Siri Frost Sterri (H):
Jeg vil stille
følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
Etterutdanningstilbud om lese- og
skrivevansker og etablering av kontaktnett for spredning av informasjon om
lesevansker skulle blant annet være departementets satsing, opplyste
statsråden i spørretimen 10. februar 1993 som svar på hvilke tiltak han
ville iverksette for å bedre norske skolebarns leseferdigheter.
Hvor langt er dette arbeidet
kommet?
Statsråd Gudmund Hernes:
I mitt svar
til representanten for et år siden henviste jeg til følgende tiltak
departementet ville sette i gang eller allerede hadde satt i gang, og i mitt
svar denne gang vil jeg kommentere status for alle disse tiltakene:
- Som
en oppfølging av IEA-undersøkelsen utarbeider nå Senter for leseforskning en
rekke på syv rapporter. Heftene tar for seg spørsmål som norsk leseundervisning
i internasjonalt lys, hvor godt norske barn leser, hva de leser, lesevansker
blant norske barn, hva som bestemmer barns leseferdighet, leseferdighet i forhold
til skole og samfunn og konsekvenser for norsk skole med utgangspunkt i internasjonale
sammenlikninger.
- Utviklingen
av diagnostiske prøver for 1., 2. og 6. klassetrinn: Prøvene for 1. og 2. klasse
er nå ferdige, og prøven for 6. klasse vil bli ferdig i september. Prøvene har
vært gjenstand for en systematisk utprøving, og resultatene fra pilotprøvene
er blitt brukt til å gjøre kvaliteten på prøvene best mulig. Prøvene er blitt
diskutert med andre forskningsmiljøer innen lesing - både nasjonalt og internasjonalt
- og vurderes som svært gode. De lærerne som har deltatt i utprøvingen, er fornøyde
og mener at dette er et godt og nødvendig redskap i undervisningen, ikke minst
som hjelp for læreren til å oppdage de elevene som snubler i den første leseopplæringen.
Prøvene er et godt grunnlag for den enkelte lærer til å oppdage eventuelle lesevansker
og hvilken type problemer elevene har. Det vil også bli utarbeidet veiledninger
til prøvene, hvor lærerne får råd og tips om hva de bør gjøre når de har oppdaget
elever som snubler i lesingen. Prøvene for 2. klasse og oppover kan også brukes
til en nasjonal kartlegging av ferdigheter. Språket i prøvene er gjennomgått
av Norsk språkråd, og de lages selvsagt både på bokmål og nynorsk. Prøvene er
utformet ved Senter for leseforskning i Stavanger. Det vil på sikt også utarbeides
prøver for 3. og 8. klasse, og arbeidet er i gang med å lage prøver for videregående
skole.
- Departementet
vil i løpet av året sette i gang et liknende arbeid når det gjelder skriveferdigheter.
- Det
er iverksatt et nettverk i tre fylker med tilbud om etterutdanning for lærere
vedrørende lese- og skriveferdigheter. Dette tilbudet vil senere utvides til
flere fylker. Viktige ledd i dette kontaktnettet er de statlige utdanningskontorene,
de spesialpedagogiske kompetansesentrene og pedagogisk-psykologisk veiledningstjeneste.
Det vil bli utprøvd ulike modeller for spredning av informasjon.
- Bredtvedt
kompetansesenter, Eikelund kompetansesenter og Senter for leseforskning utvikler
i samarbeid tilbud om blant annet kurs og kompetanseheving for PP-tjenesten.
- Det
er også i gang et nordisk samarbeid etter initiativ fra Nordisk Ministerråd mellom
forskningsmiljøer som arbeider med lese- og skrivevansker. Dette vil gi muligheter
for utveksling av erfaringer og for komparative studier i de nordiske landene.
- I
forhold til lærerutdanningen vil det til høsten bli avholdt en konferanse for
alle lærerhøgskolene, hvor det vil bli gitt grundig informasjon om prosjektene
som er i gang, slik at for eksempel leseprøver og kunnskap om metodene bak dem
kan innarbeides i utdanningen.
- All
erfaring og viten som vinnes gjennom dette arbeidet, vil legges til grunn for
og bygges inn i de nye fagplanene for grunnskolen, ikke minst med tanke på senket
skolestart.
- I
fjor høst ble det gitt en bok i gave til alle landets sjetteklassinger. Boken
heter « Bibbi Bokkens magiske bibliotek » og er skrevet av Jostein Gaarder
og Klaus Hagerup. Departementet har gått inn med betydelige midler for å få ut
denne boken, med følgende begrunnelse: Forskning viser at det ofte er i 6. klasse
elevenes interesse for å lese synker. Og når lesegleden synker, synker samtidig
ofte motivasjonen til å skaffe seg kunnskap og innsikt gjennom å lese. Denne
boken er ment som et bidrag til å fremme lesegleden - boken er nemlig både magisk
og spennende. Brevene som er kommet fra sjetteklassinger i ettertid, viser at
boken er blitt godt mottatt, og at den trolig har virket etter hensikten.
