Sak nr. 1

Meld feil

Sak nr. 1 [10:02:28]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner)

Talarar

Eva Kristin Hansen (A) Hovedinnlegg [10:03:51] Hovedinnlegg
Kenneth Svendsen (FrP) Hovedinnlegg [10:13:00] Hovedinnlegg
Per-Kristian Foss (H) Hovedinnlegg [10:19:37] Hovedinnlegg
Karin Andersen (SV) Hovedinnlegg [10:28:17] Hovedinnlegg
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) Hovedinnlegg [10:33:52] Hovedinnlegg
André N. Skjelstad (V) Hovedinnlegg [10:38:45] Hovedinnlegg
Statsråd Dag Terje Andersen Hovedinnlegg [10:42:24] Hovedinnlegg
- Kenneth Svendsen (FrP) Replikk [10:46:05] Replikk
- Statsråd Dag Terje Andersen Replikk [10:46:46] Replikk
- Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) Replikk [10:47:30] Replikk
- Statsråd Dag Terje Andersen Replikk [10:48:26] Replikk
- Kenneth Svendsen (FrP) Replikk [10:49:02] Replikk
- Statsråd Dag Terje Andersen Replikk [10:49:29] Replikk
- Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) Replikk [10:50:13] Replikk
- Statsråd Dag Terje Andersen Replikk [10:51:01] Replikk
Lise Christoffersen (A) Hovedinnlegg [10:52:31] Hovedinnlegg

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter og Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Eva Kristin Hansen (A) [10:03:51] (ordfører for saken): Nav-reformen er en viktig reform for alle de politiske partiene på Stortinget. Det har vært bred enighet om målet om flere i arbeid og færre på stønad, om å ha bedre tjenester tilpasset brukernes behov og ikke minst en mer helhetlig og effektiv velferdsforvaltning. Nå etableres det kontorer over hele landet, og vi er i full gang med gjennomføringen av den organisatoriske delen av reformen.

Nav-reformen er ikke bare en organisatorisk reform. Den innebærer også at man tenker annerledes om alle de virkemidlene som hele arbeids- og velferdsforvaltningen har, som handler om bedre oppfølging av folk og det å jobbe mer målrettet. St.meld. nr. 9 for 2006–2007, Arbeid, velferd og inkludering, hadde en gjennomgang av mange av virkemidlene til de tidligere etatene som i dag utgjør Nav. Fokuset i meldingen var å se på folks muligheter og ikke folks begrensninger, og man konkluderte med at mange av virkemidlene trengte å endres.

Det ene handlet om å innføre kvalifiseringsprogrammet, som nå rulles ut i de etablerte Nav-kontorene, men det handler også om å gjøre hele forvaltningens virkemidler tilgjengelig for alle brukere, uavhengig av inntektssikring. Dermed så man også behovet for å få på plass en enklere og mer arbeidsrettet midlertidig inntektssikring.

Ved behandlingen av den stortingsmeldingen gav Stortinget tilslutning til at man ønsker å erstatte dagens rehabiliteringspenger, attføringspenger og midlertidig uførestønad med en midlertidig inntektssikring og tilleggsstønader, og at den enkelte skal få bedre oppfølging. Det er det den odelstingsproposisjonen vi i dag behandler, dreier seg om.

Det foreslås å innføre en midlertidig inntektssikring som kalles arbeidsavklaringspenger. Det foreslås at alle som henvender seg til Nav-kontoret, og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, skal ha rett til å få vurdert sitt behov, og skal medvirke i denne vurderingen. Arbeidsevnevurdering vil kunne kartlegge den enkeltes muligheter bedre, og det foreslås at det også fastsettes en rett og en plikt til å delta i utformingen av en aktivitetsplan for hvordan den enkelte skal kunne komme seg i arbeid, som skal brukes til en systematisk oppfølging av den enkelte.

Det er en samlet komité som støtter innføring av arbeidsavklaringspengene. Jeg registrerer at Fremskrittspartiet helst ville hatt et annet navn på det, men det er oppslutning om selve innføringen, uavhengig av hvilket navn barnet får, og det er bra.

Det er også enighet om å ha tilleggsstønader som skal kompensere for bestemte utgifter som den enkelte har i forbindelse med gjennomføringen av et arbeidsrettet tiltak.

Arbeidsavklaringspengene har som målgruppe dem som i dag mottar en av de nevnte inntektssikringene, og de skal forbeholdes folk som har det vi kaller mer enn rent forbigående problemer med å komme i arbeid. Det skal være en årsakssammenheng mellom den nedsatte arbeidsevnen og helseproblemene, men det må ikke kreves at sykdom, skade eller lyte skal være hovedårsaken til den reduserte arbeidsevnen.

Videre foreslås det at arbeidsevnen skal være nedsatt med minst halvparten, og at ytelsen skal gis så lenge det er påkrevd for å gjennomføre nødvendig aktivitet for å komme seg i arbeid, men med en ytre grense på fire år. Ytelsen skal beregnes på grunnlag av den pensjonsgivende inntekten man hadde året før arbeidsevnen ble nedsatt, eller ut fra et gjennomsnitt av den pensjonsgivende inntekten de tre siste kalenderårene hvis det gir et høyere grunnlag. Ytelsen er foreslått å utgjøre 66 pst. av beregningsgrunnlaget, med et tak på 6 G, og hvor den minste ytelsen som hovedregel nå skal være 1,97 G og 2,44 G for unge uføre. I tillegg foreslås det at det skal gis et standardisert barnetillegg.

Når arbeidsavklaringspenger blir innvilget, foreslås det at Arbeids- og velferdsetaten sammen med mottakeren av pengene setter konkrete tidspunkter, det som vi kaller oppfølgingstidspunkter, for å sikre oppfølging og progresjon i forhold til det å komme i arbeid. Brukeren skal her stå i sentrum, og oppfølgingstidspunktene må fastsettes ut fra det. I denne sammenhengen blir egenrapportering gjennom meldekort, arbeidsevnevurderingen og aktivitetsplanen selvfølgelig også viktig.

Dette er litt kort oppsummert det som foreslås. Jeg har nå tenkt å kommentere noen punkter i innstillingen som det er litt uenighet om. Det første er forslaget om at arbeidsavklaringspenger skal kunne gis i inntil fire måneder hvis en bruker vurderes for uførepensjon, og at perioden kan forlenges med ytterligere fire måneder hvis ikke søknaden er behandlet innen de fire første. Her ønsker Fremskrittspartiet at man ikke skal ha noen slik tidsfrist. Jeg er enig med Fremskrittspartiet i at Nav selvfølgelig skal behandle søknadene i rett tid, og at det er nettopp derfor man bl.a. bør ha en slik frist.

Det andre er forslaget om at det skal kunne gis arbeidsavklaringspenger i inntil tre måneder i ventetid på arbeid etter at en person har gjennomført aktiv behandling eller arbeidsrettede tiltak. Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at arbeidsavklaringspenger da bør bli gitt i seks måneder.

Her mener flertallet at det er opplagt at man begynner med tiltak for å komme i arbeid som en del av aktivitetsplanen, altså i forkant av at man er ferdig med opplegget, og at det derfor ikke er nødvendig med en slik utvidet tidsramme. Videre er det etter min oppfatning også en budsjettsak hvis man skal foreta en slik utvidelse.

Jeg nevnte innledningsvis at arbeidsavklaringspengene skal ha en ytre varighet på fire år. Her er det foreslått at man gjennom forskrift fastsetter at vedtak om arbeidsavklaringspenger innenfor denne ytre rammen som hovedregel skal settes for maks ett år av gangen.

Her ønsker Høyre og Venstre at det reguleres gjennom loven, mens flertallet støtter Regjeringens forslag, men presiserer i innstillingen at varigheten av stønadsperioden bør fastsettes ut fra en konkret vurdering av den enkeltes muligheter og behov for bistand.

Fremskrittspartiet fremmer forslag om at flyktningers særregler i folketrygden skal opphøre. De mener at det er urimelig at flyktninger får de samme rettighetene som norske borgere må opparbeide over tid. Til det vil jeg si: For flertallet er det viktig å forholde seg til Flykningkonvensjonen, som sier at flyktninger må oppfylle de vilkår som ellers gjelder for å kunne nyte godt av en rettighet, unntatt betingelser som de ikke er i stand til å oppfylle. I den nye utlendingsloven er det lagt til grunn at alle som får opphold i Norge fordi de flykter fra krig og forfølgelse, og som har krav på beskyttelse i henhold til våre internasjonale forpliktelser, skal gis samme rettigheter, og at de som har rett til beskyttelse etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, skal ha det samme.

For flertallet er det viktig å legge vekt på den spesielle situasjonen som flyktninger og de som er statsløse, befinner seg i, og vil derfor ikke støtte Fremskrittspartiets forslag.

Det er uenighet i komiteen rundt det å ha et standardisert barnetillegg. Høyre ønsker det ikke i det hele tatt med den begrunnelse at barnetillegget svekker arbeidslinjen, noe jeg er sterkt uenig i, mens Kristelig Folkeparti på sin side ønsker en vurdering av et høyere og behovsprøvd barnetillegg. Jeg tror det er klokt at vi ikke innfører mer kompliserte systemer enn nødvendig, noe jeg tror en behovsprøving kan være. Men jeg er enig med Kristelig Folkeparti i at det er viktig med en kontinuerlig vurdering av nivået på selve tillegget.

I denne proposisjonen foreslås det at mottakere av arbeidsavklaringspenger skal sende inn meldekort hver fjortende dag, slik som det i dag er for attføringspenger. Det har skapt debatt. Her foreslår Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti at det skal være en gang i måneden. Jeg mener at det selvfølgelig skal være mulig med unntak fra å melde seg hver fjortende dag hvis man på grunn av sykdom eller andre ting ikke får det til, og at man derfor må utvise fornuft og fleksibilitet.

Det har vært litt debatt i media om brukere skal ha rett til å skifte saksbehandler i Nav, og det blir foreslått fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre at man skal lovfeste denne retten. Jeg mener at Nav alltid skal være fleksibel i forhold til brukere som av ulike grunner mener at det er viktig at noen andre behandler en søknad, eller står for oppfølgingen av en selv. Men jeg mener samtidig at det ikke er behov for å lovfeste denne retten.

Til slutt: Det er en viktig lovsak vi behandler i dag. Jeg tror at de endringene vi i dag med stor sannsynlighet vil vedta, vil kunne bety mye for veldig mange som har ønske om å komme seg i arbeid, og vil bety mye for om vi får en bedre og mer fleksibel arbeidsforvaltning.

Kenneth Svendsen (FrP) [10:13:00]: Det er bred enighet i komiteen om hensikten med å innføre arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner for tidligere og tettere oppfølging av mottakerne. Fremskrittspartiet tror at jo tidligere og tettere en klarer å følge opp brukerne, jo større er mulighetene for at vedkommende kommer raskt tilbake i aktivitet. Dette er et viktig skritt for å nå målet som alle er enige om er målsettingen med Nav.

I innstillingen legges det også opp til at det klart skal komme fram hvilke rettigheter og plikter en mottaker har. Dette vil etter vårt syn bidra til at både Nav og brukerne på en langt bedre måte vet hva de har å forholde seg til.

For Fremskrittspartiet er det viktig at en bruker raskt får avklart sin arbeidsevne, og at personen basert på dette får ta del i utformingen av en aktivitetsplan – en plan som skal ha konkrete mål.

Flertallet foreslår i innstillingen at den nye sammenslåtte ytelsen skal hete arbeidsavklaringspenger. Selv om det viktigste er hva som er innholdet i disse pengene, mener vi at ordet er kronglete og langt, noe som støttes av både Kreftforeningen og NHO. Fremskrittspartiet mener, som mange av høringsinstansene, at det burde hete avklaringspenger.

Selv om Fremskrittspartiet langt på vei er enig i innstillingen, er det i tillegg til navnet en del områder hvor vi er uenige. Dette gjelder bl.a. at flyktninger skal ha særrettigheter, noe som etter vårt syn er med på å skape et sorteringssamfunn.

Fremskrittspartiet viser til at for dem som ikke har opparbeidet seg rettigheter i folketrygden, er det gitt de samme rettighetene i forhold til behandling og arbeidsmarkedsrettede tiltak i forbindelse med innføringen av kvalifiseringsprogrammet, noe Fremskrittspartiet støttet. Fremskrittspartiet ser derfor ingen grunn til å gi særregler for flyktninger. I folketrygdloven ligger flere bestemmelser som gjør at flyktninger automatisk oppnår de samme rettigheter som norske borgere må opparbeide seg over tid. I noen tilfeller har flyktninger flere folketrygdrettigheter enn norske statsborgere som har betalt inn trygdeavgift i flere tiår.

Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen i den nye utlendingsloven opphever skillet i beviskravene knyttet til hvem som anerkjennes som flyktninger etter Flyktningkonvensjonen, og hvem som blir vernet mot retur av andre grunner. Fremskrittspartiet viser til at dette innebærer at flere blir definert som flyktninger, og at dette også har konsekvenser for offentlige ytelser. Fremskrittspartiet ønsket i motsetning til Regjeringen ved behandlingen av Ot.prp. nr. 75 for 2006–2007 Om lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven), jf. Innst. O. nr. 42 for 2007–2008, at Flyktningkonvensjonen skulle legges til grunn for hvem som skal defineres som flyktninger i Norge, og at kun personer som er reelt forfulgt, skal falle inn under denne kategorien. Fremskrittspartiet vil også minne om at det kommer svært mange mennesker til Norge hvert eneste år som ikke får status som flyktninger, og som heller ikke har rett til pensjon fra sitt opprinnelsesland. Det er uheldig med en utvikling som går i retning av et sorteringssamfunn, med ett sett regler for noen og diverse særregler for andre. Fremskrittspartiet fremmer derfor forslag om at flyktningers særregler i folketrygden opphører.

Flertallet vil gi arbeidsavklaringspenger bare i tre måneder etter endt behandling/skolering, mens man leter etter jobb. Fremskrittspartiet er klar over at en søkeprosess tar tid, og spesielt når en har vært borte fra arbeidslivet over en lang periode. Derfor mener vi at tre måneder er for kort tid og ønsker at grensen utvides til seks måneder. Fremskrittspartiet legger selvfølgelig til grunn at arbeidet med at brukeren skal tilbake til arbeidet, starter på et langt tidligere tidspunkt, altså før behandlingen/skoleringen er ferdig.

Fremskrittspartiet viser også til at Regjeringen legger opp til at en arbeidssøker skal kunne være borte i en dag i meldeperioden, noe som betyr at en kan ta to fridager i måneden. Jeg synes en slik ordning er uforståelig. At arbeidssøkere skal kunne ta fri på linje med andre som er i arbeid, vil være helt normalt – det være seg sykdom eller sterke velferdsgrunner – men at en skal kunne ta fri utover det, støtter ikke Fremskrittspartiet. Jeghar problemer med å se at forskjellen i om sykdom eller skade er en annen eller den samme, skal ha betydning for at arbeidsavklaringspenger igjen skal kunne utbetales. Fremskrittspartietvil likestille dette, og mener at rettigheten bør inntreffe så snart sykdom/skade inntreffer, og så lenge arbeidsforholdet har vart for kort tid til at en har krav på sykepenger. Det vil ettervårt syn være uholdbart å stå uten noen form for inntekt dersom f.eks. en kreftsykdom blusser opp igjen etter at man er kommet i arbeid, men før man har rukket å opparbeide seg rett til sykepenger.

