Stortinget - Møte onsdag den 2. mars 1994

Dato: 02.03.1994

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 30

Eilef A. Meland (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål til nærings- og energiministeren.

Et offentlig utvalg har beregnet at de totale kostnadene for å fjerne installasjonene i Nordsjøen kan beløpe seg til 50 milliarder kr. Dette reiser spørsmål om hvilken strategi myndighetene skal følge med hensyn til alternative disponeringer av plattformer.

Vil statsråden legge fram en samlet plan for avslutningsfasen i oljevirksomheten med sikte på gjenbruk og gjenvinning av installasjonene?

Statsråd Jens Stoltenberg: Etter dagens regelverk står man fritt med hensyn til valg av disponeringsalternativ, og beslutning om disponering må fattes i det enkelte tilfellet. Gjenbruk eller gjenvinning av innretninger er to eksempler på disponeringsalternativer. Øvrige alternativer er for eksempel etterlatelse, helt eller delvis fjerning med sikte på dumping eller ilandføring for andre formål enn gjenvinning.

Kostnadene ved samtlige disponeringsalternativer vil være betydelige. Det er også stor innbyrdes forskjell i kostnader forbundet med de ulike alternativene.

I løpet av året tar jeg sikte på å legge fram for Stortinget et lovforslag vedrørende disponering av innretninger. Stortinget vil da bli invitert til å diskutere problemstillinger omkring disponering av innretninger etter opphør av bruk i petroleumsvirksomheten på et generelt grunnlag.

Eilef A. Meland (SV): Jeg takker statsråden for svaret og opplysningene om at han vil legge frem en egen sak for Stortinget, knyttet til de problemstillinger som spørsmålet reiser.

Utgangspunktet er at norsk oljepolitikk hittil har vært ensidig konsentrert, knyttet til letefase, utbyggingsfase og driftsfase. Imidlertid står nå en rekke olje- og gassfelt foran en nedtrapping og avslutning av produksjonsvirksomheten. Derfor er dette spørsmålet meget påtrengende, og vi må ha politiske retningslinjer for å håndtere de beslutningssituasjoner som myndighetene står overfor.

Det er lagt frem en utredning om fjerning av oljeinstallasjoner. Dessuten er utvalgte punkter omtalt i oljemeldingen. Problemet er imidlertid at fiskeri-, miljø- og ressurshensyn er summarisk og utilstrekkelig omtalt. De foreliggende utredninger er mangelfulle når det gjelder gjenbruk og gjenvinning av installasjoner i Nordsjøen. Mandatet for det offentlige utvalget er også meget begrenset. Derfor vil jeg stille spørsmålet om igjen til statsråden: Vil et slikt forslag fra Stortinget omfatte perspektiver annet enn lovforslag om fjerning?

Statsråd Jens Stoltenberg: Svaret er ja, i den forstand at lovforslaget vil være en invitasjon til Stortinget om en generell drøfting av spørsmålet om hvordan vi disponerer innretninger som har utlevd sin tid som produksjonsinnretninger på norsk kontinentalsokkel.

Det er en krevende og viktig oppgave, og siden vi ikke er ferdig med behandlingen av saken i departementet, vil ikke jeg nå gå inn på hva vi kommer til å foreslå når vi legger fram saken, forhåpentligvis i løpet av denne sesjonen. Men det som er utgangspunktet, er at det er anslått at kostnadene ved full fjerning av de 70 innretningene som enten er i virksomhet eller som er besluttet utplassert på norsk kontinentalsokkel, vil utgjøre noe sånt som 35-40 milliarder kr. Det vil det koste, og det er kostnader som staten vil måtte bære en veldig stor andel av uansett, dels fordi staten er en stor eier i oljevirksomheten gjennom SDØE og Statoil, og dels fordi det også vil være skattemessige sider ved dette som gjør at disse kostnadene vil belastes staten.

Eilef A. Meland (SV): Jeg takker for svaret.

Min bekymring er at de perspektiver på miljø og fiskeriinteresser som burde være viktige, ikke ser ut til å være en vesentlig del av den handlingsplanen som blir lagt frem. Det innskrenkes til et lovforslag. Og for å illustrere behovet for å få en politisk strategi som tar gjenbruk og gjenvinning alvorlig, kan jeg nevne at Stavanger nylig har vedtatt et utredningsoppdrag knyttet til fjerning av installasjoner i Nordsjøen. Siktemålet for denne kommunen og regionen er at det åpner seg perspektiver på sysselsetting og miljø som man hittil ikke har hatt i oljesektoren. En vesentlig forutsetning er imidlertid at de sentrale styresmakter har en strategi som de lokale myndigheter kan forholde seg til, ellers er det ikke mulig å ha i sikte gjenbruk, opphogging og arbeidsplasser. Vil gjenbruk og gjenvinning bli et vesentlig innhold i det forslaget som statsråden varsler?

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg håper det er forståelse for at jeg ikke kan svare på hvorvidt gjenbruk og gjenvinning vil bli en vesentlig del av det vi kommer til å foreslå fra Regjeringens side i en sak som vi ikke er ferdig med å utarbeide for Stortinget. Det jeg kan si, er at jeg vil være veldig glad og sette stor pris på om vi greide å finne løsninger og måter å håndtere innretninger på kontinentalsokkelen på som gjorde at vi kunne få gjenbruk og gjenvinning i hvert fall av en del av installasjonene. Men det er så pass store forskjeller mellom de ulike installasjonene at det er umulig å fastsette ett prinsipp for alle sammen.