Inga Kvalbukt (Sp):
Jeg har følgende
spørsmål til helseministeren:
Sør-Trøndelag fylkeskommune har av
økonomiske grunner vært nødt til å foreta innstrammingstiltak overfor
Regionsykehuset i Trondheim (RiT) slik at ventetidspasientene ikke får
behandling innen garantitiden.
Aksepterer helseministeren at
ventetidsgarantien blir satt til side for disse pasientene?
Statsråd Werner Christie:
Jeg vil
først vise til at da Stortinget våren 1993 behandlet St.meld.nr.23
(1992-1993), gav komiteinnstillingen,
Innst.S.nr.156
(1992-1993), klart uttrykk for at det kommunale selvstyret skulle utøves som
tidligere, dvs. gjennom rammer lagt av Stortinget. Komiteen uttalte:
Det er et mål å øke
det kommunale selvstyret ved å gi kommuner og fylker større frihet til å foreta
prioriteringer og velge løsninger som er tilpasset lokale behov. Med de velferds-
og rettsstatsprinsipper vi bygger på i Norge, og som blant annet innbefatter
likebehandling og likeverd, kommer vi likevel ikke utenom visse statlige retningslinjer
for det tjenestetilbud kommunene skal yte overfor sine innbyggere.
Komiteen gav uttrykk for forståelse
for at slike statlige pålegg skal oppfylles samtidig med at budsjettene skal
være i balanse, og at dette kan innebære potensielle konflikter.
Jeg har forholdt meg til det syn
Stortinget har gitt uttrykk for, gjennom min kontakt med fylkeskommunene,
herunder også Sør-Trøndelag. La meg også tilføye at det samme har
Sør-Trøndelag gjort. De har sett det som sitt ansvar å foreslå lokale
tiltak, samtidig som fylkeskommunens vanskelige situasjon er tatt opp med
Kommunaldepartementet. Fylkeskommunen har selv også på nytt gått gjennom de
muligheter for innsparing som finnes, for å forbedre situasjonen ved
Regionsykehuset. Dette har i tillegg til avdekning av enkelte andre
muligheter blant annet ført til innsparingstiltak ved Røros sykehus på 6
millioner kr. Her kan pasientenes behandlingsbehov dekkes inn i et
samarbeid med Tynset sykehus og med Regionsykehuset.
Staten har overfor Sør-Trøndelag
bidratt økonomisk i større grad enn overfor de fleste andre fylkeskommuner
de siste årene for at den vanskelige situasjonen ikke skulle gå ut over
pasientene.
Da fylkeskommunene fikk tildelt den
statlige toppfinansieringen til sykehusene, ble det gjort klart at det var
en forutsetning for denne tildelingen at ventetidsgarantien skulle
overholdes. Utviklingen i Sør-Trøndelag har da også det siste halvåret vært
positiv med hensyn til innfrielse av garantien.
I brev av 11. mai i år til Statens
helsetilsyn skriver imidlertid fylkeslegen i Sør-Trøndelag:
Sykehusets prognoser
angir ventelistetall på over 1500 ved årsskiftet, og det angis at budsjettrammen
ikke gir rom for å dekke behandlingen i andre fylker
- altså forutsatt at det nåværende
vedtatte budsjettet blir lagt til grunn. I brevet heter det videre:
En slik utvikling
vil, etter fylkeslegens vurdering, være et lovbrudd fra sykehuseiers side. Dersom
disse pasientene ikke kan tilbys behandling i eget fylke mener fylkeslegen fylkeskommunen
plikter å prøve å skaffe pasientene behandling i et annet fylke og betale for
denne behandlingen. Fylkeslegen vil holde Sosial- og helsedepartementet løpende
orientert om situasjonen.
Jeg er naturlig nok enig i
fylkeslegens vurdering ut fra dennes gode forankring i lovverket, og vil
avvente hennes ytterligere rapport før jeg foretar meg noe nærmere i saken.
Likeledes har Sør-Trøndelag lovet Kommunaldepartementet en redegjørelse om
de økonomiske forholdene og mulige strategier i forhold til disse, som vi
vil se nærmere på sammen med Kommunaldepartementet.
Jeg vil også føye til at jeg senest i
formiddag har hatt møte med en delegasjon fra Sør-Trøndelag, der vi har
gjennomgått den økonomiske situasjonen både på kort og lang sikt og sett på
hvilke muligheter som finnes for å bedre situasjonen. Vi vil følge dette i
samarbeid med fylkeskommunen. Men det er, slik fylkeskommunen også ser det,
først og fremst deres eget ansvar å prøve å finne en løsning på dette.