Det fremmes på denne bakgrunn forslag om at retten til arbeidsavklaringspenger inntreffer på nytt når skaden eller sykdommen igjen oppstår, og dersom arbeidsforholdet har vart for kort tid til at en har rukket å opparbeide seg rett til sykepenger.

Fremskrittspartiet støtter ikke bortfall av arbeidsavklaringspenger mens behandling av søknad om uførepensjon er til vurdering. Fremskrittspartiet mener tvert imot at dersom man ikke i løpet av åtte måneder har greid å gjøre ferdig et vedtak om uføretrygd, kan ikke den enkelte lastes for dette ved å bli stående uten inntekt. Det å straffe bruker er etter Fremskrittspartiets syn en søkt måte å presse Nav til å holde sine tidsfrister. Da burde det heller være Nav som ble straffet på en eller annen måte. Det er svært viktig at dette arbeidet prioriteres, slik at man unngår unødvendig ventetid på endelig vedtak. Vi er kjent med at det forekommer at personer står uten inntekt i påvente av endelig vedtak om uførepensjon med dagens ordning. Å bruke en tidsfrist hvor virkemiddelet er å frata noen livsgrunnlaget, slik regjeringspartiene viser til i sine merknader, er ikke en akseptabel metode å bruke for å oppnå kortere saksbehandlingstid ved Nav. Det fremmes på denne bakgrunn forslag om at arbeidsavklaringspengene skal løpe inntil endelig vedtak om uføretrygd er gjort.

Alt i alt ønsker Fremskrittspartiet at det stilles strenge krav til både Nav og brukerne, men samtidig må disse kravene være realistiske. Fremskrittspartiet mener at loven, med de forandringer Fremskrittspartiet har fremmet, vil gi et godt arbeidsdokument til både Nav og brukerne, og framfor alt sørge for at flere kommer raskere tilbake til arbeidslivet.

Jeg tar herved opp de forslag Fremskrittspartiet selv eller sammen med andre har fremmet i innstillingen.

Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Per-Kristian Foss (H) [10:19:37]: I dag fullfører Stortinget mye av det arbeid med Nav-reformen som har vært nødvendig. Der hvor Stortinget tidligere har vedtatt en institusjonsreform for velferdsordningen i Norge, vil vi i dag vedta det jeg kaller en innholdsreform, som fører til mer individorientering og mer brukerpåvirkning. Det er en forenkling som i likhet med Nav-reformen i sin helhet har et potensial til å løse noen av vår tids største samfunnsutfordringer, nemlig det faktum at en av fire i arbeidsfør alder i dag står utenfor arbeidslivet og lever på ulike trygdeordninger og stønader.

Selv om vi i dag vedtar en lovendring som slår sammen trygdeytelser, vil jeg innledningsvis nevne noen ord om de realitetene som ligger bak: Mer enn 700 000 mennesker i arbeidsfør alder står i dag utenfor arbeidslivet. Dette er et skremmende høyt antall. Og det er særlig bekymringsfullt at man også i den tiden da man hadde sterk etterspørsel etter arbeidskraft – altså de gode år vi har lagt bak oss – ikke har klart å gi flere mennesker en ny sjanse. Når vi nå går inn i en tid som vil preges mer av uforutsigbarhet – for å si det forsiktig, eller kanskje rettere sagt problemer på arbeidsmarkedet – vil dessverre mange av dem som står langt unna arbeid, få det enda vanskeligere. Nettopp derfor er det et helt sentralt suksesskriterium for Nav at de vedtak og forutsetninger som gis fra Stortinget, følges opp med en tilsvarende kulturreform i etaten. Endringene som skal bidra til mer velferd og bedre velferd for den enkelte, er også endringer for dem som skal forvalte velferden. Når jeg innledningsvis sa at Nav-reformen og denne lovendringen har et stort potensial, er det dessverre også slik at det er en stor fallhøyde for Nav i denne reformen.

Forventningene til Nav-reformen har vært skrudd i været av ulike statsråder fra den sittende regjering, som alltid har vist til reformen når de skal peke på løsninger innenfor velferdsutfordringene, innenfor fattigdomsproblemene og på andre områder. Likevel vet vi altså at vi har et skyhøyt sykefravær i Norge, oppsiktsvekkende mye høyere enn i mange andre land som det er naturlig å sammenligne seg med. Vi har et stort antall mennesker som mottar uføretrygd. Akkurat dette vet vi ofte ikke skyldes at den enkelte ønsker det. De har gjerne de samme ønsker som veldig mange andre, de ønsker å jobbe. Vi kjenner dessverre utallige eksempler på at mennesker med nedsatt funksjonsevne tilbys uføretrygd istedenfor et tilrettleggingsopplegg som gjør dem i stand til å utnytte sin arbeidsevne.

Jeg kunne for så vidt fortsette med å gi slike eksempler, for listen er lang. Men dette innlegget er ikke ment til det. Det som derimot er poenget, er at dette er problemer som nærmest får eksistere upåvirket av de reformer og forutsetninger som vedtas av Stortinget, og de vedtak som gjøres. Dette er problemstillinger som ikke løses gjennom lovendringer eller stortingsmeldinger, men gjennom endringer i kultur og personalledelse i det velferdsapparat vi snakker om. Jeg forventer at statsråden og Regjeringen følger grundig med når det nye lovverket nå skal innarbeides.

Så til arbeidsavklaringspengene. De nye trygdeytelsene er en konkret oppfølging av tidligere stortingsvedtak om Nav-reform og om arbeid, velferd og inkludering. Høyre støtter Regjeringens forslag med noen unntak, for noen er mer vesentlige enn andre.

Sammen med Fremskrittspartiet og Venstre ønsker Høyre at den nye ytelsen kalles avklaringspenger. Hele intensjonen med lovendringen er jo nettopp at hver mottaker skal få en individuell plan for oppfølging som avdekker hjelpebehov, kvalifiseringsopplegg og jobbsannsynlighet. I dette ligger det selvsagt at det vil være mottakere som ikke avklares for å tre ut i arbeidslivet, men snarere avklares for uførepensjon. Jeg vil understreke at dette også er en del av den overordnede målsettingen med å legge arbeidslinjen til grunn.

Jeg registrerer at Regjeringen ønsker en ordning som legitimerer fravær, og jeg må innrømme at dette er litt pussig. I komitéinnstillingen heter det fra flertallspartiene:

«Begrunnelsen for bestemmelsen er at de fleste deltakere i arbeidsmarkedstiltak er i tiltak på heltid og at de, i likhet med arbeidstakere» – dette er min understrekning – «har behov for å be seg fri fra jobben for å utføre private gjøremål som bare kan utføres på dagtid.»

Det som er interessant i dette sitatet, er flertallets inkonsekvente sammenligning med arbeidstakere, for i arbeidslivet for øvrig er det jo ikke slik at man kan ta seg fri hver fjortende dag til velferdsformål eller andre ting. Jeg støtter selvsagt flertallets sammenligning med ordinært arbeid, men en logisk konsekvens av en slik sammenligning må jo være at mottaker av arbeidsavklaringspenger underlegges de samme forventninger om arbeidstid som ellers gjelder i arbeidslivet.

Arbeidsavklaringspengene defineres i loven som en ytelse for tapt arbeidsinntekt. Jeg deler derfor ikke flertallets begrunnelse når de uttaler at mottakere skal ha rett til én dags fravær i løpet av en 14 dagers periode fordi en har behov for å be seg fri fra jobben for å «utføre private gjøremål», som det heter. Kanskje burde flertallet redegjøre for hvilke gjøremål det i så fall er snakk om, og på hvilken måte dette skiller seg fra gjøremål arbeidstakere for øvrig må tilpasse en arbeidshverdag. Sammen med Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har vi derfor fremmet en alternativ lovtekst, som strammer inn fraværsmuligheten til kun å gjelde sterke velferdsgrunner som skal dokumenteres. I dette forventes det at helseoppfølging og andre forhold, som er en viktig del av avklaringsarbeidet, er ting som legges inn i den individuelle oppfølgingen av hver enkelt mottaker av avklaringspenger, og sånn sett ikke rammes av en innstramming av fraværsmuligheten.

Det mest sentrale punktet i Nav-reformen er etter min mening en sterkere individorientering. Enhver mottaker skal få et skreddersydd tiltaksopplegg. Dette er positivt, og jeg vil også si det er bra at det prinsipp som Høyre har stått for i sosialpolitikken lenge om skreddersøm, nå er blitt politisk allemannseie. Likevel virker det som om flertallspartiene av en eller annen grunn trår vannet.

Som en konsekvens av individorienteringen følger brukermedvirkning, eller brukermakt, som enkelte i flertallspartiene kanskje vil kalle det. En skal ikke bare få et skreddersydd opplegg, men det skal også baseres på den enkeltes ønsker, erfaringer og egne vurderinger. I dette samspillet blir nødvendigvis saksbehandlingen helt sentral, og Høyre har derfor sammen med Fremskrittspartiet og Venstre et forslag som styrker brukernes medbestemmelsesrett til også å velge saksbehandler. Jeg mener at lovens ordlyd i utgangspunktet bør ligge til grunn for en positiv vinkling i forhold til denne målgruppen som loven er ment å gjelde for, ved at en ved siden av lovverket etablerer rutiner og ordninger for å plukke ut tilfeller lik den flertallet beskriver, hvor det argumenteres for at en lovfesting av retten til å skifte saksbehandler kan misbrukes av brukeren. Slike tilfeller kan inntreffe, men lovverket bør formes rundt intensjonen om brukermedvirkning, ikke brukermistenkeliggjøring.

Jeg vil også si noen ord om barnetillegget. Da Regjeringen Bondevik II fikk innført ordningen med tidsbegrenset uførestønad, var reaksjonene fra de rød-grønne partiene sterke når det gjaldt barnetillegget. Daværende sosialpolitiske talsmann for Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, sa i Dagsavisen den 7. september 2004:

«Dette er en ordning med vesentlig svekkede ytelser sammenlignet med vanlig uføretrygd. Særlig rammer dette barnefamilier, fordi satsene for barnetillegg er utrolig lave.»

I dag vedtar vi en trygdeytelse som i stor grad kan sammenlignes med tidsbegrenset uførestønad, slik den var tiltenkt, både i ytelse og når det gjelder barnetillegg. Det er fristende å spørre representantene for de rød-grønne partiene hva som har skjedd i vurderingen av barnetillegget, for det som tidligere ville bli betraktet som barnefattigdom, er nå velferd. Det er selvsagt lov å ombestemme seg – det er til og med prisverdig av og til, vil jeg si – men det må likevel være lov å påpeke at her har det skjedd en helomvending fra regjeringspartienes side. Det er jeg på mange måter glad for, og jeg håper at vi derfor kan slippe slike karikerte forvrengninger av hverandres motiver innenfor velferdspolitikken i fremtiden.

Jeg tar herved opp det forslaget som Høyre fremmer sammen med Venstre.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Representanten Per-Kristian Foss har teke opp det forslaget han refererte til.

Karin Andersen (SV) [10:28:17] (komiteens leder): Loven vi behandler i dag, har som utgangspunkt at det skal bli enklere for brukerne og enklere for Nav. Det er en del av den helhetlige omleggingen i arbeids- og velferdspolitikken med etablering av Nav-reformen og med enklere regelverk.

Det har vært en liten diskusjon om navnet på den ytelsen vi nå skal få. Jeg må si at jeg tror det er et minimalt problem om den heter det ene eller det andre.

Jeg har lyst til i starten av mitt innlegg også å understreke alle de meldingene vi får om at Nav sliter. Nå har vi økt Navs budsjett på en slik måte at de er i stand til å bruke flere timer på å bistå folk og behandle søknader, men allikevel er etter min mening det en langt større bekymring enn hva dette barnet skal hete. Jeg understreker igjen det jeg sa i innlegget mitt i budsjettdebatten, at det er viktig at statsråden nå følger nøye med og eventuelt kommer til Stortinget hvis det er behov for nye tiltak for at Nav-reformen skal fungere bedre, for det er fremdeles kritisk mange steder.

Saken handler om å få rett bistand til rett tid, og da gjelder det både en ytelse å leve av og bistand til å komme i arbeid og aktivitet. Det er ulike faser et menneske er i når man er i en slik situasjon at man har behov for arbeidsavklaringspenger. Det viser de tre ytelsene som vi nå erstatter denne ene med. Det betyr at kravene i perioden må tilpasses brukeren. Jeg har mest behov for å si litt om den tidsbegrensede uførestønaden, for noe av det som var hovedproblemet med den, var at man ikke fikk oppfølging mens man gikk på en tidsbegrenset uførestønad, som i prinsippet skulle være en periode der man skulle se om man kunne komme tilbake igjen i arbeid. Det lyktes dessverre få med. En av grunnene til det mener jeg er at man ikke fikk noen form for oppfølging av Nav, og det blir det rettet på nå.

Så er det også viktig å understreke at inngangskriteriene for tidsbegrenset uførestønad var de samme som for uførestønaden, og dermed er det også sannsynlig at mange av dem er så syke at de kvalifiserer for uførestønad.

Flertallet legger opp til at man ikke skal ha lovfestet vurdering av varigheten på tiltakene hvert eneste år, slik som deler av opposisjonen ønsker. Vi mener det er meget viktig at det legges til den vurderingen som Nav og brukerne gjør i aktivitetsplanen. Sjølsagt skal dette vurderes jevnlig, men det blir feil hvis man tror at alle er så like at det passer hvert eneste år for alle. Det bryter tvert imot med hele intensjonen i forslaget til hvordan vi mener vi skal jobbe med dette nå. Arbeidsevnevurderingen er viktig. Den er viktig for Nav, men den er også utrolig viktig for den enkelte, slik at man blir satt i stand til å ta myndige valg i eget liv og kanskje reorientere seg i forhold til tanker man har hatt før. Men det er også viktig at den reorienteringen skjer på en slik måte at den enkelte aksepterer dette, eller sjøl finner ut av den nye veien, og at man ikke blir demotivert i det arbeidet.

Det har vært litt diskusjon om meldekort, og jeg støtter det som saksordføreren sa om det. Det er grunn til å se på dette videre, hvordan det praktiseres, og det er jo også noe Nav og statsråden må komme tilbake til hvis det er deler av meldekortsystemet som ikke fungerer hensiktsmessig, og kan gjøres enklere over tid. Men nå får vi se hvordan dette fungerer.

