Vegard Bye (SV):
Jeg har følgende
spørsmål til utenriksministeren:
Hellas har innført en blokade av
Makedonia. Dette skjer i en del av Europa der faren for utbrudd av
ytterligere flere voldelige konflikter er overhengende. Videre er Makedonia
et av de stedene hvor Norge er tungt inne med FN-personell.
Hvordan vil Regjeringen legge press på
Hellas for å få landet til å oppheve blokaden av Makedonia?
Statsråd Bjørn Tore Godal:
I likhet
med en rekke land har Norge reagert med bekymring på det greske vedtaket om
å nekte den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia bruk av greske
havner. Som jeg pekte på i mitt innlegg i utenriksdebatten den 24. februar,
kan den greske blokaden medføre en destabilisering som øker faren for
spredning av konflikten i det tidligere Jugoslavia. Det er nettopp for å
forhindre en slik utvikling FN har utplassert en UNPROFOR-kontingent, som
det heter, i Makedonia, der Norge som kjent deltar.
Også EU-landene har reagert mot de
greske tiltakene som et brudd på EUs ytre handelspolitikk og prinsippet om
fri sirkulasjon av varer, noe som tør være kjent i salen fra tidligere
diskusjoner. På oppdrag av EU har kommisjonær Hans van den Broek innledet
mekling mellom partene. Fra norsk side støtter vi de tiltak EU har
iverksatt.
Den 10. mars ble 80 tankbiler med olje
sluppet over grensen til den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia.
Det er forespeilet at ytterligere noen tankvogner vil slippe igjennom.
Dette kan være skritt på veien til å oppheve blokaden.
Jeg vil minne om at det i lengre tid
har vært et konfliktfylt forhold mellom Hellas og den tidligere jugoslaviske
republikk Makedonia. De underliggende spørsmål må løses gjennom dialog og
samtaler mellom partene. Dette arbeidet ledes av FNs meklingsmann, den
tidligere amerikanske utenriksminister Cyrus Vance, og har Norges fulle
støtte. Hellas suspenderte i oktober 1993 disse samtalene.
Det er derfor med tilfredshet vi nå
har erfart at disse samtalene er blitt gjenopptatt med Cyrus Vances
mellomkomst. Vi støtter arbeidet til FNs mekler og EUs arbeid med tanke på
å finne en politisk løsning. Det må også av hensyn til de eksisterende
konflikter i regionen som sådan finnes løsninger som fjerner den iverksatte
blokade. En fortsatt blokade er ikke egnet til å fremme de bredere
målsettinger om fred og stabilitet i denne delen av vårt kontinent.
Vegard Bye (SV):
Jeg takker
utenriksministeren for svaret. Jeg synes det er grunn til å påpeke at selv
om situasjonen i Makedonia er truende, og at en konflikt i Kosovo åpenbart
vil kunne få dramatiske konsekvenser der, er det grunn til å legge vekt på
at det tross alt foregår veldig sterke prosesser i retning av intern
forsoning i Makedonia, og at landets koalisjonsregjering består både av
makedonske og albanske representanter. Det er Hellas som gjennom denne
blokaden utgjør den største trusselen i dag, kanskje faktisk en større
trussel enn Serbia.
Det er viktig å legge vekt på at
Hellas, i motsetning til Serbia, tross alt er en del av det gode selskap.
Påstandene som er kommet fra gresk side om makedonske territoriale krav
overfor Hellas, virker absurde, og jeg vil si at det spesielt er den greske
opptreden, som kan fremme slike nasjonalistiske synspunkter i Makedonia.
Derfor er det så viktig å legge press på Hellas nå.
Jeg har to tilleggsspørsmål. Det
første går på hvorvidt Norge kan bruke blant annet Arbeiderpartiets
forbindelser for å presse Hellas i denne retning. Det andre går på de
FN-styrkene som fortsatt består med nordisk dominans, og den prosess som nå
foregår, hvor en diskuterer den muligheten at USA ensidig kan overta dette
ansvaret. Vil Norge fastholde den nordiske deltakelsen og forhindre at den
mister sitt FN-preg?
Statsråd Bjørn Tore Godal:
Som det
framgår av mitt svar, deler representanten Bye og jeg mange av de samme
bekymringer. Det er jo oppi det hele en trøst å vite at spørgeren,
utenriksministeren og de fleste EU-landene her står på samme linje. Det bør
bringe håp om en framdrift i saken i samsvar med de hensyn vi begge
vektlegger. Jeg viser i den forbindelse til at Norge anerkjente den
tidligere jugoslaviske republikk Makedonia, og at diplomatiske forbindelser
ble opprettet i 1993. Vi legger på norsk side stor vekt på å forankre den
tidligere jugoslaviske republikk Makedonia i internasjonale
samarbeidsstrukturer og støtter opp om deres ønske om medlemskap i
internasjonale organisasjoner.
Når det gjelder de militære
avveininger med hensyn til hvor i det tidligere Jugoslavia norske styrker
til enhver tid skal befinne seg, vil vi fatte våre beslutninger i samråd med
Stortingets organer og etter eventuelle oppfordringer fra relevante
myndigheter, som i vår sammenheng betyr FN.
Når det gjelder spørsmålet om vi vil
bruke våre partipolitiske forbindelser, ser jeg det som litt upassende å stå
her og si noe om hvordan det håndteres på partiplan.
Vegard Bye (SV):
Min merknad angående
FN-styrkene går på det at det nå foregår sonderinger om å overlate ansvaret
for denne viktige operasjonen til amerikanske styrker. Det er så vidt jeg
vet, første gang amerikanske styrker deltar i en FN-operasjon med en så
liten grad av innflytelse som de gjør her. Det er viktig at å markere at
FN-styrkene er reelle FN-styrker. Derfor er det så viktig at den nordiske
kontingenten opprettholdes, og at man opprettholder et FN-nærvær og unngår
at det blir en direkte USA-operasjon. Jeg ønsker her et litt klarere svar
fra utenriksministeren.
Statsråd Bjørn Tore Godal:
Vi
oppfatter ethvert militært nærvær i det tidligere Jugoslavia, også i denne
delen av det tidligere Jugoslavia, som et FN-anliggende. Enten avsender er
den ene eller den andre, er legaliteten knyttet til fremmede styrkers
opphold i hele området, noe som FN godkjenner som paraplyorganisasjon.
Når jeg ikke finner det riktig å binde
meg til framtidige disposisjoner av samtlige FN-styrker i området, inkludert
de som stormakter og andre måtte bidra med, er det fordi vi er i en
situasjon hvor FNs sivile og militære ledelse gjerne vil forbeholde seg
retten til å komme med innspill når det gjelder disponeringen av de samlede
tropper i området. Og det betyr at ikke vi kan abonnere på en bestemt
oppfatning til evig tid. Men jeg er enig med representanten Bye i at
FN-nærvær i dette området og i denne staten er høyst nødvendig også i tiden
som kommer.
Presidenten: Spørsmål 4 vil bli svart
på etter spørsmål 35.