Jan Simonsen (Frp):
Jeg vil gjerne
stille følgende spørsmål til utenriksministeren:
Vil Regjeringen flytte den norske
ambassaden i Israel fra Tel Aviv til Israels hovedstad Jerusalem?
Utenriksminister Bjørn Tore Godal:
I
forbindelse med opprettelsen av staten Israel vedtok FNs Generalforsamling
29. november 1947 den såkalte delingsresolusjonen. Resolusjonen forutsetter
at Jerusalem skal ha internasjonal status. Etter den påfølgende
arabisk-israelske krig ble det inngått våpenhvileavtaler våren 1949. Israel
og dets arabiske naboland undertegnet så en protokoll i Lausanne 12. mai
1949 der de godtok delingsresolusjonen som grunnlag for en fredsløsning.
Norge anerkjente Israel de jure i
1950. Den stedlige norske ambassaden i Tel Aviv ble opprettet ved kgl. res.
av 31. januar 1964.
Ikke lenge etter at
Lausanne-protokollen var undertegnet, utropte Israel Jerusalem til det dets
hovedstad. I 1980 annekterte Israel Øst-Jerusalem, og FNs Sikkerhetsråd
vedtok da med verdenssamfunnets brede tilslutning, inkludert Norges,
resolusjon 476 av 1980, som bekrefter at Jerusalems status ikke ensidig kan
endres av Israel.
I henhold til prinsipperklæringen som
ble underskrevet mellom PLO og Israel i Washington 13. september 1993, skal
forhandlinger om Jerusalem og byens status opp i avtalens såkalte annen
fase. Disse forhandlingene skal starte ikke senere enn tre år etter at
prinsipperklæringen har trådt i kraft, dvs. 13. oktober 1993, og være
fullført ikke senere enn fem år etter samme dato. I løpet av denne perioden
har partene forpliktet seg til ikke å foreta seg noe ensidig som forandrer
på forholdet mellom partene.
Den norske regjering har i dette
spørsmålet forholdt seg til de vedtak og resolusjoner som FN har vedtatt.
Etter inngåelsen av prinsipperklæringen om palestinsk selvstyre i Gaza og
Jeriko vil Jerusalem bli satt opp på dagsordenen i de videre forhandlingene
mellom partene. Den norske regjering ønsker ikke i dette spørsmålet å
foreta seg noe som kan foregripe en forhandlingsløsning mellom partene, og
ser heller ikke andre tungtveiende grunner til at en flytting av den norske
ambassaden skulle være aktuelt på det nåværende tidspunkt.
Jeg tilføyer at bare to land har
etablert sine ambassader i Jerusalem, nemlig Costa Rica og El Salvador.
Jan Simonsen (Frp):
Bare en kommentar:
Situasjonen i dag er slik at den israelske stat er hardt presset. PLO
ønsker Jerusalem som sin hovedstad. Terroristlederen Yassir Arafat snakker
uklart om hellig krig og sammenligner fredsavtalen med profeten Muhammeds
avtale med lederne i Mekka i 627 som førte til at profeten klarte å innta
byen. I denne pressede situasjonen for den jødiske staten burde den jødiske
stat få Norges støtte istedenfor den sjikane som den norske nektelsen av å
plassere vår ambassade i den byen som av landet selv regnes som sin
hovedstad, selvfølgelig er. Jeg er derfor dypt skuffet over den negative
holdningen utenriksministeren har til den staten som huser etterkommerne
etter holocaust.
Utenriksminister Bjørn Tore Godal:
Jeg
får ta skuffelsen til orientering. Men det må være tillatt å tilføye at
hvis det var den språkbruk representanten Simonsen nå betjente seg av, som
skulle legges til grunn for håndteringen av konflikten mellom palestinerne
og Israel, ville vi ha vært like langt, og Oslo-avtalen hadde aldri sett
dagens lys.