Marit Arnstad (Sp):
Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til handelsministeren:
Hva har Regjeringen gjort for å fremme
offentlighetsprinsippet i forhandlingene om medlemskap i EF, og hvordan vil
man i de videre forhandlingene fremme prinsippet om offentlighet?
Statsråd Bjørn Tore Godal:
I
åpningsinnlegget til forhandlingene om medlemskap i EF den 5. april i år,
understreket jeg at offentlighetsprinsippet vil være en del av den
forvaltningstradisjon Norge bringer med seg inn i EF ved et medlemskap. Den
svenske europaminister Dinkelspiel fremholdt også i sitt åpningsinnlegg
offentlighetsprinsippet som et sentralt prinsipp i svensk rett. Fra norsk
side har vi derfor tatt initiativ til et samarbeid med Sverige om en ensidig
erklæring i tilknytning til tiltredelsestraktaten, hvor betydningen av
allmennhetens innsynsadgang både på nasjonalt plan og på EF-plan
understrekes.
Allmennhetens adgang til
dokumentinnsyn hos medlemslandenes forvaltningsorganer reguleres ikke på
fellesskapsplan, med andre ord; EF har ikke regler som er altomfattende og
dekkende her. Det er viktig å være klar over at det derfor ikke vil være
behov for noe unntak fra EFs regelverk. Også enkelte medlemsland som
Danmark, Frankrike og Nederland, har regler om allmennhetens innsynsadgang
som ikke er så forskjellig fra våre.
Dersom dokumenter som befinner seg hos
norske myndigheter skriver seg fra et EF-land eller EFs organer, er det også
i disse tilfeller vår egen offentlighetslovgivning som vil gjelde. Dersom
forholdet til et EF-land eller et EF-organ vil kunne bli skadelidende, vil
dokumenter på vanlig måte kunne unntas etter offentlighetsloven § 6 nr. 1.
Selv om EFs organer og de fleste
EF-landene ikke har de samme tradisjoner for allmennhetens innsynsadgang som
her i Norge, går utviklingen i EF i retning av økt åpenhet. Både
Kommisjonen og EFs ministerråd arbeider med å følge opp erklæringen fra
Maastricht-traktaten, og vedtakene på toppmøtet i Edinburgh i desember i
fjor, om økt åpenhet i EF. EFs råd vedtok på møtet tidligere denne uken et
forslag til felles retningslinjer for Rådet og Kommisjonen, som fastslår at
allmennheten skal ha størst mulig adgang til dokumenter som befinner seg hos
Rådet eller Kommisjonen. Det foreslås adgang til unntak av hensyn til blant
annet personvern, forretningshemmeligheter og forholdet til andre stater og
internasjonale organisasjoner. Dette samsvarer i store trekk med
prinsippene i den norske offentlighetsloven.
Regjeringen vil - både i
forhandlingene og ved et eventuelt norsk medlemskap - arbeide for at denne
utviklingen fører til at et offentlighetsprinsipp tilsvarende det nordiske
innføres for EFs institusjoner, og at det praktiseres med sikte på mest
mulig åpenhet.
Marit Arnstad (Sp):
Jeg takker
statsråden for svaret. Jeg tror det er ganske nødvendig at Norge når det
gjelder spørsmålet om offentlighetsprinsippet, følger dette opp i
EF-forhandlingene. Litt av bakgrunnen for mitt spørsmål var jo også at
statsråden tidligere ikke har kommet så særlig mye inn på hva han konkret
vil gjøre, mens han blant annet i et brev til Norsk Presseforbund, datert
den 24. mai, sier at Regjeringen vil
arbeide for at et
offentlighetsprinsipp tilsvarende det nordiske innføres også for EFs institusjoner
og at det praktiseres med sikte på mest mulig åpenhet
Han gjentok det i dag, og jeg synes
dette er viktig. Nå har det for så vidt foreligget forslag fra det belgiske
formannskapet som på en måte i sterk grad er en prinsipperklæring om mest
mulig åpenhet, men det har samtidig blitt kritisert, blant annet av norske
presseorganisasjoner. Fordi man ikke har noe felles EF-prinsipp, men i stor
grad overlater dette til det enkelte medlemsland, vil det i realiteten være
en uthuling når det gjelder dokumenter fra EF-systemet. Hvis et dokument av
offentlig interesse kan holdes tilbake fordi man skal ta utgangspunkt i
avsenders ønske, vil det si at det som oftest vil være de enkelte EF-land
som avgjør. Jeg vil gjerne høre litt mer fra statsråden om hva som skjer
akkurat når det gjelder det.
Presidenten: Presidenten vil
understreke at representantene må holde seg innenfor den avsatte tid for
tilleggsspørsmål.
Statsråd Bjørn Tore Godal:
Det gjelder
vel også statsråden. Er det ett minutt?
Presidenten: Ja.
Statsråd Bjørn Tore Godal:
Jeg
skjønner utgangspunktet for spørsmålet. Jeg tror vi deler det samme
prinsipielle grunnsyn. Men situasjonen hadde jo vært verre, og det vil jeg
si som en påminnelse til Presseforbundet, om det hadde vært slik at EF hadde
en lovgivning som gjaldt medlemslandene. Da hadde vi vært ute i problemer.
Men de har altså ikke det. Det er den norske offentlighetsloven som vil bli
lagt til grunn. Og så kan selvfølgelig vi ønske at den burde også alle
andre i resten av Europa annamme. Men vel er det viktig, og vel er vi
store, men vi kan ikke uten videre ta for gitt at det skjer fra den ene
dagen til den andre.
Og så er det ikke noe nytt at vi
selvsagt kan komme opp i situasjoner, både i forhandlingssammenheng og i
forhold til internasjonale økonomiske og regionale organisasjoner, hvor også
våre interesser tilsier at vi på enkelte punkter ikke offentliggjør alt med
det samme, fordi vi ofte vil være i en forhandlingssituasjon hvor det å
spille med totalt åpne kort svekker våre interesser - som jeg har vært inne
på i Stortinget ved flere anledninger.
Marit Arnstad (Sp):
Jeg håper
statsråden ser at i de forslagene som foreligger i EF, er det på en måte
ikke retten til offentlighet som vil være det avgjørende, men det enkelte
lands eventuelle velvilje når det gjelder spørsmålet om offentlighet. Det
harmonerer ikke så godt med det nordiske offentlighetsprinsippet. Det
harmonerer for så vidt heller ikke så godt med det statsråden selv sier om
at han vil arbeide for at et offentlighetsprinsipp tilsvarende det nordiske
innføres for EFs institusjoner. Hvis det er avsender som avgjør hvilke av
EF-institusjonenes dokumenter som kan offentliggjøres, vil det i stor grad
bety at det er de enkelte medlemsland som avgjør, og da vil vi være like
kort.
Statsråd Bjørn Tore Godal:
For ordens
skyld: Jeg håper det gikk fram av mitt innlegg at vi ikke er fornøyd med
tingenes tilstand i EF. Det er heller ikke slik at de forslag som ligger på
bordet, er fullt ut samsvarende med den nordiske offentlighetstradisjonen.
Men det jeg forsøkte å få fram i mitt
innlegg, er at det går i riktig retning. Det er kanskje også grunn til å
gjenta at spørsmålet omkring offentliggjøring av korrespondanse, brev og
dokumentasjon som kommer oss i hende, vil bli avgjort med utgangspunkt i
norsk offentlighetslovgivning og ikke i avsenders offentlighetslovgivning.