Så har jeg også lyst til å si at det er ikke slik at flertallet sier at man har rett til fravær én dag. Men det vi sier, er at man skal ikke automatisk ha trekk i ytelsen ved fravær én dag. Jeg vil igjen gjøre oppmerksom på at dette er mennesker som er i til dels vanskelige livssituasjoner, og som kan ha andre behov enn det vi andre har. De kan ha gode forklaringer uten at det nødvendigvis går an å peke på spesifikke årsaker her.

Når det gjelder bytte av saksbehandler, innebærer ikke det at man skal kunne velge saksbehandler, slik som Per-Kristian Foss sa, men poenget her er at vi, flertallet, også oppfordrer Nav til å være fleksible, og at dette også er et spørsmål man eventuelt må komme tilbake til når man ser erfaringene med dette. Det er ikke en prinsipiell motstand, det er en praktisk motstand, men Nav må etablere gode rutiner på dette sjøl.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:33:52]: Utformingen av regelverket for arbeidsavklaringspenger blir en avveining mellom hensynet til at personer faktisk skal ha et incitament til å søke arbeid og hensynet til å sikre den enkelte et rimelig økonomisk grunnlag. Det skal være krav om aktivitet og medvirkningsansvar som en forutsetning for å være under ordningen. Men samtidig skal ikke kravene være slik at de virker mer nedbrytende enn oppbyggende og i tillegg skaper unødig offentlig byråkrati.

Komiteen er enig om mye i de praktiske avveiningene mellom disse hensynene. På enkelte punkter er det uenighet. Spørsmålet om hvor hyppig meldekort skal sendes inn, er et slikt punkt, hvor jeg nok synes at flertallet kunne fulgt Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og frigjort ressurser i Nav fra administrasjon til oppfølging av hver enkelt.

Kristelig Folkeparti går også imot den innstrammingen som regjeringspartiene har fått flertall for når det gjelder antall måneder en person kan gå på arbeidsavklaringspenger etter endt attføring i påvente av arbeid. Vi tror ikke at folk venter i det lengste med å finne arbeid etter endt attføring hvis de har muligheter til det. Men vi tror at enkelte kan ha et reelt behov for å ha en trygghet i at inntekten er stabil i hvert fall i seks måneder etter attføring, mens de leter etter egnet arbeid. Med utviklingen som vi nå ser i arbeidsmarkedet, er det enda mindre grunn til å gjøre denne innstrammingen. Jeg tviler særdeles sterkt på at dette er et kutt som Arbeiderpartiet og SV ville akseptert dersom det hadde blitt foreslått av en annen regjering.

Ordningen med tidsbegrenset uførestønad ble innført av den forrige regjering fra 2004, da med opptjeningsregler og stønadsregler lik det som gjaldt for de andre korttidsytelsene. Forsørgere med lav inntekt og mange barn kom dårlig ut. Det var en profil som Kristelig Folkeparti syntes var krevende å forsvare, og vi var derfor svært fornøyde da Bondevik-regjeringen foreslo å gå tilbake til ordningen med behovsprøvd barnetillegg i det budsjettet som den la fram før den gikk av høsten 2005.

Overgangen fra behovsprøvd til standardisert barnetillegg brukte statsminister Stoltenberg som bevis på såkalte usosiale vedtak under den forrige regjeringen. I dag er argumentasjonen snudd på hodet:

«Flertallet mener at behovsprøving i denne sammenhengen vil være unødvendig komplisert og kan føre til en kraftig reduksjon i den økonomiske lønnsomheten av økt arbeidsinntekt, noe som øker risikoen for å skape «stønadsfeller».»

Det er fristende å sitere hva Bjarne Håkon Hanssen sa i valgkampen 2005:

«Regjeringens konklusjon ser ut til å være at hvis du bare gjør det ille nok å være arbeidsledig eller ufør, skal flere gå ut i arbeid.»

Så vil vel regjeringspartiene vise til at barnetillegget tross alt er økt med 10 kr pr. dag siden forrige valg. Det er riktig. Samtidig har også grunnbeløpet økt, som det behovsprøvde barnetillegget er knyttet til. I sum betyr det at den maksimale inntektsreduksjonen pr. barn ved overgang fra behovsprøvd til standardisert barnetillegg nå er på nesten 21 100 kr. Jeg er glad for signalet som saksordføreren gav, om kontinuerlig å se på nivået.

Kristelig Folkeparti innser at når ulike ytelser slås sammen til én, kan ikke regelverket for barnetillegget være forskjellig avhengig av hva som ville vært ytelsen i det gamle systemet. Men vi er fortsatt opptatt av å vektlegge og ivareta sosiale hensyn når det gjelder barnetillegget. Derfor fremmer vi forslag om at Regjeringen vurderer nærmere akkurat forholdet mellom behovsprøvd og standardisert barnetillegg. Det er interessant, særlig i lys av tidligere friske uttalelser, at regjeringspartiene ikke engang vil være med på å få en slik vurdering.

Jeg tar med dette opp det forslag som Kristelig Folkeparti fremmer i innstillingen.

Presidenten: Representanten Åse Gunhild Woie Duesund har teke opp det forslaget ho refererte til.

André N. Skjelstad (V) [10:38:45]: Dette er en oppfølging av St.meld. nr. 9 for 2006–2007, Arbeid, velferd og inkludering.

Venstre støtter at hensikten med å innføre arbeidsavklaringspenger er å legge til rette for tidligere og tettere oppfølging av mottakere, og dermed bidra til at flere skal komme tilbake i arbeidsaktivitet. Dette er en samlet komité enig om.

Venstre har hele tiden ment at Nav-reformen skulle være en forenklingsreform – en forenkling for brukeren. Derfor er det litt vanskelig å forstå at en ikke også følger dette opp med enkle ting, som navnet på selve ordningen, arbeidsavklaringspenger, som med letthet kunne vært avklaringspenger.

Venstre er enig i at formålet med arbeidsavklaringspenger skal være å sikre inntekt for personer mens de får aktiv behandling, deltar på et arbeidsrettet tiltak eller får en annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. Det kan ikke være helsetilstanden i seg selv som er det avgjørende, men at arbeidsevnen er nedsatt for lang tid eller varig, og at mottakeren skal vurderes i forhold til ethvert arbeid han eller hun er i stand til å utføre.

Venstre har liten tro på rigide system og regler, men ønsker i stedet en viss fleksibilitet som i større grad vil stimulere mottakerne til å komme i arbeid. Derfor mener Venstre at fravær inntil én dag pr. meldeperiode og fravær som skyldes sykdom, ikke skal føre til reduksjon i ytelsen.

Venstre er i likhet med resten av komiteen enig i at arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader skal kunne gis så lenge det er påkrevd, slik at en kan gjennomføre nødvendig aktivitet med sikte på å komme i arbeid, men ikke utover fire år.

En er videre godt fornøyd med at Regjeringen foretar en helomvending og foreslår å oppheve skillet mellom ansatte i privat sektor og ansatte i offentlig sektor, slik at også ansatte i privat sektor har rett til å få utbetalt uførepensjon fra sine tjenestepensjonsordninger mens de mottar arbeidsavklaringspenger.

Det er en selvfølge at det er viktig med en tett og nær dialog mellom etat og brukere. En samlet komité peker også på at det er den enkeltes behov som skal stå i sentrum for oppfølgingen, og at hyppigheten av møter eller kontakt avhenger av dette. Derfor har jeg litt vanskelig for å forstå at flertallet i komiteen ikke ser at samspillet mellom bruker og saksbehandler er så pass viktig at en må få mulighet til å bytte saksbehandler når det er påkrevd.

I siste rapport av Arbeid og velferd blir det bl.a. vist til at andelen uføretrygdede fra tidlig på 1990-tallet og fram til i dag har økt fra 8 til 11 pst. Det blir pekt på en bakgrunn av demografiske endringer, og delvis på forhold på arbeidsmarkedet og regelendringer på uføreområdet. Dette er før dagens finansuro, og mye tyder på at Nav vil være enda viktigere for det vi har framfor oss.

Vi får flere og flere verktøy i Nav-kassen. Det har også blitt mer oversiktlig, altså en forenkling. Som flere har vært innom, er forventningene til Nav-reformen store. Tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen sa i et intervju at Nav sliter, og det samme sa lederen av komiteen i et tidligere innlegg. Ja, statsråden har utvilsomt et ansvar. Skuta er på mange måter rigget, men mannskapet etterspør skipperen.

Statsråd Dag Terje Andersen [10:42:24]: Regjeringen har i denne proposisjonen lagt fram forslag om lovendringer om at dagens rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes av en ny midlertidig folketrygdytelse. Vi foreslår at den nye ytelsen kalles arbeidsavklaringspenger.

Forslaget følger opp et av hovedgrepene i St.meld. nr. 9 for 2006–2007, Arbeid, velferd og inkludering. Lovforslaget legger til rette for tidligere og tettere oppfølging av brukerne, og har som mål å bidra til at flere raskere kommer i arbeid.

Den nye ytelsen gir økonomisk trygghet. Det er dessuten lagt vekt på forenkling av regelverket, og på at det skal være tydelig for brukerne hvilke rettigheter og plikter de har. Arbeids- og velferdsetaten skal kunne bruke mer ressurser på relevant og arbeidsrettet oppfølging av hver enkelt bruker, og mindre ressurser på å avgjøre hvilken livsoppholdsytelse den enkelte kvalifiserer til. I de tilfellene der arbeid ikke er et alternativ, skal det gis en rask avklaring i forhold til en eventuell rett til uførepensjon.

Vi foreslår at arbeidsavklaringspenger og stønader til dekning av ekstrautgifter som følger av gjennomføringen av arbeidsrettede tiltak, tilleggsstønader, skal kunne gis til personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått arbeidsevnen nedsatt i en slik grad at de hindres i å skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid.

Arbeidsavklaringspenger skal gis til personer som har fått arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten. Det skal videre være et vilkår at personen skal ha behov for bistand for å bli i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid som han eller hun kan utføre. Alle som mottar ytelsene, skal ha en plikt til å bidra aktivt i prosessen med å komme i arbeid.

Ytelsene skal kunne gis så lenge det er påkrevd for å gjennomføre nødvendig aktivitet med sikte på å komme i arbeid, men allikevel ikke lenger enn fire år. Det skal dessuten, ved innvilgelse av ytelsen, fastsettes tidspunkt der Arbeids- og velferdsetaten sammen med mottakeren skal vurdere om den fastlagte oppfølgingen gir den ønskede framgangen for å komme i arbeid.

Hovedytelsen skal beregnes på samme måte som dagens ytelser og utgjøre 66 pst. av beregningsgrunnlaget. Minste årlige ytelse skal som hovedregel være 1,97 G, men 2,44 G for unge uføre. Alle mottakere som forsørger barn, skal få et standardisert barnetillegg. Ytelsene skal reduseres mot arbeidede timer i inntektsgivende arbeid.

Vi foreslår også at arbeidsavklaringspenger skal gi opptjeningsrett til foreldrepenger, og at uførepensjon etter foretakspensjonsloven begynner å løpe tolv måneder etter at inntektsevnen ble redusert.

Vi foreslår dessuten at alle som henvender seg til det lokale Nav-kontoret, og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, skal ha rett til å få vurdert sitt bistandsbehov. Brukeren skal få en skriftlig vurdering av sine muligheter for å komme i arbeid, behov for bistand og målet for og retningen på den eventuelle bistanden. Brukeren skal kunne klage på vurderingen. Det foreslås dessuten at brukeren skal delta i utformingen av en konkret plan for hvordan vedkommende gjennom ulike tiltak, behandlingsopplegg, egenaktivitet mv. skal komme i arbeid, og at denne skal kalles aktivitetsplan.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kenneth Svendsen (FrP) [10:46:05]: I vanlig straffelovgivning og i vanlig rettsoppfatning er det slik at den som forbryter seg, eller den som unnlater å gjøre det som skal gjøres innen de tidsfristene som er satt, er den som straffes eller stilles til ansvar.

Når det gjelder behandlingstiden ved Nav i påvente av en avklaring av om vedkommende har rett til uføretrygd, legger man i lovforslaget opp til at det er det motsatte som skal skje.

Mitt spørsmål er: Hva slags avansert logikk er det som ligger bak at det er brukeren som skal straffes hvis Nav ikke gjør jobben sin?

Statsråd Dag Terje Andersen [10:46:46]: Det er viktig å ha med seg at tiden for å opprettholde ytelsen, er utvidet. Men vi mener altså at det er riktig å ha en tidsfrist som sikrer at en får en endelig avgjørelse av spørsmålet om uføretrygd, og mener, som både saksordføreren og komiteens leder har vært inne på, at det er riktig å legge trykket på at Nav faktisk skal gi den enkelte bruker svar – at ikke saker skal bli liggende lenge til behandling i Nav-systemet. Derfor mener vi at en frist er viktig.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:47:30]: Under høringen ble det reist mange innvendinger mot å redusere arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid, slik at det nå bare skal gis for tre måneder.

Kristelig Folkeparti deler den bekymringen som flere har. Arbeidsutsiktene til neste år ser ikke så lyse ut som for bare kort tid siden, og mange må starte med å søke jobb før deltagelse i arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging er avsluttet. For andre vil det ta tid å legge til rette arbeidsplassen på en god og praktisk måte, slik at en kan utnytte sin arbeidsevne fullt ut.

Mitt spørsmål til statsråden blir da: Ser statsråden at disse forhold kan trenge litt mer tid, eller er det slik at en virkelig tror at en utvidelse til seks måneder bare vil føre til at en utsetter å søke arbeid?

Statsråd Dag Terje Andersen [10:48:26]: Ja, en generell utvidelse til seks måneder mener jeg kunne fungere som en dårlig inspirasjon til raskt å komme tilbake i arbeid. Vi mener at det er viktig, når en har vært gjennom hele det løpet som det er bred enighet om i Stortinget at en skal gjennom, å holde det momentum som det er at en når den prosessen er avsluttet, så fort som mulig må komme tilbake i arbeid.

Kenneth Svendsen (FrP) [10:49:02]: Jeg fikk i stad ikke svar på det jeg spurte om. Jeg fikk en gjennomgang av hva statsråden mente om dette, og det svaret som jeg fikk, var jeg langt på vei enig i. Jeg skulle selvfølgelig helst ha ønsket at man ikke hadde de tidsfristene.

Men mitt spørsmål var: Hva slags avansert logikk er det som gjør at man skal straffe brukeren når Nav ikke gjør jobben sin?

Statsråd Dag Terje Andersen [10:49:29]: I den grad representanten syntes svaret mitt var uklart, var det kanskje med utgangspunkt i at representanten henviste til straffeloven – som jeg kanskje ikke synes er den riktige referansen for et tilbud i velferdssamfunnet som det er bred politisk enighet om.

