Tore A. Liltved (H):
Jeg skal stille
følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
Hva er begrunnelsen for at
departementet har avslått en søknad om etablering av et privat gymnas i
Kristiansand, mens en tilsvarende søknad om etablering i Ålesund er
godkjent?
Statsråd Gudmund Hernes:
I forskrifter
om tildeling av utdanningsstøtte heter det blant annet at det ikke kan
tildeles lån og stipend til utdanning ved læresteder der skolepengene er
svært høye, dersom det ikke er særlig behov for utdanningen.
Sørlandets privatgymnas søkte i august
1992 om adgang for skolens elever til å søke om lån og stipend i Statens
lånekasse for utdanning. I denne saken, som i andre, fant departementet at
skolepengene, 27500 kr pr. undervisningsår, måtte karakteriseres som svært
høye. Vi fant heller ikke at det forelå særlige behov for utdanningen. Til
grunn for dette lå blant annet uttalelse fra fylkesskolesjefen i Vest-Agder
og fra Statens lånekasse.
Avslag ble meddelt skolen i brev av
30. mars 1993. Skolen bad i brev av 19. april om ny behandling av saken.
Departementet fastholdt i brev av 29. oktober sin tidligere avgjørelse. Det
ble blant annet lagt vekt på at regionen har et godt voksenopplæringstilbud
i allmennfag.
Når det gjelder Bjørknes Privatskoles
avdeling i Ålesund, ble skolepengene også her vurdert som svært høye.
Departementet fant imidlertid at det i denne saken kunne sies å foreligge et
« særlig behov » for utdanningen. Det ble blant annet lagt vekt på at elever
fra distriktet søkte seg til Bjørknes' avdeling i Oslo, noe som ble påpekt
både av skolen selv og av fylkesskolesjefen i Møre og Romsdal. Den positive
avgjørelsen for Bjørknes' avdeling i Ålesund satt imidlertid langt inne;
dette var en sak som lå helt på kanten av hva som kunne godtas.
Jeg vil også understreke at ingen
søknader er helt like, men må vurderes for seg. Og i disse to sakene var
det altså slik at departementet etter en totalvurdering kom til at de to
skolene havnet på hver sin side av gjerdet, om enn ikke så langt fra gjerdet
noen av dem.
Tore A. Liltved (H):
Jeg vil spørre
statsråd Hernes om hva slags undersøkelser som blir gjort når en vurderer
behovet. For oss i Høyre er det elevenes behov som er utslagsgivende, ikke
hva en skolesjef eller andre måtte si. Den instans som kanskje er nærmest
til å vurdere behovet, er bystyret, og bystyret har faktisk gått inn for at
det skulle bli gitt anledning til å starte dette private daggymnaset. Men
Hernes er jo ikke akkurat kjent for å være tilhenger av privatskoler, det
ser vi også i årets budsjett, som vi nå holder på å arbeide med.
Men jeg vil gjerne vite hvordan
behovet blir vurdert, og hva det tilgjengelige materialet er.
Statsråd Gudmund Hernes:
Det
departementet må legge vekt på, er selvsagt de uttalelser vi får fra de
organer som har et faglig oversyn, og som også er i stand til å foreta
sammenligninger på tvers av skoler og utdanningstyper. Det ene organ er
altså da fylkesskolesjefen, det andre er Statens lånekasse. Av disse
instanser har den ene særlig kompetanse i sitt distrikt, den andre når det
gjelder å foreta nasjonale sammenligninger og avveininger. Det er disse vi
først og fremst må legge vekt på når departementet skal innhente sakkyndige
uttalelser og også på den måten foreta undersøkelser.
Tore A. Liltved (H):
Det bekrefter da
at det er noen institusjoner som skal avgjøre om ungdom har behov for å gå
på et alternativt, privat gymnas, eller om de skal ha sine behov udekket.
Jeg synes dette minner meg om det som ellers er Arbeiderpartiets politikk,
at en skjermer statens egne tjenester for konkurranse. Dersom de som har et
behov, ikke vil ta imot statlige tjenester og tilbud, vil de heller ikke få
noen. Det synes jeg er veldig leit og faktisk ikke demokratiet verdig.
Jeg spurte også om det finnes analyser
- altså direkte behovsprøver - for disse to skolene som viser forskjell i
behov. Jeg vil gjerne ha et presist svar på det.
Statsråd Gudmund Hernes:
Når det
gjelder behovsprøvene, er det slik at vi i begge tilfeller fulgte den samme
prosedyre. Vi forholdt oss til de samme organer, hvor de organer vi legger
vekt på i slike saker, gav ulike anbefalinger, og vi fant at de hadde utøvd
et godt skjønn.
Når det gjelder spørsmålet om hvem det
er som kan foreta slike undersøkelser og behovsprøver, er det riktig at det
er institusjoner som gjør det - og en av de institusjonene som etter loven
skal gjøre det, er faktisk Utdanningsdepartementet selv. Der heter det også
at det skal foreta en samlet vurdering. Og etter den samlede vurdering,
hvor vi hadde brakt inn den beste kompetanse vi har, nemlig
fylkesskolesjefen og Lånekassen, kom vi frem til at den riktige avgjørelse
var den som vi har fattet.
Det innebærer ikke at man skjermer det
offentlige fra konkurranse - det er en uttalelse som ligger i et grenseland
for riktig saksfremstilling, for det er jo slik at vi har hatt en veldig
utbygging av private skoler de senere år, og en stor økning av budsjettene.
Det er faktisk slik at disse privatskolene egentlig ikke er private i annen
forstand enn at de administreres privat, til tross for at de finansieres av
det offentlige.