for når lova
skal setjast i verk i forslaget til vedtak VI i innstillinga.
Presidenten vil derfor la votere over forslag
nr. 2, frå justiskomiteen, om ny føresegn for
når lova blir sett i verk. Presidenten har grunn
til å tru at alle partia vil støtte forslaget.
Forslaget lyder:
«Vedtakspunkt
VI skal lyde:
Loven trer i kraft straks.»
Votering:
Forslaget frå justiskomiteen
blei samrøystes vedteke.Presidenten: Dermed fell VI i innstillinga bort.
Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det
heile blei samrøystes vedtekne.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.