Jon Lilletun (KrF):
Eg tillèt meg å
stille fylgjande spørsmål til samferdselsministeren:
Televerket brukte i juli 1992 ca. 350
millioner kr på å kjøpe Marco Polo II. Det ble da stilt spørsmålstegn ved så
vel prosjektets økonomiske som mediepolitiske sider.
Er det riktig at Televerket vurderer
eller faktisk er i ferd med å kjøpe satellitten Marco Polo I, og hvordan
vurderer statsråden prosjektets økonomiske og mediepolitiske utvikling?
Statsråd Kjell Opseth:
Televerket si
målretta og langsiktige satsing innan satellittfeltet, med utgangspunkt i
norske brukarbehov, har plassert Televerket mellom dei fremste aktørane i
verda på dette området.
Gjennom INMARSAT har Televerket i
konkurranse på den internasjonale marknaden etter kvart gjort det svært bra.
Denne satsinga har ført til at Televerket i dag ligg i front internasjonalt
på dette feltet. Ved å utnytte si røynsle og sine fortrinn ønskjer
Televerket å sikre og vidareutvikle verksemda på satellittområdet. Kjøpet
av Marco Polo II var såleis ein del av ein langsiktig strategi frå
Televerket si side.
Kjøp av satellittkapasitet ligg
innanfor Televerket sine fullmakter. I den grad Televerket måtte ha behov
for - og finn det aktuelt å kjøpe - ytterlegare satellittkapasitet, er det
Televerket som gjer dei forretningsmessige vurderingane.
Televerket har òg strategiske
interesser knytta til konkurransen i den internasjonale satellittmarknaden.
Televerket vil såleis ha interesse av kven som kjøper Marco Polo I, og
korleis den blir brukt.
Når det gjeld den mediepolitiske sida,
vil eg presisere at Televerket si rolle er å formidle signal.
Programselskapa, som får sine signal formidla av Televerket, må sjølvsagt
innrette seg etter dei mediepolitiske rammevilkåra som gjeld.
Jon Lilletun (KrF):
Eg takkar for
svaret, og registrerer at samferdselsministeren ikkje tar avstand frå at ein
vurderer å kjøpe Marco Polo I, og at ein kan gjere det dersom ein finn det
økonomisk og mediepolitisk formålstenleg. Det er nokså overraskande ut frå
kva ein mellom anna kunne lese i Kapital i førre veke, at ein eigentleg har
fått eit økonomisk vanskeleg prosjekt, og at ein ut frå metodikken har kome
til kort og må endre systemet igjen.
Så til den mediepolitiske sida. Det
er rett at det er ei kultursak. Men i dei siste dagane har vi sett at
Televerket averterer med: « Er du lei av å bare se på NRK og TV2? ». Og så
kjører ein fram ei rekkje andre kanalar som er landsdekkjande, og som dermed
framstår som ein konkurrent til det selskapet som Stortinget har gitt
einerett til kommersiell TV.
Er dette i samsvar med den
mediepolitikken Stortinget har vedtatt? Og har ikkje statsråden heller noka
vurdering av dei økonomiske sidene, som eg spurde om i fyrsteomgang?
Statsråd Kjell Opseth:
Representanten
Lilletun har vore med og gitt Televerket den handlefridomen det i dag har
til mellom anna å føreta investeringar i satellittkapasitet. Det kan då
etter siste spørsmålet til representanten Lilletun vere grunn til å spørje:
Skal statsråden overprøve dei vurderingane som Stortinget har sagt at det er
opp til bedrifta å gjere? Inntil eg får klåre direktiv frå eit fleirtal i
Stortinget om at det skal eg begynne å gjere, aktar eg ikkje å gjere det.
Det mediepolitiske, som representanten
Lilletun var inne på, er ei sak for Kulturdepartementet. Eg føreset at dei
som sender sine signal via Televerket sine satellittar, held seg til dei
politiske rammevilkåra og dei reglane som Stortinget har trekt opp.
Jon Lilletun (KrF):
I VG 4. desember
averterer statsbedrifta Televerket med mellom anna TVNorge, som er eit
riksdekkjande medium. Eg finn ikkje det i samsvar med dei vedtaka
Stortinget har gjort, iallfall er det ei omgåing av det Stortinget har
meint. Det trudde eg faktisk at Regjeringa hadde eit standpunkt til. Det
forventar eg at statsråden har.
Det er heilt rett som statsråden
seier, at Televerket er gitt fullmakter til å føreta dei disposisjonane det
har gjort. Men vi har i samband med budsjettet og i dag snakka om
personalpolitikken i Televerket ut frå den enorme nedgangen i talet på
tilsette vi ser på grunn av rasjonalisering i Televerket. Når Televerket då
som statsbedrift går inn i spekulasjonsprosjekt av så svære økonomiske
dimensjonar og med så lite høve til inntening igjen, finn eg det forunderleg
at ikkje statsråden meiner noko om disposisjonane, sjølv om han ikkje
overprøver dei.
Statsråd Kjell Opseth:
Eg registrerer
at representanten Lilletun er heilt sikker på at Televerket ikkje har hatt
oversikt verken over marknad eller økonomi når det har gått inn i dette
prosjektet. Eg veit ikkje kva opplysningar representanten Lilletun byggjer
på, men eg registrerer at han har betre innsyn i dette enn Televerket sjølv.
Så til spørsmålet om reklame. Det er
no eingong slik at dersom dette svenske selskapet skulle få kjøpe Marco Polo
I og leggje den i same bane som Marco Polo II, vil altså svenskane kunne
avertere over Noreg for alt det dei ville. Ein kunne ikkje seie at det var
eit brot med norsk mediepolitikk. Det vi har å gjere med her, er kva som er
mogleg å regulere gjennom politikk når signala kryssar landegrenser,
fylkesgrenser og kommunegrenser. Det er ikkje alltid like enkelt å regulere
det ein ønskjer, og det trur eg representanten Lilletun vil oppdage når det
gjeld den slags signal.