Erling Folkvord (RV):
« Ambassadør Bøgh
uttalte den 25. november 1993 i Aftenposten at albanske politiske ledere i
Kosovo - LDK - ber flyktningene vende hjem. Uttalelsen er blitt dementert
av LDK, som understreker at de ikke ser på flyktningene som økonomiske
emigranter, men flyktninger på grunn av serbisk undertrykkelse.
Hva vektlegger justisministeren mest i
denne saka - det som kommer direkte fra det kosovoalbanske partiet LDK,
eller norske diplomaters uriktige versjoner av LDKs syn? »
Statsråd Grete Faremo:
Justisdepartementet avgjør, som jeg har sagt så ofte før, søknader om asyl
fra kosovoalbanere etter en grundig og individuell vurdering. Dersom man
finner at en person fra Kosovo har behov for beskyttelse, gis vedkommende
rett til å være her i landet.
Et betydelig antall kosovoalbanske
asylsøkere har fått avslag på søknaden om asyl. Det betyr ikke automatisk
at utlendingsmyndighetene legger til grunn at disse har kommet hit ene og
alene ut fra økonomiske motiver, men at det samlede grunnlaget i asylsaken
ikke er ansett å være tilstrekkelig til at Norge kan gi beskyttelse.
Så vidt jeg skjønner, er det
undertiden referert forskjellige uttalelser fra LDK:
For det første: LDK har uttrykt
bekymring for at utvandring av albanere fra Kosovo vil føre til en
stillferdig etnisk utrenskning.
For det andre: Det er gitt uttrykk for
at valutainntektene som sendes hjem til Kosovo fra dem som arbeider utenfor
Serbia, er viktige for finansieringen av det parallelle system.
Og for det tredje den uttalelse som
representanten har grepet fatt i, at LDK ser på utflyttede kosovoalbanere
som flyktninger på grunn av serbisk undertrykkelse.
Jeg ønsker ikke å spekulere i disse
anførslene. Jeg har likevel, når det er sagt, ikke noen grunn til å trekke
ambassadør Bøghs uttalelser i tvil. Ambassadør Bøgh er som kjent leder for
KSSE-misjonen. Han har bekreftet overfor meg at LDK-ledelsen ikke ønsker
noen masseutvandring, og at de uttrykker bekymring over det store antall som
i det siste har meldt seg som flyktninger i Vest-Europa. I Bøghs samtaler
er norske forhold ikke berørt. At nyanser i LDKs forskjellige uttalelser
lett kan tolkes forskjellig, er vel snarere et forhold LDK selv får besvare.
Det som imidlertid ligger fast, er at
LDK ikke har fremlagt opplysninger overfor norske utlendingsmyndigheter om
at noen som er returnert fra Norge, har vært utsatt for forfølgelse.
Erling Folkvord (RV):
Eg får takke for
svaret, men det verkar som om statsråden for ein stor del svara på ting som
eg ikkje har spurt om. Det var ikkje spørsmål om behandlinga av
asylsøknader i Noreg. Men justisministeren har tidlegare uttalt at
heimsende flyktningar får nøye oppfølging i Kosovo, m.a. gjennom
KSSE-misjonen, som ambassadør Bøgh representerer. Da lurer eg på korleis
det står i samsvar med at Tore Bøgh sjølv uttalar til Aftenposten: « Den
aktuelle diskusjonen omkring asylsøkerne i Norge er nærmest en ikke-sak i
Kosovo. » Og han seier vidare at han « ikke ønsker å engasjere seg i den
hjemlige norske debatt i disse spørsmål, » - det er greitt nok, men så vidare
- « som han heller ikke har tatt opp med lederne i Pristina ».
Når han seier at han ikkje har tatt
opp desse spørsmåla med leiarane der, korleis står det i forhold til at det
nettopp er KSSE-misjonen som står for den tette oppfølginga i Kosovo?
Statsråd Grete Faremo:
Norske
utlendingsmyndigheter legger selvsagt vekt på den enkeltes situasjon, den
søknaden den enkelte asylsøker legger fram. Vi har nå et nettverk for
oppfølging av situasjonen i Kosovo som er sterkere enn i noe annet område i
verden. Vi har vår ambassade i Beograd, vi har forsterket den med egen
utlendingsattaché, vi har et samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger
og andre ambassader i Beograd som også er opptatt av de samme spørsmålene.
Vi har også fortsatt kontakt med KSSE-misjonen, som ikke er oppløst, men
fortsatt virker. Ambassadør Bøgh har også besøkt Kosovo i perioden etter at
tillatelsen til å være permanent til stede i Kosovo ble trukket tilbake.
Jeg føler at vi på denne måten har,
som jeg nevnte, en mulighet for tettere oppfølging og kontroll i dette
området enn i andre områder vi også returnerer asylsøkere til etter avslag i
Norge.
Presidenten: Ønsker Erling Folkvord
ordet? - Presidenten vil understreke at man må be om ordet for å få det.
Erling Folkvord (RV):
Takk for det!
Den norske avdelinga av LDK sende ut
eit dementi same dagen som ambassadør Bøgh var intervjua i Aftenposten.
Etter å ha hatt samtalar med styremedlem Ismaili i LDK i Kosovo, seier dei
at « han bekrefter at det ikke stemmer at LDK ber alle flyktninger om å vende
hjem ». Så vidt eg kan skjøne, har ambassadør Bøgh, slik han er sitert i
Aftenposten, gitt ei partisk og openbert uriktig opplysning. Eg vil da
spørje om justisministeren ser nokon grunn til oppfølgingstiltak i forhold
til det, jamfør oppfølginga av den norske konsul Klanderud i Guatemala i ei
anna sak tidlegare.
Statsråd Grete Faremo:
I tillegg til
det nettverk jeg redegjorde for i stad, har jeg lyst til å supplere med at
vi også har kontakt med Menneskerettighetsrådet og selvsagt også LDK. Dette
er en situasjon hvor den enkelte asylsøkers forhold må vurderes, og det er
det som danner grunnlag for hvorvidt en person får en oppholdstillatelse i
Norge eller et avslag.
Når det gjelder ambassadør Bøgh, er
han leder av KSSE-misjonen, og - som jeg sa i mitt første svar - de samtaler
han er blitt referert fra, har ikke særskilt berørt norske forhold.
Presidenten: Spørsmål 20 er allerede
besvart.