Magnar Sortåsløkken (SV):
Jeg har
følgende spørsmål til helseministeren:
Halvparten av barna ved Hokksund
Barnesykehus har forlengst passert aldersgrensen for opphold ved
institusjonen. Situasjonen er med andre ord den samme som for sju år siden.
En samlet sosialkomite har bedt helseministeren ordne opp i disse uverdige
forhold.
Når og på hvilken måte vil statsråden
ordne opp i dette?
Statsråd Werner Christie:
Situasjonen
ved Hokksund Barnesykehus er vesentlig endret siden 1986, både faglig og
lokalitetsmessig. Hokksund Barnesykehus har plass til 15 barn i alderen 0-5
år med alvorlig grad av psykisk og fysisk funksjonshemming. De befinner seg
på et meget lavt funksjonsnivå og er som oftest somatisk syke i tillegg.
I 1986 var 8 av 20 barn i skolepliktig
alder, og 9 av 20 barn var under 4 år. På det nåværende tidspunkt er det
bare 14 barn igjen ved institusjonen, og 13 av disse er under 7 år. 4 av
barna har nylig fylt 5 år, og 3 barn er 6 år eller mer.
I 1986 ble det foretatt en grundig
gjennomgang av Hokksund Barnesykehus. En besluttet å opprettholde
institusjonen, og det faglige tilbudet ble betydelig styrket. Det gjelder
både det pedagogiske tilbudet, ved at det i dag er seks faste stillinger for
spesialpedagoger, det sykepleiefaglige tilbudet og den medisinske behandling
og oppfølging. Det medisinske tilsynet har siden 1991 vært foretatt av
barneavdelingen ved Buskerud sentralsykehus, som ligger i nærheten. Videre
er det investert 4,4millioner kr til ombygging og utvidelse av
institusjonen. De bygningsmessige endringene vil bli ferdigstilt i januar
1994. De arealmessige og bygningsmessige forholdene vil etter dette være
betydelig forbedret. Dessuten arbeides det med å forbedre lokalene knyttet
til skolevirksomheten ved barnesykehuset.
Arbeidet med å få etablert tiltak
utenfor institusjon til disse barna når de når femårsalder, begynner tidlig.
Målet er å få dem tilbake til sitt hjemmiljø, når det er mulig. Hokksund
Barnesykehus tar kontakt med habiliteringsteamet i barnets hjemfylke før
barnet er tre år. Videre tas det kontakt med hjemkommunen med sikte på å få
etablert et tilbud til barnet. Å bygge opp et tilfredsstillende tilbud til
disse barna kan imidlertid i noen tilfeller ta meget lang tid, da de er
svært ressurskrevende, og det er viktig at tilbudene er gode nok.
Vi har i 1992 innhentet opplysninger
om bruken av Hokksund Barnesykehus og hvilket tilbud som gis eller
planlegges for å kunne gi barn med omfattende behov tilfredsstillende
løsninger lokalt. Ut fra disse opplysningene synes det som om de fleste
kommuner har eller er i ferd med å etablere tilbud til denne pasientgruppen,
eventuelt i samarbeid med fylkeskommunen. Det er i hovedsak to
fylkeskommuner som benytter seg av tilbudet ved Hokksund - blant dem er
Buskerud, som også har tilsynet med institusjonen. At Hokksund Barnesykehus
tar tidlig kontakt med kommunene, skulle bidra til at en skulle kunne finne
en god løsning. I tillegg vil fylkeslegene kunne være en ressurs i
drøftingene om hvordan et tilbud skal utformes i det enkelte tilfellet, og
hvordan samarbeidet omkring det bør være. Som det fremgår av beskrivelsen
av endringene, har departementet i de senere år hatt mye kontakt med
Hokksund Barnesykehus og fulgt opp for å styrke behandlings- og
omsorgstilbudet for de barna som er der. Jeg vil også i fremtiden følge
institusjonen nøye og følge opp at barna der får et forsvarlig og
tilfredsstillende tilbud.
Magnar Sortåsløkken (SV):
Jeg takker
statsråden for beskrivelsen av situasjonen.
