Tore A. Liltved (H):
Jeg vil stille
følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:
Statistikk viser at levevilkårene i
fylkene Aust-Agder og Vest-Agder innen en rekke viktige områder er langt
dårligere enn i landet for øvrig.
Vil statsråden bidra til at statens
innsats blir økt i de områder der staten har et ansvar, slik at
Agder-fylkenes levevilkår kan heves opp til landsnormen?
Statsråd Gunnar Berge:
I fjor la et
regjeringsoppnevnt utvalg - det såkalte Longva-utvalget - fram sin
innstilling « Levekår i Norge ». Stortinget fikk gjennom behandlingen av
revidert nasjonalbudsjett anledning til å drøfte utvalgets konklusjoner. En
av utvalgets delkonklusjoner var at de regionale variasjonene i levekår
fremdeles er betydelige på enkelte områder, men hovedtendensen er likevel en
utjevning i løpet av det siste tiåret. Det har skjedd en regional utjevning
i så vel inntektsnivå og boligstandard som i ledighetsnivå. Med hensyn til
helseproblemene er det ifølge Longva-utvalget et hovedinntrykk at de
fylkesvise forskjeller i dødelighet har vært ganske stabile de to siste
tiår.
Regjeringen ser det som en vesentlig
fordelingspolitisk oppgave å bidra til å bedre forholdene for de grupper av
befolkningen som har de dårligste levekårene. Men levekår er ikke entydig
definert. Fra statens side føres det innenfor en lang rekke områder en
politikk med sikte på å bedre levekårene for enkeltmennesker og regioner.
De offentlige velferdsordningene, både
tjenesteyting og stønadsordningene, er helt sentrale virkemidler i
levekårspolitikken. Den største delen av de offentlige tjenesteytingene i
Norge foregår i kommunesektoren. Staten har en aktiv politikk for å utjevne
ulikheter mellom norske kommuner, i første rekke gjennom inntektssystemet.
Her utjevnes blant annet ulikheter knyttet til alderssammensetning,
bosetting, sosiale forhold og skatteinntekter, med sikte på at den enkelte
kommune og fylkeskommune skal kunne gi et tjenestetilbud tilpasset
befolkningens behov. Det fordeles også årlig betydelige midler etter
skjønn. Her er det mulig å ta hensyn til lokale forhold som det generelle
systemet ikke ivaretar. Kommunene og fylkeskommunene har selv et
hovedansvar for å utforme tiltakene slik at de særskilte lokale problemer
kan løses på en best mulig måte.
Longva-utvalget rettet ikke minst
oppmerksomheten mot arbeidsmarkedets betydning for levekår og fordeling.
Regjeringens satsing på tiltak som kan øke sysselsettingen på varig basis,
er sentral også i levekårsammenheng. I det korte tidsperspektiv blir
omfanget og innrettingen av arbeidsmarkedspolitikken viktig. Også
arbeidsmarkedspolitikken innrettes i et regionalt perspektiv. Tiltak for
ordinær arbeidskraft fordeles fylkesvis ut fra arbeidsmarkedssituasjonen for
viktige målgrupper i det enkelte fylke. I tillegg vurderes
tiltaksgjennomføringen i løpet av året.
Tore A. Liltved (H):
Jeg takker for
svaret, som var generelt og ikke noe svar på det spørsmålet jeg stilte: Hva
vil arbeidsministeren bidra med for å utjevne levekårene i Agder i forhold
til landsnormen?
Jeg vil minne om at arbeidsledigheten
i disse fylkene har vært stor over lang tid. Det var vært nedleggelser av
store arbeidsplasser og kraftig nedbygging av andre. Østre del av
Aust-Agder - fra Arendal og østover og indre bygder - har veldig liten
verdiskaping og derfor store problemer. Når det gjelder næringslivets behov
for bedre kommunikasjoner, står vi sist i køen. Vi får utilstrekkelige
veibevilgninger, og det er manglende satsing for eksempel på lufthavnen -
selv om den går med overskudd.
Selv om Høyre har vært enig i
omleggingen av DU-området, er det uforståelig at for eksempel Risør og
Iveland blir tatt ut. Vi har nedbygging og endringer i Forsvaret, og til og
med fiskeriene og fiskerne våre blir diskriminert når det gjelder kvoter.
Jeg vi stille samme spørsmål til
arbeidsministeren igjen: Vil han bidra til å jevne ut levevilkårene?
Statsråd Gunnar Berge:
Jeg syntes det
var naturlig i mitt svar spesielt å nevne de områdene som jeg som kommunal-
og arbeidsminister har spesielt ansvar for. Jeg nevnte i den sammenheng
arbeidsmarkedspolitikken - som har både et kortsiktig og et noe mer
langsiktig perspektiv - og kommuneøkonomien. Men det er klart at det er en
rekke andre viktige politikkområder som for eksempel veibevilgninger,
bevilgninger til utbygging av lufttrafikken osv, som representanten Liltved
nå nevnte, som selvfølgelig også har stor betydning for den regionale
utvikling.
Til sjuende og sist er det helheten
som blir avgjørende. Derfor er det et ansvar for hele Regjeringen og også
for hele Stortinget. Jeg tror det viktigste nå i forhold til de problemene
som er blitt avdekket i Agder-fylkene, er at de gir informasjon og dermed et
bedre beslutningsgrunnlag for både Regjeringen og andre beslutningstakere.
Og så får vi i tur og orden komme tilbake til hva den konkrete oppfølging
skal bestå i.
Tore A. Liltved (H):
Jeg takker for
det svaret, som jeg nok syns var noe mer imøtekommende. Det setter fingeren
på noe som er veldig vesentlig, og det er at det er summen av tiltak, summen
av det som kan bli gjort i et fylke, en landsdel eller et land, som egentlig
teller.
De punktene jeg pekte på, kan
forfleres. Når Aust-Agder og Vest-Agder fylker blir liggende etter på så
mange vitale områder, vil det føre til at det blir svært vanskelig å skape
noe. Motivasjonen for å komme til disse fylkene blir mindre. Vi får
vanskeligheter med å få kompetanse dit ned. Slik vil disse fylkenes
mulighet kunne utmagres. Egentlig burde både Aust- og Vest-Agder fylker
være fylker med store muligheter fordi de er innflytningsfylker - og det er
mange bra mennesker der. Men vi mangler også dessverre mye av den høyere
utdannelse som kan føre til at kompetansen blir i fylkene og utvikles der.
Jeg vil igjen be kommunal- og arbeidsministeren være åpen.
Statsråd Gunnar Berge:
Det siste kan
jeg vel bare bekrefte. Sånn sett kan det komme noe konstruktivt også ut av
en undersøkelse som dette; at det i sterkere grad fokuseres på reelle
problemer, problemer som vi nok i stor grad også har vært oppmerksom på
tidligere. Men det viser jo at en dessverre ikke har nådd langt nok.
Jeg er enig med representanten Liltved
i at dette er et område av landet som har et betydelig potensial, blant
annet fordi det har en beliggenhet rent markedsmessig som gir klare fordeler
- vel også i forhold til andre deler av landet. Dette må utnyttes.
La meg også nevne at Aust-Agder fylke
har hatt status som såkalt frifylke i forhold til de distriktspolitiske
virkemidlene. Og en har, tross alt, nådd en del positive resultater gjennom
dette frifylkeforsøket. Selvfølgelig tar det tid før en ser dette
utkrystallisere seg i form av konkrete arbeidsplasser, men innsatsen er
allikevel av stor betydning og har vært det.