Marit Arnstad (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til handelsministeren:

Formuleringene i en økonomisk samarbeidsavtale mellom Norge og Indonesia kan tolkes som om Norge aksepterer Indonesias okkupasjon av Øst-Timor.

Hva vil Norge gjøre for å få endret avtalen slik at det ikke oppstår noen tvil om at Norge tar avstand fra denne okkupasjonen?

Statsråd Grete Knudsen: Den investeringsbeskyttelsesavtale Norge og Indonesia undertegnet 26. november 1991, har ingen betydning for spørsmålet om norsk anerkjennelse av indonesisk Øst-Timor. En slik anerkjennelse vil eventuelt måtte ha vært basert på en helt annen type folkerettslig viljeserklæring.

Investeringsbeskyttelsesavtalen har som sitt hovedformål å beskytte norske investeringer og interesser i Indonesia. Avtalen er saklig begrenset til å gjelde tekniske spørsmål om investeringsbeskyttelse, og er bygd opp etter samme lest som en rekke investeringsbeskyttelsesavtaler Norge har inngått med andre stater. Indonesia har på tilsvarende måte inngått slike avtaler med samme innhold med blant annet Sverige.

Når det gjelder spørsmålet om å endre avtalen, er forholdet at avtalen ble ferdigforhandlet i 1991, og spørsmålet om endringer i avtaleteksten må i tilfelle tas opp med de indonesiske myndigheter. På bakgrunn av det syn jeg nettopp har gitt uttrykk for, om at investeringsbeskyttelsesavtaler ikke innebærer en norsk anerkjennelse av indonesiske Øst-Timor, kan jeg ikke se at det er nødvendig å søke en slik endring av avtalen.

Marit Arnstad (Sp): Jeg vil takke for svaret.

De rapportene som har kommet om situasjonen i Øst-Timor, beskriver noe som ikke kan betegnes som noe annet enn et rent folkemord etter den indonesiske okkupasjonen. Slik sett må jeg si at jeg er litt skuffet over det svaret som er gitt. Jeg er klar over at dette ikke dreier seg om noen anerkjennelse i politisk forstand, men den økonomiske avtalen inneholder formuleringer om at en aksepterer Indonesias grenser slik de er definert av Indonesia. Gjennom slike formuleringer risikerer man å legitimere de overgrep mot Øst-Timor som man ellers i andre fora tar avstand fra.

Jeg må si at ettersom avtalen, så vidt jeg vet, ikke er trådt i kraft, mener jeg det burde være mulig - sjøl om avtalen er undertegnet - å få en reforhandling av disse punktene. La meg spørre om det vil være aktuelt, og la meg også spørre om hvilke tiltak statsråden ser på som aktuelle utover det som angår denne avtalen, når det gjelder å øve et press på Indonesia for å oppheve okkupasjonen av Øst-Timor.

Statsråd Grete Knudsen: Som jeg sa, innebærer ikke dette noen som helst anerkjennelse av indonesiske Øst-Timor, og vi kan derfor heller ikke se at det er noen grunn til å endre avtalen.

Jeg vil likevel her slå veldig sterkt fast at Norge ikke har anerkjent Indonesias okkupasjon av Øst-Timor. FNs sikkerhetsråd tok stilling til okkupasjonen ved forskjellige resolusjoner, både i 1975 og 1976. I begge disse resolusjonene ble indonesiske styrker bedt om uten opphold å trekke seg tilbake fra territoriet. Norge har for øvrig i innlegg og som medforslagsstiller til resolusjoner både i 1992, 1993 og 1994 uttalt seg meget kritisk om menneskerettssituasjonen i Øst-Timor. Det er vel også den måten vi kommer til å fortsette med å arbeide mot det som vi opplever som uriktig.

Marit Arnstad (Sp): Jeg er litt opptatt av at hos en del har den inngåtte avtalen reist spørsmål om Norges linje overfor okkupasjonsmakten Indonesia. Det som jeg er litt opptatt av, er at det ikke må bli noen sovepute for holdningen til menneskerettigheter at en har å gjøre med et land som er i en rask økonomisk vekst. Tvert imot vil jeg mene at økonomi og politikk henger så absolutt sammen i den typen saker.

I en tidligere spørretime ble det fra utenriksministerens side sagt at han ville ta opp med ambassaden i Jakarta muligheten for å skaffe fram bedre oversikt over forholdene på Øst-Timor. Det har kommet få og ufullstendige rapporter om situasjonen. Hva er status i det arbeidet med å få fram en bedre informasjon om det som foregår i området?

Statsråd Grete Knudsen: Jeg vil nok en gang understreke at den måten vi arbeider på for å bedre menneskerettighetene, også er gjennom forpliktende internasjonalt arbeid, og det vil vi fortsette med. Norge har i aller høyeste grad vært en pådriver på dette området, også når det gjelder Indonesia.

Jeg skal for øvrig ta med meg det tilleggsspørsmålet som representanten Arnstad her reiste når det gjelder å få frem ytterligere informasjon om situasjonen i Øst-Timor.

Presidenten: Vi går så til spørsmål 20. Dette spørsmålet, fra representanten Einar Steensnæs til handelsministeren, vil bli tatt opp av representanten Kjell Magne Bondevik.