Per Olaf Lundteigen (Sp):
Jeg vil få
stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:
Kommunale næringsfond gitt i
vassdragsreguleringssaker er kompensasjon for påførte skader og ulemper i
samband med utbygging/vern av vassdrag.
Overstyrer EØS-avtalen den kommunale
bruk av dagens og framtidige næringsfond, som er et resultat av slike
erstatninger?
Statsråd Gunnar Berge:
All bruk av
kommunale næringsfond gitt i vassdragsreguleringssaker skal være i tråd med
godkjente vedtekter for det enkelte fond. Kommunal- og arbeidsdepartementet
utarbeider standardvedtekter. Rundskriv med nye standardvedtekter ble sendt
ut i januar 1994. Visse endringer i kommuneloven og forpliktelsene gjennom
EØS-avtalen er bakgrunnen for at det er nødvendig å justere
standardvedtektene.
Gjennom EØS-avtalen har Norge sluttet
seg til et felles regelverk for statsstøtte som gis til næringslivet fra
offentlige kilder enten disse er statlige, fylkeskommunale eller kommunale.
Kommunale næringsfond gitt i vassdragsreguleringssaker må som andre
støtteordninger være i samsvar med dette regelverket. I departementets
rundskriv gis det to alternative løsninger for å ivareta forpliktelsene i
statsstøtteregelverket: Kommunen kan legge inn en begrensning på støttebeløp
pr. bedrift som sikrer at støtten kommer inn under regelverket for
bagatellmessig støtte. Dette er oppfylt dersom samlet støtte pr. bedrift i
løpet av en treårsperiode ikke overstiger 400000 kr til hver at de to
utgiftskategoriene investeringer og andre utgifter. Næringsfond med disse
begrensningene lagt inn i vedtektene skal ikke meldes inn som støtteordning
til EFTAs overvåkingsorgan. For de fleste kommuner med slike fond vil denne
løsningen være den beste, da det i praksis har vært uaktuelt å gi støtte til
enkeltbedrifter i et omfang som bryter med disse grensene.
For distriktskommuner med store
næringsfond kan det imidlertid være et alternativ å legge inn i vedtektene
at støtte fra fondet ikke skal overskride de satser som gjelder for
regionalpolitisk støtte i den aktuelle kommune. På denne måten kan fondet
brukes til å komplettere de distriktspolitiske virkemidlene gjennom SND.
Støtten fra SND vil i de aller fleste saker være lavere enn det maksimale
støttenivået som er definert for den enkelte kommune. Næringsfondet blir da
å regne som et distriktspolitisk virkemiddel parallelt med de statlige
virkemidlene, og skal meldes inn til EFTAs overvåkingsorgan.
Det er i alles interesse at det
eksisterer kjøreregler for offentlig støtte til næringslivet. Dette er
viktig ikke minst av hensyn til den innenlandske konkurransesituasjonen.
Ingen ville være tjent med at enkelte kommuner kunne gi næringsstøtte av et
omfang som andre kommuner, kanskje høyt prioriterte distriktskommuner, ikke
kunne konkurrere med. Dette er årsaken til at vi i lengre tid har hatt krav
om godkjenning av vedtektene for slike næringsfond. Noen har kanskje
oppfattet et slikt krav som overstyring fra departementet. Jeg tror
imidlertid at de fleste innser at dette er nødvendig. Jeg har vanskelig for
å se at de krav som følger av EØS-avtalen, innebærer noen økt overstyring av
kommunenes bruk av sine næringsfond.
Per Olaf Lundteigen (Sp):
Jeg takker
statsråden for svaret, hvor han sier at EØS-avtalen overstyrer etter
departementets syn disse kommunale næringsfondene.
