Magnhild Meltveit Kleppa (Sp):
Mitt
spørsmål til kyrkje-, utdannings- og forskningsministeren lyder slik:
Dei private vidaregåande skulane,
fagskulane og folkehøgskulane vil utgjera viktige supplement til dei
fylkeskommunale vidaregåande skulane i gjennomføringa av Reform 94.
Vil statsråden syta for at desse
skuleslaga får ei avklaring av sin plass i skulesystemet, slik at dei kan
planleggja neste skuleår?
Statsråd Gudmund Hernes:
Vi har flere
typer private videregående skoler. Skoler som er godkjent som et
faglig-pedagogisk alternativ eller på et religiøst og/eller etisk grunnlag,
vil fortsatt bli et supplement til de fylkeskommunale videregående skolene.
Disse er også regnet inn som en del av dimensjoneringen av tilbudet på 375
pst., som fylkeskommunene er pålagt å legge til rette for.
For yrkesutdanning ved private skoler
uten paralleller vil denne enten alene eller sammen med utdanning i
fylkeskommunale skoler gi kompetanse til yrker som ikke dekkes av det
offentlige utdanningstilbudet. Slike private skolers plass i utdanningen
blir gitt ut fra behovet for yrkeskompetanse som ikke gis i den offentlige
skolen.
Opplegget krever samordning på lokalt
plan, og departementet har grunn til å tro at samarbeidet allerede er i gang
flere steder.
Når det gjelder tekniske fagskoler, er
fylkeskommunene ansvarlig for etablering og drift av disse. Midler til
drift av de tekniske fagskolene er innarbeidet i rammeoverføringene til
fylkeskommunene. Teknisk fagskole utgjør derfor også en del av
kapasitetstallet på 375 pst.
Departementet har, ut fra en merknad i
Innst.S.nr.200
(1992-1993), nedsatt en ekstern arbeidsgruppe som har fått i oppgave å komme
med innspill til departementet på noen sentrale felter innen
fagskoleopplæringen, så som innhold, plassering i strukturen, økonomi,
inntaksregler, overgangsordninger og eventuell utvidelse. Arbeidsgruppen
har nå fremmet sine innspill, og disse vurderes for tiden i departementet
med tanke på tilpasning til prinsippene i Reform 94. For skoleåret 1994-95
vil det ikke bli lagt frem forslag om endringer i opplegget i forhold til
inneværende skoleår.
For folkehøyskolene er
problemstillingene noe annerledes. Folkehøyskolen er et skoleslag for ulike
alders- og utdanningssteg og står på egne ben som en egen søyle i
utdanningssystemet. Skolen skal ikke erstatte videregående opplæring, men
gi opplæring som kommer til uttrykk i livskompetanse, holdninger og
livsførsel.
Retten til videregående opplæring må
tas ut i løpet av fire år fra fylte 16 år. Det er derfor rom for et år på
folkehøyskole uten at dette forstyrrer retten til videregående opplæring.
Det er mitt inntrykk at folkehøyskolene finner sine interesser rimelig godt
ivaretatt gjennom denne ordningen. For alternative utdanningsveier vil det
samme gjelde for elever ved skoler som gir annen opplæring, som for elever
ved folkehøyskolene.
I stortingsmeldingen om
studiefinansieringen følger Regjeringen opp bestemmelsen om at retten til
videregående opplæring kan tas ut over fire år ved å fullstipendiere inntil
et års forsinkelse i videregående opplæring såfremt dette er opplæring på VK
II-nivå.
Folkehøyskolen og andre
utdanningstilbud som ikke omfattes av lov om videregående opplæring, vil
derfor fortsatt være et godt alternativ for ungdom som ønsker å kvalifisere
seg til andre yrker, styrke sin lærings- og livskompetanse, eller som av
andre grunner finner å ville ta et avbrudd i sin videregående opplæring.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp):
Eg
takkar for svaret.
Eg kjenner til frå mitt eige fylke at
private skular der er rekna inn i totaltilbodet som fylkeskommunen kjem til
å leggja fram for å få gjennomført Reform 94 på best mogleg måte. No er det
slik at departementet sitt forslag til statstilskot for desse skulane for
inneverande skuleår skapte utryggleik, idet det der var lagt opp til ein
kraftig reduksjon i tilskot. No retta stortingsfleirtalet dette opp.
Eg er glad for statsråden si
presisering av at det ikkje vil bli lagt fram forslag til endringar for
neste skuleår. Eg forstår det då slik at desse skulane kan rekna med same
økonomiske fundament som for inneverande år når det gjeld statstilskot, noko
som vil vera veldig viktig for det tilbodet dei kan gje.
Statsråd Gudmund Hernes:
Når det
gjelder det jeg har sagt, tror jeg at jeg må henvise til mitt svar.
Ellers vil jeg gjøre oppmerksom på at
det ikke er vanlig at noe medlem av Regjeringen forskutterer det
statsbudsjett som skal legges frem om ni måneder. Også i det tilfellet bør
man nok ta tiden til å fullbære svangerskapet før man trekker noen
konklusjoner om resultatet.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp):
Eg har
forståing for at statsråden ikkje her kan vera meir konkret, men eg vil
likevel igjen understreka at det er sagt i statsråden sitt svar at det ikkje
vil bli lagt fram forslag om endringar i opplegget i forhold til inneverande
skuleår. Eg reknar med at det òg har med økonomi å gjera.
Elles vil eg takka for den velvillige
innstillinga som er i departementet overfor folkehøgskulane og overfor det
tilbodet som dei kan gje, og det supplement som dei kan vera. Eg trur at
desse skulane, som kan tilby internat, med dei miljøtiltak som fylgjer, og
dei fritidstilboda som der er aktuelle, vil vera av uvurderleg verdi òg i
tida fram igjennom, ikkje minst no når den enkelte elev skal ta stilling til
tre år i den vidaregåande skulen og har høve til eit års pause.
Statsråd Gudmund Hernes:
Bare en kort
presisering: Det jeg sier om skoleåret 1994-95, at det ikke vil bli lagt
frem forslag om endringer i forhold til opplegget i inneværende skoleår,
står i sammenheng med de tekniske fagskoler. Bare slik at det er sagt. Det
betyr ikke at det er truffet noen beslutning om at det skal legges frem
endringer når det gjelder de andre skoletypene, men bare slik at jeg har
presisert hvordan mitt svar skal forstås på dette punkt.