Morten Lund (Sp):
Jeg har følgende
spørsmål til fiskeriministeren:
Erfaringer fra England viser at store
fiskeressurser er kommet under utenlandsk kontroll ved at fartøyer med
kvoter er kjøpt opp. EUs regelverk synes å gi små muligheter til å
forhindre dette.
Hvilke konkrete avtaler er gjort i
våre EU-forhandlinger for å forhindre slik kvotehopping?
Statsråd Jan Henry T. Olsen:
Gjennom
forhandlinger med EU har vi fått gjennomslag for at vi, i en
overgangsperiode på tre år, kan opprettholde regler som krever norsk
statsborgerskap for kjøp av fiskefartøy. La meg for ordens skyld legge til
at vi i dag ikke har et absolutt krav om norsk statsborgerskap for å eie
norske fartøy, idet utenlandske statsborgere bosatt i Norge i lang tid har
vært likestilt med norske statsborgere i denne forbindelse.
Den frie etableringsretten er av
grunnleggende betydning i EU. Likevel er etablering innen fiskeflåten et
område hvor EU-retten aksepterer innskrenkninger i etableringsretten, idet
man har godtatt regler som skal sikre en reell økonomisk forbindelse mellom
den staten fartøyet er registrert i, og fiskefartøyet som sådan. Dette har
sammenheng med systemet for kvotefordeling i EU, den såkalte relative
stabilitet. Formålet med dette system for kvotefordeling er først og fremst
og ivareta hensynet til den kystbefolkning og den industri som er avhengig
av fiskeriene. Innen visse grenser aksepterer man regler om registrering av
fiskefartøy som skal bidra til å realisere dette formålet.
Vi vil benytte den tiden
overgangsperioden gir til å finne varige løsninger som ivaretar våre behov,
og som samtidig er i samsvar med EU-retten. Jeg vil i denne forbindelse
påpeke at EU-regelverket ikke er slik at det krever at vår lovgivning skal
være åpen for enhver etablering innenfor fiskeflåten. Hovedkravet som
stilles, er at man ikke skal diskriminere borgere av andre EU-land i forhold
til egne statsborgere. Andre typer regler som begrenser adgangen til å
etablere seg i fiskeflåten, vil ikke nødvendigvis være i strid med
diskrimineringsforbudet.
Her gir vårt regelverk og vår
fiskeripolitikk større muligheter enn for eksempel det engelske regelverket
synes å gi, ikke minst ved at vi har som et hovedprinsipp at fiskefartøyene
skal være eid av aktive fiskere. Dette kravet vil kunne opprettholdes og
vil etter min vurdering kunne være et godt egnet redskap til å forhindre
kvotehopping.
Vi vil også kunne videreføre en rekke
andre regler som ikke diskriminerer ut fra nasjonalitet, men som i praksis
vil ha en begrensende effekt i forhold til kvotehopping. Jeg tenker her for
eksempel på vårt konsesjonssystem og på muligheten for stille krav som skal
ivareta ressurs-, distrikts- og regionalpolitiske hensyn.
Vi arbeider nå med et forslag til ny
lov om retten til å delta i fisket. Dette lovutkastet vil inneholde ulike
regler som kan motvirke kvotehopping.
Morten Lund (Sp):
Jeg takker for
svaret, og det skal bli spennende å se hva det fiskeriministeren forteller
om, fører til. Det vi vet, er i hvert fall at hvis 10 prosent av den norske
flåten kommer på utenlandske hender - slik det har blitt i England i løpet
av kort tid - kan det bety mer enn 100000 tonn torsk mindre til norske
fiskere og trolig til norsk industri. Det synes jeg er en katastrofe.
I England har de kjempet imot dette
ved at de har kunnet lage et eget nasjonalt lovverk, men de har kommet til
kort overfor de overordnede EU-reglene. Engelskmennene har mer erfaring med
dette enn vi har. Gang på gang har spanjolene og nederlenderne hatt mest å
by for båt og bruk, og de spanske mannskapenes lave lønninger har vært en av
årsakene til at de har kunnet by så høyt. Ellers er det ikke bare et
spørsmål om lovverk, det er også et spørsmål om vilje til å bruke lovene for
å hindre markedskreftene, og slik vilje har vært mangelvare i Norge i den
senere tid.
