Erling Folkvord (RV):
På bakgrunn av
at finansministeren 14. desember 1994 i Stortinget understreket
« direktoratets uavhengighet i Airbus-komplekset og spesielt i Torstein
Molands skattesak », og på bakgrunn av Finansdepartementets pressemelding av
22. desember 1994, ber jeg statsråden gjøre fullstendig rede for hvilke
kontakter det har vært mellom Finansdepartementet og Skattedirektoratet når
det gjelder handteringen av Airbus-komplekset.
Statsråd Sigbjørn Johnsen:
Det
fremgår av spørsmålet at det er stilet med bakgrunn i et ukorrekt
presseoppslag den 22. desember 1994. Dette er kommentert i min
pressemelding av samme dato. Der framgår det også hvilken kontakt som var
med Skattedirektoratet den 8. november 1994, og min beslutning om å følge
den linje jeg har lagt til grunn om verken å påvirke eller å blande meg inn
i Skattedirektoratets saksbehandling i Airbus-saken.
I stortingsbehandlingen den 24. mai
1994 sa jeg følgende:
Jeg vurderte videre
i august 1993 om skatteundersøkelsen spesielt for Molands del kunne forseres.
Å beordre en slik forsering ville etter mitt syn både være prinsipielt betenkelig
og praktisk vanskelig, prinsipielt fordi det er viktig å likebehandle grupper
at skattytere i en felles undersøkelse. Praktisk sett ville vurderingene i skattesaken
i stor grad bero på de samme forholdene for mange impliserte. En ville derfor
ikke ha kommet unna det meste av det generelle og tidkrevende arbeidet med undersøkelsen,
selv om en i første omgang hadde konsentrert arbeidet om en person. Jeg vil også
legge til at finansministeren generelt bør være meget varsom med å blande seg
inn i pågående kontrollundersøkelser i forvaltningen. Det er viktig for å passe
på forvaltningens integritet i slike saker.
På tross av utålmodighet både i
pressen og i det politiske miljøet om framdriften, særlig vedrørende
Torstein Molands skattesak, har jeg hele tiden holdt fast ved denne linjen.
Finansdepartementet har derfor ikke på noe tidspunkt eller i noen sammenheng
prøvd å påvirke eller instruere Skattedirektoratet i Airbus-sakene.
Skatteetaten er med sine 6200
tjenestemenn Finansdepartementets største underlagte etat. Som følge av
vanlig forvaltningspraksis er det en omfattende og nærmest daglig kontakt
mellom Finansdepartementet og etatens direktorat - Skattedirektoratet. I
denne kontakten må begge parter være seg sitt ansvar bevisst slik at det
ikke oppstår uklarheter og misforståelser. Kontaktene har som oftest helt
andre formål enn å instruere og påvirke. Det generelle samarbeidet mellom
departementet og direktoratet krever informasjonsutveksling, drøftelser av
tiltak, drøftelser av synspunkter, meninger og kritikk, møteforberedelser,
oppsummeringer, påminnelser osv. Den uformelle, muntlige del av dette har
et stort omfang.
Det er viktig at dette uformelle og
muntlige samarbeid kan foregå under gjensidig respekt og tillit. Hvis man
ikke kunne arbeide på denne måten - i tillegg til de formelle kontakter -
ville både departementets og direktoratets arbeid bli vanskeliggjort. Både
effektivitet og kvalitet kunne bli skadelidende.
Airbus-komplekset er omfattende og har
vært behandlet av Skattedirektoratet i lang tid. De politiske sider ved
deler av komplekset har medført en særlig forsiktighet og tilbakeholdenhet
når det gjelder kontakter mellom departementet og direktoratet. Disse
kontaktene har vært knyttet til blant annet ansettelsen av sentralbanksjef i
1993 og behov for bakgrunnsinformasjon knyttet opp mot mange spørsmål fra
Stortinget. I tillegg har enkelte avisoppslag og lekkasjesituasjoner
foranlediget kontakt med direktoratet, ut fra det ansvar vi har for tillit
til skatteetaten, og det ansvar jeg har som overordnet for etaten.
Siden det arbeid ligningsetaten
utfører, nettopp skjer under mitt ansvar, må jeg også være opptatt av
etatens allmenne omdømme. Direktoratet har selv også tatt kontakt for å
orientere om framdrift, habilitetsforhold og utsendelse av pressemelding.
Erling Folkvord (RV):
Statsråden har
i finanskomiteen sagt frå at han drøfta både mistanken om gjenkjøpsavtale og
moglegheita for straffeskatt før han gav Moland sentralbankstillinga. Så
Johnsen vart neppe overraska da skattedirektør Ovesen i Dagsrevyen 8.
desember 1994 blant annet sa at « vi har funnet ut at her foreligger det
gjenkjøpsavtaler som opphever risikoen for skatteyterne ».
