Erik Solheim (SV):
Jeg skal få spørre
utenriksministeren:
Vinneren av årets Rafto-pris José
Ramos-Horta har kritisert Norge for feighet i forbindelse med Indonesias
folkemord på Øst-Timor.
Hvordan vil Norge framover bidra til
økt press på Indonesia for å respektere menneskerettene og gi opp den
ulovlige okkupasjonen?
Utenriksminister Johan Jørgen Holst:
Rafto-prisen oppfattes som et viktig håndslag til menneskerettighetsarbeidet
flere steder i verden. Rafto-prisen ble i år tildelt befolkningen i
Øst-Timor. Ramos-Horta mottok prisen på denne befolknings vegne.
Ramos-Horta sammen med en representant
for Rafto-stiftelsen ble mottatt for samtaler i Utenriksdepartementet den 5.
november. Det ble under samtalene redegjort for de norske holdninger og
uttalelser når det gjelder situasjonen på Øst-Timor. La meg få nevne
følgende:
- Utenriksminister
Stoltenberg tok opp menneskerettighetssituasjonen i Øst-Timor da Indonesias utenriksminister
Ali Alatas besøkte Norge i april 1991.
- I
en offisiell uttalelse den 15. november 1991 tok utenriksminister Stoltenberg
avstand fra de alvorlige menneskerettighetsbrudd begått av indonesiske sikkerhetsstyrker
i Dili den 12. november s.å. og oppfordret Indonesias regjering til å ta de nødvendige
skritt for å hindre gjentakelser.
- Norge
deltok i en felles nordisk henvendelse til Indonesia i Jakarta den 25. november
1991, der voldsbruken mot sivile demonstranter i Øst-Timor ble fordømt og indonesiske
myndigheter oppfordret til å gjøre sitt ytterste for å hindre nye krenkelser
av menneskerettighetene.
- Menneskerettighetssituasjonen
i Øst-Timor ble tatt opp fra norsk side under utenriksminister Stoltenbergs møter
i Norge med henholdsvis samordningsminister Prawiro i mai 1992 og utenriksminister
Alatas i juli 1992. Det er min forståelse at situasjonen på Øst-Timor også ble
tatt opp under utenrikskomiteens besøk i Indonesia i Januar 1992.
- Norge
var medforslagsstiller til et resolusjonsforslag i FNs menneskerettskommisjon
i februar 1992 og menneskerettighetssituasjonen i Øst-Timor. I det norske hovedinnlegget
ble det gitt uttrykk for at sikkerhetsstyrkenes overgrep mot sivile i Dili den
12. november 1991 hadde rystet verdenssamfunnet og den indonesiske regjering
ble oppfordret til å iverksette alle nødvendige tiltak for å hindre slike tragedier
i framtida.
- Norge
var medforslagsstiller til en omfattende og kritisk resolusjon om menneskerettighetssituasjonen
i Øst-Timor også under Menneskerettighetskommisjonens siste sesjon, i februar/mars
1993. I resolusjonen gis det blant annet uttrykk for sterk uro over de fortsatte
krenkelser av menneskerettighetene i Øst-Timor og over mangelfull oppfølging
fra indonesiske myndigheter når det gjelder informasjon, oppklaring og straffeforfølging
av skyldige i forbindelse med Dili-tragedien.
For fullstendighetens skyld vil jeg
gjerne nevne at Ramos-Horta under samtalen i Utenriksdepartementet gjorde
det klart at han var tilfreds med og takknemlig for Norges holdning når det
gjaldt menneskerettighetssituasjonen i Øst-Timor. Det han hadde ment å
kritisere, var Norges holdning til den indonesiske okkupasjon av Øst-Timor.,
dvs til spørsmålet om selvbestemmelse. Til dette vil jeg si at Norge har
tatt avstand fra den væpnede indonesiske okkupasjon av Øst-Timor. Samtidig
er vi av den oppfatning at spørsmålet om Øst-Timors framtidige status best
kan løses ved det mandat som er gitt FNs generalsekretær og
Generalforsamlingen, og som åpner for en løsning basert på hans mellomkomst.
Vi håper fortsatt at det ved Generalsekretærens mellomkomst vil være mulig å
finne en rimelig og rettferdig løsning.