Inga Kvalbukt (Sp):
Jeg takker
statsråden for svaret. Jeg er glad for at han gav en viss åpning for at han
ville prøve å finne løsninger.
Han startet sitt svar med å vise til
det kommunale selvstyret. Jeg må da få nevne at regionsykehusene også har
landsdekkende funksjoner, og fylkesordføreren i Sør-Trøndelag har selv
uttalt at staten ber dem koke suppe på en spiker når den kommer med
garantier uten at det følger penger med. Det alvorlige med dette er at
nedskjæringene fører til at personalet blir stilt overfor etiske konflikter
ved at de må stenge sykehusposter og pasienter ikke får den behandlinga de
skal ha, i tide.
Ventelistegarantien skal gjelde,
forstår jeg på statsrådens svar. Bare det første kvartalet i år har antall
ventelistepasienter økt med 200 i Sør-Trøndelag. Jeg vil da stille
statsråden følgende tilleggsspørsmål: Hvilke pasientgrupper skal settes til
side, hvis det er en forutsetning at ventelistegarantien skal innfris? Og
har ikke staten det overordnede økonomiske ansvar for disse pasientene?
Statsråd Werner Christie:
Det er
riktig som representanten sier, at staten selvfølgelig har det overordnede
ansvar, ikke bare for enkeltpasienter, men for fylkeskommunenes
rammebetingelser først og fremst. Det gjelder ikke bare Sør-Trøndelag, det
gjelder alle fylker. Men det er først og fremst fylkene - i dette tilfellet
Sør-Trøndelag - som har ansvar for innenfor de totale rammer som
fylkeskommunen er tilstått, å finne løsninger for de pasienter som er høyest
prioritert. Det er derfor ikke opp til helseministeren å gå inn i de
enkelte sykehus' budsjetter og se på fordelingen av poster mellom ulike
pasientgrupper der. Det er det først og fremst den lokale administrasjon
som er delegert fullmakter til å gjøre, i samsvar med Stortingets ønsker.
Men jeg vil gjerne i neste omgang vise
til at staten har påtatt seg et ansvar for at regionsykehusfunksjoner og
dermed også landsfunksjoner som finnes på regionsykehus, skal kunne fungere.
Jeg kan minne om at vi de siste årene har overført et beløp i
størrelsesorden 270 millioner kr til Sør-Trøndelag fylkeskommune for å dekke
regionsykehusfunksjoner og også ekstrabehov i forhold til
ventelisteproblemer, som interessant nok svarer veldig nøye til det
underskudd man i dag opererer med.
Inga Kvalbukt (Sp):
Jeg takker igjen
statsråden for svaret. Jeg har bare lyst til å vise til at det statlige
Rikshospitalet ser ut til å ha lettere for å få sine krav imøtekommet enn de
regionale sykehusene, som også har landsdekkende funksjoner.
Ved sykehuset i Trondheim, som også er
universitetsklinikk, har det skjedd ei voldsom økning i studentopptaket -
det samme har for så vidt vært tilfellet ved alle de fire medisinske
fakultetene. Nå viser det seg at det nettopp er sykehusene i Bergen og
Trondheim, som har hatt størst økning her, som også har den vanskeligste
økonomien. Synes det ikke rimelig, på grunn av den kapasitetsøkninga som nå
skjer innen medisinerutdanninga, at funksjonstilskuddet til regionsykehusene
økes, spesielt til Haukeland og Regionsykehuset i Trondheim? Kan statsråden
støtte denne tankegangen?
Statsråd Werner Christie:
Som man vil
forstå på henvisningen til den hyppige møtevirksomhet vi har hatt med
fylkeskommunene, herunder også Sør-Trøndelag, har vi fulgt utviklingen meget
nøye på dette området. Vi har også i tilknytning til det, egne møter med
regionsykehuseierne for å drøfte de spesielle problemer som knytter seg til
universitetsfunksjonene og regionsykehusfunksjonene.
Representanten Kvalbukt vil kanskje
være kjent med at vi allerede i den stortingsmeldingen som vil bli lagt fram
i nærmeste fremtid, har bebudet en gjennomgang av regionsykehustilskuddene,
nettopp med tanke på en styrking av disse, relativt sett, på grunn av den
spesielle rolle de har i landets helsevesen og i forhold til sin egen region
som et slags kjernepunkt for den totale medisinske virksomheten som der skal
foregå, og et ankerfeste for den faglige utvikling som vi vil se i den
enkelte region.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt:
hadde her
teke over presidentplassen.