Hallgrim Berg (H):
Det Kgl.
Magazinhus, bygt på Kongsberg 1720, flytta til Gardermoen i 1913, må
fjernast innan 1996.
Korleis vil statsråden gå fram for å
bevara dette minnesmerket for ettertida, og kan det tilbakeførast til
heimstaden for å bli sett inn i ei naturleg sosial- og kulturhistorisk
ramme?
Statsråd Kjell Opseth:
I
Samferdselsdepartementets vedtaksbrev om reguleringsplan for hovudflyplassen
på Gardermoen er det gjort greie for det arbeidet som Oslo Hovudflyplass AS
skal gjere for å bevare kulturminne. Mellom anna er det sett opp ei liste
over bygningar som etter kulturminnestyresmaktene si prioritering er
bevaringsverdige, og som utbyggjarane skal ta vare på. Dei to
magasinbygningane som representanten Berg spør om, er ikkje med på denne
lista.
Det er såleis ikkje flyplasselskapet
si oppgåve å betale om nokon ønskjer å flytte desse bygningane. I brev til
Kongsberg kommune den 21. juli i år har Oslo Hovudflyplass AS tilbode
kommunen bygningane slik dei står i dag, for nedtaking og flytting, og dei
er villige til å leggje til rette for ei slik flytting.
Hallgrim Berg (H):
Det er for så vidt
rett som statsråden seier, at desse bygningane, Meyergården og
Magazinbygningen i intendanturen på Gardermoen, ikkje står på lista over dei
bygningane som kulturminnestyresmaktene har prioritert som bevaringsverdige.
Men det burde dei ha gjort, om fagfolk og departement hadde vore vakne. Me
talar her om palé- og monumentalbygg. Her dreiar det seg om ei
bortgløyming, ei rein forsøming frå fagleg og kulturpolitisk hald i Akershus
fylke og/eller kanskje kommunikasjonssvikt mellom embetsnivå i departementet
og fylkeskonservatoren i Akershus i ferietida - altså ein glipp.
Sjølvsagt går eg ut frå at statsråden
meiner at desse bygningane bør bevarast og burde stå på ei liste over kva
flyplassutbyggjaren har ansvar for å få bevart på skikkeleg, forsvarleg vis.
Og då spør eg statsråden om ikkje han meiner at flytting og bevaring av
desse bygningane naturleg bør sjåast som såkalla « avbøtende tiltak » frå
utbyggjaren si side?
Statsråd Kjell Opseth:
Eg må nok gje
representanten Berg medhald i at hadde ein på det rette tidspunktet blitt
merksam på at desse bygningane hadde den kulturverdi dei klårt har, hadde
sikkert saka vore på eit anna spor enn den er i dag, sjølv om eg ikkje er
sikker på om det hadde vore på veg mot Kongsberg. Det var nemleg
hovudflyplasselskapet som vinteren 1993 oppdaga kva slags bygningar dette
var, og som Oslo Hovedflyplass AS har uttalt, er dei villige til å medverke
til at denne flyttinga skjer. Og med den forhistoria saka har, får kommunen
ta spørsmålet om støtte til å gjennomføre ei slik flytting, opp med dei
rette instansar.
Hallgrim Berg (H):
Eg vil gjerne få
takka statsråden for dette andre svaret, som var meir løfterikt enn det
første, og det er kanskje no von om å få denne saka på rett spor.
Kongsberg kommune har gjennomarbeidde
planar klare for kor bygningane skal stå, og kva dei skal brukast til. Me
talar her om særs verdfulle minnesmerke, som riksantikvaren om nødvendig vil
kunna gå inn og freda, og då vil denne saka i alle fall bli statens
økonomiske ansvar.
Me veit at kostnadene ved flytting
blir som ei pakke drops i forhold til dei totale prosjektkostnadene ved
utbygging av hovudflyplassen på Gardermoen. Og då vil eg stilla statsråden
eit tilleggsspørsmål: Vil han, med sin store innverknad i saker han brenn
for, gjera det han kan for å få til ei god løysing i denne saka, der staten
tek ansvar for nedtaking og flytting, og der Kongsberg står for tomt og
grunn, innreiing, dekor og driftskostnader?
Statsråd Kjell Opseth:
Eg vel å
oversjå det underliggjande i starten på spørsmålet, men vil gjerne gjenta
det eg sa i mitt første tilleggssvar, at dei som er interesserte i flytting
av desse bygningane, i dette tilfellet Kongsberg kommune, får ta spørsmålet
om støtte til ei flytting opp med dei rette instansar. I dette tilfellet er
det Samferdselsdepartementet, og så får vi ta spørsmålet opp med
kulturstyresmaktene, dersom det er nødvendig.