Paul Chaffey (SV):
Jeg vil be
handelsministeren besvare følgende spørsmål:
Under kapittel 1 i
medlemskapsforhandlingene med EF forhandles det om harmoniserte
produktstandarder.
I forhold til hvilke helseskadelige
eller miljøødeleggende stoffer har Norge framsatt krav om å opprettholde
retten til å beholde eller innføre strengere regler enn EF?
Statsråd Bjørn Tore Godal:
Innenfor
området fri varebevegelse har Norge, i likhet med de øvrige søkerland,
framsatt krav om å kunne beholde det nåværende norske regelverk på områder
der Norges beskyttelsesstandarder for helse, sikkerhet og miljø er høyere
enn EFs.
Når det gjelder helseskadelige eller
miljøødeleggende stoffer, er det hittil framsatt krav på følgende områder:
asbest, løsemidler, sikkerhetsdatablad, ozonnedbrytende stoffer,
klassifisering og merking av kreft- og allerigiframkallende stoffer,
testmetoder for allergifare, konsentrasjonsgrensen for klassifisering og
merking av giftige preparater, stoffet PCB, farlig avfall, kvikksølv- og
kadmiuminnholdet i batterier, plantevernmidler, kadmiuminnholdet i
kunstgjødsel samt økonomiske virkemidler på kjøretøyområdet.
Posisjonspapirene som er overlevert på
dette området, er offentlig tilgjengelig.
Paul Chaffey (SV):
Jeg takker
statsråden for svaret. Det statsråden bekrefter nå, er at man forhandler
med utgangspunkt i at enkelte eksisterende standarder skal kunne
opprettholdes i forhold til EF-lovgivningen. Det minner om det samme
regimet man har fått inn i EØS-avtalen, med overgangsordninger fram til 1.
januar 1995.
Det man ikke forhandler om, så vidt
jeg forstår, er retten til å innføre nye og strengere standarder i framtida,
for eksempel hvis ny viten gjør at man må stramme inn. Det kan for eksempel
dreie seg om et område som statsråden nevnte, ozonnedbrytende stoffer, hvor
det i øyeblikket er en strid mellom Danmark og EF om Danmarks rett til å gå
lenger enn man har gjort allerede i å utfase ozonødeleggende stoffer.
Mitt oppfølgingsspørsmål er om det er
riktig oppfattet at det vil være forbudt for Norge å kunne skjerpe reglene
når vi ønsker å gjøre det.
Statsråd Bjørn Tore Godal:
Nei, slik
det ble formulert på slutten, ville det være galt å bekrefte at det vil være
forbudt.
Norge har i posisjonspapirene gjort
oppmerksom på at Norges regelverk, i likhet med EFs, vil være under
videreutvikling, og at nytt regelverk vil bli gjenstand for forhandlinger
når det er vedtatt. Det vil da måtte vurderes på begge sider om det nye
regelverk gjør at nye forhandlingskrav må framsettes fra norsk side.
Jeg vil her føye til at på de aller
fleste områdene vi nå har omtalt, er EFs standarder helt klart under
utvikling i retning av de standarder vi gjør gjeldende, rett og slett fordi
de nordiske land har vært mer offensive på en god del av disse områdene enn
EF. Men vi har også områder hvor EFs regelverk er bedre enn vårt, og hvor vi
har miljøpolitisk interesse av å slutte oss til EFs høyere standarder, så
bildet er ikke entydig. Ved et medlemskap vil vi delta i utviklingen av det
som uansett er et felles anliggende, også når det gjelder ozonnedbrytende
stoffer, hvor jeg for min del har sterk sympati for den danske holdning, og
jeg tror ikke noen kommer til å nekte Danmark å gjøre det de her ber om.
Paul Chaffey (SV):
Noe av problemet
her er nettopp at det er noen som prøver å nekte Danmark å gjøre det de ber
om, og man kan nekte Danmark å gjøre dette, med hjemmel i det som er
eksisterende regelverk i EF på dette området. Det er altså noe av
problemet.
Jeg er for så vidt glad for at
handelsministeren er optimistisk når det gjelder regelutviklingen i EF, og
at en der på en måte kommer til å ta oss igjen, men jeg er ikke sikker på om
det er grunnlag for en sånn optimisme. Det jeg lurer på, er rett og slett
for det første om det er sånn at vi nå, i motsetning til under
EØS-forhandlingene, ber om varige unntak fra EFs regelverk på disse
områdene, eller om det fortsatt er snakk om overgangsordninger, og for det
andre om de tilleggsprotokollene det vel er snakk om her, eller vedleggene
til avtalen er utformet sånn at de vil innrømme Norge retten til på et
hvilket som helst tidspunkt å innføre strengere regler i framtida.
Statsråd Bjørn Tore Godal:
Teknikken i
EØS-avtalen er, som representanten Chaffey sikkert vet like godt som meg,
stikkordet « ikke tidsavgrensede overgangsordninger ». Det har ikke vært så
lett å forklare det på offentlige møter, for det er i og for seg et
forferdelig uttrykk, men det betyr ganske enkelt at vi av hensyn til EFs
gode navn og rykte ikke ser helt bort fra at det kan tenkes at de tar oss
igjen, og at vi med jevne mellomrom kan sette oss ned og sammenlikne, så det
er sånn sett en overgangsordning. Men hvis de ikke har tatt oss igjen, er
overgangsordningen ikke tidsavgrenset, og kan da forfølges videre. Med
andre ord: Vi opprettholder våre standarder videre framover. Og det er den
samme teknikken vi tilstreber å få gjennomslag for i
medlemskapsforhandlingene.
Ellers vil jeg si at
sikkerhetsklausulen som knytter seg til miljø, helse og sikkerhet, etter
mitt skjønn under alle omstendigheter gjør det mulig for et land å treffe de
vedtak som de finner uomgjengelig nødvendige av hensyn til miljø, helse og
sikkerhet. Er det noe som plutselig framstår som veldig farlig, slår vi til
uten å spørre EF først.