Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

Stortinget - Møte onsdag den 12. januar 1994

Dato:
Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 1

Erling Folkvord (RV):

FNs Urbefolkningsår 1993 er av mange kalt for det « hemmelige urbefolkningsår », grunnet lite konkret handling. I Mexico har det i senere tid vært opptøyer blant indianerne. Kampen står om jordrettigheter og NAFTA-avtalen.

Vil Regjeringen gjøre noe for å støtte deres forsvarskamp i denne situasjonen?

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: På første nyttårsdag innledet de såkalte zapatistas en oppstand i det sørlige Mexico som medførte at flere byer i Chiapas-regionen ble midlertidig besatt. Meksikanske myndigheter har satt inn store hærstyrker mot opprørsstyrkene. Mange menneskeliv har gått tapt, de fleste fattige indianske bønder.

Konflikten må ses på bakgrunn av den vanskelige sosiale og økonomiske situasjon som råder i denne del av Mexico, og som i særlig grad har rammet indianerbefolkningen på over 3 millioner mennesker.

Oppstanden har vært godt organisert. Mellom 2000 og 4000 aktivister og soldater antas å ha vært involvert. Mexicos ombudsmann for menneskerettigheter har reist til konfliktområdet. Regjeringen bad opprinnelig den katolske kirke om å megle i konflikten. Ledelsen for opprørsstyrkene har på sin side foreslått nedsatt en meglingskommisjon bestående av tre personer, hvorav fredsprisvinneren Rigoberta Menchu er den ene, og for øvrig er kirken også bedt om å være representert. Regjeringen har senere tatt initiativ til opprettelse av en kommisjon for fred og forsoning.

Situasjonen gir grunn til bekymring. Fortsatte voldshandlinger vil kunne føre til ytterligere lidelser og tap av menneskeliv, og det er derfor maktpåliggende at partene i konflikten utviser tilbakeholdenhet. Det beste det internasjonale samfunn kan bidra med i denne fase, er å bevege partene til å stanse voldshandlingene og innlede dialog.

Gjennom den norske ambassaden i Mexico er meksikanske myndigheter allerede gjort kjent med den norske bekymring for utviklingen i Chiapas i det sørlige Mexico og vår appell om at voldshandlingene avløses av dialog og forhandlinger.

Erling Folkvord (RV): Eg takkar for svaret.

Spørsmålet er: Dialog med kven? Dei tradisjonelle indianske samfunna har enno ikkje oppnådd nokon status som part i forhandlingane, trass i at det er indianarane sin lagnad som står på spel.

Den meksikanske regjeringa har hevda at dette opprøret er leia av profesjonelle valdsmenn, men regjeringa sine straffereaksjonar er retta mot mayaindianarane sine landsbyar. Rørsla har stort omfang. Venstre-pressa i Mexico melder at opprøret har fått støtte faktisk av 50 kommunestyre.

Eg vil spørje statsråden om Den norske regjeringa har gitt uttrykk for, eller kjem til å gi uttrykk for, overfor meksikanske myndigheiter at også dei indianske samfunna må bli aksepterte som part i vidare samtalar og forhandlingar.

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: Jeg vil starte med å gjenta hva jeg sa i mitt svar. Det beste og det viktigste det internasjonale samfunn nå kan gjøre, det er å bevege partene til å få slutt på voldshandlingene og komme videre i samtaler og forhandlinger om demping og løsing av konflikten.

Det er en oppmuntrende melding at regjeringen har tatt initiativ til opprettelse av en kommisjon for fred og forsoning og vist aktiv vilje til å roe den voldelige konflikten og komme videre i den selvfølgelig vanskelige sosiale og politiske prosessen som ligger i området.

Jeg har lyst til å føye til at urbefolkningenes politiske kamp ofte vil være en kamp om rettigheter, om retten til å opprettholde egen kultur og til miljø og ressurser, og ikke minst retten til å ta del i den politiske beslutningsprosessen. Fra norsk side har vi medvirket til og påskyndet arbeidet med å utforme en internasjonal erklæring om urbefolkningens rettigheter, et arbeid som nå er inne i en sluttfase.

Det internasjonale ...

(Presidenten klubbet som tegn på at tiden var ute.)

... OK. Takk.

Erling Folkvord (RV): I går var heile Chiapas-området omringa av militære. Pressa var stengd ute. Eg delar ikkje det optimistiske synet at ein da kan seie at den meksikanske regjeringa prøver å roe ned den valdelege konflikten. Det skjer i så fall med vald. Men det er å beklage om ikkje Den norske regjeringa vil be om at indianarane skal få partsstatus i dei vidare forhandlingane.

Frå indianske organisasjonar i Noreg er det uttrykt ønske om at det skal bli sett ned ein internasjonal kommisjon for å granske krenkingane av menneskerettane i Chiapas. Ein slik kommisjon bør ha med representantar frå FN, frå nasjonale og internasjonale urbefolkningsorganisasjonar og frå indianarorganisasjonar i området. Å vere initiativtakar til å få oppretta ein slik kommisjon ville vere ei god markering av urbefolkninga sine rettar mellom anna når FN har vedtatt eit urbefolknings-tiår. Vil statsråden eller Regjeringa ta eit slikt initiativ?

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: Det er klart at spørsmålet mellom regjeringer og urbefolkninger forskjellige steder rundt i verden svært ofte er et spørsmål som handler om både etnisk identitet og egen kultur, men også om sosiale, økonomiske og politiske problemstillinger. Derfor må det være et håp for oss alle at en i det tiåret som nå vil etterfølge Urbefolkningsåret, kan fortsette å sette søkelyset på disse problemene og holde det internasjonale samfunns øye og press på at de ulike regjeringene her tar ansvar.

Vi har jobbet aktivt for å holde disse spørsmålene på dagsordenen og også vært en aktiv part i å utforme en internasjonal erklæring om urbefolkningens rettigheter. Det arbeidet er - som jeg allerede har sagt - inne i en sluttfase. Vi får avvente det og vurdere hva som vil være nødvendig av videre oppfølging for å følge de vanskelige, vonde og tragiske konfliktene både i Mexico og andre steder i verden som har denne type problemstillinger.

: