Jørgen Holte (Sp):
Eg har fylgjande
spørsmål til landbruksministeren:
Landbruksdepartementet har nyleg
justert ned anslaget for EU-støtte til norsk landbruk.
Kan landbruksministeren forsikre at
det beløp departementet no oppgir, er i samsvar med den avtalen Noreg har
forhandla fram med EU?
Statsråd Gunhild Øyangen:
I
Landbruksdepartementets pressemelding av 9. mars 1994 er det vist
beregninger på bevilgningene til norsk landbruk ved EU-medlemskap. Dette
omfatter bevilgninger til vanskeligstilte områder, miljøprogrammer,
investeringsstøtte og markedsordninger. Landbruksdepartementet har gått
igjennom beregningen på nytt.
Finregningen viser at vårt anslag på
om lag 4,3 milliarder kr som er presentert i pressemeldingen, justeres til
4,11 milliarder kr. Jeg viser for øvrig til det notat
Landbruksdepartementet har offentliggjort, og der bakgrunnsdataene er
beskrevet mer i detalj. En rekke av utbetalingene vil avhenge av
produksjonsnivå og prisforhold.
Beregningene Landbruksdepartementet
har foretatt, forutsetter at dyre- og arealkvoter blir utnyttet, og at
støttetiltak med nasjonal delfinansiering blir utnyttet. Støtten til
markedsregulering er beregnet ut fra de utgifter som forholdsmessig er
knyttet til norsk landbruks produksjon ut fra EUs regnskap for 1992.
Med dette som utgangspunkt anser jeg
disse beregningene å være i samsvar med den avtalen vi har forhandlet fram
med EU, så langt dette lar seg beregne i forkant.
Jørgen Holte (Sp):
Eg takkar for
svaret og konstaterer at statsråden ikkje kan forsikre noko som helst, men
sjølvsagt gjer støtta avhengig av produksjonsomfang og areal i produksjon.
Etter at departementet har justert ned
støttebeløpet, har det oppstått tvil om innhaldet i avtalen når det gjeld
budsjettstøtte frå EU, og kva EU kan godkjenne av nasjonale støtteordningar.
Ifølgje Nationen i går fell den årlege nasjonale budsjettstøtta på vel 12
milliardarkr bort, i tillegg til reduserte marknadsprisuttak på vel 8
milliardar kr. Som kompensasjon for dette viser statsråden til at det er
ein avtale om nordleg landbruk, med støtte til vanskelegstilte område og til
miljø og investeringar. Eit spørsmål til statsråden er: Vil summen av desse
tiltaka kompensere for det inntektsbortfallet som her er nemnt, og reknar
statsråden med at lønsemda av produksjonen ved hjelp av desse tiltaka vil
halde seg på noverande nivå?
Departementet opplyser elles at av
støttebeløpet på 4,1 milliardar kr går 1,4 milliardar til finansiering av
dumpingeksport. Reknar statsråden med at presset på den norske marknaden
blir så stort at det kan utløyse eit så stort beløp? Vil statsråden forklare
om dette kan reknast som investeringsstøtte?
Statsråd Gunhild Øyangen:
Det var
mange spørsmål på en gang, og jeg regner med at departementet vil ha
muligheten til å diskutere både beregninger og støttenivå med Senterpartiet
og Bondelaget i lang tid framover.
Men når det gjelder markedsordningene,
er de til for å holde oppe et prisnivå. Det vi snakker om her, er om lag
4,1 milliarder kr fra EU som er overføringer til det norske landbruk. Men
det som er helt på det rene selvfølgelig, er hva vi legger inn av nasjonale
støtteordninger i tillegg for å holde lønnsomheten oppe i jordbruket. Det
vil bli slik i framtiden enten vi er i eller utenfor EU.
Jørgen Holte (Sp):
Eg takkar
statsråden for svaret og registrerer at mykje er uavklart.
I Regjeringa sitt posisjonsdokument
går det fram at eit mjølkeproduksjonsbruk på 13 kyr på Vestlandet mellom
anna får ein inntektssvikt på 250.000 kr. For å kompensere dette fremja
Regjeringa eit krav om varig støttesystem i ein nordisk pakke, slik
statsråden er kjent med. Mitt spørsmål til slutt blir: Kor mykje av den
inntektssvikten på 250.000 kr er kompensert i denne avtalen som no ligg
føre, og kor mykje er nasjonale tiltak? Kan ein i tilfelle rekne med at den
kompensasjonen som blir gitt, er varige tiltak, eller er det
overgangstiltak?
Statsråd Gunhild Øyangen:
Jeg ber om
forståelse for at jeg ikke kan gå inn på beregninger på enkeltbruksnivå.
Men det jeg tror vil være klart før folkeavstemningen, er at
jordbruksavtalen på en rekke punkt vil være mer konkret enn for eksempel
Alstadheim-utvalgets innstilling, hvor jordbruket selv var med og diskuterte
i tre år, og St.prp.nr.8 (1992-1993) Landbruk i utvikling, og Stortingets
behandling av den.
Jeg regner også med at det det norske
folk vil få seg forelagt, på mange punkter vil være langt mer konkret enn
det de enkelte parti går til valg på ved stortingsvalg. Jeg vil særlig gå
igjennom Senterpartiets konkretiseringsnivå som de gikk til valg på i høst.