Situasjonen i Øst-Timor ventes å komme
opp igjen på Menneskerettighetskommisjonens 50. sesjon i februar/mars 1994.
Norge er for tiden ikke medlem av kommisjonen, men vi deltar aktivt som
observatør. Vi vil føre videre vår linje i forhold til
menneskerettighetssituasjonen i Øst-Timor.
Erik Solheim (SV):
Indonesia er et av
verdens åpenbart viktigste land med verdens fjerde største befolkning og en
enorm økonomisk vekst. Samtidig er folkemordet på Øst-Timor muligens, ingen
vet det, men muligens det største folkemord i nyere tid hvis man ser det i
forhold til folketallet på øya. Det er med andre ord grunn til en meget
tøff og pågående norsk linje, og jeg er glad for mye av det
utenriksministeren nevnte, som har vært gjort.
Jeg vil få spørre om hva mer som kan
gjøres i framtida. Kan det være aktuelt for Norge å endre stemmegivning i
FN slik at det blir sterkere press på Indonesia for å gi opp okkupasjonen?
Kan det være aktuelt for Norge å forsøke å få sendt observatører fra
Regjeringen eller å oppmuntre frivillige organisasjoner til å forsøke å
sende observatører til Øst-Timor for å undersøke forholdene der, og for
muligens også på den måten å gi beskyttelse til mennesker som kan være truet
av framtidige overgrep?
Utenriksminister Johan Jørgen Holst:
Når det gjelder stemmegivning i FN, vil vi selvfølgelig til enhver tid
vurdere konkret det som måtte være situasjonen og stemmegrunnlaget. Men
ellers legger vi, som jeg sa i mitt svar, stor vekt på det mandat
Generalsekretæren har fått for å finne en fredelig løsning.
I september 1992 ble det oppnådd
enighet om substansielle drøftelser mellom Indonesias og Portugals
utenriksministre, ledet av Generalsekretæren. Hittil har man hatt tre
runder med slike drøftelser, senest den 17. september i år. Den fjerde
runde skal finne sted i Genève til våren. Generalsekretæren har gitt
uttrykk for at han for sin del har forhåpninger til den dialogen som nå
foregår. Det er selvsagt vanskelig for oss å kunne forutsi nøyaktig hva som
vil skje, men det er i hvert fall en gunstig utvikling på gang. På norsk
side støtter vi som sagt Generalsekretærens anstrengelser og avventer
resultatene av disse, men vi vil selvfølgelig til enhver tid også vurdere
hvilke øvrige tiltak som måtte bli aktuelle for å påvirke situasjonen i den
retning som både Solheim og jeg ønsker.
Erik Solheim (SV):
Det er ikke noen
tvil om at det er en nærmest unison holdning i Norge og samsvar mellom
regjering og storting i denne saken. Det dreier seg da også som sagt om
trolig det største folkemord i moderne tid sett i forhold til folketallet.
Indonesia er riktignok et land hvor det ellers har skjedd stor framgang,
blant annet en meget betydelig økonomisk vekst, som tross alt kommer store
grupper av befolkningen til gode, men det må være mulig med en noe tøffere
moralsk tone for å fordømme det folkemord som er blitt begått på Øst-Timor,
og som muligens bare kan sammenlignes med det som er skjedd i Kambodsja,
hvis man ser det over de siste 20-30 år. Det er grusomme overgrep. Det er
kanskje det største folkemord vi har vært vitne til, og det har vært svært
lite omtalt i Vesten, både i presse og i politikk.
Derfor spør jeg igjen: Kan det være
aktuelt for Regjeringen å bidra til å få sendt norske observatører til
området, fra ambassaden i Jakarta eller på annen måte, slik at man kan få
nærmere informasjon om tilstandene på Øst-Timor?
Utenriksminister Johan Jørgen Holst:
Jeg vil ta opp med vår ambassade i Jakarta hvilke muligheter vi måtte ha for
å kunne skaffe oss den nødvendige oversikt. Jeg er sikker på at Solheim er
enig med meg i at vi trenger oversikt over situasjonen før vi kan vurdere
hva som vil være hensiktsmessige tiltak.