Reidar Johansen (SV):
Jeg vil få
stille statsråden følgende spørsmål:
Meieribruket er nå i ferd med å endre
prinsippene for utjamning av melkeprisen. Konsekvensene av dette vil være å
påskynde sentralisering, tap av arbeidsplasser og svekking av bygdesamfunn.
Vil statsråden ta initiativ til at
denne saken drøftes mellom avtalepartene slik at marginsystemet utformes
slik at det blir tatt tilstrekkelig hensyn til miljø, bygdesamfunn og
arbeidsplasser?
Statsråd Gunhild Øyangen:
Styret i
Norske Melkeprodusenters Landsforbund vedtok høsten 1990 at en mer lik
melkepris var en overordnet målsetting for organisasjonen. Norske
Melkeprodusenters Landsforbund har siden vedtaket arbeidet med et nytt
utjevningssystem for melkeprisene. Forslag til nye prinsipp for utjevning
av melkeprisene ble behandlet og vedtatt på styremøte i Norske
Melkeprodusenters Landsforbund 23. september i år. På styremøtet ble det
også besluttet at forslaget skulle sendes til meieriselskapene på høring med
1. november som uttalefrist. På grunnlag av høringsuttalelsene vil styret i
Norske Melkeprodusenters Landsforbund fatte endelig vedtak som Norske
Melkeprodusenters Landsforbund vil sende til Samarbeidsorganet for
Riksoppgjøret til godkjenning.
Etter det jeg erfarer, har Norske
Melkeprodusenters Landsforbund i denne prosessen holdt Samarbeidsorganet for
Riksoppgjøret løpende informert om arbeidet, og saken har allerede vært
behandlet i tre møter i Samarbeidsorganet for Riksoppgjøret. På sitt siste
møte vedtok Samarbeidsorganet for Riksoppgjøret å realitetsbehandle saken
når endelig vedtak fra Norske Melkeprodusenters Landsforbund foreligger.
Samarbeidsorganet for Riksoppgjøret er
et kollegialt organ bestående av representanter oppnevnt av staten ved
Landbruksdepartementet, Norske Melkeprodusenters Landsforbund, Norges
Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Med unntak av representanten fra
Norske Melkeprodusenters Landsforbund er dette identisk med avtalepartene i
jordbruket.
Med den sammensetning
Samarbeidsorganet for Riksoppgjøret har, vil saken således bli vurdert av
avtalepartene, slik at jeg ikke ser behovet for noen særskilt drøfting av
denne saken utenfor de etablerte beslutningskanaler for slike saker. Etter
retningslinjene for Samarbeidsorganet for Riksoppgjøret er det dette organ
som skal godkjenne prinsippene for prisutjevningen.
I den sammenheng vil jeg understreke
at jeg har tillit til at Samarbeidsorganet for Riksoppgjøret i sin
behandling tar tilstrekkelig hensyn til miljø, bygdesamfunn og
arbeidsplasser, som representanten Johansen i likhet med meg er opptatt av.
Reidar Johansen (SV):
Jeg beklager at
statsråden i sitt svar ikke åpnet for at man skal ta en egen vurdering av
denne saken blant partene i landbruksforhandlingene.
Det systemet vi snakker om, nemlig
strukturmarginsystemet, er innført etter behandling av alle partene, og
konsekvensene av de endringene NML legger opp til, er av stor samfunnsmessig
og distriktspolitisk betydning. Sjøl om en del av partene sitter som
medlemmer i Samarbeidsorganet for Riksoppgjøret, ville det være riktig også
å trekke inn partene i behandlingen av det NML nå er i ferd med å gjøre.
Strukturmarginene er foreslått endret. Samtidig har man ikke sett på
transportmarginene, som er et miljøpolitisk spørsmål, og heller ikke vurdert
hvordan man for eksempel kan bruke rasjonaliseringsfondet til
miljøinvesteringer i det enkelte bruk.
I den valgkampen vi har tilbakelagt,
har vi registrert at flere sentrale politikere fra regjeringspartiet har
uttrykt stor støtte til og stor bekymring for enkelte små distriktsmeierier.
Jeg nevner for eksempel meieriene på Sortland, på Finnsnes og også i
Kirkenes. De endringer man legger opp til her, vil kunne få ytterligere
sterke konsekvenser for disse meieriene.
Til tross for at statsråden ikke vil
dra inn partene direkte i vurderingen, vil jeg spørre om statsråden vil
instruere statens representanter i SFR om å ta hensyn både til
transportmarginene og til det rasjonaliseringsfondet som meierisystemet rår
over til eventuelt bruk når det gjelder miljøinvesteringer i meieriene.
Statsråd Gunhild Øyangen:
Som det gikk
fram av mitt første svar, er det klart at her er avtalepartene inne i
vurderingen, og det er det organ som også skal påse at de samfunnsmessige
hensyn blir ivaretatt. Fra statens side er lederen i Samarbeidsorganet for
Riksoppgjøret, Asbjørn Sjøthun, tidligere mangeårig leder av Stortingets
landbrukskomite, med, og jeg har full tillit til at han vil ivareta statens
interesser og de samfunnsmessige hensyn på en god måte for landbruket og
distriktspolitikken.
Reidar Johansen (SV):
For å få utbetalt
den eventuelle kompensasjonen, strukturmargin, transportmargin osv., må man
ifølge det nye systemet legge opp en godkjent anleggsplan. Det er NML som
skal godkjenne denne anleggsplanen, og det er i realiteten også NML som
styrer hvordan utbetalingen skal skje. Hvis man ikke får godkjent en slik
anleggsplan, vil man heller ikke få tilskott.
Dette er i realiteten et system som
kan karakteriseres som « bukken og havresekken ». Her sitter samme part og både
godkjenner et anlegg og styrer hvem som eventuelt skal få støtte. Vil
statsråden bidra til at dette ikke blir gjeldende politikk hva angår
meieribruket, gjennom instruksjonsmyndighet overfor statens representanter i
SFR? Jeg registrerte hvem statsråden henviste til.
Statsråd Gunhild Øyangen:
Jeg vil bare
gjenta hva jeg tidligere har sagt, at her har jeg tillit til de
representanter som staten ved statsråden selv har oppnevnt i dette organet.
Jeg finner det naturlig at de som arbeider med dette og har arbeidet med det
over lang tid, har gode kvalifikasjoner for å bedømme også denne saken
riktig.