Børre Rønningen (SV):
Eg vil stille
følgjande spørsmål til handelsministeren:
Ferjerederiet Color Line, som er
registrert i NOR, brukar ulike tariffavtalar, avhengig av nasjonalitet og
bustad, for same type arbeid. Dette har ført til utelukking av erfarne
norske sjømenn. Dette er i strid med EØS-avtalen, lov om allmenngjering av
tariffavtalar og ILO-konvensjon nr. 111 om diskriminering i sysselsetjing og
yrke.
Kva for tiltak kan statsråden treffe
for å betre rettstilstanden?
Statsråd Grete Knudsen:
Jeg er enig
med representanten Rønningen i at det er et alvorlig problem dersom
arbeidstakere i samme type arbeid blir diskriminert på grunnlag av
nasjonalitet eller bosted gjennom en tariffavtale. Dersom en avtale er i
strid med norsk lov eller internasjonale forpliktelser, er dette naturligvis
noe Regjeringen må se nærmere på. Jeg har imidlertid ikke fått meldinger om
at dette er tilfellet her.
I Norge er det en langvarig tradisjon
for å overlate regulering av lønns- og arbeidsvilkår til partene i
arbeidslivet gjennom blant annet tariffavtaler. Dette systemet har normalt
fungert godt.
Etter det jeg har fått opplyst, har
Color Line tariffavtale med tre ulike offisersorganisasjoner samt fire ulike
tariffavtaler med Norsk Sjømannsforbund. Sjømannsforbundet har opplyst at
« de ulike tariffavtalene dekker ulike stillinger på ulike skip og at avtalene
er nøytrale med hensyn til nasjonalitet og bosted ». Color Line sier på sin
side at samtlige « ansatte i underordnede stillinger ombord er ansatt på
godkjente tariffavtaler med Norsk Sjømannsforbund ». Utover dette har jeg
ikke grunnlag for å uttale meg om den konkrete tariffavtale det her er snakk
om.
Representanten Rønningen hevder at det
foreligger strid med EØS-avtalen. Avtalen regulerer imidlertid ikke
innholdet i tariffavtaler. Dette er det fremdeles opp til partene i
tariffavtalene å bli enige om.
Representanten Rønningen viser til
ILO-konvensjon nr. 111. Denne fastslår i generelle former at
konvensjonsstatene i sin nasjonale politikk bør ta sikte på å gjennomføre
like muligheter og lik behandling med hensyn til sysselsetting og
yrkesutøving, slik at all diskriminering på disse områdene søkes fjernet.
Generelt vil tariffavtaler innebære lik behandling av arbeidstakere så langt
avtalene går.
Representanten Rønningen har også vist
til lov om allmenngjøring av tariffavtaler. Loven ble vedtatt av Stortinget
i fjor vår og trådte i kraft den 1. januar dette år. Lovens formål er, og
jeg siterer fra lovteksten: « å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og
arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har.
Dette for å hindre at arbeidstakere utfører arbeid på vilkår som samlet sett
er påviselig dårligere enn hva som er fastsatt i gjeldende landsomfattende
tariffavtaler for vedkommende fag eller bransje, eller det som ellers er
normalt for vedkommende sted og yrke. »
Loven gjelder « fastsetting av lønns- og
arbeidsvilkår for arbeidstakere som utfører arbeid i annens tjeneste i
Norge ».
Ansatte på skip i NOR-registeret er
omfattet av loven. Loven ble vedtatt på bakgrunn av at en ikke ønsket en
utvikling med sosial dumping av arbeidskraft fra såkalte lavkostland. Et
krav om å allmenngjøre en tariffavtale kan bringes inn for en egen
tariffnemnd for avgjørelse av en arbeidstakerorganisasjon eller en
arbeidsgiverorganisasjon som er part i avtalen. Ingen tariffpart har så
langt krevd en slik allmenngjøring. Det kan opplyses at Color Lines skip er
registrert i NOR-registeret.
