Reidar Johansen (SV):
Jeg vil få
stille statsråden følgende spørsmål:
Ansvarsproblemene rundt vraket av
krysseren « Murmansk » har på ny aktualisert behovet for å samordne og bedre
kontrollen med skip som går i norske farvann. I dag er det en rekke etater,
underlagt flere ulike departementer, som skal bidra til å sikre norskekysten
mot miljøødeleggelser og mennesketap. I
Dok.nr.8:14
(1991-1992) fremmet blant annet undertegnede en rekke forslag for å bedre
skipskontrollen.
Hva vil gjøres for å samordne og bedre
kontrollen i norske farvann?
Jørgen Holte:
hadde her tatt over
presidentplassen.
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Regjeringen oppnevnte 6. april 1992 det interdepartementale
kystforvaltningsutvalg. Bakgrunnen var blant annet havariet av malmskipet
« Arisan » utenfor Runde 12. januar 1992.
Dok.nr.8:14
(1991-1992), som representanten Reidar Johansen nevner nå i sitt spørsmål,
utgjorde også en del av bakgrunnsmaterialet for oppnevningen av utvalget.
Utvalget skulle legge fram forslag til bedre utnytting av de samlede
offentlige ressurser innenfor kystforvaltningen, dette for å oppnå bedre
samordning og ivaretakelse av de ulike departementers oppgaver langs kysten.
I sin innstilling av 2. april 1993
anbefalte Kystforvaltningsutvalget at det skulle etableres et indre
kystoppsyn for å ivareta tilsyns-, kontroll- og aksjoneringsfunksjoner langs
kysten. Utvalget anbefalte også en bedre koordinering av overvåking av
aktiviteten langs kysten og i havområdene, herunder en samordnet
informasjonsutveksling mellom involverte offentlige organer.
Regjeringen gikk i St.prp.nr.1
(1993-1994) inn for opprettelsen av et indre kystoppsyn som en utvidelse av
dagens kystvakt, og herunder en bedre koordinert overvåking av farledene
langs kysten. Et indre kystoppsyn vil bli lagt inn under
Forsvarsdepartementet som operativ og koordinerende myndighet. Brikker som
blant annet lovgrunnlaget for myndighetsutøvelsen og nærmere struktur for
melding og informasjon må imidlertid være på plass før det indre
kystoppsynet kan være operativt. Siktemålet er at deler av det indre
kystoppsyn kan være i funksjon fra 1. januar 1996.
Med et operativt indre kystoppsyn og
en samordnet overvåking og informasjonsutveksling, med tilhørende
presisering av ansvars- og arbeidsdelingen mellom berørte etater, vil vi stå
mye bedre rustet til å avverge nye episoder som strandingen av « Murmansk ».
Når det gjelder russiske slep, har jeg
for øvrig til hensikt å drøfte en forhåndsvarsling og eventuelle regler for
gjennomføring av slike slep med russiske myndigheter i Moskva senere denne
måneden. I denne sammenheng vil jeg også nevne at jeg med det første vil
foreslå at forurensningsloven gjøres gjeldende for strålingsfare i våre
havområder. Dette vil gi oss muligheter til å gripe inn overfor skip som
kan utgjøre en trussel med hensyn til radioaktiv forurensning av
kystområdene, på linje med den mulighet vi i dag har med hensyn til
oljeforurensning.
Reidar Johansen (SV):
Statsråden
berørte et par forhold i sitt svar som jeg vil følge opp. Det ene gjelder
det såkalte indre kystoppsyn. Det andre er Forsvaret og ikke minst
Forsvarets rolle.
Da vi fremmet vårt forslag for et
par-tre år siden, antydet vi at Forsvarsdepartementet måtte ha en sentral
rolle i forhold til det vi i forslaget kalte « Coast Guard » . Men når man ser
på Forsvarets rolle i forhold til tilfellet « Murmansk », kan man jo bli
betenkt. « Murmansk » ligger faktisk i dag i fjæra rett under en av Forsvarets
kystradarstasjoner. Det hadde vært interessant å høre statsrådens
oppfatning av Forsvarets rolle i denne konkrete saken.
