Inge Staldvik (A):
Eg har meldt
følgjande spørsmål til kulturministeren:
Direktør Henrik Andenæs har ein
etterlønsavtale/« fallskjerm » som gjev han 780000 kr den dagen han sluttar i
LOOC. Andre tilsette får 1 månad etterløn pr år dei har arbeidd i selskapet.
I motsetnad til Andenæs kjem mange av desse truleg til å vera arbeidslause
etter OL.
Vil kulturministeren ta initiativ i
høve til LOOC for å sikra dei tilsette meir like vilkår?
Statsråd Åse Kleveland:
LOOC AS er
organisert som et ordinært aksjeselskap. Stortinget har vedtatt
organisasjonsformen og et omfattende fullmaktssystem for selskapets styre
til å disponere over de bevilgninger staten stiller til rådighet for å
forberede og gjennomføre Vinterlekene, jf. blant annet Stortingets vedtak av
23. april 1990.
I henhold til bestemmelsene i
aksjeselskapsloven er det styrets oppgave og ansvar å ansette selskapets
administrerende direktør, herunder å fastsette vedkommendes lønns- og
arbeidsvilkår. I samsvar med dette har departementet ikke vært forelagt den
arbeidsavtale som det er referert til i representanten Staldviks spørsmål.
Departementet antar for øvrig at den inngåtte arbeidsavtalen mellom styret
og administrerende direktør på vanlig måte er bindende for partene og
således ikke ensidig kan endres i ettertid. Det samme vil for så vidt
gjelde øvrige arbeidsavtaler LOOC AS har inngått.
Angående « rimeligheten » ved Andenæs'
lønn kan bare konstateres at styret ved ansettelsen fant det nødvendig med
slike lønnsvilkår for å få den direktøren som ble ansett å være best
kvalifisert.
Statskonsult gjennomførte i 1990 på
oppdrag av Kulturdepartementet en undersøkelse av lønnsnivået i LOOC, dette
for å sikre at det generelt i LOOC ikke ble lagt opp til et uakseptabelt
lønnsnivå. Konklusjonen var at det ikke eksisterte noe misforhold mellom
lønnsnivået i LOOC og norsk næringsliv for øvrig.
Jeg har lyst til å si bare en ting til
i forhold til spørsmålet: Andre ansatte i LOOC er tilbudt tre måneders
etterlønn som en honorering for at de står løpet ut og derved bidrar til å
opprettholde et adekvat kompetansenivå i LOOC til OL er ferdig avviklet.
Inge Staldvik (SV):
Eg takkar for
svaret, men må nok leggje til at eg er nokså skuffa over det. Eg synest det
er leitt å registrera at Regjeringa ser ut til å vera så handlingslamma som
den er når det gjeld spørsmål om å ta privilegium frå dei rike. Eg meiner
at her kunne Regjeringa ha gjort noko dersom den hadde villa, jf. dei store
overføringane som har skjedd frå staten til OL og til LOOC.
Eg synest det er synd at eit parti som
ein gong skulle forsvara dei små, no held si vernande hand over dei
privilegerte.
Lillehammer og omland faglige
Samorganisasjon har nettopp hatt eit møte der dei sterkt har teke avstand
frå desse ordningane som toppleiarane i OL har, og dei oppmodar i vedtaket
den 8. desember Regjeringa, ved statsråd Åse Kleveland, og Det norske
storting til å gripe inn mot dette « uvesenet », som dei kallar det. Eg skulle
håpa at statsråden var villig til å gjera det.
Statsråd Åse Kleveland:
Fra
departementets og fra Regjeringens side ser vi det som viktig å ta
konsekvensen av å følge opp de rammer som Stortinget har lagt for arbeidet
med Olympiaden. Og jeg har lyst å minne om at Stortinget faktisk utvidet
fullmaktene for OL-selskapene i den organisasjonsform som ble valgt endelig
for OL. Når man har organisert dette som et aksjeselskap, må man også ta
konsekvensene av at man ikke kan gå inn med den grad av detaljstyring som
man ville gjort med en annen organisasjonsform. Det er altså grunnen til at
departementet i denne situasjon, med den organisering som nå er valgt, ikke
finner å ville gripe inn i saken.