Asmund Kristoffersen (A):
Jeg vil
tillate meg å stille følgende spørsmål til sosialministeren:
Opplysninger fra Rikstrygdeverket
blant annet gjennom bladet Sosial Trygd og media for øvrig, viser at det er
avdekket at leger på forskjellige måter har sikret seg urettmessige
trygderefusjoner både for utførte og ikke utførte pasientbehandlinger.
Hvilke tiltak mener sosialministeren
kan settes inn for å hindre slik misbruk av trygdens midler?
Presidenten: Tiden for formiddagsmøtet
er straks omme. Det foreslås at dette møtet fortsetter til denne
spørsmålsrunden er over - hvilket anses vedtatt.
Statsråd Grete Knudsen:
I 1992 ble det
over folketrygdens budsjett bevilget om lag 2 milliarder kr til legehjelp
hos privatpraktiserende leger. Utgiftene refererte seg til ca. 10 millioner
legeregningskort fra mer enn 6000 leger. Legeoppgjørene har hittil vært
behandlet og kontrollert manuelt av trygdekontorene. Det har i praksis ikke
vært mulig å foreta en grundig nok kontroll av en så vidt stor og komplisert
datamengde.
For å få etablert en tilfredsstillende
oppfølging med utgiftene på dette området, bevilget Stortinget i 1991 de
nødvendige midler til å utvikle et edb-program for kontroll av
legeregningene, og til anskaffelse av nødvendig datautstyr.
Kontrollsystemet, som i disse dager
tas i bruk ved alle landets trygdekontorer, vil gi en langt bedre oppfølging
av legeoppgjørene, og hindre eventuell urettmessig utbetaling av trygdens
midler på dette området.
Jeg kan for øvrig opplyse at
Rikstrygdeverket og Den norske lægeforening har nedsatt en felles
arbeidsgruppe for å utarbeide retningslinjer for samarbeid om kontroll- og
veiledningsoppgaver i forbindelse med legers takstbruk og
sykmeldingspraksis. Arbeidsgruppas forslag vil om kort tid ble sent
departementet.
Asmund Kristoffersen (A):
Gjennom
budsjettbehandlingen vi nylig har lagt bak oss, har vi sett at vi
prioriterer mellom mange og gode formål. Dersom det nå viser seg - slik det
går fram av presseoppslaget jeg viste til i spørsmålet - at legers misbruk
av refusjonsretten fra trygden har noe omfang, så har dette betydd store
uttellinger for trygden og samfunnets regning.
Jeg er klar over at takstsystemet må
bygge på et tillitsforhold mellom den enkelte lege og Rikstrygdeverket. Det
er i denne sammenheng viktig med et effektivt kontrollsystem, slik at de som
måtte fare med fusk, blir avslørt også for å unngå at enkeltlegers feil blir
gjort til anklage mot hele legestanden. Leger har i følge folketrygdloven §
14-9 en frist på seks måneder til å sende inn sine refusjonskrav til
trygden. Jeg vil derfor stille statsråden følgende tilleggsspørsmål: Kan en
tenke seg at refusjonskravene bør sendes trygden innenfor en kortere
tidsfrist enn hva som er gjeldende lov og praksis i dag, slik at
kontrollmuligheten for forbedres.
Statsråd Grete Knudsen:
Jeg skal ta
med den anmodningen fra representanten i det videre arbeidet. Først vil vi
få arbeidsgruppens anbefalinger lagt på bordet. Jeg vil sterkt understreke
at Den norske lægeforening tar dette veldig alvorlig, for det er jo store
beløp det dreier seg om. Det er milliarder som går ut fra trygden gjennom
året, og alt har sin base i at det er et tillitsforhold mellom den enkelte
lege og samfunnet. Jeg har stor tro på at det edb-systemet som vi nå
gjennomfører, vil lette kontrollmulighetene, og jeg håper at det skal blir
mindre nødvendig med alle kontrolltiltakene på litt sikt.
Presidenten: Spørsmål nr. 42 er
besvart, og formiddagens møte er hevet. Nytt møte settes kl. 1800.
Møtet slutt kl 15.05
Man fortsatte behandlingen av sak nr.
1, spørretimen, på dagens kart (nr.25):
Presidenten: Vi vil nå ta for oss
spørsmålene nr. 53-56.