Om Moland og KS Airbus har det altså
ikkje kome andre fakta på bordet enn dei alternativa som finansministeren
tok standpunkt til i august 1993. Men hadde offentlegheita fått
Skattedirektoratet sin konklusjon i mai i staden for i november/desember,
hadde den politiske situasjonen framfor mistillitsdebatten vorte meir prega
av fakta og mindre av spekulasjonar.
Ut frå det finansministeren nå har
sagt, ber eg han svare heilt presist på om det i tilknyting til behandlinga
av Airbus-komplekset i Skattedirektoratet si skatteavdeling frå 10. desember
1993 til 8. desember 1994 har vore nokre andre former for kontakt eller
formidling av synspunkt eller signal enn den kontakten som var den 8.
november 1994.
Statsråd Sigbjørn Johnsen:
Jeg har
lest en artikkel som representanten Folkvord i dag har i Dagbladet, hvor det
også nærmest framstilles som om statsminister og finansminister m.v. skulle
ha en interesse av at saksbehandlingen tok lengst mulig tid. Og som jeg
også sa i svaret jeg gav på en tilleggsmerknad fra representanten Kristin
Halvorsen, er det selvsagt ren fantasi - for å bruke et slikt uttrykk. Som
jeg har sagt tidligere, og jeg vil gjenta det nok en gang: Det har aldri
vært aktuelt for meg å påvirke eller å blande meg inn i Skattedirektoratets
behandling av det såkalte Airbus-komplekset verken når det gjelder tempoet i
selve skattebehandlingen, og selvsagt heller ikke når det gjelder
realitetene i selve ligningsbehandlingen, der Skattedirektoratet har en
særlig og spesiell kompetanse som et forberedende organ for dem som skal
fatte den endelige beslutning i slike spørsmål, nemlig ligningsnemnda i
vedkommende kommune.
Erling Folkvord (RV):
Trass i tankar
og sjelsliv, som ikkje kan kontrollerast, er det eit objektivt faktum at
finansministeren har hatt politisk fordel av at Skattedirektoratet sin
konklusjon blei kjend så seint. Når det går nær 12 månader frå fakta i ei
KS-sak er ferdig undersøkt av kontrollavdelinga til skatteavdelinga i
Skattedirektoratet sender saka over til likningskontoret, er det etter mitt
syn eit tydeleg avvik frå det vanlege. Det er eit påfallende tidsforbruk.
Meir påfallande er det at
skattedirektøren to gonger har ytra seg uriktig eller usant om forhold som
gjeld saksbehandlinga.
Til VG sa skattedirektøren den 26.
september 1994 at
Skattedirektoratet
har gått inn i saken fordi de involverte bor i forskjellige kommuner, og at det
dermed oppstår behov for en avgjørelse som slår likt ut for alle
Dette er ei feilaktig grunngjeving.
Den 22. desember 1994 nekta
skattedirektøren overfor Dagens Næringsliv kategorisk for den kontakten som
var mellom Finansdepartementet og Skattedirektoratet om Airbus-saka den 8.
november 1994.
Til slutt: Dette er så påfallande at
det blir nødvendig med ei fullstendig undersøking av kvifor skatteavdelinga
brukte eit år på saka. Eg tar for gitt at finansministeren, av respekt for
vanlege veljarar og skattytarar, medverkar til at ei slik undersøking blir
gjennomført av personar som alle kan ha tillit til.
Statsråd Sigbjørn Johnsen:
Generelt
er jeg, som overordnet for skatteetaten, opptatt av at folk kan ha full
tillit til at den ligningsbehandling som foregår i skatteetaten, skjer på en
upartisk måte, og at alle har krav på den rettssikkerheten som skal ligge i
en slik behandling. Det var punkt 1.
Punkt 2: Nå er det ikke uvanlig at
skattesaker tar lang tid. Og som representanten Folkvord sikkert er kjent
med, er Airbus-saken en veldig komplisert sak, som det også vil ha framgått
av blant annet Stortingets behandling i forbindelse med selve
ansettelsessaken. Jeg vil her vise til blant annet uttalelser fra
skattedirektør Ovesen i pressen i løpet av fjoråret der han sa at det var
naturlig for Skattedirektoratet å avvente blant annet undersøkelser i
Økokrim før de gjorde seg ferdig med selve behandlingen.
Ellers må jeg si at jeg ikke er helt i
stand til å få oversikt over hva jeg nå kritiseres for. Går kritikken på at
jeg ikke grep inn? Burde jeg ha grepet inn? Det er ikke så lett å få tak i
det. Men det er antakeligvis slik at det blir flere runder om nettopp dette
spørsmålet.
Presidenten: Vi går så til spørsmål
14.