Kort sagt: Alt som er lovet, er godt i
gang. De tiltak som ble bebudet her i spørretimen for et år siden, er enten
gjennomført eller i ferd med å bli gjennomført - og kvalitetsmessig på en
fullt ut tilfredsstillende måte. Jeg er trygg på at tiltakene vil bidra til
å gjøre leseopplæringen i skolen enda bedre og dermed øke elevenes
leseferdigheter - og ikke minst leseglede.
Siri Frost Sterri (H):
Jeg takker
statsråden for svaret. Jeg synes for så vidt det var en imponerende liste
han her kunne vise til, men det er vel å ta munnen litt for full når han
avslutter med å si at alt som ble bebudet i fjor i spørretimen, er satt i
gang. Jeg ber statsråden merke seg de elementene som inngår i mitt
spørsmål, hvor min påstand vil være at her har lite skjedd.
Statsråden redegjør riktignok for at
dette nettverksarbeidet er i gang i tre fylker. Men problemet med akkurat
dette er jo at fordi departementet har avslått å bevilge noe prosjektmidler
til det, står det i stampe. Skolene har problemer med medlemsavgiften for å
delta i dette arbeidet fordi inngangsbilletten derved blir for stor. Og
spørsmålet mitt er - nettopp fordi statsråden her sier at meningen er at
dette nå skal utvides til flere fylker - om det innebærer at han vil vurdere
denne søknaden på nytt slik at dette prosjektet virkelig kan ta av i forhold
til det å få spredd kunnskap om lese- og skrivevansker?
Statsråd Gudmund Hernes:
Det jeg
nevnte, var at det er iverksatt et nettverk i tre fylker med tilbud om
etterutdanning for lærere vedrørende lese- og skriveferdigheter. Når det
gjelder spørsmålet om prosjektmidler her, er det helt klart at hvis det nå
er slik at man mener at dette er for dårlig finansiert, skal jeg se på det.
Det innebærer selvsagt ikke noe løfte om hvilke midler som vil følge, men at
jeg skal se på den saken, skal jeg klart love.
Siri Frost Sterri (H):
Jeg takker
statsråden for svaret. Det var jo forholdsvis oppmuntrende, særlig i
forhold til at departementet i fjor høst valgte å avslå søknaden, så det vil
jeg håpe at Telemarksforskning og Senter for leseforsking i Stavanger har
merket seg i forhold til å komme videre i prosjektet. Det er også et faktum
at departementet selv, til tross for statsrådens svært omfattende svar som
tyder på at departementet burde være alvorlig engasjert i dette problemet,
har valgt å holde en forholdsvis lav profil.
Jeg har fått opplyst at departementet
bare i liten grad har deltatt i møter og samlinger omkring det å få
opprettet disse kontaktnettene i forbindelse med etterutdanning. Jeg nevner
også at den politiske ledelse i departementet ikke møtte opp til tross for
at det var lovet å delta i en oppstartingskonferanse i fjor høst som på en
måte virkelig skulle få dette til å ta av, og det har selvfølgelig skapt
problemer. Betyr det svaret statsråden nå gir, at også departementet på en
helt annen måte vil engasjere seg aktivt i dette?
Statsråd Gudmund Hernes:
De som har
lest Odysseen, vil vite at man i gresk mytologi hadde en gruppe figurer som
ble kalt kykloper. De hadde bare ett øye i pannen, og det begrenset
selvsagt synsvidden. Jeg har nok inntrykk av at representanten i dette
tilfellet har et visst slektskap med disse skapninger, fordi man her fester
blikket bare på ett eneste av de mange punkter jeg tok opp. Det har aldri
vært et så sterkt engasjement fra departementets side om lese- og
skrivevansker som det vi nå har underveis, og hvor man satser så mye på å få
kunnskap fram som kan rettes mot elever på alle nivåer. Det prosjekt som
her er nevnt, er bare ett av disse prosjekter. Det at departementet som
sådant i liten grad har deltatt i samlinger, henger selvsagt også sammen med
at vår utdanningsadministrasjon nå er organisert på en annen måte med
statens utdanningskontorer osv., og det er selvsagt ikke noe mål at
departementet skal være med på alle samlinger. Når den politiske ledelse
ikke var med, har det å gjøre med den type force majeure som av og til
inntrer i det politiske liv slik at man blir forhindret av øyeblikkelige
akutte årsaker.