Men vi mener altså at det både for brukeren og for Nav er viktig at det foreligger en tidsfrist, der det gjøres klart at innenfor den tidsfristen må saken være ferdig behandlet og brukeren ha fått sitt svar. Ingen er tjent med at den fristen flyter ut – ikke brukeren og ikke de som har forpliktelsen til å levere i Nav.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:50:13]: Kristelig Folkeparti er innstilt på å øke ressursene i Nav, slik at det kan bli bedre oppfølging av brukerne.

Jeg er klar over at det er 14 dagers meldeperioder som er gjeldende praksis, men i den situasjonen vi har nå, kan vel ikke dagens praksis være noe selvstendig argument i seg selv. Jeg vil spørre statsråden: Mener han at gevinsten både for den enkelte bruker og for Nav er så stor ved å beholde dagens praksis at det i seg selv gjør den forenkling som opposisjonen har foreslått gjennom å gå over til månedlige meldeperioder, uaktuelt å vurdere?

Statsråd Dag Terje Andersen [10:51:01]: Jeg tror jeg skal få lov å starte dette svaret med å si hvor glad jeg er for at de store spørsmålene i denne reformen er det bred enighet om, som flere av representantene har vært inne på – og det tyder de uenighetsspørsmålene som vi står igjen med, på. Jeg er veldig glad for at vi kan gjennomføre en så viktig velferdsreform med denne grad av enighet.

Så til spørsmålet. Det å forholde seg til en historisk periode på 14 dager og gi de nødvendige opplysningene, er umiddelbart mer oversiktlig enn hvis en skal gjøre det hver enkelt måned. Det kan kanskje hver enkelt se for seg – hvis en etter en måned skulle gå tilbake i den siste månedens utøvde aktiviteter og redegjøre for detaljer der. Men jeg avviser altså ikke at vi kan vurdere den type spørsmål i et felles arbeid for stadig å forbedre en reform som det er bred enighet om. Som både saksordføreren og komiteens leder har vært inne på, er det ikke noen ideologisk forskjell på 14 dager og en måned. Det er et praktisk spørsmål.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Lise Christoffersen (A) [10:52:31]: Ot.prp. nr. 4 om arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner er et viktig skritt i bekjempelsen av fattigdom og et helt nødvendig skritt i retning av å virkeliggjøre arbeidslinja. Vi har startet og snart sluttført gjennomføringen av Nav-reformen: sammenslåing av trygdekontor, arbeidskontor og sosialkontor til én dør der det før var tre. Ingen flere brukere skal være kasteballer mellom systemene, og vi skal ha et nytt fokus. Der en før så etter feil, skal en nå se etter muligheter. Der en før fulgte et detaljert regelverk, skal en heretter i større grad utvise lokalt skjønn. De som kjenner brukeren og det lokale arbeidsmarkedet, skal selv ta flere beslutninger sammen med den enkelte bruker, på brukerens premisser, ikke regelverkets.

Nav-reformen følges med argusøyne og har så langt blitt gjenstand for en del negativ oppmerksomhet. Noen har opplevd det motsatte av det som var intensjonen. Det er derfor satt inn tiltak for å holde produksjonen oppe i en periode med store interne omstillinger. Men Nav-reformen står ikke på egne ben. I tillegg til en betydelig administrativ omlegging kreves nye arbeidsverktøy og nye arbeidsmetoder. I St. meld. nr. 9 for 2006–2007 om arbeid, velferd og inkludering skisserte Regjeringen betydelige forenklinger i dagens stønadssystem og i tiltaksregelverket. Formålet var en forenkling til beste for brukerne, som skulle skje gjennom en avlastning av det administrative apparatet ved å gjøre saksbehandlingen enklere og åpne for individuelle planer på brukernes premisser. I dagens system har det fram til nå vært slik at hvis du har sykepenger, får du primært medisinske tiltak. Det samme gjelder for rehabiliteringspenger. Når det gjelder attføringspenger, får du tilgang til alle arbeidsmarkedstiltak. Med tidsbegrenset uførestønad har det altså ikke vært krav om aktive tiltak i det hele tatt. Når det gjelder dagpenger, får du arbeidsmarkedstiltak, litt avhengig av din status, og ved sosialhjelp får du i veldig stor grad tilfeldige tilbud om tiltak. Stortingsmeldingen skisserte fire hovedgrep for en bedre brukeroppfølging:

forenklinger i stønadssystemet
forbedring av tiltakspakkene
tidsubestemt lønnstilskudd
kvalifiseringsprogram for dem med små eller ingen rettigheter i folketrygden

Hovedgrep 3 og 4 er på plass. Tidsubestemt lønnstilskudd er innført i hele landet etter en prøveordning i fem fylker. Antall plasser fordobles fra 2009, og ordningen er ment for dem som ellers ville havnet på uførepensjon. Kvalifiseringsprogrammet er innført der Nav-kontorene er kommet, og fases inn i takt med reformen. Nå er det altså stønadssystemets og tiltaksregelverkets tur.

For halvannen uke siden var hovedgrep 2 på plass. Da vedtok Regjeringen ny forskrift med et nytt og bedre regelverk for arbeidsmarkedstiltakene, der ikke lenger stønadstype, men brukernes behov skal styre hvilke tiltak de får tilgang på. Alle typer tiltak blir tilgjengelig for alle typer arbeidssøkere.

I dag får vi hovedgrep 1, forenklinger i stønadssystemet, på plass. Dermed er de største systemhindringene for at brukerne skal komme inn i eller tilbake til arbeid ryddet av veien. Det gjelder alle brukere, også flyktninger, som selvsagt har behov for særregler for å kunne stille likt med alle andre. Jeg blir like trist hver gang Fremskrittspartiet ikke lar en eneste sjanse gå fra seg til å hakke på flyktninger. Det synes jeg Fremskrittspartiet kunne holde seg for god til. Denne saken handler om et rettferdig system for alle som befinner seg innenfor Norges grenser.

Helt til slutt har jeg lyst til å vri dette over på noe litt mer positivt. Jeg er ganske imponert over tempoet til Regjeringen når det gjelder disse store reformene som har kommet på løpende bånd i inneværende periode. Så nå venter vi bare på å bli like imponert av resultatene, og det er jeg sikker på at vi kommer til å bli.

Det siste lille, knappe minuttet kunne jeg tenke meg å bruke til å svare på spørsmålet fra Per-Kristian Foss: Hva er skjedd med vurderingen av barnetillegget? Per-Kristian Foss ville gjerne ha svar fra noen rød-grønne politikere. Nå var ikke jeg her i forrige periode, men i valgkampen brukte vi argumentet som Per-Kristian Foss refererte til, for det det var verdt, og sa med fynd og klem at det var usosialt. Hva har skjedd med barnetillegget, spør Per-Kristian Foss. Det har ikke skjedd noe med barnetillegget, men det har skjedd noe med brukerne. Tidsbegrenset uførestønad ble en passiv ytelse uten rett til tiltak, egentlig et venteværelse for uførepensjon og i det hele tatt en underlig stønad som ikke brakte folk noe sted hen. Men nå er de innlemmet i et nytt, aktivt opplegg der de stiller med det samme utgangspunktet som alle andre når det gjelder arbeidsavklaringspenger.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.

(Votering, sjå side 203)

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det blitt fremma ti forslag. Det er

forslag nr. 1, frå Kenneth Svendsen på vegner av Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti
forslaga nr. 2 og 3, frå Kenneth Svendsen på vegner av Framstegspartiet, Høgre og Venstre
forslag nr. 4, frå Kenneth Svendsen på vegner av Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre
forslag nr. 5, frå Kenneth Svendsen på vegner av Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti
forslaga nr. 6–8, frå Kenneth Svendsen på vegner av Framstegspartiet
forslag nr. 9, frå Per-Kristian Foss på vegner av Høgre og Venstre
forslag nr. 10, frå Åse Gunhild Woie Duesund på vegner av Kristeleg Folkeparti

Forslag nr. 10, frå Kristeleg Folkeparti, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en ny vurdering av om et system med høyere og behovsprøvd barnetillegg i tilknytning til arbeidsavklaringspenger er mer egnet enn et standardisert barnetillegg til å motvirke barnefattigdom, og fremme en egen sak om dette til Stortinget.»

Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Det blir først votert over forslag nr. 9, frå Høgre og Venstre. Forslaget lyder:

«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

§ 11-10 nytt annet ledd skal lyde:

Vedtak om arbeidsavklaringspenger kan fattes for inntil ett år om gangen. I særskilte tilfeller kan det fattes vedtak med lengre varighet.
Annet og tredje ledd blir nytt tredje og fjerde ledd.»

Votering:Forslaget frå Høgre og Venstre blei med 64 mot 13 røyster ikkje vedteke.(Voteringsutskrift kl. 16.03.52)

Presidenten: Det blir så votert over forslag nr. 8, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) skal følgende paragrafer oppheves:
§ 3-2 sjette ledd
§ 3-3 sjuende ledd
§ 11-2 tredje ledd (i utkastet til nytt kapittel 11)
§ 12-3 fjerde ledd annet punktum
§ 15-2 annet ledd
§ 17-3 første ledd bokstav c
§ 17- 3 tredje ledd
§ 17-4 fjerde ledd annet punktum
§ 18-2 tredje ledd
§ 18-3 tredje ledd annet punktum
§ 19-2 annet ledd
§ 19-3 fjerde ledd annet punktum.»

Votering:Forslaget frå Framstegspartiet blei med 60 mot 17 røyster ikkje vedteke.(Voteringsutskrift kl. 16.04.12)

Presidenten: Det blir votert over forslaga nr. 2 og 3, frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre.

Forslag nr. 2 lyder:

«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
I følgende bestemmelser skal uttrykket «arbeidsavklaringspenger» endres til «avklaringspenger»:

– navnet på kapittelet

– sjuende, åttende og tiende strekpunkt i innholdsfortegnelsen

– § 1-1 første ledd

– § 11-4 annet ledd

– § 11-9 første ledd

– § 11-10 annet ledd

– § 11-11 første ledd

– § 11-12 tredje ledd første og annet punktum

– § 11-13 overskriften og alle ledd i paragrafen

– § 11-14 overskriften og alle ledd i paragrafen

– § 11-15 overskriften, første, tredje og fjerde ledd

– § 11-16 overskriften, første ledd, tredje ledd tredje punktum, fjerde ledd første punktum og femte ledd

– § 11-17

– § 11-18, overskriften, første, annet, fjerde, femte og sjette ledd

– § 11-19 overskriften og alle ledd

– § 11-20 overskriften, første ledd og annet ledd bokstav c

– § 11-21 overskriften, første ledd første punktum, annet og tredje ledd

– § 11-22, overskriften, første ledd og annet ledd første punktum

– § 11-12 første ledd første punktum, annet og tredje ledd

– § 11-24 alle ledd

– § 11-25 første ledd

– § 11-26, overskriften, første ledd bokstav b, annet ledd

– § 2-6 annet ledd første punktum

– § 2-9 første ledd bokstav b

– § 3-26 tredje ledd bokstav e

– § 4-24 annet ledd bokstav b

– § 4-25 første ledd bokstav b

– § 4-48 annet ledd

– § 13-2 annet ledd sjette strekpunkt i innholdsfortegnelsen

– § 14-6 tredje ledd

– § 15-9 tredje ledd

– 16-8 tredje ledd

– § 17-8 fjerde ledd

– § 21-10 tredje ledd

– § 22-8 første ledd første punktum

– § 22-10 sjuende ledd

– § 22-12 tredje ledd

– § 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav b

Det samme må gjøres i følgende andre lovbestemmelser:

Lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner

– § 18 nr. 1 tredje ledd annet og tredje punktum

– § 18 nr. 1 sjette ledd annet og tredje punktum

Lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner

– § 23 nr. 1 tredje ledd, annet og tredje punktum

– § 23 nr. 1 sjette ledd, annet og tredje punktum

Lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn

– § 4 nr. 3

– § 5 nr. 2

– § 16 nr. 1 bokstav e

– § 28 nr. 2

– § 29 nr. 2 første punktum

Lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere

– § 8 annet ledd første punktum

Lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser

– § 19 annet ledd første punktum

– § 20 tredje ledd første punktum

– § 21 tredje ledd

– § 23 nr. 1 annet ledd

Lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd

– § 11 nr. 4 første og annet ledd

– § 12 nr. 3 fjerde ledd annet og tredje punktum

– § 19 nr. 1 tredje ledd annet og tredje punktum

Lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon

– § 2 første ledd bokstav f

Lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

– § 5-42 bokstav b

– § 6-32 første ledd bokstav a

– § 6-81 annet ledd annet punktum

– § 12-2 bokstav c

Lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven)

– § 6-4 nytt annet ledd

Lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven)
– § 12 første ledd annet punktum
Lov 10. juni 2005 nr. 44 om lov om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven)
– § 11-8 annet ledd»

Forslag nr. 3 lyder:

«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:
§ 11-11 nytt fjerde ledd
Medlemmet har rett til å skifte saksbehandler en gang i løpet av stønadsperioden. Krav om skifte av saksbehandler må settes frem på oppfølgingstidspunktet.»

Votering:Forslaga frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre blei med 47 mot 30 røyster ikkje vedtekne.(Voteringsutskrift kl. 16.04.36)Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til

lov

om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner)

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

§ 2-6 annet ledd første punktum skal lyde:

Ved yrkesskade (kapittel 13) har et medlem som nevnt i første ledd rett til stønad ved helsetjenester etter kapittel 5, sykepenger etter kapittel 8, arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader etter kapittel 11 eller uførepensjon etter kapittel 12.

§ 2-9 første ledd bokstav b skal lyde:

b) stønad og pensjon etter kapitlene 4 (arbeidsløshet), 6 (grunnstønad og hjelpestønad), 7 (gravferd), 11 (arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader), 12 (uførepensjon), 15 (enslig mor eller far), 16 (tidligere familiepleier), 17 (gjenlevende ektefelle), 18 (barnepensjon) og 19 (alderspensjon), eller

§ 3-15 annet ledd bokstav b skal lyde:

b) overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7, § 16-7 og § 17-6.

§ 3-25 første ledd skal lyde:

Til en person som mottar uførepensjon eller alderspensjon, ytes det et barnetillegg for hvert barn vedkommende forsørger.

§ 3-26 tredje ledd bokstav e skal lyde:

e) ytelser fra folketrygden i form av dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11 og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14

§ 4-24 annet ledd skal lyde:

Retten til dagpenger faller bort når medlemmet velger å motta følgende fulle ytelser:

a) sykepenger etter lovens kapittel 8,
b) arbeidsavklaringspenger etter lovens kapittel 11,
c) uførepensjon etter lovens kapittel 12,
d) foreldrepenger eller svangerskapspenger etter lovens kapittel 14,
e) alderspensjon etter lovens kapittel 19,
f) stønad under arbeidsløshet fra Garantikassen for fiskere.

§ 4-25 første ledd skal lyde:

For medlem som har følgende reduserte ytelser fra folketrygden, reduseres dagpengene:

a) sykepenger etter lovens kapittel 8,
b) arbeidsavklaringspenger etter lovens kapittel 11,
c) uførepensjon etter lovens kapittel 12, når denne er gitt med virkningstidspunkt i inneværende år eller innenfor de to siste kalenderår før dagpenger tilstås,
d) foreldrepenger eller svangerskapspenger etter lovens kapittel 14,
e) alderspensjon etter lovens kapittel 19.

