Morten Lund (Sp):
Jeg skal få stille
følgende spørsmål til nærings- og energiministeren:
De 65 ansatte ved Stabburet A/S i
Trondheim har fått forhåndsvarsel om oppsigelse. Det ventes vedtak om
nedleggelse til tross for at de ansatte har laget en ny driftsplan med
årlige innsparinger på 2,7 millioner kroner. Også andre arbeidsplasser vil
være truet av et slikt vedtak.
Kan myndighetene gjøre noe for å
beholde en mest mulig desentralisert struktur på denne industrien, og derved
unngå oppsigelser, økte miljøbelastninger og andre negative følger av slik
sentralisering?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Over flere
år har det vært ført en aktiv næringspolitikk fra Regjeringens side for å
bedre vilkårene for å drive næringsvirksomhet i Norge. Siktemålet har vært
å øke konkurransekraften i norsk næringsliv og dermed bedre grunnlaget for
økt verdiskaping og sysselsetting. I denne forbindelse vil jeg nevne at det
er gjennomført betydelige skatte- og avgiftslettelser som har bedret
rammebetingelsene for norsk industri. Videre er det innført ordninger som
styrker egenkapitaltilgangen til næringslivet. Regjeringens økonomiske
politikk har ført til at vi har lav prisstigning i Norge, og at vi har hatt
en sterk nedgang i rentenivået. Den økonomiske politikken og de
næringspolitiske tiltakene som er gjennomført, har dermed medført at
industriens kostnadsmessige konkurranseevne er vesentlig styrket de senere
årene. Fra Regjeringens side er det derfor lagt et godt grunnlag for at vi
skal ha solide bedrifter i Norge. I den forbindelse vil jeg vise til at
Statistisk Sentralbyrås siste arbeidsmarkedsundersøkelse viser at antall
sysselsatte i industrien var 7000 personer høyere i første kvartal 1994 enn
i tilsvarende periode i 1993.
Det er imidlertid bedriftene selv som
må tilpasse seg konkurransesituasjonen og utnytte de muligheter som
foreligger. Omstruktureringer, produksjonstilpasninger og rasjonaliseringer
er således en del av bedriftenes eget ansvar. Dette er utfordringer som er
en helt naturlig del av industriens tilpasning for å kunne være
konkurransedyktig. Det betyr også at det må være opp til den enkelte
bedrift å ta stilling til hvordan man innretter seg for å opprettholde
konkurransedyktig produksjon. Av og til vil dette kunne medføre at
produksjonen vil måtte samles for å sikre en framtidig lønnsom virksomhet.
Når det gjelder den konkrete sak, har jeg fått forståelse av at dette
nettopp dreier seg om en omstrukturering av produksjonen hvor det er aktuelt
å samle produksjonen i Brumunddal. Dersom Stabburet A/S velger å flytte sin
produksjon til Brumunddal, er det etter min oppfatning ikke offentlige
myndigheters oppgave å overprøve en slik beslutning.
Morten Lund (Sp):
Jeg takker for
svaret.
Dette oppleves nok som svært dramatisk
for dem som dette rammer spesielt, men også for mange andre som arbeider i
næringsmiddelindustrien, der bedriftene faktisk er mindre enn den det her
dreier seg om.
Det har mye å si for
samfunnsutviklingen i Norge om myndighetene liker eller ikke liker det som
nå skjer. Jeg synes myndighetene på det stadiet vi nå er, skulle si noe om
det. Hvis denne bedriften legges ned uten kommentarer fra sentrale
myndigheter, betyr det stor utrygghet for svært mange arbeidstakere.
Spørsmål som vi bør stille: Ønsker vi at flere tusen arbeidsplasser skal
forsvinne for å gi oss litt billigere pølse? Betyr det noe om råvarene og
ferdigvarene må fraktes dobbelt så langt? Og hvem skal gripe inn hvis dette
ikke er akseptabelt ut fra hensynet til en bærekraftig utvikling?
Dette er relevante spørsmål som jeg
mener bør besvares av sentrale myndigheter, og før de svarene foreligger,
bør Orkla etter min mening bes om å vente med videre nedleggingsvedtak.
