Stortinget - Møte onsdag den 1. juni 1994

Dato: 01.06.1994

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 28

Ranveig Frøiland (A): Eg skal få stilla følgjande spørsmål til handelsministeren:

EU er i ferd med å behandle det såkalte matsminkedirektivet.

Er det foretatt noen vurderinger fra norsk side om virkningene av dette?

Statsråd Grete Knudsen: EUs rammedirektiv for tilsettingsstoffer inngår i EØS-avtalen. Dette rammedirektivet skal utfylles av detaljdirektiv for å fastsette hvilke konkrete stoffer som skal tillates, og hvilke som faktisk ikke skal tillates, og også i hvilke mengder de skal tillates. Forslaget til ett av disse utfyllende direktivene omfatter diverse tilsettingsstoffer. Det er dette direktivforslaget som i Danmark har blitt kalt « matsminkedirektivet ». Forslaget skal behandles i det nyvalgte Europaparlamentet til høsten. Det er foreløpig ikke enighet mellom medlemslandene om detaljene, og det er derfor uvisst når det vil bli endelig vedtatt.

Fra norsk side er vi opptatt av arbeidet med direktivet fordi det berører viktige forbrukerinteresser knyttet til helse.

Danmark har signalisert at de har problemer med den foreslåtte grense for nitritt og nitrat, da Danmarks nåværende grense er strengere. Dette spørsmålet skal derfor vurderes av EUs vitenskapelige komite. Også Norge har en noe strengere grense enn det som foreslås.

Danmark er av prinsipielle grunner motstander av at antibiotika skal tillates som tilsettingsstoff i næringsmidler og har derfor signalisert at de har problemer med forslaget i direktivet om å tillate stoffet natamycin. I Norge benyttes dette til muggbehandling av Jarlsberg-ost. Vi er derfor, i motsetning til Danmark, interessert i at dette stoffet tillates. Dette illustrerer at det i mange av disse spørsmål gjør seg gjeldende både forskjellige vurderinger og også forskjellige interesser.

Direktivet vil komme til behandling i EØS-organene på vanlig måte når det er vedtatt. Norske eksperter fra Statens Næringsmiddeltilsyn har allerede begynt vurderingen av dette direktivet, men fra norsk side kan man ikke foreta en endelig vurdering før det foreligger i ferdig versjon med eventuelle endringer fra behandlingen i både Ministerrådet og Europaparlamentet.

Ranveig Frøiland (A): Eg skal få takka statsråden for svaret. Av svaret går det fram at det ikkje er så enkelt når det er fleire interesser som skal sameinast. Det verkar som om det ikkje berre er forbrukarane sine interesser som gjeld i dette spørsmålet, men òg andre interesser. Difor vil eg at statsråden skal utdjupa litt meir kva desse andre interessene er, for, som sagt, på meg verkar det som om det òg gjeld andre interesser enn forbrukarane sitt vern.

Statsråd Grete Knudsen: Det er riktig som representanten her sier, at det er derfor det er så vanskelig når det gjelder veldig mange av disse områdene, for enkeltdeler tas til inntekt for forbrukersiden og miljøsiden og på den andre siden kommer også næringsinteressene inn. Vi er her oppe i akkurat en del av den saken, der vår egen Jarlsberg-ost ville fått det meget, meget vanskelig hvis vi kom opp i denne situasjonen. Det er ikke alltid så lett ut fra en helhetsvurdering å se hva vi er best tjent med.

Gjennom EØS-avtalen har vi tilpasset oss de rettsakter der EUs beskyttelsesnivå er høyere. Det gjelder for eksempel plantevernmiddelrester i næringsmidler, og en videre harmonisering av dette regelverket vil også styrke og ikke svekke beskyttelsesnivået i Norge. Det betyr at vi i tiden fremover må ha veldig tett kontakt med vårt næringsmiddeltilsyn for å sikre at vi også holder grensen, men samtidig har vi også våre egne næringsinteresser å forholde oss til.

Ranveig Frøiland (A): Det er vanskeleg å sameine ulike interesser, det opplever vi kvar einaste dag, og det er klart at når det gjeld næringsmiddelindustrien og næringsmiddelbrukarane, er det her ulike interesser. Eg vil då kort spørja: Kven er det som til slutt vil få myndigheit til å endra dette direktivet når det gjeld tilsetjingsstoff og grensa for dette inntaket?

Statsråd Grete Knudsen: Dette er blitt en sak av veldig stor politisk interesse, og mange har engasjert seg på de ulike sidene. Derfor har også både Ministerrådet og Europaparlamentet tatt innover seg denne saken, slik at den kommer ikke til å bli avgjort av kommisjonen.