Det andre forholdet som statsråden bør
si litt om, er det som går på den reelle jurisdiksjonen til et eventuelt
indre oppsyn - kystoppsyn eller hva man nå vil kalle det. I dag har vi den
jurisdiksjonen kun innenfor fire nautiske mil i norsk territorialfarvann.
Det bør være sentralt å få avklart om dette territorialfarvannet skal
utvides, slik at man får reell mulighet til å gripe inn også utenfor de
områdene man i dag snakker om.
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Utviklingen av det indre kystoppsyn og oppbyggingen av en bedre
kystberedskap har tatt litt tid, og det henger sammen med at det er veldig
mange involverte parter som har fått sine ansvarsforhold definert i
gjeldende lover og regler. Men arbeidet er i og for seg godt i gang, og
målsettingen er som jeg sier, nå å få i gang vesentlige deler av det indre
kystoppsyn fra 1. januar 1996.
Jeg har ikke lyst til å gå noe inn på
hva som var hendelsesforløpet i forbindelse med « Murmansk ». Det vi vet, er at
Forsvaret i og for seg hadde oversikt over slepet. Men slepet ble jo
kuttet, og det var det ingen som oppdaget i tide. Hvorfor det ble kuttet er
det også diskusjon om. Jeg kan i parentes bemerket si at vi nå for så vidt
har oppsporet eierne til vraket, for å se hvordan eventuell fjerning og
erstatning i den forbindelse skal behandles. (Presidenten klubber).
Til det siste, bare veldig kort:
Spørsmålet om utvidelsen av territorialgrensen blir løpende vurdert i
forhold til de problemstillinger vi diskuterer her.
Reidar Johansen (SV):
Jeg registrerte
at statsråden var noe vag når det gjelder spørsmålet om utvidet
territorialfarvann og jurisdiksjon. Det vil være det sentrale i de
realitetene vi eventuelt kan sette inn overfor situasjoner à la « Arisan », à la
« Murmansk » eller for den saks skyld à la « Boki ». Det vi vet med stor sikkerhet,
er at vi risikerer liknende tilfeller i framtida.
Statsråden var òg inne på at man har
fått avdekket litt om eierforhold og mulige ansvars- og erstatningsforhold,
og mitt siste oppfølgingsspørsmål vil derfor være: Vil statsråden, slik det
er uttrykt i media i hvert fall, stå ved at man fra Regjeringa vil sette inn
absolutt alt på å få fjernet vraket reelt, selv om man ikke helt klart har
avdekket ansvarsforholdet og erstatningsregelverket i forhold til
« Murmansk »?
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Når det
gjelder vraket, har jeg sagt at kommunen ikke kan sitte med ansvaret alene.
Jeg kan ikke her og nå love at vraket skal fjernes og når det i tilfelle
skal skje. Vraket skal undersøkes skikkelig, og staten vil være med og ta
ansvar, men alt dette må sees i sammenheng med klarlegging av eierforholdene
og forsikringsordningene, for det er en operasjon på fra 60-100 millioner kr
å fjerne vraket. Det er ikke normalt at vi har den type budsjettmidler til
rådighet fra år til år, og vi har dessuten mange vrak. Dette vil bli en del
av det samlede vrakprogrammet som myndighetene opererer med, men staten har
her et ansvar, det er helt klart.
Ellers kan jeg opplyse at vraket er
solgt tre ganger etter at det strandet i fjæresteinene, så det er litt av
hvert med her.
Jeg vil også helt til slutt si at én
av de tingene som vi kan få gjort, og som i alle tilfeller vil være
positivt, er å få til et varslingssystem med Russland, slik at vi blir
varslet. Men det er en rekke andre spørsmål i tillegg til det som må løses.