Odd Holten (KrF):
Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til sosialministeren, som blir besvart av
helseministeren:
Etter alkoholloven fastsetter
departementet rammer for salgs- og skjenkeavgiftene. Dagens satser har vært
uendret i flere år.
Vil departementet sørge for at
maksimumsgrensene snart blir hevet?
Statsråd Werner Christie:
Alkoholloven
§ 7-1 fastslår at det for salgs- og skjenkebevilling skal betales en årlig
avgift til kommunen. Avgiften fastsettes av kommunestyret for ett år av
gangen innenfor rammer som fastsettes av departementet i forskrift.
Departementet har i Rundskriv I-25/89, jf. Rundskriv I-16/89, gitt nærmere
veiledende retningslinjer for avgiftsfastsettelsen.
Någjeldende forskrift er gitt 19.
desember 1989, og den representerte en 50 pst. økning av den øvre rammen.
Forrige gang rammene ble fastsatt, var i 1979.
For salg av øl er rammene 300 kr for
en omsetning under 20000 kr og 12000 kr ved omsetning over 5 millioner kr.
For skjenking av alkoholholdig drikk er avgiften 600 kr ved omsetning under
20000 kr og 24000 kr ved omsetning over 15 millioner kr.
Bevillingsavgiften er en avgift som
skal benyttes til kommunens arbeid med og kontroll med at bevillingene ikke
misbrukes. Det er ikke en allmenn alkoholavgift som sikter på å regulere
forbruket av alkohol. Til det formål har vi de statlige særavgiftene.
Kostnadsutviklingen på dette området
har vært beskjeden, samtidig som avgiftsgrunnlaget er økt ved at også
avgiften for de fleste statlige bevillinger nå tilfaller kommunene. Samlet
sett har kommunesektoren god dekning gjennom bevillingsavgiftene for sine
kostnader ved bevillingssystemet.
Forskjellen i avgift ved salg og
skjenking skyldes at kontrolloppgaven er mer krevende ved skjenkestedene.
Det er imidlertid ikke slik at kontrolloppgavene øker proporsjonalt med
omsetningen.
Som nevnt ble den øvre avgiftsrammen
hevet ganske betraktelig med virkning fra 1990. Så lenge den ytre ramme er
fastsatt til et bestemt kronebeløp og med stor grad av fleksibilitet
innenfor disse rammene, er det etter min mening ikke hensiktsmessig med
årlige revisjoner. Etter min mening er de ytre rammene fortsatt i rimelig
grad dekkende, men jeg vil likevel følge utviklingen nøye videre framover.
Odd Holten (KrF):
Jeg takker for
svaret.
Statsråden hadde en del talleksempler,
men det er ekstremt lave avgifter det her er snakk om. Det er en
kjensgjerning at alkoholsalget redder svært mange salgs- og skjenkesteder i
dag. Uten alkoholinntektene ville det blitt svært stramme regnskap for
mange bedrifter. Avansen er fri, og den er høy. Alkoholavgiften er meget,
meget lav fortsatt. Ja, hva er 4000 kr i avgift ved salg av øl eller 8000kr
ved salg av vin og brennevin for 1 millioner kr? Det er for ingenting å
regne. Har departementet planer om å øke avgiftene, slik at de står i
rimelig samsvar med de skader som alkoholen fører med seg?
Statsråd Werner Christie:
Som det
fremgår av mitt forrige svar, er de avgiftene som knytter seg til salgs- og
skjenkebevillingene, ikke basert på å skulle være forbruksregulerende og
misbruksdempende. De er som nevnt først og fremst forutsatt å dekke de
kostnader kommunene har med en oppfølging av regelverket og kontroll og
tilsyn med skjenkestedene.
Den generelle alkoholavgiften som
legges inn på råvarene, er imidlertid den som må vurderes i sammenheng med
det spørsmålet som representanten stilte. Provenyen på disse er rimelig
stor, men man kan selvfølgelig diskutere hvorvidt den er stor nok til å
dekke de totale utgiftene knyttet til alkoholskader.
Et forhold som imidlertid også må
trekkes inn, særlig i forhold til avgiften knyttet til skjenkebevillingene,
er de næringspolitiske hensyn, som jeg vil anta også har ligget til grunn
når man har vurdert avgiftens størrelse.
Odd Holten (KrF):
Jeg kan godt slutte
meg til at avgiften bør dekke de kostnader kommunene har i forbindelse med
kontroll og oppfølging av salgs- og skjenkestedene. Det er vel ikke tvil om
at det innenfor dette området er et stort behov for å øke denne aktiviteten.
Jeg kunne da tenke meg å stille et
tilleggsspørsmål: Ville det ikke være en mulighet for at en istedenfor å ha
et fast kronebeløp kunne gå inn for en prosentvis andel av inntektene ved
salget? Jeg vil tillate meg å anmode statsråden om å få foretatt en endring
i alkoholloven § 7-1, slik at det blir en prosentvis beregning av avgiften
for framtida, for nettopp å kunne bidra til å øke kontrollen av disse salgs-
og skjenkestedene.
Statsråd Werner Christie:
Jeg har
merket meg representanten Holtens synspunkter og vil overbringe disse til
sosialministeren som et forslag.
Når det her er bevilget et fast
kronebeløp, er det blant annet fordi en prosentvis avgift neppe avspeiler de
reelle kostnader med tilsynet og oppfølgingen av skjenkebevillingene, fordi
disse ikke er så knyttet til omsetningen på hvert enkelt skjenkested, men
mer knyttet til antallet skjenkesteder.