§ 8-4 tredje ledd bokstav c skal lyde:

c) når vedkommende deltar på et arbeidsrettet tiltak,

§ 8-6 fjerde ledd skal lyde:

Dersom bedriftsinterne tiltak ikke fører frem, skal det så tidlig som mulig vurderes om arbeidsrettede tiltak bør prøves.

§ 8-7 åttende ledd skal lyde:

Arbeids- og velferdsetaten skal så tidlig som mulig vurdere om arbeidsrettede tiltak skal prøves dersom dokumenterte bedriftsinterne tiltak ikke fører frem, eller medlemmet ikke har et arbeidsforhold. Senest når arbeidsuførheten har vart seks måneder, skal Arbeids- og velferdsetaten avholde et dialogmøte mellom den sykmeldte arbeidstaker og arbeidsgiver, unntatt når et slikt møte antas å være åpenbart unødvendig. Lege eller annet helsepersonell skal delta hvis det er hensiktsmessig. Senest ved utløpet av sykepengeperioden skal det igjen vurderes om arbeidsrettede tiltak skal prøves.

§ 8-8 annet ledd skal lyde:

Retten til sykepenger faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å gi opplysninger eller medvirke til utredning, eller uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering, tilrettelegging av arbeid og arbeidsutprøving eller arbeidsrettede tiltak, se også § 21-8.

§ 8-21 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Forsikringen dekker arbeidsgiverens utgifter til sykepenger med feriepenger ved fravær utover tre kalenderdager i hvert tilfelle.

§ 8-48 skal lyde:

§ 8-48 Forholdet mellom sykepenger og andre folketrygdytelser

Bestemmelser om forholdet mellom sykepenger på den ene siden og dagpenger under arbeidsløshet, uførepensjon, alderspensjon og avtalefestet pensjon på den andre siden står i §§ 8-49 til 8-52.

Den som samtidig fyller vilkårene for sykepenger og for arbeidsavklaringspenger, har rett til den høyeste av ytelsene, jf. § 11-23.

§ 8-50 skal lyde:

§ 8-50 Medlemmer med uførepensjon

Det ytes ikke sykepenger til et medlem som mottar hel uførepensjon eller foreløpig uførepensjon etter kapittel 12.

Til et medlem som mottar gradert uførepensjon eller foreløpig uførepensjon, ytes det sykepenger etter bestemmelsene i kapitlet her ut fra den arbeidsinntekt som medlemmet har i tillegg til ytelsen.

§ 8-55 bokstav c skal lyde:

c) Ved tilbakefall ytes det sykepenger som minst svarer til uførepensjon ved yrkesskade, til en person som mottar eller har mottatt slike ytelser, se § 12-18.

Overskriften til kapittel 10 skal lyde:

Kapittel 10. Stønad for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet

Etter kapitteloverskriften i kapittel 10 skal ny innholdsfortegnelse lyde:

Bestemmelser om

– formål står i § 10-1

– generelle vilkår står i §§ 10-2 til 10-4

– stønad til bedring av funksjonsevnen står i §§ 10-5 til 10-7

– forholdet til annen lovgivning står i § 10-8

§ 10-1 skal lyde:

Formålet med ytelser etter dette kapitlet er å kompensere for bestemte utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet for medlemmer som har sykdom, skade eller lyte.

§ 10-3 annet og tredje ledd oppheves.

Nåværende fjerde ledd blir nytt annet ledd.

§ 10-4 første og annet ledd oppheves.

Nåværende tredje ledd blir nytt første ledd.

§ 10-5 fjerde ledd skal lyde:

Det ytes ikke stønad etter denne paragrafen til en person som mottar alderspensjon, uførepensjon, eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19 sjette ledd. Til en person som mottar uførepensjon, kan det likevel ytes stønad dersom det er sannsynlig at stønaden vil føre til at uførepensjonen faller bort eller blir redusert.

§ 10-7 fjerde og femte ledd oppheves og nåværende sjette ledd blir nytt fjerde ledd.

§§ 10-8 til 10-16 oppheves.

Nåværende § 10-17 blir ny § 10-8.

§ 10-18 oppheves.

Kapittel 11 skal lyde:

Kapittel 11. Arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader

– Bestemmelser om

– formål står i § 11-1

– generelle vilkår står i §§ 11-2 til 11-6

– meldeplikt står i § 11-7

– aktivitet og fravær fra fastsatt aktivitet står i §§ 11-8 og 11-9

– varighet og oppfølging står i §§ 11-10 og 11-11

– tilleggsstønader står i § 11-12

– arbeidsavklaringspenger står i §§ 11-13 til 11-19 samt i §§ 11-21 og 11-22

– nytt krav om arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader står i § 11-20

– forholdet til andre ytelser står i §§ 11-23 til 11-25

– arbeidsavklaringspenger ved yrkesskade står i § 11-26

§ 11-1 Formål

Formålet med arbeidsavklaringspenger er å sikre inntekt for medlemmer mens de får aktiv behandling, deltar på et arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid.

Formålet med tilleggsstønader er å kompensere for bestemte utgifter som medlemmer har i forbindelse med gjennomføringen av et arbeidsrettet tiltak.

§ 11-2 Forutgående medlemskap

Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at vedkommende

a) har vært medlem i trygden i minst tre år umiddelbart før han eller hun setter fram krav om en ytelse, eller
b) har vært medlem i trygden i minst ett år umiddelbart før han eller hun setter fram krav om en ytelse, og i denne tiden har vært fysisk og psykisk i stand til å utføre et ordinært inntektsgivende arbeid.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om når vilkåret om forutgående medlemskap kan fravikes.

Vilkårene i første ledd gjelder ikke for en flyktning (§ 1-7) som er medlem i trygden.

§ 11-3 Opphold i Norge

Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmet oppholder seg i Norge.

Ytelser kan likevel gis til et medlem som i henhold til sin aktivitetsplan, jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14 a, får medisinsk behandling eller deltar på et arbeidsrettet tiltak i utlandet.

Et medlem kan også få ytelser etter dette kapitlet i en begrenset periode under opphold i utlandet dersom det kan godtgjøres at utenlandsoppholdet er forenelig med gjennomføringen av den fastsatte aktiviteten, og ikke hindrer Arbeids- og velferdsetatens oppfølging og kontroll.

§ 11-4 Alder

Det er et vilkår for rett til tilleggsstønader etter § 11-12 at medlemmet er mellom 16 og 67 år.

Det er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger etter § 11-13 at medlemmet er mellom 18 og 67 år.

§ 11-5 Nedsatt arbeidsevne

Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått arbeidsevnen nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid.

Når det vurderes om arbeidsevnen er nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid, skal det blant annet legges vekt på helse, alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, interesser, ønsker, muligheter for å gå tilbake til nåværende arbeidsgiver, arbeidsmuligheter på hjemstedet og arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid.

§ 11-6 Behov for bistand til å skaffe seg eller beholde arbeid

Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmet

a) har behov for aktiv behandling, eller
b) har behov for arbeidsrettet tiltak, eller
c) etter å ha prøvd tiltak etter bokstavene a eller b fortsatt anses å ha en viss mulighet for å komme i arbeid, og får oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten for å bli i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid som han eller hun kan utføre.

§ 11-7 Meldeplikt

For å ha rett til ytelser etter dette kapitlet må medlemmet melde seg til Arbeids- og velferdsetaten hver fjortende dag (meldeperioden) og gi opplysninger som har betydning for retten til ytelsene. Melding skal gis ved bruk av meldekort, ved oppmøte eller på annen måte som Arbeids- og velferdsetaten bestemmer.

Dersom medlemmet uten rimelig grunn unnlater å melde seg på fastsatt dag, faller retten til ytelser etter dette kapitlet bort fra og med den dagen medlemmet skulle ha meldt seg og inntil han eller hun melder seg på nytt. Hvis medlemmet har hatt rimelig grunn til å unnlate å melde seg, skal ytelsene etterbetales.

Dersom det vil være unødig tyngende for medlemmet å overholde meldeplikten, kan Arbeids- og velferdsetaten helt eller delvis frita medlemmet fra meldeplikten.

Arbeids- og velferdsetaten skal av eget tiltak vurdere om det skal gis fritak fra meldeplikten. Fritak fra meldeplikt unntar ikke medlemmet fra den alminnelige opplysningsplikten etter folketrygdloven § 21-3.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om innholdet i meldeplikten.

§ 11-8 Aktivitet med sikte på å komme i arbeid

Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmet bidrar aktivt i prosessen med å komme i arbeid. Kravene til egenaktivitet skal tilpasses den enkeltes funksjonsnivå og fastsettes ved innvilgelsen av ytelsen.

§ 11-9 Fravær fra fastsatt aktivitet

Ved fravær fra fastsatt aktivitet, jf. § 11-8, faller arbeidsavklaringspengene og tilleggsstønadene bort inntil vilkårene for å motta ytelsene igjen er oppfylt.

Fravær på inntil én dag per meldeperiode, og fravær som skyldes sterke velferdsgrunner, skal ikke føre til reduksjon av ytelsene. Fravær som skyldes sterke velferdsgrunner, må dokumenteres.

Fravær som skyldes sykdom eller skade, skal ikke føre til reduksjon av ytelsene. Arbeids- og velferdsetaten kan kreve at fravær som skyldes sykdom, dokumenteres med legeerklæring eller erklæring fra annen sakkyndig som Arbeids- og velferdsetaten godkjenner.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om hva som anses som fravær fra fastsatt aktivitet, og konsekvenser av slike fravær.

§ 11-10 Varighet

Ytelser etter dette kapitlet gis så lenge det er påkrevd for at medlemmet skal kunne gjennomføre fastsatt aktivitet med sikte på å komme i arbeid, jf. § 11-8, men likevel ikke lenger enn fire år. Stønadsperioden kan i særlige tilfeller forlenges.

Arbeidsavklaringspenger kan også gis i inntil tre måneder etter at medlemmet er satt i stand til å skaffe seg arbeid som han eller hun kan utføre, jf. § 11-14.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om varigheten og kan herunder bestemme i hvilke tilfeller stønadsperioden kan forlenges utover fire år.

§ 11-11 Oppfølging

Mottakere av arbeidsavklaringspenger skal få jevnlig oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten.

Det skal i forbindelse med innvilgelse av ytelser etter dette kapitlet avtales individuelle oppfølgingstidspunkter, der Arbeids- og velferdsetaten sammen med medlemmet skal vurdere om vilkårene for rett til ytelse fortsatt er oppfylt, og om medlemmet har den ønskede fremdriften mot målet om å komme i arbeid.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om oppfølgingen.

§ 11-12 Tilleggsstønader

Til medlem som gjennomfører et arbeidsrettet tiltak, kan det ytes tilleggsstønad etter fast sats til dekning av dokumenterte utgifter til bøker og undervisningsmateriell.

Medlem som gjennomfører et arbeidsrettet tiltak og som ikke har ordinær lønn gjennom tiltaksdeltakelsen og ikke mottar sykepenger etter lovens kapittel 8, kan gis tilleggsstønad til dekning av

a) utgifter til daglige reiser i forbindelse med utredning eller gjennomføring av et arbeidsrettet tiltak,
b) utgifter til hjemreiser under gjennomføring av et arbeidsrettet tiltak,
c) nødvendige utgifter til flytting fra hjemstedet i forbindelse med et arbeidsrettet tiltak eller i forbindelse med arbeid etter at tiltaket er gjennomført,
d) nødvendige utgifter til barnetilsyn i forbindelse med utredning eller gjennomføring av et arbeidsrettet tiltak,
e) nødvendige ekstrautgifter til bolig i forbindelse med utredning eller gjennomføring av et arbeidsrettet tiltak.

Til et medlem som på grunn av sykdom eller skade midlertidig ikke kan reise på vanlig måte til og fra arbeids- eller undervisningsstedet, kan det i stedet for arbeidsavklaringspenger etter § 11-13 gis tilleggsstønad til dekning av nødvendige ekstra transportutgifter til daglige reiser. Stønaden begrenses til det beløpet som medlemmet ville ha fått utbetalt i arbeidsavklaringspenger for samme tidsrom.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om tilleggsstønadene.

§ 11-13 Arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger gis til medlem som har fått sin arbeidsevne nedsatt (jf. § 11-5) med minst halvparten, og som fyller minst ett av vilkårene i § 11-6.

Det kan også gis arbeidsavklaringspenger

a) i ventetid under utarbeidelse av aktivitetsplanen, jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14 a,
b) i ventetid før aktiv behandling eller et arbeidsrettet tiltak starter,
c) i inntil fire måneder når medlemmet som følge av sykdom skal vurderes for uførepensjon. Dersom krav om uførepensjon ikke er behandlet innen den fastsatte vedtaksperioden, kan perioden forlenges i inntil fire nye måneder. Årsaken til at kravet ikke er behandlet, må dokumenteres i saken.

Arbeidsavklaringspenger kan også gis til medlem som tidligere har mottatt arbeidsavklaringspenger, og som igjen blir arbeidsufør som følge av en annen sykdom innen seks måneder mens vedkommende er i arbeid uten å ha opparbeidet ny rett til sykepenger etter kapittel 8. Arbeidsavklaringspenger kan videre gis til medlem som tidligere har mottatt arbeidsavklaringspenger, og som igjen blir arbeidsufør som følge av samme sykdom innen ett år selv om nedsettelsen av arbeidsevnen antas å være rent forbigående. Arbeidsavklaringspenger kan dessuten gis til studenter som har behov for aktiv behandling for å kunne gjenoppta studiene.

Arbeidsavklaringspenger kan tidligst gis fra det tidspunktet da kravet om ytelsen ble satt fram.

Det gis ikke arbeidsavklaringspenger i arbeidsgiverperioden for sykepenger, jf. § 8-19.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om når det kan gis arbeidsavklaringspenger.

§ 11-14 Arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid

Det kan gis arbeidsavklaringspenger i tre måneder etter at medlemmet er satt i stand til å skaffe seg arbeid som han eller hun kan utføre før vedkommende har fått tilbud om eller har fått arbeid, når vedkommende er registrert som reell arbeidssøker hos Arbeids- og velferdsetaten og overholder meldeplikten. Som reell arbeidssøker regnes den som er arbeidsfør og villig til å ta ethvert arbeid som han eller hun kan utføre, og som er lønnet etter tariff eller sedvane hvor som helst i Norge uavhengig av om det er på heltid eller deltid og til å delta på arbeidsmarkedstiltak.

Retten til arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid faller bort i fire uker dersom medlemmet

a) uten rimelig grunn nekter å ta tilbudt arbeid som han eller hun kan utføre, eller å delta på et arbeidsrettet tiltak, eller
b) uten rimelig grunn nekter eller unnlater å møte til konferanse med Arbeids- og velferdsetaten etter innkalling.

