Eva R. Finstad (H):
Jeg skal få stille
følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:
I forskrift til arbeidsmiljøloven
stilles det krav til utdannelse og opplæring når det gjelder stillaser,
stiger og arbeid på tak m.m. uten å ta hensyn til tidligere erfaring.
Vil statsråden vurdere å endre
praksiskravene og timetallet som er spesifisert for teoridelen, slik at det
blir tatt hensyn til tidligere erfaring?
Statsråd Gunnar Berge:
Forskrift om
stillaser, stiger og arbeid på tak m.m. trådte i kraft 1. januar 1990 med
enkelte unntak. Ett av disse unntakene var § 13, som stiller krav til
minimumsopplæring for den som selvstendig skal bygge stillas over fem meter.
Denne paragrafen vil tre i kraft 1. januar 1995. Grunnen til å gi denne
paragrafen fem år senere ikrafttreden, var å gi bransjer og
enkeltvirksomheter som nytter stillas, en mulighet til å planlegge og
gjennomføre opplæringen på en fornuftig måte uten tidspress, og å gi
bransjeorganisasjoner, kursarrangører og enkeltvirksomheter muligheten til å
utvikle gode opplæringstilbud. Opplæringen kan foretas både som
bedriftsintern opplæring og ved eksterne kurs, og skal bestå av 36 timers
teoretisk og 72 timers praktisk øvelse. I tillegg kreves det at
arbeidstakerne har minst seks måneders praksis i virksomhet som nytter
stillas i arbeidet.
Det er ikke aktuelt å unnta folk med
lang erfaring fra denne minimumsopplæring. Grunnen til det er følgende: De
senere års utvikling har ført til mer effektiv drift, og de enkelte
arbeidsoperasjoner går stadig raskere. Dette setter større krav til
opplæring, kontroll og rapportering. Nettopp egenkontroll, rapportskriving
og skilting har vært et forsømt område blant de mer erfarne stillasbyggere,
og det vil derfor være spesielt viktig at disse blir godt kjent med dagens
krav. Det er de mest erfarne arbeidstakerne som veileder yngre
arbeidstakere, og dermed legger grunnlaget for neste generasjon
stillasbyggere.
Videre kommer det stadig nye
stillasprodukter som setter nye krav til opplæring og praksis. Dette er
arbeidsgivere forpliktet til å sette seg inn i og sørge for at
arbeidstakerne mestrer. De bør derfor sørge for at den minimumsopplæring
som pålegges, benyttes på beste måte ut fra arbeidstakernes erfaring og
fremtidige arbeidsoppgaver.
Nå er de fem årenes overgangsperiode
snart over, og opplæringskravet skal tre i kraft 1. januar 1995. Flere av
bransjeorganisasjonene og andre kursarrangører har utviklet gode kurs og er
godt i gang med opplæringen. Skoleverket følger opp fagopplæringen slik at
mange allerede tilfredsstiller de kommende opplæringskravene. Det vil
derfor være uheldig og lite ønskelig å endre forutsetningene rett før
innføring av denne minimumsopplæringen, som vi mener vi føre til bedre
sikkerhet ved stillasarbeid.
Eva R. Finstad (H):
Jeg takker
kommunal- og arbeidsministeren for svaret. Jeg er selvsagt enig i at de som
monterer og arbeider med stillaser, skal ha nødvendige kunnskaper for å
unngå uhell. Det er allikevel mange håndverksbedrifter som har en økonomisk
presset situasjon, og det er nødvendig å finne frem til måter der man kan
sikre dette uten å legge for store økonomiske utgifter på den enkelte
bedrift. Det er regnet ut hva et kurs koster. For en bedrift hvor man skal
ha opplæring, vil det koste ca. 20000 kr pr. ansatt. Da har man regnet med
hva kurset koster, hva man taper i arbeidsfortjeneste osv. Det betyr at
vedkommende må arbeide over 1000 timer - ca. 30 uker - for å ta igjen denne
kostnaden.
Jeg vil stille følgende spørsmål til
kommunal- og arbeidsministeren: Er det timetallet som teller, eller er det
hvilken lærdom man får? Betyr det ikke mye mer hva man lærer, enn hvor mange
timer undervisningen skal gå over?
Statsråd Gunnar Berge:
Jeg tror ikke
det er noen grunn til å legge skjul på at de krav til minimumsopplæring som
er fastsatt i denne forskriften, har visse økonomiske konsekvenser, men det
har dessverre også ganske store økonomiske konsekvenser hvis det skjer uhell
og ulykker med stillaser. Ofte kan det få et nokså fatalt utfall hvis det
svikter akkurat her. Derfor er det berettiget etter min vurdering å stille
nokså strenge krav.
Når det gjelder spørsmålet om det er
timetall eller lærdom som er avgjørende, må jeg jo være enig i at det er
lærdommen, men det er som regel slik at det er en viss sammenheng mellom
hvor lang tid man bruker på å sette seg inn i en sak, og det man får ut av
det i form av lærdom.
Eva R. Finstad (H):
Jeg takker igjen
statsråden for svaret. Det kan synes som om dette er en liten sak, men det
er mange små saker som blir pålagt håndverkerne og bedriftene. Derfor vil
jeg med utgangspunkt i det statsråden svarer, spørre om han kan tenke seg å
vurdere andre måter å få denne utdannelsen på. Stillassenteret A/S og
VM-data, som har lang erfaring i opplæringsmetoder, har utarbeidet et
forslag til et dataopplegg der man kan gi de samme kunnskapene på kortere
tid, og der undervisningen kan skje i bedriften.
Mitt spørsmål til statsråden er da om
han vil vurdere og gå gjennom forslaget til ny opplæring, som vil bety at
man kan få den samme opplæringen på en enklere måte og til en lavere pris,
for jeg forstår at statsråden også mener det er dokumenterte kunnskaper som
er det viktige, og de bør da eventuelt kunne dokumenteres i stedet for
antall timer. Vil statsråden være villig til å se på et nytt opplegg for
opplæring som er utarbeidet?
Statsråd Gunnar Berge:
Hvis det
lanseres alternative forslag som man blir overbevist om sikrer like god
opplæring som det tilbudet som er skissert, er det klart at man må være
villig til å vurdere det. Men jeg har ingen mulighet for å ta stilling til
det her og nå, så jeg lover ingenting, og det understreker jeg. Men det jeg
skal love, er å se seriøst på en sånt innspill og vurdere om det kan være et
alternativ.