Stortinget - Møte onsdag den 23. mars 1994

Dato: 23.03.1994

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 21

Per Olaf Lundteigen (Sp): Jeg vil stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

USA har fram til nå gjennom sin egen handelslov (seksjon 301) hatt utøvende sanksjonsmyndighet i sin handelspolitikk overfor andre land, i strid med GATT-avtalen av 1947.

Har USA under forhandlingene i Uruguay-runden akseptert at egen lovgiving vil bli underordna regelverket i den nye handelsorganisasjonen WTO (World Trade Organization)?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Det er hyggelig noen stakkete sekunder å være tilbake på sitt « gamle » arbeidsfelt.

I avtalen om en ny Verdens Handelsorganisasjon, WTO, står det uttrykkelig at hvert enkelt medlem skal sikre at deres lover, bestemmelser og administrative prosedyrer er i overensstemmelse med de forpliktelser de påtar seg i henhold til de avtaler som er framforhandlet i Uruguay-runden.

Dette er en styrking av avtaleverket i GATT og stiller strengere krav enn før til hvordan medlemslandene utformer og praktiserer sine egne handelslover.

USA forplikter seg til å bruke tvisteløsningsmekanismen i den nye Verdens Handelsorganisasjon, WTO, for alle handelstvister som måtte oppstå for varer, tjenester og såkalte immaterielle rettigheter under WTO-avtalen. Det kan nevnes at den såkalte « Super 301 » som ble gjeninnført den 3. mars og kommer i tillegg til den såkalte « Section 301 », har forklarende bestemmelser på amerikansk side i samsvar med dette.

Sanksjoner etter den såkalte « Super 301 » kan bare tas når presidentens handelsrepresentant, The United States Trade Representative, finner at et land har brutt en internasjonal avtale. Selv om det etter den amerikanske handelsrepresentants oppfatning skulle foreligge brudd, kan ikke sanksjoner vedtas og gjennomføres dersom et tvisteløsningspanel i GATT finner at amerikanske rettigheter ikke er krenket. Med andre ord: Vi er kommet et godt skritt videre når vi nå har lagt Uruguay-runden bak oss, et godt skritt på veien mot en mer sivilisert verdenshandel med et bedre regelverk.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg forstår det slik at dersom WTO settes ut i livet, skal USA også underordne sin handelslov WTO. Det som tidligere har vært det springende punkt, er Kongressens behandling av slike saker. Jeg har da lyst til å spørre om Kongressen har gjort vedtak i samband med den nåværende prosess som klargjør dette, slik at det ikke er tvil om at den amerikanske handelslov med sin « Super 301 » og tilhørende deler, dersom WTO settes ut i livet, nå blir underordnet den.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Et stykke ut i januar i år glapp kontakten med disse problemstillingene, nemlig gjennomføringen av Uruguay-runden i GATT. Men jeg tror det er riktig, som det var riktig den gang, at avtalen ikke er endelig godkjent av landene og heller ikke endelig undertegnet. Det skjer først i Marrakech eller der omkring et stykke ut på vårparten. Det gjenstår selvsagt en realitetsbehandling i svært mange land - jeg vil også tro i USA - når det gjelder sluttresultatene av Uruguay-runden. Men det har til nå ikke kommet foruroligende signaler fra noe land når det gjelder den enighet som ble oppnådd i Uruguay-runden.

Men jeg er enig i det som kanskje ligger i representanten Lundteigens spørsmål, at det i den amerikanske kongress ofte utøves atskillig selvråderett, i strid med internasjonale avtaler. Det er i praksis det som ofte skjedde når det gjelder amerikansk handelslovgivning i fortid, men jeg tror vi nå gjennom et internasjonalt avtaleverk har begrenset skadelige virkninger av selvråderetten.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Jeg forventer da at det blir brakt på det rene hva som er den amerikanske kongressens stillingtaken til dette spørsmålet før møtet i Marrakech.

Jeg vil stille utenriksministeren følgende tilleggsspørsmål: Vil Norge vurdere å gjøre vår undertegning av WTO-avtalen avhengig av et slikt kongressvedtak i USA?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Jeg skal med glede ved en passende anledning formidle representanten Lundteigens bekymring til de amerikanske myndigheter, men jeg tror den er ugrunnet. Det er ikke kommet noen signaler som tyder på at Kongressen vil lande på et grunnleggende annet standpunkt enn den amerikanske administrasjon. Og da tror jeg det ville virke mot all fornuftig hensikt om vi skulle blafre med fanene og si at hvis den amerikanske kongress gjør det som noen tror den vil gjøre, så gjør vi noe tilsvarende. Det ville rive opp det positive spor vi nå er inne i når det gjelder å utvikle det jeg kaller et regelverk for en sivilisert verdenshandel. Det er ikke det som er toneleiet nå, og forhåpentligvis vil det heller ikke bli det.