Tidsbegrenset bortfall av arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid kan bare fastsettes på grunnlag av forhold som ikke ligger lenger tilbake i tid enn tre måneder. Bortfallsperioden regnes fra siste stønadsdag, jf. § 11-17.

Medlemmet må være registrert som arbeidssøker hos Arbeids- og velferdsetaten, overholde meldeplikten og fylle vilkårene for rett til arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid i bortfallsperioden.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid.

§ 11-15 Grunnlaget for beregning av arbeidsavklaringspenger

Grunnlaget for beregning av arbeidsavklaringspenger fastsettes ut fra medlemmets pensjonsgivende inntekt, jf. § 3-15, i året før arbeidsevnen (jf. § 11-5) ble nedsatt med minst halvparten. Grunnlaget for beregning av arbeidsavklaringspenger skal likevel fastsettes ut fra gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten i de tre siste kalenderårene før samme tidspunkt, dersom dette gir et høyere grunnlag.

Den pensjonsgivende inntekten etter første ledd skal reguleres i samsvar med endringer i grunnbeløpet fram til søknadstidspunktet.

Pensjonsgivende inntekt over seks ganger grunnbeløpet regnes ikke med i grunnlaget for arbeidsavklaringspenger.

Grunnlaget for arbeidsavklaringspenger reguleres i samsvar med senere endringer i grunnbeløpet.

§ 11-16 Arbeidsavklaringspengenes størrelse

Arbeidsavklaringspenger gis med 66 prosent av grunnlaget for arbeidsavklaringspenger, jf. § 11-15.

Minste årlige ytelse er 1,97 ganger grunnbeløpet.

For et medlem som får sin arbeidsevne (jf. § 11-5) nedsatt før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, er minste årlige ytelse 2,44 ganger grunnbeløpet. Dette gjelder selv om medlemmet har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år, dersom kravet settes fram før medlemmet fyller 36 år. Arbeidsavklaringspenger etter dette leddet kan tidligst gis fra og med den dagen medlemmet fyller 20 år.

Til medlem som forsørger barn, jf. § 1-6, gis et barnetillegg. Dersom begge foreldrene mottar arbeidsavklaringspenger, kan begge få barnetillegg. Som barn regnes egne barn og fosterbarn, jf. barnevernloven § 4-22, dersom medlemmet har forsørget fosterbarnet i de to siste årene før krav om barnetillegg blir satt fram. Arbeids- og velferdsetaten kan fravike kravet om at fosterbarnet skal ha blitt forsørget i de to siste årene før krav om barnetillegg settes fram, når fosterhjemsordningen har en varig karakter. Et barn anses ikke som forsørget dersom det har inntekt, herunder kapitalinntekt, som er større enn grunnbeløpet, eller har rett til barnepensjon etter folketrygdloven kapittel 18.

Arbeidsavklaringspenger medregnet barnetillegg kan ikke utgjøre mer enn 90 prosent av medlemmets grunnlag for arbeidsavklaringspenger, jf. § 11-15.

Departementet kan i forskrift fastsette barnetilleggets størrelse.

§ 11-17 Stønadsdager

Arbeidsavklaringspenger gis for fem dager per uke. Dagsatsen fremkommer ved at den årlige ytelsen deles på 260.

§ 11-18 Reduksjon av arbeidsavklaringspenger på grunn av samtidig arbeid

Det gis fulle arbeidsavklaringspenger til medlem som har tapt hele arbeidsevnen.

Dersom et medlem har tapt en del av sin arbeidsevne, reduseres arbeidsavklaringspengene medregnet barnetillegg, slik at ytelsen svarer til den del av arbeidsevnen som er tapt. Reduserte arbeidsavklaringspenger gis når arbeidsevnen er redusert med minst 40 prosent.

Beregningen av den reduserte ytelsen skal ta utgangspunkt i forholdet mellom en arbeidstid på 37,5 timer per uke og det antall timer vedkommende har vært eller kunne ha vært i inntektsgivende arbeid. Ved beregningen skal det tas hensyn til om medlemmet har reduserte muligheter til å utføre inntektsgivende arbeid på grunn av deltakelse på et arbeidsrettet tiltak, eller på grunn av at medlemmet får aktiv behandling. Beregningen baseres på gjennomsnittlig arbeidet tid i meldeperioden, jf. § 11-7.

Når medlemmet arbeider i et arbeidsrettet tiltak uten lønn eller med lønn inntil grunnbeløpet, kan arbeidsavklaringspengene reduseres med et lavere antall timer enn det timeantall som er arbeidet.

Når medlemmet er nær ved å komme i fullt arbeid, kan det i inntil seks måneder gis arbeidsavklaringspenger når medlemmet arbeider inntil 80 prosent.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om reduksjon av arbeidsavklaringspenger på grunn av samtidig arbeid, og kan herunder fravike bestemmelsene i denne paragrafen.

§ 11-19 Reduksjon av arbeidsavklaringspenger på grunn av ytelser fra arbeidsgiver

Medlemmet anses ikke for å ha fått nedsatt hele arbeidsevnen dersom vedkommende i det samme tidsrommet får ytelser fra arbeidsgiver. Pensjonsgivende inntekt (jf. § 3-15) fra nåværende eller tidligere arbeidsgiver, som tilstås i forbindelse med overgang til arbeidsavklaringspenger eller i forbindelse med oppsigelse, fratreden eller reduksjon av arbeidstid, skal føre til at arbeidsavklaringspengene reduseres med samme beløp.

Økonomiske ytelser fra nåværende eller tidligere arbeidsgiver som ikke er pensjonsgivende inntekt, og som tilstås i forbindelse med overgang til arbeidsavklaringspenger eller i forbindelse med oppsigelse, fratreden eller reduksjon av arbeidstid, skal føre til at arbeidsavklaringspengene reduseres med samme beløp.

Pensjonsgivende inntekt som er erstatning fra arbeidsgiver etter skadeserstatningsloven § 3-1, eller yrkesskadeforsikringsloven § 13, skal ikke føre til reduksjon av arbeidsavklaringspengene.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om hvordan reduksjon av arbeidsavklaringspenger på grunn av ytelser fra arbeidsgiver skal skje.

§ 11-20 Nytt krav om arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader

Dersom arbeidsavklaringspenger eller tilleggsstønader har vært stanset i mer enn 52 uker, må det settes fram nytt krav om slike ytelser.

Det må uansett settes fram et nytt krav om ytelser dersom

a) saken er avsluttet med et endelig avslag,
b) personen er ferdig avklart, eller
c) personen har fått innvilget arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid, jf. § 11-14.

§ 11-21 Arbeidsavklaringspenger under opphold i institusjon

Dersom et medlem som mottar arbeidsavklaringspenger oppholder seg i en institusjon med fri kost og losji, blir arbeidsavklaringspengene redusert. Dette gjelder likevel ikke for medlemmer som forsørger ektefelle eller har krav på barnetillegg.

Arbeidsavklaringspengene gis uten reduksjon for innleggelsesmåneden og de tre påfølgende månedene. Deretter blir arbeidsavklaringspengene redusert med 50 prosent inntil institusjonsoppholdet avsluttes. Dersom medlemmet innen tre måneder etter utskrivelsen på nytt kommer i institusjon, gis det reduserte arbeidsavklaringspenger fra og med måneden etter at det nye oppholdet tar til.

Dersom medlemmet har faste og nødvendige utgifter til bolig o.a., kan Arbeids- og velferdsetaten bestemme at arbeidsavklaringspengene ikke skal reduseres.

§ 11-22 Arbeidsavklaringspenger under straffegjennomføring

Et medlem som utholder varetekt, straff eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen, har ikke rett til arbeidsavklaringspenger. Det gis likevel arbeidsavklaringspenger hvis vedkommende arbeider for en arbeidsgiver utenfor anstalten i medhold av straffegjennomføringsloven § 20.

Ved gjennomføring av samfunnsstraff, straffegjennomføring i medhold av straffegjennomføringsloven § 16 eller betinget dom, tilstås arbeidsavklaringspenger dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved prøveløslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven §§ 42 flg.

§ 11-23 Forholdet til andre fulle ytelser fra folketrygden

Dersom et medlem har rett til arbeidsavklaringspenger og samtidig fyller vilkårene for en annen folketrygdytelse som skal dekke samme inntektstap i samme tidsrom, kan han eller hun velge ytelse. Fulle sykepenger av deltidsstilling anses som en redusert ytelse etter § 11-24.

Arbeidsavklaringspenger reduseres med samme beløp når medlemmet får barnepensjon etter lovens kapittel 18.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om forholdet mellom arbeidsavklaringspenger og andre fulle ytelser fra folketrygden.

§ 11-24 Forholdet til andre reduserte ytelser fra folketrygden

For medlem som mottar en annen redusert ytelse fra folketrygden, gis det reduserte arbeidsavklaringspenger.

Arbeidsavklaringspengene beregnes som en full ytelse, og reduseres deretter med den prosentandelen som den reduserte ytelsen utgjør. For personer som er sykmeldt fra en deltidsstilling, skal arbeidsavklaringspengene reduseres med den prosentandel som sykmeldingen utgjør av full stilling.

Arbeidsavklaringspenger reduseres med tilsvarende beløp når medlemmet får redusert barnepensjon etter lovens kapittel 18.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om beregning av arbeidsavklaringspenger når mottaker samtidig har rett til andre reduserte ytelser fra folketrygden.

§ 11-25 Forholdet til ytelser etter annen lovgivning

Retten til arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader etter dette kapitlet faller bort i den utstrekning ytelsene kommer inn under ansvarsområdet i annen lovgivning.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om avgrensningen av folketrygdens ansvar.

§ 11-26 Arbeidsavklaringspenger ved yrkesskade

Til den som har nedsatt arbeidsevne på grunn av skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, gis det ytelser etter dette kapitlet, men med følgende særbestemmelser:

a) Vilkåret i § 11-2 om forutgående medlemskap gjelder ikke.
b) Arbeidsavklaringspenger ytes ved reduksjon av arbeidsevnen ned til 30 prosent.

Ved beregning av den delen av nedsettelsen av arbeidsevnen som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom, skal arbeidsavklaringspengegrunnlaget (jf. § 11-15) ikke settes lavere enn antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet, justert i samsvar med endringer i grunnbeløpet fram til søknadstidspunktet.

Dersom den delen av nedsettelsen av arbeidsevnen som ikke skyldes yrkesskade eller yrkessykdom, er under 30 prosent, beregnes hele ytelsen etter annet ledd.

I kapittel 12 skal kapitteloverskriften lyde:

Kapittel 12. Uførepensjon

Etter kapitteloverskriften i kapittel 12 skal ny innholdsfortegnelse lyde:

Bestemmelser om

– formål står i § 12-1

– vilkår for rett til uførepensjon står i §§ 12-2 til 12-7

– uførepensjon til hjemmearbeidende ektefelle står i § 12-8

– uføretidspunkt står i § 12-10

– gradering av uførepensjon står i § 12-11

– revurdering av uføregraden står i § 12-12

– beregning av uførepensjon står i § 12-13

– avkall på uførepensjon står i § 12-14

– uførepensjon til gjenlevende ektefelle står i § 12-15

– foreløpig uførepensjon står i § 12-16

– avkorting av uførepensjon for ytelser fra arbeidsgiver står i § 12-17

– uførepensjon ved yrkesskade står i § 12-18

Paragrafoverskrift til § 12-5 skal lyde:

§ 12-5 Hensiktsmessig behandling og arbeidsavklaring

§ 12-5 første ledd skal lyde:

Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre arbeidsevnen. Med mindre åpenbare grunner tilsier at arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessige, kan ytelser etter dette kapitlet bare gis dersom vedkommende har gjennomført eller har forsøkt å gjennomføre individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak uten at inntektsevnen er bedret.

§ 12-9 oppheves.

§ 12-11 skal lyde:

§ 12-11. Gradering av uførepensjon

Det ytes hel uførepensjon dersom vedkommende har tapt hele sin inntektsevne/arbeidsevne, se §§ 12-7 og 12-8.

Dersom vedkommende har tapt en del av sin inntektsevne/arbeidsevne, gis det en gradert ytelse som svarer til den del av inntektsevnen/arbeidsevnen som er tapt. Uførepensjon graderes med intervaller på fem prosent.

Ved økt arbeidsinnsats med hvilende pensjonsrett kan det ytes uførepensjon med en uføregrad ned til 20 prosent.

Ektefelletillegg og barnetillegg graderes ikke etter bestemmelsene i denne paragrafen, se §§ 3-24 til 3-26.

§ 12-12 fjerde ledd oppheves. Nåværende femte ledd blir nytt fjerde ledd.

§ 12-13 skal lyde:

§ 12-13 Beregning av uførepensjon

Uførepensjon består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg.

Grunnpensjonen fastsettes etter bestemmelsene i § 3-2.

Tilleggspensjonen fastsettes etter bestemmelsene i §§ 3-8 til 3-12, 3-17, 3-18 og 3-20 til 3-22.

Særtillegget fastsettes etter bestemmelsene i § 3-3.

Til uførepensjonen kan det ytes ektefelletillegg og barnetillegg etter bestemmelsene i §§ 3-24 til 3-26.

Uførepensjon til personer som er innlagt i institusjon eller sitter i fengsel, fastsettes etter bestemmelsene i §§ 3-27 til 3-29.

§ 12-14 skal lyde:

§ 12-14 Avkall på uførepensjon

En uførepensjonist kan gi avkall på retten til pensjon dersom

a) ektefellen mottar alderspensjon, uførepensjon, foreløpig uførepensjon, eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19 sjette ledd, og
b) vedkommende enten har kortere trygdetid enn ektefellen eller får graderte ytelser.

Ektefellens ytelser fastsettes da etter reglene for pensjonister som forsørger den andre ektefellen.

Paragrafoverskrift til § 12-17 skal lyde:

§ 12-17 Avkorting av uførepensjon for ytelser fra arbeidsgiver

§ 12-18 skal lyde:

§ 12-18 Uførepensjon ved yrkesskade

Til den som er arbeidsufør på grunn av en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, ytes det uførepensjon etter følgende særbestemmelser:

a) Vilkåret i § 12-2 om minst tre års forutgående medlemskap gjelder ikke.
b) Vilkåret i § 12-3 om fortsatt medlemskap gjelder ikke.
c) Vilkåret i § 3-8 om minst tre poengår for rett til tilleggspensjon gjelder ikke.
d) Grunnpensjon og tilleggspensjon ytes ved uføregrader ned til 30 prosent.

Det skal fastsettes en særskilt uføregrad for den del av uførheten som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Det ses bort fra uførhet som skyldes andre forhold enn yrkesskaden, når denne delen utgjør under 30 prosent av den totale uførheten.

Ved yrkesskade beregnes uførepensjon etter særbestemmelsene i § 3-30.