Etter min oppfatning må partene i
arbeidslivet selv prøve å komme fram til tariffavtaler de kan si seg fornøyd
med. Dette er ikke det samme som at Regjeringen ikke kan gripe inn med
lovreguleringer dersom det synes nødvendig, og derfor vil jeg også følge
akkurat denne saken nøye.
Børre Rønningen (SV):
Eg takkar
statsråden for grundig svar og vil vise til Regjeringa sin eigen
EØS-informasjon av januar 1994, som omhandlar løns- og arbeidsvilkår. Eg er
glad for at statsråden vil fylgje utviklinga nøye, for regjering og storting
har lagt stor vekt på nettopp å sikre at fri flyt av personar, jf.
EØS-avtalen og lov om allmenngjering av tariffavtalar, ikkje skal utvikle
diskriminering i høve til nasjonalitet og gje ulikt lønsnivå for same type
arbeid. ILO-konvensjonen underbyggjer det same synet og gjev
arbeidskraftmyndigheitene eit spesielt ansvar.
I denne konkrete saka vert det hevda
at portugisiske sjøfolk måtte gå på lågare tariff enn andre. Utviklinga har
så ført til at dette lågare lønsnivået no må aksepterast av andre grupper.
Dersom dette er rett, er ikkje nettopp dette sosial dumping? Og meiner
statsråden at arbeidskraftmyndigheitene har vore årvakne nok i høve til
denne konkrete situasjonen?
Statsråd Grete Knudsen:
Tillat meg en
liten kommentar, at jeg egentlig syns det er spennende når representanten
Rønningen, som verken ønsker EØS-avtalen eller vil følge den og faktisk har
stemt imot den i alle de sammenhenger han har kunnet, henviser til
EØS-avtalen.
For å holde oss til den konkrete saken
når det gjelder Color Line, opplyser altså Norsk Sjømannsforbund at de ulike
tariffavtalene dekker ulike stillinger, men at avtalene er nøytrale med
hensyn til nasjonalitet og bosted. Color Line sier på sin side også at de
ansatte i underordnede stillinger er ansatt på godkjente tariffavtaler, som
er inngått med Norsk Sjømannsforbund. Jeg har hørt på deres råd, men jeg
har også her fått melding om at representanten Rønningen likevel mener at de
opplysningene som i dette tilfellet har kommet fra vår
arbeidstakerorganisasjon, Norsk Sjømannsforbund, ikke medfører riktighet, og
jeg skal undersøke saken nærmere.
Børre Rønningen (SV):
Eg er glad for
merknaden om at det er registrert at EØS-avtalen gjeld dette, og det er jo
det me har å halde oss til. Den er jo vedtatt av eit fleirtal på
Stortinget.
Eg vil seie at eg er glad for det
statsråden sa til sist om at ho ville sjå nærmare på saka. Eg trur det er
grunnlag for å gjere det, og spesielt er det viktig for å unngå nettopp ei
utvikling som òg nesten eit samla storting har peikt på er alvorleg - ei
utvikling i retning av sosial dumping.
Statsråd Gunnar Berge har òg lova å
sjå nærmare på utviklinga knytt til sosial dumping på norsk sokkel, og eg
vil tolke statsråden slik, etter det som vart sagt til slutt, at ho til liks
med statsråd Berge vil fylgje denne saka nøye og eventuelt kome tilbake til
Stortinget med nødvendige lovtilpassingar dersom situasjonen krev det.
Statsråd Grete Knudsen:
Som jeg sa i
mitt første innlegg, er mulighet for lovregulering til stede, men det
forutsetter at det er en svikt i systemet, og at det er noe som går på tvers
av vårt lov- og regelverk. Det har vi ikke kunnet finne så langt her, men
det jeg har sagt, er at jeg skal undersøke de opplysningene fra Norsk
Sjømannsforbund og arbeidsgiversiden som representanten her bestrider.