Einar Steensnæs (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til finansministeren:

Forskrift vedrørende toll- og avgiftsfri bruk av utenlandsregistrert motorkjøretøy i Norge synes i enkelte tilfeller å være til hinder for at familier der en av forsørgerne har midlertidig opphold i utlandet, kan nytte utenlandsregistrert bil under ferieopphold i Norge. Ettersom arbeidsmarkedet blir stadig mer internasjonalt, synes forskriftene på dette punkt å være urimelige.

Vil departementet endre forskriftene slik at de samsvarer bedre med dagens behov?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: De nye reglene om midlertidig bruk av utenlandsregistrert bil i Norge som ble iverksatt i 1991, medførte en liberalisering av regelverket på det området. Reglene bli forenklet og i stor grad harmonisert med reglene i andre land.

Hovedvilkårene for at en person skal kunne kjøre utenlandsregistrert bil i Norge, er at vedkommende enten har fast oppholdssted i et annet land enn Norge eller midlertidig opphold i Norge. Utgangspunktet er også etter det nye regelverket at personer bosatt i Norge skal bruke norskregistrert kjøretøy som også er belagt med norske motorvognavgifter.

Når det gjelder spørsmålet om hvor en person anses å ha sitt faste oppholdssted, stiller regelverket opp et sett av typetilfeller hvor det sondres mellom familiemessig, ervervsmessig eller personlig tilknytning til landet. Hovedregelen er at den familiemessige tilknytningen avgjør hvor en person har sitt faste oppholdssted. En person har sin familiemessige tilknytning der hvor han bor sammen med ektefelle og/eller barn under 18 år som han oppsøker jevnlig, normalt minst én gang i måneden.

For dem som ikke har en familiemessig tilknytning til et annet land, blir det avgjørende hvor vedkommende har sin ervervsmessige tilknytning. Personer som har ervervsmessig tilknytning til utlandet, kan bruke utenlandsregistrert bil i Norge på vilkår av at de ikke har familiemessig tilknytning til Norge. Det er også et vilkår at personene ikke er innmeldt i norsk folkeregister.

Jeg er kjent med at enkelte grupper - for eksempel studenter og personer som har familie i Norge - ikke vil ha anledning til å melde utflytting fra Norge, og således ikke vil ha anledning til å bruke utenlandsregistrert bil i Norge.

Det er vanskelig å forhindre slike utslag av regelverket. Imidlertid åpner regelverket for at det etter søknad kan gis tillatelse til at en person som anses å ha fast oppholdssted i Norge, kan bruke utenlandsregistrert bil i enkeltstående tilfeller. For at systemet ikke skal bli uthulet, praktiseres unntaket restriktivt, og fritaket benyttes først og fremst når vedkommendes bruk av bil i Norge er begrunnet ut fra yrkesmessige forhold og kjøringen utføres i forbindelse med et konkret arbeidsoppdrag i Norge.

Finansdepartementet har ingen konkrete planer om generelt å endre regelverket på dette punktet. I den forbindelse viser jeg til at de nye reglene som innebar en liberalisering og en forenkling, synes å ha fungert etter hensikten. Men jeg vil til slutt si at eventuelle regelendringer på dette punktet selvsagt, nå som i 1991, må vurderes i lys av regelverk i utlandet. Som nevnt er vårt regelverk på dette området stort sett i samsvar med det som praktiseres i andre europeiske land. Dersom det skulle vise seg at det nye regelverket gir urimelige og uforutsette utslag, vil regelverket bli tatt opp til ny vurdering med sikte på endring.

Einar Steensnæs (KrF): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg i utgangspunktet fant tilfredsstillende. Det var også interessant å registrere at det har skjedd en liberalisering i regelverket så sent som i 1991, og at hensikten har vært å samsvare og samkjøre dette regelverket med tilsvarende regler i andre land. Derfor har jeg en begrunnet mistanke om at når det har skjedd avgjørelser på lavere nivå, for eksempel hos tolldistriktssjef og andre som håndterer disse bestemmelsene, skyldes det mer tolkningen av regelverket enn regelverket selv.

Jeg vil derfor spørre finansministeren om departementet vil utvirke at det går et veiledende skriv og informasjon til dem som skal håndtere dette regelverket, slik at det ikke skjer uheldig utslag, som jeg for min del har mottatt klager på, der hvor for eksempel en familieforsørger har fast opphold i utlandet, men er på ferie et par ganger i året i hjemlandet.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Saker knyttet til det spørsmålet representanten Steensnæs nå tar opp, og også det spørsmålet som representanten Ellefsen reiste i stad, har sammenheng med de høye bilavgiftene vi har i Norge, og at biler er dyre i Norge. Det har gjort at det er behov for å ha et strengt regelverk, og at det må praktiseres strengt i slike tilfeller.

Men jeg skal ta med meg den merknaden representanten Steensnæs her hadde. Selvsagt skal vi sørge for at informasjon om intensjonen med regelverket og praktiseringen av regelverket er tilgjengelig i de aller ytterste deler av den ytre etat, altså i dette tilfellet Toll- og avgiftsdirektoratet, slik at en for eksempel unngår at det blir forskjellig behandling fra sted til sted. Hvis det er slik at det kan vises til konkrete tilfeller, vil jeg da kunne ta dem opp med Toll- og avgiftsdirektoratet.

Aud Blattmann: hadde her overtatt presidentplassen.

Einar Steensnæs (KrF): Jeg takker igjen for svaret, som jeg er meget godt fornøyd med. Tonen i det gjør meg forhåpningsfull i forhold til at det vil skje en opprydning når det gjelder dette.

Jeg vil nevne - siden nødvendigheten av å harmonisere skatter og avgifter med dem som er i andre land, også ble brakt inn av statsråden - at bestemmelser som Sverige har på dette området, synes å fungere tilfredsstillende. Jeg vil nevne dette som en mulighet når det gjelder utforming av regelverket, men kanskje enda viktigere: når det gjelder tolkningen og praktiseringen av regelverket.

Presidenten: Vi går nå, som tidligere vedtatt, til spørsmålene 5, 6 og 34.