Uførepensjon som er innvilget etter en yrkesskade før fylte 67 år, ytes ut vedkommendes levetid dersom vedkommende ikke har rett til alderspensjon fra folketrygden.

§ 13-2 andre ledd skal lyde:

Bestemmelser om

– beregning av pensjoner ved yrkesskade står i § 3-30

– stønad ved helsetjenester står i § 5-25

– grunnstønad og hjelpestønad står i § 6-9

– stønad ved gravferd står i § 7-5

– sykepenger står i § 8-55

– arbeidsavklaringspenger står i § 11-26

– uførepensjon står i § 12-18

– menerstatning ved yrkesskade står i § 13-17

– pensjon til gjenlevende ektefelle står i § 17-12

– barnepensjon står i § 18-11

– alderspensjon står i § 19-11.

I § 13-11 skal paragrafoverskriften og første ledd lyde:

§ 13-11. Deltakere i arbeidsrettede tiltak

Medlemmer som deltar i arbeidsrettede tiltak, kurs eller lignende i regi av Arbeids- og velferdsetaten, i kvalifiseringsprogram i kommunal regi, eller i program i henhold til introduksjonsloven, er yrkesskadedekket. Det er et vilkår at tiltaket har yrkesopplæring, sysselsetting eller arbeidstrening som overordnet mål.

§ 14-6 tredje ledd skal lyde:

Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom da det er gitt en ytelse til livsopphold i form av dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns sykdom m.m. etter kapittel 9 eller arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11, eller enten foreldrepenger eller svangerskapspenger etter kapitlet her.

§ 15-9 tredje ledd skal lyde:

Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11 og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14.

§ 16-8 tredje ledd skal lyde:

§ 17-3 første ledd bokstav b skal lyde:

b) i de siste tre årene fram til dødsfallet mottok pensjon etter denne loven, eller

§ 17-8 fjerde ledd skal lyde:

§ 18-2 første ledd bokstav b skal lyde:

b) at den avdøde faren eller moren mottok pensjon fra folketrygden de siste tre årene fram til dødsfallet.

§ 18-7 annet ledd skal lyde:

Barnepensjonen faller bort i den utstrekning barnet har rett til uførepensjon eller foreløpig uførepensjon.

I innholdsfortegnelsen til kapittel 21 oppheves 14. strekpunkt.

§ 21-8 første ledd skal lyde:

Et krav om en ytelse som gis på grunnlag av sykdom, skade eller lyte, kan avslås, og en innvilget ytelse kan holdes tilbake eller stanses dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak.

§ 21-10 tredje ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrifter om at underretning om vedtak ikke behøver å gis når vedtaket gjelder stans av dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4 eller arbeidsavklaringspenger eller tilleggstønader etter kapittel 11 av grunner som er åpenbart kjent for medlemmet, og det er gitt forhåndsorientering om at retten til ytelse bortfaller i slike tilfeller.

§ 22-8 første ledd første punktum skal lyde:

Når en forsørger har fått utbetalt ektefelletillegg eller barnetillegg, og den forsørgede får etterbetalt pensjon, overgangsstønad eller arbeidsavklaringspenger, skal etterbetalingen reduseres med et beløp som svarer til det tillegget forsørgeren har fått utbetalt for samme tidsrom.

§ 22-10 annet ledd skal lyde:

Følgende ytelser gis pr. dag og utbetales vanligvis etterskottsvis hver måned:

a) sykepenger (kapittel 8)
b) omsorgspenger ved barns sykdom (§§ 9-5 til 9-9)
c) opplæringspenger ved kurs for et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn (§ 9-13)
d) pleiepenger for pleie av barn og nære pårørende (§§ 9-10 til 9-12)
e) svangerskapspenger (kapittel 14)
f) foreldrepenger (kapittel 14)

§ 22-10 fjerde ledd bokstav b skal lyde:

b) tilleggsstønader (§ 11-14)

§ 22-10 sjuende ledd skal lyde:

Dagpenger under arbeidsløshet (kapittel 4) og arbeidsavklaringspenger (kapittel 11) gis pr. dag og utbetales vanligvis etterskottsvis hver fjortende dag. Departementet gir forskrifter om utbetaling og kontroll av dagpenger under arbeidsløshet og arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader etter kapittel 11.

§ 22-12 tredje ledd skal lyde:

Uførepensjon utbetales ikke for perioder hvor medlemmet har mottatt arbeidsavklaringspenger.

§ 22-16 annet ledd bokstav d skal lyde:

d) uførepensjon når inntekten overstiger den fastsatte inntektsgrensen, se § 12-12.

§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav e oppheves.

§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstavene b–d og 2 skal lyde:

Avgiften betales med:

1. Lav sats av:
b) overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7, § 16-7 og § 17-6,
c) personinntekt for personer under 17 år eller over 69 år,
d) introduksjonsstønad beregnet etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere kapittel 3,
2. Mellomsats av
a) lønn og annen godtgjørelse som nevnt i skatteloven § 12-2 bokstav a,
b) arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11,
c) personinntekt fastsatt etter skatteloven § 12-10 vunnet i næring der det svares produktavgift som nevnt i § 23-5,
d) personinntekt fastsatt etter skatteloven § 12-10 vunnet ved jordbruk med binæringer og skogbruk,
e) personinntekt fastsatt etter skatteloven § 12-10 for pass og stell av barn som ikke har fylt 12 år før utgangen av inntektsåret, eller som har særlig behov for omsorg og pleie, når barnepasset skjer i barnepasserens hjem,
f) kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven,
g) godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap innen jordbruk med binæringer og skogbruk.

§ 25-7 første punktum skal lyde:

Dersom en lege ikke innen rimelig tid gir trygden de opplysninger som er nødvendige for å avgjøre en sak om sykepenger, medisinsk rehabilitering, arbeidsrettede tiltak eller uførepensjon, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemme at trygden i opptil ett år ikke skal gi slike ytelser på grunnlag av erklæringer fra legen.

II

I lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) gjøres følgende endringer:

Ny § 14 a skal lyde:

§ 14 a Vurdering av behov for bistand for å beholde eller skaffe seg arbeid og rett til aktivitetsplan

Alle som henvender seg til kontoret, og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, har rett til å få vurdert sitt bistandsbehov. Brukere som har behov for en mer omfattende vurdering av sitt bistandsbehov, har rett til å få en arbeidsevnevurdering. Brukeren skal få en skriftlig vurdering av

a) sine muligheter for å komme i arbeid
b) hva slags arbeid som skal være målet
c) behovet for bistand for å komme i arbeid
d) om, og eventuelt hvor mye, arbeidsevnen er nedsatt
e) hvilken type bistand som kan være aktuell for brukeren

Vedtak etter første ledd kan påklages til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.

Brukere som har fått fastslått at de har et bistandsbehov, har rett til å delta i utarbeidelsen av en konkret plan for hvordan de skal komme i arbeid (aktivitetsplan). Det skal likevel ikke utarbeides aktivitetsplaner for personer som har rett til kvalifiseringsprogram etter sosialtjenesteloven kapittel 5A.

Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for at vurderingene blir gjennomført, og at aktivitetsplanene blir utarbeidet. For brukere som samtidig har krav på en individuell plan etter § 15, skal arbeids- og velferdsforvaltningen legge til rette for at aktivitetsplanen og den individuelle planen så langt som mulig blir samordnet.

Departementet kan i forskrift fastsette at visse grupper skal unntas fra retten til arbeidsevnevurderinger og nærmere regler om innholdet i arbeidsevnevurderingen.

III

I lov 13. desember 1946 nr. 21 om lov om krigspensjonering for militærpersoner gjøres følgende endringer:

§ 18 nr. 1 tredje ledd skal lyde:

Har invaliden rett til foreløpig uførepensjon eller overgangsstønad fra folketrygden som inneholder tilleggspensjon, gjelder bestemmelsene i første ledd på samme måte. For arbeidsavklaringspenger og overgangsstønad til enslige forsørgere gjelder første ledd første punktum for den delen av ytelsen som overstiger folketrygdens grunnbeløp. Dersom arbeidsavklaringspengene eller overgangsstønaden er gradert eller redusert for inntekt, skal det ved samordningen legges til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp.

§ 18 nr. 1 sjette ledd skal lyde:

Dersom det ytes foreløpig uførepensjon eller overgangsstønad fra folketrygden som inneholder tilleggspensjon, gjelder bestemmelsene i fjerde ledd på samme måte. For arbeidsavklaringspenger og overgangsstønad til enslige forsørgere gjelder fjerde ledd første og andre punktum for den delen av ytelsen som overstiger folketrygdens grunnbeløp. Dersom arbeidsavklaringspengene eller overgangsstønaden er gradert eller redusert for inntekt, skal det ved samordningen legges til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp.

§ 24 nr. 1 annet ledd skal lyde:

Det samme gjelder hvis en trygdet som oppebærer stønad etter loven uten rimelig grunn unnlater å etterkomme legens råd, nekter å gjennomgå arbeidsrettede tiltak eller gjør seg skyldig i grov skjødesløshet med hensyn til sin helse.

IV

I lov 13. desember 1946 nr. 22 om lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner gjøres følgende endringer:

§ 23 nr. 1 tredje ledd skal lyde:

§ 23 nr. 1 sjette ledd skal lyde:

§ 33 nr. 1 annet ledd skal lyde:

V

I lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn gjøres følgende endringer:

§ 4 nr. 3 skal lyde:

3. Alderspensjon ytes til og med den kalendermåned pensjonisten fyller 67 år, eller til den kalendermåned pensjonisten får uførepensjon, foreløpig uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger etter lov om folketrygd for hel uførhet eller full avtalefestet pensjon som omfattes av lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 1 nr. 1 første ledd bokstav d.

§ 5 nr. 2 skal lyde:

2. For pensjonist som har uførepensjon, foreløpig uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger etter lov om folketrygd for mindre enn hel uførhet eller gradert avtalefestet pensjon som omfattes av lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, bortfaller en forholdsmessig del av alderspensjonen som svarer til uføregraden eller pensjonsgraden.

§ 16 nr. 1 bokstav e skal lyde:

e) på det tidspunkt vilkårene i bokstav a–d er oppfylt, ikke får uførepensjon, foreløpig uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden for hel uførhet eller full avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d.

§ 28 nr. 2 skal lyde:

2. Den som er innvilget eller innvilges alderspensjon etter denne loven og uførepensjon, foreløpig uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden eller avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d med virkning fra et tidspunkt før 1. januar 2001, har rett til alderspensjon etter bestemmelsene i denne loven som gjaldt før denne datoen, herunder pensjon etter satser som nevnt i nr. 1. Pensjonen ytes etter de tidligere bestemmelsene også etter at pensjonisten er fylt 67 år.

§ 29 nr. 2 skal lyde:

2. Til en pensjonist som får uførepensjon, foreløpig uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden, eller avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, som er mindre enn det alderspensjon etter denne loven ville utgjøre hvis han ikke hadde hatt slik ytelse fra folketrygden eller avtalefestet pensjon, gis det et overgangstillegg som tilsvarer forskjellen. Ved sammenligningen medregnes et eventuelt tillegg etter § 6 for den som var omfattet av § 1, jf § 2 i denne loven i minst 36 måneder i løpet av de siste 60 månedene før den måned pensjonen ble tatt ut (virkningstidspunktet).

VI

I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gjøres følgende endringer:

§ 28 sjette ledd skal lyde:

Når et medlem blir tilstått uførepensjon fra folketrygden, skal uførepensjon fra Pensjonskassen ytes etter samme uføregrad som i folketrygden. Pensjonskassens styre kan fravike denne uføregrad når særlige grunner tilsier det.

§ 28a skal lyde:

Når et medlem er fratrådt etter 1. januar 1967 med rett til oppsatt alderspensjon og senere blir tilstått uførepensjon etter lov om folketrygd, har han fra samme tidspunkt rett til uførepensjon etter samme uføregrad fra Pensjonskassen svarende til oppsatt alderspensjon beregnet etter bestemmelsene i § 24 annet ledd. Den oppsatte uførepensjonen løper fram til tidspunktet for utbetaling av den oppsatte alderspensjonen.

VII

I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. gjøres følgende endringer:

§ 10 sjette ledd skal lyde:

Når et medlem har fratrådt etter 1. januar 1967 med rett til oppsatt alderspensjon og senere blir tilstått full uførepensjon etter lov om folketrygd, har han fra samme tidspunkt rett til uførepensjon fra pensjonsordningen svarende til oppsatt alderspensjon beregnet etter bestemmelsen i § 7 nr. 2. Hvis han tilstås gradert uførepensjon fra folketrygden, ytes uførepensjon etter samme uføregrad.

§ 11 sjuende ledd skal lyde:

Når et medlem blir tilstått uførepensjon fra folketrygden, skal uførepensjon fra pensjonsordningen ytes etter samme uføregrad som i folketrygden. Pensjonsordningens styre kan fravike denne uføregrad når særlige grunner tilsier det.

VIII

I lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere gjøres følgende endring:

§ 8 annet ledd første punktum skal lyde:

Alderspensjon oppheves fra og med kalendermåneden etter den måned da pensjonisten fylte 67 år eller fra og med den kalendermåned da pensjonisten får rett til uførepensjon, foreløpig uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger etter loven om folketrygd for hel uførhet eller tar ut full avtalefestet pensjon som nevnt i samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d.

IX

I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende endringer:

§ 19 annet ledd skal lyde:

Bestemmelsene i nr. 1 og 3 gjelder tilsvarende for samordning av tjenestepensjon med uførepensjon, foreløpig uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger etter loven om folketrygd. Er ytelsen fra folketrygden ikke bereknet for hel uførhet, skal fradragsbeløpet nedsettes forholdsmessig.

§ 20 tredje ledd skal lyde:

Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder tilsvarende for samordning av pensjon fra personskadetrygd med uførepensjon, foreløpig uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger etter loven om folketrygd. Er ytelsen fra folketrygden ikke bereknet for hel uførhet, skal fradragsbeløpet nedsettes forholdsmessig.

§ 21 tredje ledd skal lyde:

Bestemmelsen i første og annet ledd gjelder tilsvarende for samordning av pensjoner fra tjenestepensjonsordning, personskadetrygd og uførepensjon, foreløpig uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger etter loven om folketrygd.

§ 23 nr. 1 annet ledd skal lyde:

Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende for særtillegg fra folketrygden, for ventetillegg fra folketrygden for tilleggspensjon og for den delen av arbeidsavklaringspengene og overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 11 og 15 som overstiger folketrygdens grunnbeløp. Dersom arbeidsavklaringspengene eller overgangsstønaden er gradert eller redusert for inntekt, skal det ved samordningen legges til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp.