Hokksund Barnesykehus er beregnet på
barn i alderen 0-5 år. Det er barn med hjerneskader, med
multifunksjonshemminger. Barnesjukehuset skal være et trygt og godt sted i
de første, inntil fem, leveår. Sjukehuset skal bidra med spesialkunnskap og
veiledning til samfunnet utafor institusjonen. Mange av barna har passert
aldersgrensa for sjukehuset. Den eldste er nå 13 år. Det er også slik at
mange som kunne ha kommet til Hokksund, får tilbud i sin hjemkommune.
Hovedmålet med ansvarsreformen for voksne var og er at institusjonene skulle
avvikles, og at beboerne skulle tilbakeføres til hjemkommunene. Målet når
det gjelder barn, må også være at de som er på Hokksund, skal tilbakeføres
til hjemkommunene så raskt det er faglig forsvarlig å gjøre det.
Hva vil statsråden konkret gjøre for å
følge opp en enstemmig komitemerknad i B.innst.S.nr.11 hvor departementet
bes om å vurdere hva som kan gjøres for å bedre omsorgstilbudet i kommunene
for de pasientene som blir utskrevet fra Hokksund?
Statsråd Werner Christie:
Som det
fremgikk av mitt svar, har departementet allerede gjort en del for å
iverksette gjennomføringen av dette pålegget, som vi fullt ut støtter det
faglige innholdet i.
Det som er viktig når det gjelder
disse barna, er at man ikke ser firkantet eller byråkratisk på de ting som
skal tilrettelegges, men at man i forhold til hvert enkelt barn vurderer det
best mulige tilbud i hjemkommunen opp mot det tilbudet som barnet har pr i
dag, og at man arbeider systematisk for å tilrettelegge gode tilbud i
hjemkommunen.
Vi vil se til at Hokksund Barnesykehus
skal fungere som en overgangsinstitusjon og som et aktivt
rehabiliteringssenter i samarbeid med de faglige myndighetene lokalt i
Buskerud og med de lokale habiliteringsteamene. Jeg vil allerede i januar
besøke institusjonen for å undersøke hvordan dette arbeidet fungerer, og
hvordan det er tilrettelagt.
Magnar Sortåsløkken (SV):
Jeg takker
for tilleggssvaret. Det er et faktum at det vil være ressurskrevende - og
det er ressurskrevende - å gi tilbud til de pasientgruppene vi her snakker
om. Derfor må vi også være innstilt på at skal kommunene kunne gi et godt
tilbud, må vi være villige til å sørge for at kommunene økonomisk blir satt
i stand til å gi det tilbudet. Det har noe med overføringer fra staten til
kommunene å gjøre. Det må heller ikke være slik at kommunene, fordi det vil
være lettvint og kanskje også billig for dem å ha beboere på Hokksund
Barnesykehus, unnlater å bygge opp egne tilbud. Det er jo den faren som kan
ligge i dette systemet.
Men nå har altså statsråden
ryggdekning i en enstemmig komite for å gå inn og se på dette. Det primære
er at vi ber statsråden se på hva som kan gjøres i kommunene for at
kommunene skal bli i stand til å følge opp og ta imot dem som blir utskrevet
fra Hokksund. Nå kan altså statsråden med god samvittighet virkelig ta et
skippertak på dette området.
Statsråd Werner Christie:
Jeg er meget
takknemlig for støtten fra Stortinget og sosialkomiteen. Det er en stor
styrke i et arbeid som dette - for som representanten Sortåsløkken påpeker,
er det ofte en svært krevende oppgave for en kommune å tilrettelegge et
forsvarlig tilbud for så funksjonshemmede personer som det her dreier seg
om. Det kan selvfølgelig også være økonomiske forhold som avgjør, eller som
i hvert fall påvirker, hvor barna blir plassert, og dette vil vi i det
lengste motvirke. Mitt utgangspunkt er hele tiden at det som er faglig best
for den enkelte når det gjelder livskvalitet for disse kronisk syke, skal
være utslagsgivende.
Men jeg vil minne om at det allerede i
dag betales en kurpris på 2030 kr for oppholdet der, slik at ressursene
brukes allerede på disse barna i stor monn, og de vil kunne brukes hjemme.
Jeg vil i annen sammenheng gå gjennom
mulighetene for å tilrettelegge for at kommunene kan overta ansvaret for en
rekke grupper alvorlige funksjonshemmede som i dag finnes i fylkeskommunale
sykehjem, og vil i den sammenheng også vurdere ordninger for disse barna.