Kjell Magne Bondevik (KrF):
Jeg har
følgende spørsmål til handelsministeren:
I en rapport 9. mars 1994 fra
EU-Rådets sekretariat om resultatet av forhandlingene om Finlands, Sveriges
og Norges medlemskap i EU heter det at « dette innebærer at disse landene skal
avskaffe sine alkoholmonopoler med hensyn til fremstilling, import og
engrossalg ». Dette står i sterk motstrid til de opplysninger som
handelsministeren tidligere har gitt Stortinget.
Har Regjeringen likevel forlatt
tidligere forhandlingsposisjoner om Vinmonopolet?
Statsråd Grete Knudsen:
Svaret på
spørsmålet er nei. Vinmonopolet har heller ikke vært noe forhandlingstema -
bare for å starte med det.
EU-Rådets formannskap har som en
foreløpig presentasjon sett fra sin side når det gjelder forhandlingene, i
samarbeid med Kommisjonen utarbeidet en foreløpig rapport som er datert den
9. mars 1994, til Europaparlamentet. Rapporten redegjør for hovedtrekkene i
forhandlingsløsningene med Østerrike, Sverige, Finland og Norge. Her hevdes
det at forhandlingsresultatet innebærer at de nordiske landene vil avskaffe
sine produksjons-, import- og engrosmonopoler. Det vises til at Kommisjonen
for sin del ikke vil gå imot detaljmonopolene forutsatt at de ikke
diskriminerer medlemsstatenes produkter.
La meg understreke at Norge aksepterer
å tilpasse lovgivningen til EUs regelverk, altså de ikke-diskriminerende
reglene. Rapportens fremstilling av forhandlingsresultatet står for
formannskapets regning.
Jeg vil understreke at Norge, i
motsetning til Sverige og Finland, ikke har inngått en brevveksling med
Kommisjonen om å avvikle import-, engros-, eksport- og produksjonsmonopolet.
Vi har imidlertid forpliktet oss til å gjennomføre de forandringer som er
nødvendige for å påse at våre regler er i overensstemmelse med EU-reglene.
Dette har vi allerede påtatt oss gjennom EØS-avtalen. Et eventuelt
EU-medlemskap bringer oss dermed ikke i noen ny situasjon. Dette viser for
øvrig Kommisjonen til i brev av 23. februar 1994.
Regjeringen har altså ikke endret sitt
standpunkt vedrørende Vinmonopolet under forhandlingene.
Kjell Magne Bondevik (KrF):
Det er jo
klargjørende at Regjeringen ikke har forandret standpunkt. Men hvis en har
begitt seg inn i en forhandlingsprosess som medfører endringer i det norske
vinmonopol med hensyn til import- og engrossalget, hjelper det ikke så mye
om Regjeringen mener at den har fastholdt sitt standpunkt. Det er selvsagt
frykten for dette som foreligger.
Nå sa handelsministeren at
Vinmonopolet ikke har vært noe forhandlingstema. Det har i hvert fall vært
et tema i den grad at det medførte en brevveksling, hvor Norges
forhandlingsleder besvarte et brev fra EUs side der EU viste til at Sverige
og Finland hadde akseptert bortfallet av import- og engrosmonopol. De to
avtalepartene har altså tydeligvis helt ulike oppfatninger av hva denne
brevvekslingen innebærer. I seg selv er dette en svakhet, og det skaper en
usikkerhet omkring Vinmonopolets framtid som er ytterst uheldig.
Jeg må spørre igjen: Hvordan kan
handelsministeren forklare at det foreligger to stikk motsatte oppfatninger
av hva som her har skjedd?
Statsråd Grete Knudsen:
Det har vært
kjent svært lenge at ulike medlemmer av både Kommisjonen og
Rådssekretariatet har hatt sine oppfatninger av de nordiske monopolene, så
det er i tilfelle ikke noe nytt.
Når det gjelder hvilken status denne
rapporten som har gått til EU-parlamentet, har, er det vel nok å si at den
er en foreløpig rapport. Det som nå gjøres, er at hvert land går igjennom
sine tekster om hva en er enige om på hver side, slik at en skal komme fram
til de endelige tekstene. Når en går tilbake til vår ordning og ser på
korrespondansen og den ordning som Sverige og Finland selv har ønsket, vil
en for det første se at vår vinmonopolordning er en annen, med en liten
eksport. Vi har hele veien stått på at vi skal opprettholde det samlede
vinmonopolet vårt, men at vi skal gjøre det ikke-diskriminerende, i
motsetning til Sverige og Finland, som selv tok initiativ til en
brevveksling for å redusere de andre delene av sitt vinmonopol, nettopp
fordi de hadde en høy grad av egeneksport.
Kjell Magne Bondevik (KrF):
Jeg vil få
takke statsråden for de svar hun har gitt.
Jeg håper selvsagt i det lengste at
hun har rett i sin oppfatning på dette punkt, og at de forskjeller som
eksisterer mellom Norges vinmonopolordning på den ene side, og Systembolaget
i Sverige og Finland på den annen, er så avgjørende at en kan komme ulikt ut
med hensyn til import- og engrosmonopolet. Men det er altså et faktum at
det står to klart ulike oppfatninger mot hverandre når det gjelder
konsekvensen av den brevveksling som Norge og EU her har foretatt, og jeg
blir dessverre nødt til å notere meg dette som et av flere svake punkter i
Regjeringens forhandlingsresultat med EU.
Mitt siste tilleggsspørsmål vil da
være: Føler statsråden seg etter forhandlingene trygg på at det norske
Vinmonopolet kan bestå, ikke bare med tanke på detaljsalget, men også
import- og engrossalget, som statsråden tidligere som sosialminister sterkt
forsvarte viktigheten av å beholde?
Statsråd Grete Knudsen:
For det første
må jeg gjenta at denne rapporten som er gått til EU-parlamentet, er en
foreløpig rapport som står for formannskapets regning. For det andre: Når
man begynner å bli mer spissfindig med ordene, er det ulike valører i
uttrykket « imply », som antakelig blant annet er det representanten Bondevik
henviser til. For det tredje: Om jeg er engstelig for hvorvidt vårt
vinmonopol kommer til å eksistere videre også ved et eventuelt
EU-medlemskap, består min engstelse i at Vinmonopolet ved sin omorganisering
selv ikke greier å arbeide på en slik måte at alle deler er
ikke-diskriminerende. Det betyr at det ansvaret nå ligger på vår side. Det
haster med å få gjennomført disse omorganiseringene, slik at det ikke kan
ligge an til at vi kryssubsidierer den ene delen av vårt vinmonopol mot den
andre, for dette dreier seg i det hele om en paragraf der det dreier seg om
ikke-diskriminerende konkurranse, og derfor ligger det ansvaret nå hos
Vinmonopolet og oss.