Jan Tore Sanner (H):
Jeg vil stille
følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren, da
besvart av samferdselsministeren:
Bystyret i Oslo har vedtatt å støtte
et forsøk med et holdningsfag på Ila skole. Dette faget vil erstatte
undervisningen i kristendom.
Vil statsråden sørge for at dette
forsøket stoppes?
Statsråd Kjell Opseth:
Dette er eit
noko lengre svar enn det som eg likar å ha som mal, men det er ikkje stort
eg kan gjere med det, så eg ber om forståing for at eg framfører det i den
form det er.
Først må eg peike på at departementet
ikkje har fått denne saka til handsaming. Eg vil difor ikkje føregripe den
konkrete sakshandsaminga.
Denne saka handlar om mykje meir enn
innhaldet i og organiseringa av nokre skoletimar. Grunnskolen har i heile
si drygt 250-årige historie hatt ei konfesjonell tilknyting. Dette kjem til
uttrykk i heile grunnskolelova, mellom anna i formålsparagrafen:
Grunnskolen skal i
forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei kristen og
moralsk oppseding, utvikle deira evner, åndeleg og kroppsleg, og gje dei god
allmennkunnskap så dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn.
I kristendomskunnskap skal elevane
etter § 7 nr. 4 i grunnskolelova
ha kjennskap til hovudinnhaldet
i bibelsoga, til dei viktigaste hende i kyrkjesoga og til den kristne barnelærdommen
etter den evangelisk-lutherske læra
Sjølv om faget er konfesjonsbunde, er
det grunn til å understreke at kristendomsundervisninga ikkje er kyrkja si
dåpsopplæring, og at faget heller ikkje er trusopplæring.
Som ei generell haldning har
Regjeringa ved fleire høve gitt klart uttrykk for at det ikkje er aktuelt å
gjere noko med konfesjonsbindinga i grunnskolen. Eit felles fag i større
omfang - som altså skal femne om både kristendom og alternativ
livssynsundervisning - vil truleg måtte oppheve konfesjonsbindinga. Ein kan
difor ikkje gje noka generell støtte til eit felles fag som normalmodell.
God kjennskap til kristen tru og
tradisjon er ein viktig del av det kunnskaps- og kulturgrunnlaget som
elevane skal ha felles, og som skal gjennomsyre heile skolen. I den
generelle delen av læreplanen for grunnskolen og vidaregåande opplæring
heiter det mellom anna:
| « Oppfostringa skal
tuftast på grunnleggjande kristne og humanistiske verdiar, og bere vidare og
byggje ut kulturarven ... |
| Dei kristne og humanistiske
verdiane både fordrar og fremjar toleranse og gir rom for andre kulturar og skikkar.
Dei grunngir den demokratiske rettsstat som ramma rundt jambyrdig politisk deltaking
og debatt. Dei framhevar nestekjærleik, forbrødring og von ... |
| Den kristne tru og tradisjon
utgjer ein djup straum i vår soge - ein arv som sameiner oss som folk på tvers
av trusretningar. Han pregar folket sine livsnormer, førestellingsverd, språk
og kunst. Han bind oss saman i vekerytme og årlege høgtider ... |
| Vår kristne og humanistiske
tradisjon legg likeverd, menneskerettar og rasjonalitet til grunn. » |
Desse sitata vektlegg både kor viktig
det er å ha djup kjennskap til eigen religion, tradisjon og kultur, og at
ein må kjenne tru og tradisjon hjå andre. Det er mellom anna difor elevane
i kristendomsfaget og livssynsfaget får opplæring i både kristendom og andre
religionar og livssyn.
Noreg er i ferd med å endre seg på
mange felt. Vi blir opne for omverda, og fleire born med ein annan religiøs
og kulturell bakgrunn enn vår eigen er komne inn i skolen. Det vi no må sjå
på, er korleis desse kan få ei så god opplæring som mogleg, slik at dei både
kan vere trygge i sin eigen bakgrunn og få ei god og systematisk innføring i
den norske kulturen.
I første omgang vil departementet
setje i gang to tiltak. I samband med det nasjonale opplegget for vurdering
av grunnskolen blir det sett i gang ei områdevurdering, der ein vil
kartleggje ulike sider ved faga, som til dømes:
- statistikk
over kva for elevar som vel kristendomskunnskap, alternativ religions- eller
alternativ livssynsundervisning, og kva for kulturell, religiøs, livssynsbakgrunn
dei har
- kartlegging
av kva slags tilbod foreldra og elevane ynskjer seg
- kartlegging
av ressursar til undervisning m.m.
Det andre tiltaket er knytt til den
pågåande læreplanrevisjonen. kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet
vil setje ned ei gruppe som kan sjå på korleis undervisninga i
kristendomskunnskap og alternativ religions- og livssynsundervisning blir
driven, korleis lærebøkene er utforma, korleis metodar og innhald kan bli
betre osv. Ein vil òg sjå på samfunnsfaget, som i dag inneheld lærestoff om
fleire religionar, men ikkje om kristendom.
Oppsummert:
- Det
er ikkje aktuelt å gjere noko med konfesjonsbindinga i grunnskolen.
- Vi
vil kartleggje viktige sider ved opplæringa i kristendomskunnskap og alternativ
livssynsundervisning.
- Vi
vil sjå på korleis innhaldet i faga kan gjerast betre, og korleis dei kan vidareutviklast
til brubyggjande fag.
Jan Tore Sanner (H):
La meg først
takke for svaret.
Jeg forstår at statsråden ikke kan ta
standpunkt til en sak som han ikke har fått til behandling. Men det er
foruroligende når statsråden ikke kan gi et klart svar på et mer prinsipielt
grunnlag. Statsråden sier: « Ein kan difor ikkje gje noka generell støtte til
eit felles fag som normalmodell. »
Da må det bety at statsråden ikke
avviser et felles fag som et forsøk.
Et verdinøytralt holdningsfag er etter
min oppfatning meningsløst. Holdninger bygger på verdier, og verdier kan
ikke være nøytrale. Å kjenne til sin egen kultur og egen historie, vite
hvilke etiske og moralske verdier vårt samfunn bygger på, skaper både
trygghet og toleranse. Derfor bør kristendomsfaget snarere styrkes enn
svekkes.
Jeg oppfatter forsøket fra flertallet
i Oslo bystyre som et forsøk på å bringe verdiliberalismen også inn i
skolen. Mitt spørsmål er da om statsråden på bakgrunn av det sitatet jeg
henviste til, vil si at dette er å åpne for et forsøk, eller om han på mer
prinsipielt grunnlag vil ta avstand fra et felles fag.
Statsråd Kjell Opseth:
Eg vonar
representanten Sanner har forståing for at eg ikkje vil gå noko djupare inn
i dette problemet, som er komplekst - for å seie det rett ut. Men eg skal
love representanten Sanner at eg skal bringe over til kyrkje-, utdannings-
og forskingsministeren det spørsmålet som no vart stilt, og så får kyrkje-,
utdannings- og forskingsministeren avgjere på kva måte han vil svare
representanten Sanner.