Oscar D. Hillgaar (Frp):
« Norges
Miljøvernforbund overleverte fredag 19. november 1993 et kunstverk i form av
en furu fra Ulven ved Os som synliggjør miljøskader på grunn av britiske
utslipp.
Vil miljøvernministeren sørge for at
denne synlige advarsel mot sur nedbør blir overrakt britiske
miljømyndigheter, eller gitt videre i gave slik at konsekvensene av den
britiske forurensing blir synliggjort for den britiske regjering? »
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Jeg deler
fullt ut den bekymring for britiske svovelutslipp som ligger bak
overleveringen av furua fra Ulven og ønsket om at britiske myndigheter skal
erkjenne hvilke miljøproblemer de påfører sine naboland. Men, som jeg også
sa til Miljøvernforbundets leder, Kurt Oddekalv, ved overleveringen, det er
ikke ved å sende hverandre denne typen kunstverk at regjeringer har
bilaterale kontakter og forhandlinger. Furua kan bli stående i
Miljøverndepartementet inntil videre. Hva som skal skje med den, får
Miljøvernforbundet bestemme.
For øvrig når det gjelder sur nedbør,
er forhandlingene om en ny svovelavtale så godt som avsluttet.
Undertegningen av den nye avtalen vil finne sted på et ministermøte i Oslo i
juni neste år, en anledning vi selvsagt vil benytte til å få fram
informasjon både om den norske og den europeiske forsuringssituasjonen. Den
nye avtalen tar utgangspunkt i naturens tålegrenser og representerer en
kostnadseffektiv angrepsmåte for å oppnå nødvendige utslippsreduksjoner i
Europa.
Oscar D. Hillgaar (Frp):
Jeg er glad
for at det gjennom forhandlinger vil skje noe positivt i forbindelse med sur
nedbør generelt, men jeg har også registrert at miljøvernministerens
bilaterale forhandlinger med den britiske miljøvernminister har vært av en
slik karakter tidligere at eventuell psykologisk krigføring ved å bruke
denne furua antagelig ville være en relativt udramatisk måte å poengtere
vårt syn på. Dersom det er slik at man ikke kan overlevere denne faktisk
meget elegante form for protest til den britiske regjering, at det vil bli
oppfattet som en uvennlig handling, kan kanskje miljøvernministeren sørge
for at den i hvert fall kommer til et sted i Storbritannia hvor den blir
synlig, og hvor vi kan få frem effekten for det britiske folk, som faktisk
er ganske miljøverninteressert, har det vist seg blant annet i valgsaken.
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Jeg er
helt enig i at denne furua var en meget elegant, men også verdig måte å
markere et standpunkt i en viktig sak på. Men jeg gjentar mitt svar, at det
er ikke den måten regjeringer fører forhandlinger på seg imellom. Det må vi
fastholde. Vi måtte rent praktisk få hyret en plass på en stykkgodsbåt for
å få furua over, og få min kollega ned med kranvogn og få plassert den et
eller annet sted. Det er den praktiske siden av saken, som egentlig ikke
har noe med saken å gjøre. Det som er saken, er at vi ikke qua regjering
kan videresende den. Men Miljøvernforbundet har ansvaret for kunstverket,
og de står fritt til å gjøre det de mener er hensiktsmessig for å markere
sitt standpunkt overfor britiske myndigheter og overfor britene i sin
alminnelighet.
Kirsti Kolle Grøndahl:
hadde her
overtatt presidentplassen.