Eilef A. Meland (SV):
Jeg vil stille
følgende spørsmål til nærings- og energiministeren.
Et offentlig utvalg har beregnet at de
totale kostnadene for å fjerne installasjonene i Nordsjøen kan beløpe seg
til 50 milliarder kr. Dette reiser spørsmål om hvilken strategi
myndighetene skal følge med hensyn til alternative disponeringer av
plattformer.
Vil statsråden legge fram en samlet
plan for avslutningsfasen i oljevirksomheten med sikte på gjenbruk og
gjenvinning av installasjonene?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Etter
dagens regelverk står man fritt med hensyn til valg av
disponeringsalternativ, og beslutning om disponering må fattes i det enkelte
tilfellet. Gjenbruk eller gjenvinning av innretninger er to eksempler på
disponeringsalternativer. Øvrige alternativer er for eksempel etterlatelse,
helt eller delvis fjerning med sikte på dumping eller ilandføring for andre
formål enn gjenvinning.
Kostnadene ved samtlige
disponeringsalternativer vil være betydelige. Det er også stor innbyrdes
forskjell i kostnader forbundet med de ulike alternativene.
I løpet av året tar jeg sikte på å
legge fram for Stortinget et lovforslag vedrørende disponering av
innretninger. Stortinget vil da bli invitert til å diskutere
problemstillinger omkring disponering av innretninger etter opphør av bruk i
petroleumsvirksomheten på et generelt grunnlag.
Eilef A. Meland (SV):
Jeg takker
statsråden for svaret og opplysningene om at han vil legge frem en egen sak
for Stortinget, knyttet til de problemstillinger som spørsmålet reiser.
Utgangspunktet er at norsk
oljepolitikk hittil har vært ensidig konsentrert, knyttet til letefase,
utbyggingsfase og driftsfase. Imidlertid står nå en rekke olje- og gassfelt
foran en nedtrapping og avslutning av produksjonsvirksomheten. Derfor er
dette spørsmålet meget påtrengende, og vi må ha politiske retningslinjer for
å håndtere de beslutningssituasjoner som myndighetene står overfor.
Det er lagt frem en utredning om
fjerning av oljeinstallasjoner. Dessuten er utvalgte punkter omtalt i
oljemeldingen. Problemet er imidlertid at fiskeri-, miljø- og ressurshensyn
er summarisk og utilstrekkelig omtalt. De foreliggende utredninger er
mangelfulle når det gjelder gjenbruk og gjenvinning av installasjoner i
Nordsjøen. Mandatet for det offentlige utvalget er også meget begrenset.
Derfor vil jeg stille spørsmålet om igjen til statsråden: Vil et slikt
forslag fra Stortinget omfatte perspektiver annet enn lovforslag om
fjerning?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Svaret er
ja, i den forstand at lovforslaget vil være en invitasjon til Stortinget om
en generell drøfting av spørsmålet om hvordan vi disponerer innretninger som
har utlevd sin tid som produksjonsinnretninger på norsk kontinentalsokkel.
Det er en krevende og viktig oppgave,
og siden vi ikke er ferdig med behandlingen av saken i departementet, vil
ikke jeg nå gå inn på hva vi kommer til å foreslå når vi legger fram saken,
forhåpentligvis i løpet av denne sesjonen. Men det som er utgangspunktet,
er at det er anslått at kostnadene ved full fjerning av de 70 innretningene
som enten er i virksomhet eller som er besluttet utplassert på norsk
kontinentalsokkel, vil utgjøre noe sånt som 35-40 milliarder kr. Det vil
det koste, og det er kostnader som staten vil måtte bære en veldig stor
andel av uansett, dels fordi staten er en stor eier i oljevirksomheten
gjennom SDØE og Statoil, og dels fordi det også vil være skattemessige sider
ved dette som gjør at disse kostnadene vil belastes staten.
Eilef A. Meland (SV):
Jeg takker for
svaret.
Min bekymring er at de perspektiver på
miljø og fiskeriinteresser som burde være viktige, ikke ser ut til å være en
vesentlig del av den handlingsplanen som blir lagt frem. Det innskrenkes
til et lovforslag. Og for å illustrere behovet for å få en politisk
strategi som tar gjenbruk og gjenvinning alvorlig, kan jeg nevne at
Stavanger nylig har vedtatt et utredningsoppdrag knyttet til fjerning av
installasjoner i Nordsjøen. Siktemålet for denne kommunen og regionen er at
det åpner seg perspektiver på sysselsetting og miljø som man hittil ikke har
hatt i oljesektoren. En vesentlig forutsetning er imidlertid at de sentrale
styresmakter har en strategi som de lokale myndigheter kan forholde seg til,
ellers er det ikke mulig å ha i sikte gjenbruk, opphogging og
arbeidsplasser. Vil gjenbruk og gjenvinning bli et vesentlig innhold i det
forslaget som statsråden varsler?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Jeg håper
det er forståelse for at jeg ikke kan svare på hvorvidt gjenbruk og
gjenvinning vil bli en vesentlig del av det vi kommer til å foreslå fra
Regjeringens side i en sak som vi ikke er ferdig med å utarbeide for
Stortinget. Det jeg kan si, er at jeg vil være veldig glad og sette stor
pris på om vi greide å finne løsninger og måter å håndtere innretninger på
kontinentalsokkelen på som gjorde at vi kunne få gjenbruk og gjenvinning i
hvert fall av en del av installasjonene. Men det er så pass store
forskjeller mellom de ulike installasjonene at det er umulig å fastsette ett
prinsipp for alle sammen.