Harald Ellefsen (H):
Jeg tillater meg
å fremme følgende spørsmål til finansministeren:
En norsk kvinne som har vært bosatt i
USA i 12 år, risikerer å måtte betale 70000 kroner i avgifter på bilen hun
har tatt med seg hjem, fordi hun glemte å melde flytting. På andre områder,
hvor det er til hennes ugunst, behandler myndighetene henne som om hun
likevel har bodd i utlandet.
Hva vil finansministeren gjøre for å
forhindre en slik urimelig avgiftspraksis, i strid med de faktiske
forhold?
Statsråd Sigbjørn Johnsen:
Etter de
regler som gjelder, skal det i utgangspunktet betales toll og avgifter på
alle biler som blir innført til Norge.
Som unntak fra denne hovedregelen er
det på bestemte vilkår gitt anledning til å innføre ett kjøretøy pr. person
toll- og avgiftsfritt ved eierens flytting til Norge. Det er et generelt
vilkår at eieren har vært bosatt i utlandet i sammenhengende fem år. Dersom
eieren tidligere har vært bosatt i Norge, må vedkommende også ha meldt
flytting fra landet i samme tidsrom. Vilkår om meldt utflytting er tatt inn
i Finansdepartementets forskrifter av 1984, som følge av at andre
bevismidler erfaringsmessig er vanskelige å håndtere for avgiftsmyndighetene
og dessuten kunne føre til et resultat som kunne gi søkeren en følelse av
vilkårlig avgiftsmessig behandling. Blant annet av disse grunner fant
departementet å måtte gå over til den ordning som nå praktiseres.
Avgiftsfritaket ble knyttet til bestemte kriterier som er lette å
identifisere, samtidig som det er forholdsvis enkelt å fastslå om de er
oppfylt.
Nåværende regelverk synes å ha fungert
rimelig godt fra 1984, og det er mitt inntrykk at reglene nå er godt kjent
blant brukerne av regelverket. På bakgrunn av denne saken og enkelte andre
liknende saker vil Finansdepartementet imidlertid gjennomgå regelverket på
nytt, med sikte på å forhindre at avgjørelser i slike saker framstår som
urimelige for dem det angår.
Harald Ellefsen (H):
Jeg takker
finansministeren for svaret, som i hvert fall hva angår framtiden, egentlig
er et klart positivt budskap om at gjeldende regelverk på dette området bør
endres, fordi det blant annet har gitt seg en del meget uheldige utslag, som
det eksemplet som er presentert i spørretimen i dag, jo godt demonstrerer.
Jeg tror finansministeren kan gjøre
regning med bred oppslutning når han kommer med et slikt opplegg til endret
avgiftsvedtak og endrede avgrensninger, formodentlig i forbindelse med
budsjettbehandlingen til høsten. Men det synes ikke å forhindre at man fra
Finansdepartementets side også innenfor det gjeldende regelverk må benytte
tilstrekkelig grad av skjønn for å unngå helt urimelige utslag også pr. i
dag.
I dette tilfellet er jo realiteten at
den kvinnen det gjaldt, hadde bodd i USA helt siden 1980 - i flere år før
denne innstrammingen av flyttemeldingskravet ble innført. Med andre ord: En
viss grad av tilbakevirkning har sågar rammet vedkommende kvinne.
Mitt spørsmål til finansministeren er
derfor: Er det ikke rimelig at man når man står overfor slike helt urimelige
utslag for enkeltmennesker, er villig til å vise smidighet også pr. i dag?
Statsråd Sigbjørn Johnsen:
Jeg er for
så vidt enig med representanten Ellefsen i at slike avgjørelser ofte kan
føles urimelige for dem de angår, ut fra det utgangspunktet de har. Men
dette er et område der en under ulike statsråder fra 1984 da regelverket
kom, har praktisert regelverket strengt, nettopp fordi en ikke skal kunne
bli beskyldt for for eksempel forskjellsbehandling når det gjelder ulike
typer saker av denne karakteren. Det er grunnen til at en har forsøkt å ha
kriterier i regelverket som er lette å følge, i den forstand at det her er
krav om utflytting og en periode i utlandet etter at utflytting er meldt.
Som sagt, dette er vanskelige saker,
og i mange tilfeller må en prøve å anvende et skjønn. Men i de aller fleste
tilfeller, også de som senere har blitt prøvd for rettsapparatet, er
Finansdepartementets og Tolldirektoratets praksis på dette området blitt
bekreftet.
Harald Ellefsen (H):
Mitt spørsmål til
finansministeren gikk egentlig ut på om finansministeren pr. i dag er villig
til å utvise en smule menneskelig skjønn i denne og liknende saker, av den
enkle grunn at det her ikke bare er snakk om at en avgjørelse føles
urimelig. Forholdet er at vedkommende kvinne hadde vært bosatt i fire år i
USA under et mer liberalt regelverk før denne innstrammingen skjedde som hun
nå rammes av. Man må innse at selv Finansdepartementets relativt gode
distribusjonskanaler ikke uten videre når ut i hele verden. I tillegg blir
altså kvinnen i dette tilfellet av andre myndigheter, blant annet
arbeidskraftmyndighetene og trygdemyndighetene ifølge det opplyste, håndtert
som om hun har bodd i USA i hele denne perioden. Alt er dokumentert, og
regelverket rammer henne med tilbakevirkende kraft.
Derfor vil jeg igjen spørre
statsråden: Er han også nå, i konkrete saker som slår helt urimelig ut, som
den som her er dokumentert, villig til å utvise noe skjønn og noe
menneskelig rimelighet? Det er i hvert fall min anbefaling.
Statsråd Sigbjørn Johnsen:
Det går nok
ikke på finansministerens menneskelige holdninger. Det har sammenheng med
at en lang rekke saker av liknende karakter har blitt avgjort etter en
konsekvent praktisering av regelverket gjennom Toll- og avgiftsdirektoratet.
Det har også skjedd i tilfeller hvor de som har fått en avgjørelse imot seg
- for å bruke et slikt uttrykk - har akseptert avgjørelsen.
Det er klart at hvis en da fraviker
det som er vanlig streng forvaltningsmessig praksis i nye saker, er det
alltid en fare for at gamle saker da kan bli gjenopptatt, med et krav ut fra
at vedkommende som tidligere har godtatt en avgjørelse, føler seg urimelig
behandlet. Det er grunnen til at en må praktisere regelverket strengt på
dette punktet.
Men som jeg sa i mitt første svar, vil
vi nå fra Finansdepartementets side, blant annet i lys av den saken som
Ellefsen nå tar opp, vurdere regelverket for å se om det her er muligheter
for fremtiden til å behandle personer som kommer i en slik situasjon, på en
noe annen måte enn det som har vært tilfellet til i dag.