Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne få stille statsråd Hernes følgende spørsmål:

Opplysninger fra foreldre og gjennom media forteller at situasjonen i grunnskolen i Trondheim kommune er alarmerende. Elever sendes hjem ved lærers sykdom, gis tilsyn i stort omfang istedenfor undervisning og elever fratas tildelt spesialundervisning.

Hva vil statsråden gjøre for å bedre situasjonen i grunnskolen i Trondheim?

Statsråd Gudmund Hernes: Det er selvfølgelig ikke på noen måte akseptabelt at elever sendes hjem når lærere rammes av sykdom eller av andre grunner er fraværende. Bare i ekstraordinære tilfeller, hvor det ikke praktisk lar seg gjøre å skaffe vikar, kan andre typer tilsyn aksepteres. Det legges generelt til grunn at det benyttes vikarer med lærerkompetanse, såfremt dette er mulig.

Ifølge grunnskoleloven er kommunene forpliktet til å gi elevene undervisning som tilsvarer 147 timer pr. uke i løpet av barnetrinnet og 90 timer pr. uke i løpet av ungdomstrinnet.

Det er overfor Trondheim kommune gjort klart at grunnskolelovens bestemmelser om uketimetall ikke kan fravikes. Lovens bestemmelser innebærer at elevene ikke kan sendes hjem fordi det ikke er vikarmidler på budsjettet. Kommunene er med andre ord forpliktet til å gi undervisning i det omfang som loven bestemmer, samt dekke de vikarutgiftene som er nødvendig for å oppfylle lovens bestemmelser. Trondheim kommune har - så langt jeg har informasjon om - fulgt dette opp.

Når det gjelder ressurser til spesialundervisning, skiller ikke Trondheim kommune seg negativt ut, verken når man sammenlikner med andre kommuner i Sør-Trøndelag eller med landet som helhet. Ressursinnsatsen til spesialundervisning er ikke redusert fra skoleåret 1992/93 til 1993/94. Når man tar i betraktning den generelle innstramming som Trondheim kommune har vært gjennom, ser det ut til at grunnskolen - relativt sett - i stor grad har vært skjermet.

Statens utdanningskontor i Sør-Trøndelag har etter 1. januar 1993 mottatt og behandlet 30 saker som gjelder spesialundervisning etter enkeltvedtak. Seks av klagene er gitt medhold.

Jeg har med den kjennskap jeg har til ressurssituasjonen i grunnskolen i Trondheim, ingen grunn til å karakterisere situasjonen som alarmerende.

Øystein Djupedal (SV): Jeg takker statsråden for svaret.

Situasjonen er alarmerende, og jeg takker for at statsråden sier at den situasjonen som har vært, og som er kjent gjennom media, ikke er tilfredsstillende.

I Adresseavisen sies det blant annet av lederen i Trondheim Lærerlag, Kurt L. Olsen, at det ikke er noen tvil om at elever sendes hjem i stort omfang.

Jeg kan sitere en annen, inspektør Einar Lundemo ved Flatåsen skole i Trondheim, som sier:

Innstramningene i trondheimsskolene er lovbrudd satt i system.

Han sier videre: « Det går knapt en dag uten at vi må permittere elevene og gi dem en eller annen form for tilsyn istedet. »

Dette bekreftes også av oppvekstdirektør Trond Singsaas i Trondheim kommune, som i et innlegg i Adresseavisen sier at det er grunn til « stor bekymring for skolesektoren i Trondheim. Det vi fra administrasjonens side hadde tenkt oss som delvis et unntaksår, ser nå ut til å forlenges også fra høsten 1994. Hvis denne situasjonen varer lenge, er det fare for at en hel generasjon av Trondheimsbarn får en vesentlig dårligere utdanning enn de kunne fått i så godt som alle andre av landets kommuner ».

Det er den situasjonen Trondheim kommune står overfor.

Det er ingen tvil.

Tilleggsspørsmålet mitt til statsråd Hernes blir som følger: Hvor langt kan en kommune gå med hensyn til å prioritere ned grunnskolen i forhold til andre sektorer uten at statsråden eller hans tilsynsmyndigheter vil gripe inn?

Statsråd Gudmund Hernes: Svaret på det er enkelt: Man kan ikke prioritere ned under det minstemål som grunnskoleloven setter. Jeg har gjort rede for at en er forpliktet til å gi undervisning som svarer til 147 timer pr. uke, og at det er bare i helt ekstraordinære tilfeller, hvor det praktisk ikke lar seg gjøre å skaffe vikar, at en kan akseptere andre typer av tilsyn. Hvis det er slik at de opplysninger som vi har, ikke stemmer med den faktiske situasjonen, vil jeg se det som rimelig at de som har ansvar for skolen i Trondheim, eventuelt dokumenterer dette overfor departementet. For som sagt, det som er vårt ansvar, er å se til at lovens bestemmelser oppfylles.

Øystein Djupedal (SV): Jeg takker for at statsråden tar dette spørsmålet alvorlig, for situasjonen er svært alvorlig for disse elevene, og foreldrene er dypt bekymret.

Det som viser seg, er at de opplysningene som administrasjonen i Trondheim kommune har, ikke samsvarer med de opplysningene som lærernes egne organisasjoner og en del elever og tillitsvalgte i skoleverket i Trondheim har. Det er en lang liste av elendighet som rammer trondheimsbarn. Det går på hjemsending av elever, at elever får tilsyn istedenfor undervisning, at generelle støttetiltak til hele elevgrupper omdisponeres, at timer til spesialundervisning brukes til å dekke opp vikartimer, at praktisk/estetiske fag blir teoripreget - de har for eksempel praktisk matlaging bare to ganger i året i trondheimsskolen nå - at det ikke er delingstimer til de mest teoripregede fagene, at funksjonshemmede barn får mangelfullt tilbud - for ikke å snakke om bygningsstandarden i trondheimsskolen!

Jeg er glad for at statsråden tar spørsmålet alvorlig, og jeg håper også at statsråden kan ta kontakt med Trondheim kommune for å finne løsninger for barna i Trondheim.