Sonja Sjøli (H):
I St.meld.nr.25
(1992-1993) Om mennesker og bioteknologi sier Regjeringen at den vil ta
initiativ til en ny konsensuskonferanse om ultralyd av gravide for å vurdere
det medisinske omfang, de etiske problemer og vurdere den medisinske
nytteverdien av ultralyd av alle gravide.
Hvor langt har Regjeringen kommet med
planleggingen av en ny konsensuskonferanse og i det videre arbeidet med
disse spørsmålene?
Statsråd Werner Christie:
Departementet arbeider for tiden med lovmessig oppfølging av St.meld.nr.25
(1992-1993) om mennesker og bioteknologi. Vi tar sikte på å legge fram
utkast til lov om medisinsk bruk av bioteknologi i løpet av våren 1994.
I tråd med tidligere forslag i
stortingsmeldingen vil informasjonsplikten ved ultralydundersøkelser bli
foreslått lovfestet slik at kvinnen har rett til informasjon om hva
undersøkelsen kan avdekke, og hvilke konsekvenser dette kan få for kvinnen
og familien. Helsedirektoratet arbeider nå i denne sammenheng med en
informasjonsbrosjyre om ultralydundersøkelser til alle gravide, og den
regner vi vil foreligge ferdig i løpet av 1994.
Departementet har også innledet
drøftinger med Norges forskningsråds komite for medisinsk teknologivurdering
om å arrangere en ny konsensuskonferanse som en oppfølging av den første
konsensuskonferansen om ultralydundersøkelser av gravide, som ble arrangert
i 1986. Der vil vi se på hvorvidt de konklusjoner man da kom fram til,
fortsatt er gyldige. Som kjent fant panelet den gang at den medisinske
nytteverdi av å undersøke alle gravide ikke er dokumentert.
Vi legger videre opp til å gjennomføre
en oppfølgingskonferanse i løpet av høsten 1994, eventuelt våren 1995.
Foruten å foreta en ny drøfting av den
medisinske nytteverdien av å undersøke alle gravide mot en begrensning av
tilbudet til særlige grupper på medisinske indikasjoner, vil vi fokusere på
de etiske problemer som funn av utviklingsavvik ved ultralyd skaper.
De etiske sider ved masseundersøkelser
ved ultralyd stod ikke særlig sentralt ved konferansen i 1986, og jeg ønsker
derfor at den nye konferansen i betydelig grad retter oppmerksomheten
nettopp mot det etiske dilemma ultralydundersøkelser kan innebære. På den
ene siden gir de muligheter til å forebygge skader hos barna som følge av
bedre overvåking av svangerskapet, og mulighet for å diagnostisere alvorlige
sykdommer og utviklingsavvik, som kan avhjelpes, mens det på den annen side
er knyttet store etiske betenkeligheter til masseundersøkelse som ultralyd i
denne sammenhengen er, ved at nesten alle gravide rutinemessig gjennomgår
minst en slik undersøkelse. Ved funn av utviklingsavvik kan den gravide
kvinnen og hennes partner bli stilt overfor etiske spørsmål som de mangler
kunnskap og forutsetninger for å svare på.
Da rutineundersøkelsene med ultralyd
av gravide ble innført i Norge, med mindre avansert teknologi enn den som er
tatt i bruk i de senere år, forutså man i liten grad hvilke etiske problemer
funn av utviklingsavvik har skapt med den bedre teknologien. Dette er jeg
derfor opptatt av å rette søkelyset mot, både ved den foreslåtte
oppfølgingskonferansen, ved en lovfestet informasjonsplikt overfor kvinnen -
en informasjon som vi altså arbeider med å gjøre ferdig i form av en
brosjyre - men også i tillegg ved muntlig informasjon og med omfattende
skriftlig informasjon til den gravide gjennom svangerskapskontroller.
Sonja Sjøli (H):
Jeg takker
helseministeren for svaret og sier meg tilfreds med at planleggingen av en
ny konsensuskonferanse er i gang, selv om jeg langt fra er fornøyd med
tidspunktet.
Nettopp på grunn av den enorme
teknologiske utviklingen på dette området er det nødvendig å få en ny
oversikt og en ny vurdering av disse spørsmålene snarest. Den situasjonen
som har utviklet seg gjennom en årrekke, er etisk uholdbar. Først har det
kommet ny teknologi og kunnskap, praksis har etablert seg, og til slutt
kommer lovverket og tilpasser seg, også uten at en har vurdert den
medisinske nytteverdien, de etiske konsekvensene eller kostnadene.
Regjeringen har sagt at den til våren
vil legge fram en melding om prioriteringer i helsevesenet og også det
endelige lovforslaget om mennesker og bioteknologi. På den bakgrunn mener
jeg også at det haster med å få avviklet denne konsensuskonferansen.
Så til tilleggsspørsmålet: Hvis det
viser seg at masseundersøkelse av gravide med ultralyd ikke er
kostnadseffektivt i forhold til undersøkelse på indikasjon, er det da
rimelig at det offentlige skal fortsette å betale for alle undersøkelser,
eller kan man tenke seg at den gravide selv, der hvor det ikke foreligger
noen medisinsk indikasjon, kan betale?
Statsråd Werner Christie:
Det er
riktig at vi arbeider med en melding om både prioriteringer og
finansieringsordninger i helsesektoren, der vi særlig vil gå inn på de
prinsipielle spørsmål som knytter seg til disse to hovedtemaer, i tillegg
til det som knytter seg til rettighetsfesting. Når vi har hatt denne
debatten, blir det derfor en naturlig rekkefølge at man etterpå arrangerer
en konferanse om hvordan man kan anvende de overordnede prinsipper man blir
enig om gjennom debatten med utgangspunkt i stortingsmeldingen, og hvordan
disse kan anvendes på dette spesifikke feltet, ultralydundersøkelse av
gravide. Jeg er enig i at det haster med å få gjennomført dette, men føler
at denne rekkefølgen er naturlig.
Når det gjelder spørsmålet om
finansiering og betaling for dette, er jeg helt enig i at det offentlige
helsevesenet ikke skal invitere til eller legge til rette for at unødvendige
undersøkelser gjøres for det offentliges regning hvis disse ikke er
medisinsk indisert. Vi vil derfor også i meldingen om
finansieringsordninger gå inn på prinsippene for slike problemer for å kunne
anvende dem på dette området i neste omgang.
Sonja Sjøli (H):
Jeg er glad for at
helseministeren vil vurdere det finansielle i dette spørsmålet, for hvis det
offentlige skal fortsette å betale for en undersøkelse som det medisinsk
sett ikke er behov for, men som på grunn av sin mulighet for findiagnostikk
blant annet kan oppdage misdannelser, kan det være med og støtte opp under
en holdning som kan få konsekvenser for samfunnets syn på menneskeverdet.
Og da har vi skaffet oss et stort etisk dilemma.
Som sagt er jeg glad for at vi skal få
en ny gjennomgang, selv om jeg syns at den kommer sent.
Presidenten: Dermed er vi ferdig med
spørretimen.