Erling Folkvord (RV):
Rikstrygdeverket
har på oppdrag fra Sosialdepartementet utarbeidet nye regler for
sykmeldingsattest 1 og 2, seinest i september 1993. Regelendringene, som
blant annet bygger på Ot.prp.nr.3 (1990-1991) og Ot.prp.nr.39 (1992-1993),
innebærer store innstramninger i sykelønnsordningen.
Anser sosialministeren at
høringsrunden forut for denne lovendringen har vært dekkende og at berørte
parter har fått tid nok til å uttale seg?
Statråd Grete Knudsen:
De to
endringene som er utgangspunktet for representanten Folkvords spørsmål,
gjelder endringer i reglene om sykepenger til arbeidsledige fra 1. januar
1991 og presiseringen av de medisinske vilkårene for sykepenger fra 1. juli
1993 som Stortinget vedtok denne våren.
Sykepenger til arbeidsledige utgjør
fra 1. januar 1991 samme beløp som arbeidsledighetstrygden, jf. Ot.prp.nr.3
(1990-1991), som representanten viste til. Før endringen fikk sykmeldte
arbeidsledige sykepenger med 100 pst. av tidligere arbeidsinntekt. Det
viste seg at en relativt stor andel av de arbeidsledige nettopp var
sykmeldte.
Problemet ble tatt opp i
Sykelønnsutvalgets innstilling, hvor flertallet i utvalget gikk inn for
beløpsmessig samsvar mellom de to ytelsene. Utvalget var bredt sammensatt,
blant annet med representanter fra de fleste organisasjonene i arbeidslivet.
Innstillingen fra utvalget var dessuten på bred høring til alle berørte
instanser.
Sykelønnsutvalget satte også søkelyset
på « medikalisering » av livsproblemer, dvs at sosiale og økonomiske problemer
blir sykdomsforklart og dermed gir rett til ytelser fra folketrygden. De
fleste høringsinstansene var enig i at dette var et stort problem.
I forbindelse med salderingen av
budsjettet for 1993 ble det foreslått en klargjøring av de medisinske
vilkårene for rett til sykepenger ved at det i loven presiseres at
arbeidsuførhet som skyldes sosiale, økonomiske eller andre livsproblemer,
ikke gir rett til sykepenger. Stortinget gikk samtidig inn for at det
skulle settes i gang diverse informasjonstiltak overfor leger. Alle
partiene i Stortinget var enig om dette, med unntak av Sosialistisk
Venstreparti.
Budsjettvedtaket ble senere fulgt opp
i en lovproposisjon hvor det ble foreslått presiseringer i de medisinske
vilkårene for sykepenger og attføringspenger under medisinsk behandling fra
1. juli 1993. Denne proposisjonen var på en begrenset høring til
Rikstrygdeverket, til berørte departementer, Lægeforeningen og
Trygdemedisinsk forening nettopp ut fra det forhold at det har vært en bred
debatt om dette utover hele 1980-tallet.
Endringene innebærer at en vanskelig
livssituasjon ikke alene gir rett til sykepenger. Under
stortingsbehandlingen ble det presisert at sykmelding i enkelte situasjoner
også kan forebygge lengre sykmeldingssperioder, og at de nye bestemmelsene
derfor må praktiseres med skjønnsomhet.
Jeg mener ut fra dette at
lovendringene har fått en meget forsvarlig behandling.
Erling Folkvord (RV):
Eg har vanskeleg
for heilt å forstå det siste. Eg har inntrykk av at Rikstrygdeverket på
oppdrag frå departementet har gått lenger i innskjerping enn det Stortinget
har bede om, for i komiteinnstillinga til saka står det at det til dømes kan
synast urimeleg om det ikkje skal vere mogleg å få ei kort sjukmelding i
tilknyting til dødsfall i den nærmaste familien. Og da sosialministeren
skreiv eit innlegg i Aftenposten 26. oktober i år med akkurat det same
innhaldet - altså det som var fastslått av stortingskomiteen tidlegare -
resulterte det i at ein sende ut ei hurtigmelding til alle fylkeskontor og
trygdekontor der det blei fastslått det eg nettopp sa, at det er ei
presisering som skal innverke på trygdekontora sin praksis. Det må innebere
at kontora på førehand er instruerte om å gjere noko anna enn det komiteen
har gjeve uttrykk for. Eg ber om statsrådens kommentar til dette.
Statsråd Grete Knudsen:
La det være
helt klart: Det er ingen endringer eller presiseringer som må gjennom
Stortingets organer, som har gyldighet før Stortinget har gjort sine vedtak.
I forbindelse med denne saken ble det under debatten både fra
sosialkomiteens flertall og fra meg som statsråd understreket at legene må
utvise skjønn i sin praktisering av de nye bestemmelsene, som er en
presisering - jeg gjentar, en presisering - av en praksis som skulle ha vært
gjennomført for lenge siden. For det er ingen utvei å løse vanlige - jeg
gjentar, vanlige - livsproblemer med å bli satt på et sidespor.
Erling Folkvord (RV):
Nei, det er
absolutt inga løysing. Men det som er poenget her, er jo at ein nå opplever
ein veldig sterk offensiv for å ta økonomiske og sosiale rettar frå
lønstakarane - det er liksom ein krysseld både frå arbeidsgjevarhald og frå
stortings- og regjeringshald. Eg vil halde fast ved at det faktisk er eit
så stort gap mellom komiteens merknad og Stortingets lovvedtak at
Rikstrygdeverket har sendt ut instruksar som går på tvers av komiteens
merknad, og som dei da må ha korrigert etterpå. Og det synest eg er ein
uforsvarleg praksis.
Men eg vil gjerne spørje
sosialministeren: Er det nå slik at vi i kjølvatnet av salderinga av
1994-budsjettet kjem til å få nye lovendringsforslag med salderinga som
grunngjeving, som også var opphavet til dei lovendringane det er snakk om
her?
Statsråd Grete Knudsen:
Til det
spørsmålet som representanten Folkvord reiser, vil jeg bare understreke at
en presisering av hva som gir rett til sykepenger, var ikke alene noe
salderingsforslag. Det har altså vært tatt opp på bred basis, ikke minst av
arbeidslivets parter, gjennom hele 1980-tallet - og en del av
sykefraværsprosjektene har jo nettopp vist dette. Og når representanten
Folkvord spør om det vil komme noen andre innstramminger i forbindelse med
salderingsproposisjonen, er det dette å si: Den er jo allerede fremlagt, og
det er ingen innstramminger på Sosialdepartementets budsjett på dette
området.
Helt til slutt: Når det gjelder
arbeidstakernes rettigheter, er de fremdeles intakt. Men jeg vil nesten
beskrive det som direkte reaksjonært om representanten Folkvord mener at det
er riktig med utstøting av arbeidstakere i en periode med ledighet.