Det jeg da videre vil gå inn på, er
departementets referanse gitt i de generelle prinsippene for å komme inn
under EØS-reglene. Fra departementet er det vist til
vassdragsreguleringsloven § 11 nr. 2 annet ledd, hvor det blant annet heter:
Fondets
midler skal i samsvar med vedtekter som er undergitt vedkommende departements
godkjennelse, fortrinnsvis anvendes til utbygging av næringslivet i distriktet.
Etter mitt skjønn er det ikke denne
referansen som er dekkende i denne saken. Den sentrale lovforankringen for
de fond vi her snakker om, er derimot vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 18,
hvor det blant annet heter:
Det
er adgang til i konsesjonen å oppstille ytterligere betingelser, herunder pålegg
om opprettelse av næringsfond, for den enkelte kommune, når dette i det enkelte
tilfelle finnes påkrevd av almene hensyn eller til ivaretagelse av private interesser
som blir skadelidende.
Altså, det sentrale er premisset
« skadelidende », det er bakgrunnen for fondet. Ut fra dette kan det umulig
være riktig å betegne kommunale næringsfond gitt i vassdragsreguleringssaker
som statsstøtte.
Spørsmålet mitt blir da: Hvorfor
velger departementet å overse vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 18?
Statsråd Gunnar Berge:
Jeg må nok ta
et forbehold om at jeg kanskje ikke fikk med meg alle enkelthetene i
Lundteigens tilleggsspørsmål.
Men det avgjørende her er jo om det
dreier seg om offentlig støtte som kan virke konkurransevridende, og det må
vi jo innrømme kan være et problem, for så vidt helt uavhengig av
EØS-avtalen. Det er klart at hvis en kommune som har fått det privilegium
at de som følge av en kraftutbygging har etablert et omfattende næringsfond,
bruker disse midlene helt ukritisk til å subsidiere industri som kanskje
ville hatt en annen utkantkommune som alternativt lokaliseringssted, må det
oppfattes som et problem i forbindelse med bruk av slike virkemidler. Så av
nasjonale grunner, helt uavhengig av EØS-avtalen, mener jeg at en må ha
regler for bruken av slike fond.
Men poenget i mitt svar var at de
forpliktelser vi har påtatt oss gjennom EØS-avtalen, i og for seg ikke er av
en slik karakter at det representerer noe urimelig inngrep i forhold til det
som vi av nasjonale hensyn under alle omstendigheter ville ha fastlagt.
Per Olaf Lundteigen (Sp):
Premisset
fra departementet er støtte og konkurransevridende støtte. Det som er
poenget i vassdragsreguleringsloven, er at de fond vi her snakker om, er
erstatning for å dekke opp skadelidte. Altså: Det er å gjenopprette en
situasjon, slik at en ikke blir skadelidende. Det er premisset for slike
fond. Etter mitt skjønn kan det derfor ikke være snakk om å komme inn under
betegnelsen støtte.
Mitt avsluttende spørsmål vil da være:
Vil departementet revurdere rundskrivet ut fra vassdragsreguleringsloven §
12 nr. 18, som er den essensielle paragraf når det gjelder hvorfor disse
fondene er blitt opprettet?
Statsråd Gunnar Berge:
Jeg tror det
skal bli vanskelig å nå fram med det synspunkt at bruk av midler fra et
slikt fond for eksempel til en bedrift som etablerer seg i en kommune som
har et slikt fond, ikke er næringsstøtte, men utelukkende erstatning for
skade som har oppstått på grunn av kraftutbyggingen. Det resonnementet -
hvis jeg oppfatter hr. Lundteigen korrekt - tror jeg skal bli veldig
vanskelig å vinne fram med.
For øvrig når det gjelder det konkrete
tilleggsspørsmålet, vil jeg ikke ta stilling til det her og nå, men jeg skal
selvfølgelig love å se nærmere på det. Jeg vil eventuelt få komme tilbake
til spørsmålet om det kan være aktuelt å foreta justeringer, men i første
omgang lover jeg å se nærmere på det spørsmålet som Lundteigen nå reiste i
sin tilleggskommentar.