Kan statsråden på noe vis være enig i
min vurdering, eller synes han rett og slett, slik jeg oppfattet svaret
hans, at det er fornuftig det som nå skjer med Stabburet A/S i Trondheim?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Jeg har i
og for seg ikke uttalt meg om hvorvidt det er fornuftig eller ufornuftig det
som nå skjer i Trondheim. Det jeg har sagt, er at det må de bestemme i
Trondheim, det bør ikke bestemmes i Nærings- og energidepartementet.
Hvert eneste år nedlegges det noe
slikt som 200000 arbeidsplasser i Norge, og så opprettes det noe slikt som
200000 arbeidsplasser. Det er hvert år spennende om vi greier å opprette
litt flere arbeidsplasser enn det vi nedlegger, og greier vi det, øker
sysselsettingen. Nå har vi vært så heldige det siste året at vi har greid å
opprette 22000 flere arbeidsplasser enn det er nedlagt. Men skulle vi
begynne å gripe inn i hver enkeltbeslutning og overprøve og vurdere den,
hadde vi fått en stivhet i norsk økonomi som helt sikkert hadde ført til at
det måtte nedlegges langt flere arbeidsplasser om noen år enn det som gjøres
i dag. Derfor advarer jeg mot å ha for sterke meninger om den type
enkeltbeslutninger. Det betyr færre arbeidsplasser i Trondheim. Det betyr
flere arbeidsplasser i Brumunddal. Hovedpoenget er at det ikke er
byråkrater eller politikere i Oslo som skal ta stilling til den type
beslutninger.
Morten Lund (Sp):
Jeg oppfatter det
slik at statsråden sier at myndighetene ikke skal blande seg borti
samfunnsutviklingen i Norge. Jeg er totalt uenig i det. Når lokalt råstoff
foredles lokalt, og når det omsettes på det nærmeste markedet, synes jeg det
er bra. Myndighetene har blandet seg borti det som har skjedd i Norge, og
derfor er landet blitt slik det er blitt. Det å kalle det for « stivhet » hvis
en blander seg borti og styrer utviklingen, synes er ganske rart.
Jeg tror ikke vi greier å konkurrere
oss til å beholde det norske markedet. Vi kommer ikke til å greie å
konkurrere med de store danske eksportbedriftene hvis vi blir medlemmer i
EU.
Når vi har så mange små bedrifter, har
det fornuftige forklaringer, blant annet de betydelige smådriftsfordelene
som er lette å erfare, men vanskelige å bedømme. Det er mange som eier
bedrifter og mange som er ansatt der, som ønsker å kjempe for å beholde
denne strukturen.
Jeg vil stille et spørsmål til: Vil
Norge kunne beslutte i dag, med EØS-avtalen og eventuelt senere ved et
EU-medlemskap, å gi dem som vil kjempe for en slik struktur, hjelp i form av
statlig støtte til å oppruste en bedrift med 65 ansatte i Trondheim ut fra
hensynet til sysselsetting, leveringssikkerhet og reduserte
miljøpåkjenninger?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Utgangspunktet er at norsk næringsmiddelindustri vil bli utsatt for økt
konkurranse selv om vi ikke blir medlemmer av EU. Det vil vi bli fordi vi
har sluttet oss til GATT-avtalen, som fjerner importvernet fra 1. januar
1995. Det vil vi bli fordi EØS-avtalen også innebærer noe økt import. Og
det vil vi bli spesielt hvis Sverige melder seg inn og vi dermed får
ytterligere lavere priser på matvarer der. Hvis vi da hindrer aktivt det
næringsmiddelindustrien selv oppfatter som fornuftige tiltak for å bli mer
konkurransedyktig, for å kunne bli mer lønnsom, vil vi kunne oppleve at det
ikke bare nedlegges arbeidsplasser i Trondheim, men for eksempel at
Stabburet må nedlegge arbeidsplassene i både Trondheim og Brumunddal. Så
uten at jeg kan ta stilling til denne enkeltbeslutningen - det er heller
ikke ikke min oppgave å gjøre det - vil jeg advare mot å bremse omstillingen
i næringsmiddelindustrien, for eksempel i Stabburet, for da kan resultatet
bli at man må nedlegge langt flere arbeidsplasser enn industrien nå legger
opp til.
Presidenten: Sak nr. 1, Spørretime, er
dermed ferdigbehandla.