X

I lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd gjøres følgende endringer:

§ 11 nr. 4 første og annet ledd skal lyde:

4. Til enslig person som har rett til pensjon etter denne lov eller sykepenger etter bestemmelsene i pkt. 2, annet eller tredje ledd og som er innlagt i institusjon som omfattes av folketrygdloven § 3-27 eller § 3-29, skal det fra og med den andre kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til bare utbetales en så stor del av nevnte ytelser etter denne lov som sammen med de sykepenger, arbeidsavklaringspenger, foreløpig uførepensjon og den pensjon eller overgangsstønad som vedkommende eventuelt har rett til etter lov om folketrygd, svarer til 10 prosent av full og ikke samordnet pensjon etter denne lov, tillagt 15 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

Til person som forsørger ektefelle eller barn skal det i tilfelle som nevnt i første ledd bare utbetales en så stor del av pensjon eller sykepenger etter denne lov, som sammen med de sykepenger, arbeidsavklaringspenger, foreløpig uførepensjon og den pensjon eller overgangsstønad som vedkommende eventuelt har rett til etter lov om folketrygd, svarer til 10 prosent av full og ikke samordnet pensjon etter denne lov, tillagt 15 prosent av folketrygdens grunnbeløp, samt pensjon etter §§ 19 og 22 i denne lov.

§ 12 nr. 3 fjerde ledd skal lyde:

Dersom den skadede har rett til foreløpig uførepensjon eller overgangsstønad fra folketrygden som inneholder tilleggspensjon, gjelder bestemmelsene i annet ledd på samme måte. For arbeidsavklaringspenger og overgangsstønad til enslige forsørgere gjelder annet ledd første punktum for den delen av ytelsen som overstiger folketrygdens grunnbeløp. Dersom arbeidsavklaringspengene eller overgangsstønaden er gradert eller redusert for inntekt, skal det ved samordningen legges til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp.

§ 19 nr. 1 tredje ledd skal lyde:

Dersom det ytes foreløpig uførepensjon eller overgangsstønad fra folketrygden som inneholder tilleggspensjon, gjelder bestemmelsene i annet ledd på samme måte. For arbeidsavklaringspenger og overgangsstønad til enslige forsørgere gjelder annet ledd første punktum for den delen av ytelsen som overstiger folketrygdens grunnbeløp. Dersom arbeidsavklaringspengene eller overgangsstønaden er gradert eller redusert for inntekt, skal det ved samordningen legges til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp.

§ 38 nr. 1 annet ledd skal lyde:

Det samme gjelder hvis en trygdet som oppebærer stønad etter loven uten rimelig grunn unnlater å etterkomme legens råd, nekter å delta på arbeidsrettede tiltak eller gjør seg skyldig i grov skjødesløshet med hensyn til sin helse.

XI

I lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon gjøres følgende endring:

§ 2 første ledd bokstav f skal lyde:

f) Pensjon fra ordningen må ikke kunne ytes for tidsrom hvor det ytes arbeidsavklaringspenger, foreløpig uførepensjon, uførepensjon eller etterlattepensjon fra folketrygden

XII

I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven) gjøres følgende endring:

§ 5A-10 første ledd skal lyde:

Kvalifiseringsstønaden reduseres i den utstrekning vedkommende har rett til dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger eller foreldrepenger.

XIII

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 5-42 bokstav b skal lyde:

b) stønad, omsorgspenger og annen utbetaling fra omsorgs- og trygdeinnretning, herunder arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 og overgangsstønad etter folketrygdloven §§ 15-7, 16-7 og 17-6.

§ 5-43 første ledd bokstav d nr. 5 skal lyde:

5. tilleggsstønader etter § 11-12

§ 6-32 første ledd bokstav a skal lyde:

a) Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 første ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gis med 36 prosent av summen av slik inntekt. Tilsvarende gjelder for minstefradrag i arbeidsavklaringspenger.

§ 6-81 annet ledd skal lyde:

(2) Fra og med den måned skattyter mottar foreløpig uførepensjon etter folketrygdloven § 12-16 eller uførepensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1.614 kroner pr. påbegynt måned. Dette gjelder ikke skattyter som samtidig mottar arbeidsavklaringspenger fra folketrygden.

§ 6-81 tredje ledd skal lyde:

(3) Andre skattytere enn nevnt i første og annet ledd som har mottatt foreløpig uførepensjon eller uførepensjon etter folketrygdloven eller uførepensjon etter andre lover, skal for hver påbegynt måned slike ytelser er mottatt, ha et særfradrag lik halvparten av månedsfradraget etter annet ledd. Dette gjelder ikke skattyter som samtidig mottar arbeidsavklaringspenger fra folketrygden.

§ 12-2 bokstav c skal lyde:

c) arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 og overgangsstønad etter folketrygdloven §§ 15-7, 16-7 og 17-6.

§ 17-1 første ledd bokstav a skal lyde:

a) har rett til særfradrag etter § 6-81 første og annet ledd,

XIV

I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven) gjøres følgende endringer:

§ 6-1 annet ledd skal lyde:

(2) Uførepensjonen begynner å løpe 12 måneder etter at inntektsevnen ble redusert.

§ 6-4 nytt annet ledd skal lyde:

(2) Kongen kan gi forskrift om fradrag i uførepensjonen ved utbetaling av arbeidsavklaringspenger og om beregning av slike fradrag.

XV

I lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) gjøres følgende endring:

§ 12 første ledd skal lyde:

Introduksjonsstønaden reduseres i den utstrekning vedkommende har rett til dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger eller foreldrepenger, og retten til disse ytelsene er opparbeidet før vedkommende startet i et introduksjonsprogram. Stønaden reduseres tilsvarende for uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger vedkommende mottar.

XVI

I lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven) gjøres følgende endring:

§ 11 oppheves.

XVII

I lov 10. juni 2005 nr. 44 om lov om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven) gjøres følgende endring:

§ 11-8 annet ledd skal lyde:

Medlem som er sykmeldt ved utløpet av oppsigelsesfristen, skal her anses som ufør dersom den sykdom som da var konstatert, har gitt rett til arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon innen ett år etter utløpet av oppsigelsesfristen.

XVIII

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) gjøres følgende endringer:

§ 1-6 første ledd bokstav f skal lyde:

f) personer som i opplæringsøyemed eller i forbindelse med arbeidsrettede tiltak utplasseres i virksomheter uten å være arbeidstakere,

§ 4-6 første ledd skal lyde:

(1) Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiver, så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Arbeidstaker skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr, gjennomgått arbeidsrettede tiltak e.l.

XIX

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Endringen av folketrygdloven § 8-21 fjerde ledd første punktum i del I trer likevel i kraft straks. Departementet kan i forskrift fastsatt nærmere overgangsregler.

Presidenten: Det blir votert alternativt mellom tilrådinga frå komiteen til I § 11-7 første ledd første punktum og forslag nr. 4, frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre.

Forslag nr. 4 lyder:

«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

§ 11-7 første ledd første punktum skal lyde:

For å ha rett til ytelser etter dette kapitlet må medlemmet melde seg til Arbeids- og velferdsetaten hver fjerde uke (meldeperioden) og gi opplysninger som har betydning for retten til ytelsene.»

Votering:Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen til romartal I § 11-7 første ledd første punktum og forslaget frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre blei tilrådinga vedteken med 51 mot 26 røyster.(Voteringsutskrift kl. 16.05.23)

Presidenten: Det blir votert alternativt mellom tilrådinga frå komiteen til I § 11-9 og forslag nr. 1, frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

§ 11-9 skal lyde:

Fravær som skyldes sterke velferdsgrunner, skal ikke føre til reduksjon av ytelsene. Fravær som skyldes sterke velferdsgrunner, må dokumenteres.»

Votering:Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen til I § 11-9 og forslaget frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti blei tilrådinga vedteken med 46 mot 31 røyster.(Voteringsutskrift kl. 16.05.50)

Presidenten: Det blir votert alternativt mellom tilrådinga frå komiteen til I §§ 11-10 andre ledd og 11-14 første ledd første punktum og forslag nr. 5, frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti.

Forslag nr. 5 lyder:

«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

§ 11-10 annet ledd skal lyde:

Arbeidsavklaringspenger kan også gis i inntil seks måneder etter at medlemmet er satt i stand til å skaffe seg arbeid som han eller hun kan utføre, jf. § 11-14.

§ 11-14 første ledd første punktum skal lyde:

Det kan gis arbeidsavklaringspenger i seks måneder etter at medlemmet er satt i stand til å skaffe seg arbeid som han eller hun kan utføre før vedkommende har fått tilbud om eller har fått arbeid, når vedkommende er registrert som reell arbeidssøker hos Arbeids- og velferdsetaten og overholder meldeplikten.

§ 11-18 nytt sjette ledd skal lyde:

Når medlemmet mottar arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid (jf. § 11-14) kan det gis arbeidsavklaringspenger når medlemmet arbeider mindre enn 37,5 timer per uke.
§ 11-18 sjette ledd blir nytt sjuende ledd.»

Voteringstavlene viste at 54 representantar røysta for tilrådinga frå komiteen og 23 røysta for forslaget frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti.

(Voteringsutskrift kl. 16.06.24)

Bendiks H. Arnesen (A) (fra salen): President! Jeg stemte feil.

Presidenten: Då blir resultatet 55 røyster for tilrådinga frå komiteen og 22 røyster for forslaget frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti. Dermed er tilrådinga frå komiteen vedteken.

Det blir votert alternativt mellom tilrådinga frå komiteen til I § 11-13 andre ledd bokstav c første punktum og forslag nr 6, frå Framstegspartiet.

Forslag nr. 6 lyder:

«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

§ 11-13 annet ledd bokstav c første punktum skal lyde:

Når medlemmet som følge av sykdom skal vurderes for uførepensjon.»

Voteringstavlene viste at 59 røysta for tilrådinga frå komiteen og 17 røysta for forslaget frå Framstegspartiet.

(Voteringsutskrift kl. 16.07.08)

Aud Kvalbein (KrF) (fra salen): President! Det lyser ikke på pæren her, så jeg vet ikke om min stemmegivning har kommet med.

Presidenten: Er det fleire som det ikkje lyser for? (Latter i salen.)

Presidenten vil da ta voteringa ein gong til.

Votering:Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen til I § 11-13 annet ledd bokstav c første punktum og forslaget frå Framstegspartiet blei tilrådinga vedteken med 60 mot 17 røyster.(Voteringsutskrift kl. 16.07.58)

Presidenten: Det blir votert alternativt mellom tilrådinga frå komiteen til I § 11-13 tredje ledd første punktum og forslag nr. 7, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

§ 11-13 tredje ledd første punktum skal lyde:

Arbeidsavklaringspenger kan også gis til medlem som tidligere har mottatt arbeidsavklaringspenger, og som igjen blir arbeidsufør mens vedkommende er i arbeid uten å ha opparbeidet ny rett til sykepenger etter kapittel 8.»

Votering:Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen til I § 11-13 tredje ledd første punktum og forslaget frå Framstegspartiet blei tilrådinga vedteken med 60 mot 17 røyster.(Voteringsutskrift kl. 16.08.28)

Presidenten: Det blir så votert over resten av I og II til og med XIX.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.

Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Førre sak

Neste sak

Tilhøyrer sak

Endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover

Gå til saker

Alt om

Gå til alle tema

Stortinget.no

Odelstinget - Møte mandag den 15. desember 2008 kl. 10

Sak nr. 1 [10:02:28]

Talarar

Votering i sak nr. 1

§ 11-10 nytt annet ledd skal lyde:

§ 2-9 første ledd bokstav b skal lyde:

§ 3-15 annet ledd bokstav b skal lyde:

§ 3-25 første ledd skal lyde:

§ 3-26 tredje ledd bokstav e skal lyde:

§ 4-24 annet ledd skal lyde:

§ 4-25 første ledd skal lyde:

§ 8-21 fjerde ledd første punktum skal lyde:

§ 8-48 skal lyde:

§ 8-48 Forholdet mellom sykepenger og andre folketrygdytelser

§ 8-50 skal lyde:

§ 8-50 Medlemmer med uførepensjon

Overskriften til kapittel 10 skal lyde:

Kapittel 11 skal lyde:

§ 11-1 Formål

§ 11-2 Forutgående medlemskap

§ 11-3 Opphold i Norge

§ 11-4 Alder

§ 11-5 Nedsatt arbeidsevne

§ 11-6 Behov for bistand til å skaffe seg eller beholde arbeid

§ 11-7 Meldeplikt

§ 11-8 Aktivitet med sikte på å komme i arbeid

§ 11-9 Fravær fra fastsatt aktivitet

§ 11-10 Varighet

§ 11-11 Oppfølging

§ 11-12 Tilleggsstønader

§ 11-13 Arbeidsavklaringspenger

§ 11-14 Arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid

§ 11-15 Grunnlaget for beregning av arbeidsavklaringspenger

§ 11-16 Arbeidsavklaringspengenes størrelse

§ 11-17 Stønadsdager

§ 11-18 Reduksjon av arbeidsavklaringspenger på grunn av samtidig arbeid

§ 11-19 Reduksjon av arbeidsavklaringspenger på grunn av ytelser fra arbeidsgiver

§ 11-20 Nytt krav om arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader

§ 11-21 Arbeidsavklaringspenger under opphold i institusjon

§ 11-22 Arbeidsavklaringspenger under straffegjennomføring

§ 11-23 Forholdet til andre fulle ytelser fra folketrygden

§ 11-24 Forholdet til andre reduserte ytelser fra folketrygden

§ 11-25 Forholdet til ytelser etter annen lovgivning

§ 11-26 Arbeidsavklaringspenger ved yrkesskade

§ 12-5 Hensiktsmessig behandling og arbeidsavklaring

§ 12-11 skal lyde:

§ 12-11. Gradering av uførepensjon

§ 12-13 Beregning av uførepensjon

§ 12-14 Avkall på uførepensjon

§ 12-17 Avkorting av uførepensjon for ytelser fra arbeidsgiver

§ 12-18 Uførepensjon ved yrkesskade

§ 13-11. Deltakere i arbeidsrettede tiltak

§ 14-6 tredje ledd skal lyde:

§ 15-9 tredje ledd skal lyde:

§ 22-10 fjerde ledd bokstav b skal lyde:

§ 22-10 sjuende ledd skal lyde:

§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstavene b–d og 2 skal lyde:

II

Ny § 14 a skal lyde:

§ 14 a Vurdering av behov for bistand for å beholde eller skaffe seg arbeid og rett til aktivitetsplan

III

§ 18 nr. 1 tredje ledd skal lyde:

§ 18 nr. 1 sjette ledd skal lyde:

§ 24 nr. 1 annet ledd skal lyde:

IV

§ 23 nr. 1 tredje ledd skal lyde:

§ 23 nr. 1 sjette ledd skal lyde:

§ 33 nr. 1 annet ledd skal lyde:

V

§ 5 nr. 2 skal lyde:

§ 16 nr. 1 bokstav e skal lyde:

§ 28 nr. 2 skal lyde:

§ 29 nr. 2 skal lyde:

VI

§ 28 sjette ledd skal lyde:

VII

§ 10 sjette ledd skal lyde:

§ 11 sjuende ledd skal lyde:

VIII