Syver Berge (Sp):
Eg stiller fylgjande
spørsmål til landbruksministeren:
Landbruksministeren sin politiske
rådgjevar uttala til Dagens Næringsliv den 15. mars 1994 at heile
jordbruksavtalen med EU ikkje kan garanterast ferdig før folkeavstemminga.
Er det landbruksstatsrådens og
Regjeringa si meining at folkeavstemminga kan haldast utan at ein veit kva
avtaler ein har å halde seg til?
Statsråd Gunhild Øyangen:
Norge har
etter forhandlinger med EU kommet fram til en jordbruksavtale.
Forhandlingene ble avsluttet den 8. mars. Jordbruksavtalens bestemmelser
vil bli nedfelt i den norske tiltredelsesprotokollen. Vi har således en
avtale som vil danne grunnlag for folkeavstemningen.
Viktige elementer i avtalen er blant
annet ordningen for det nordlige landbruk, som vil omfatte hele Norge nord
for 62o og betydelige deler i Sør-Norge.
Avtalen med EU omfatter videre støtte
til vanskeligstilte områder, rammebevilgning til et program for miljøstøtte
og midler til investeringer i primærjordbruket, til bygdeutvikling og til
utviklingsprogrammer for næringsmiddelindustrien.
Et importovervåkingssystem basert på
føre var-prinsippet er også et meget sentralt element i
forhandlingsresultatet. Vi har også blitt enige om en overgangsperiode på
fem år for avvikling av støtteordninger som er i strid med avtalens
bestemmelser.
Avtalen har en rekke konkrete regler
knyttet blant annet til EUs markedsordninger, herunder kvotestørrelser og
regelverk for dyre- og plantehelse.
Det arbeides nå videre med å fastlegge
avtalens bestemmelser i samsvar med det forhandlingsresultat som er oppnådd.
Dette skjer i drøftinger både med ministerrådssekretariatet og kommisjonen,
som står for godkjenningen. Spørsmål som må avklares, er blant annet den
mer detaljerte utformingen av et miljøprogram for primærjordbruket,
utviklingsprogram for næringsmiddelindustrien og investeringsordninger for
primærjordbruket. Her har Norge fått aksept for at det kan gis støtte til
lyse kjøttslag på tross av at dette vanligvis ikke tillates etter EUs
regelverk.
I avtalen er det blant annet fastsatt
kriterier for avgrensing av det nordlige støtteområdet og retningslinjer for
bruk av virkemidler og støttenivå. Innenfor dette området vil vi ha stor
frihet i virkemiddelbruken, og vi kan gi støtte pr arealenhet eller
dyreenhet. Videre vil blant annet støtte som knyttes til produksjonen,
kunne bli brukt.
Den konkrete oppfølgingen omkring
geografisk avgrensing blir diskutert med kommisjonen på basis av de
retningslinjer som er nedfelt i avtalen. Jeg regner med at vi vil komme
langt i den mer detaljerte avklaringen av grensene for det nordlige
støtteområdet i løpet av våren.
I de områdene utenom nordlig landbruk
hvor det er betydelige vanskeligheter med å integrere norsk landbruk i EUs
felles landbrukspolitikk, kan det gis direkte nasjonal støtte. Dette betyr
at det i hele landet vil kunne ytes nasjonal støtte utover det som ligger i
EUs gjeldende landbrukspolitikk.
Vi har gjennom vår jordbruksavtale
etablert de rammebetingelser norsk jordbruk vil arbeide innenfor ved et
norsk EU-medlemskap. Den videre oppfølgingen av avtalens bestemmelser skjer
på ordinær måte i drøftinger mellom Norge og Kommisjonen. Avtalen med de
avklaringer som jeg har omtalt foran, vil danne et godt grunnlag for
folkeavstemningen.
Syver Berge (Sp):
Eg vil takke for
svaret, som eg ikkje tykte var heilt klårgjerande for når ein kan rekne med
at ein får avklara dei landbrukspolitiske spørsmåla med kommisjonen.
Grunnane til at eg reagerte svært
negativt på utsegna som var referert i Dagens Næringsliv, var fleire. For
det fyrste føler eg at det er ein hån mot folket å be om råd ved ei
folkerøysting når avtaleverket ikkje er ferdig. Eg ser det slik at det må
vere sjølvsagt at avtala med EU er ferdigforhandla før ein ber om råd frå
folket. Ut frå det låge presisjonsnivået som eg føler har vore lagt for
dagen når det gjeld å presentere det ein har oppnådd i jordbruksavtala ved
EU-tingingane, må det òg vere ekstra grunn til at jordbruksavtala kjem fram
i dagslys så fort som mogleg.
Er landbruksministeren så langt
tilfreds med si framstilling av det som er oppnådd ved EU-tingingane?
Statsråd Gunhild Øyangen:
Det er klart
at hvis en hadde lagt seg flat i forhandlingene og godtatt med en gang de
forslag som ble lagt på bordet, kunne vi ha presentert for eksempel et kart
hvor vi hadde vist avgrensningene av det nordlige landbruket. Vi har større
ambisjoner enn som så. Vi ønsker fra norsk side å påvirke de endelige
grensesettingene for dette området, og det er det arbeidet vi er i gang med.
Her er en nødt til å avveie hva som vil tjene norsk landbruk på sikt, i
forhold til det øyeblikkelige informasjonsbehov som noen har.
Jeg kan bare gjenta at før
folkeavstemningen vil alle hovedpunkt være klare, slik at det skal være et
godt grunnlag for folket for å sette seg inn i hva en stemmer over.
Syver Berge (Sp):
Grunnen til at eg
stilte spørsmål til landbruksstatsråden om ho var tilfreds med
presentasjonen av forhandlingsresultatet, er at landbruksstatsråden sine
utgangstal har vore korrigerte nokså mykje etter kvart. Det har ikkje vore
med småtal, men med tal opp i millionklassa. Har statsråden forståing for
at tilliten blir svekt både til Landbruksdepartementet og statsråden når
store unøyaktigheiter blir påviste? For det er vel ikkje rett at det blir
gjeve 4 milliardar kr frå EU i regional støtte til landbruket i Noreg, slik
landbruksstatsråden har uttala til Norsk Telegrambyrå?
Statsråd Gunhild Øyangen:
Representanten Berge refererer til en overskrift og en ingress i NTB som
ikke var nøyaktig. Det var ikke godkjent av meg, og jeg gav da også et
intervju i Dagsnytt der de faktiske forhold kom fram. Min intensjon er
selvfølgelig at det skal gis så korrekt informasjon som overhodet mulig, så
jeg vil ta klar avstand fra at en prøver å feilinformere i denne saken.