Mitt tilleggsspørsmål er: Vil de
politiske erklæringene som er gitt i Brussel, være nok til å hindre spansk
oppkjøp, direkte eller gjennom et norsk stråselskap, hvis det spanske budet
er dobbelt så høyt som det norske?
Statsråd Jan Henry T. Olsen:
I hvilken
grad det er mulig å stoppe dette gjennom stråselskaper, der nordmenn opptrer
som representanter for andre, er en sak som jeg ikke kan svare på. Det er
jo en sak som det ville være aktuelt også å stille spørsmål om i dagens
Norge.
De erklæringene vi har fått, er myntet
på at de både skal knytte tettere band mellom flåte og vår egen kyst, ut fra
begrepet « real economic link », som er et begrep som er kjent innenfor
EU-retten, og foreta de regelendringene her hjemme som skal hindre
kvotehopping.
Årsaken til at kvotehopping, til tross
for det det er snakk om vi skal gjøre, ikke kommer til å bli noe problem, er
at en industri i Norge som får full tollfrihet fra dag én, vil være så
konkurransedyktig - og det merker vi også på frykten ute i Europa - i
forhold til industri ute i Europa at det vil lønne seg for båtene å levere
direkte til norsk industri til videreforedling her. Det andre elementet er
at vi har en såpass god ressurssituasjon for våre båter, den havgående
flåte, som egentlig er den som eventuelt skulle være gjenstand for
kvotehopping, at prisen vil bli så høy at det antakelig ikke vil være mulig,
om de hadde anledning til det, å drive kvotehopping.
Morten Lund (Sp):
Dette høres bra ut,
men det er usikkerhet med det. Vi vet at Regjeringen i EU-forhandlingene
har sagt seg villig til å gi bort råderetten over naturressursene, men så
har de prøvd å kjempe tilbake en liten flik av dette.
For å bidra til et effektivt
fungerende marked for de rikeste landene, har vi også tilbudt oss å gi bort
det som ble norsk hav i 1977. Og det er et areal som er fire ganger så
stort som det landarealet vi har. Det kan bli EU-hav. Vi har betalt med
mye penger, mer enn noen andre for å bli med i EU, og vi har også betalt med
naturressurser. Det har aldri noen gjort før. Jeg tror det vil bli
vanskelig å selge dette som en stor seier.
Jeg har et spørsmål til: Hvis en nå er
så sikker på at de smarte formuleringene fra Brussel gir all makt til Norge
over fiskeressursene, hvorfor kan det ikke da gå an å få en varig og
juridisk bindende avtale om dette, kanskje til og med skriftlig, og skrevet
på et norsk som vanlige folk greier å forstå?
Statsråd Jan Henry T. Olsen:
Jeg syns
det var gledelig at representanten Morten Lund uttrykte seg slik: « Dette
høres bra ut. »
I forhold til det han snakket om som
går på forvaltning og råderett, vil jeg si følgende: Vi får nedfelt våre
fiskerettigheter, våre eierandeler i traktaten. I tillegg har vi en meget
sterk erklæring fra hele EU om at det både for Norge og for EU er viktig at
dette fordelingsprinsippet som man har i dag, relativ stabilitet, blir lagt
til grunn i framtida.
I tillegg har vi altså ved siden av at
vi skal gjøre den jobben på forvaltningssiden fram til 1998, inklusiv
Russland, å sette av totalkvote, har vi fått en ikke-tidsbegrenset erklæring
som faktisk beskriver i detalj hvordan forvaltningsregimet skal foregå i
framtida i nordlige farvann. Og det er en erklæring som er bygd på de
flerbestandsprinsippene som allerede brukes i dag, og som legger til grunn
at man skal følge den praksis som den norsk-russiske fiskerikommisjon har
lagt til grunn, og som egentlig blir akkurat det samme regime forvaltet
framover som i dag.