Inga Kvalbukt (Sp):
Jeg vil stille
følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:
Den forskjell i trygderettigheter som
i dag eksisterer mellom uføre flyktninger og uføre asylsøkere som får
opphold på humanitært grunnlag, medfører utgifter for mange kommuner som
oppleves som vanskelig og urettferdig.
Hva vil kommunal- og arbeidsministeren
gjøre med dette?
Statsråd Gunnar Berge:
Det er rett
som representanten Inga Kvalbukt påpeker, at det i dag er forskjell på
trygderettighetene til flyktninger og personer med opphold på humanitært
grunnlag.
For personer som er innvilget opphold
på humanitært grunnlag, gjelder de samme krav til opptjening av
pensjonspoeng i forhold til folketrygden som for alle andre, inkludert
norske borgere.
For flyktninger som er innvilget
opphold i Norge i henhold til FNs flyktningkonvensjon, gjelder særlige
regler om trygderettigheter. En person med flyktningstatus som er ufør ved
ankomst til riket, vil - i motsetning til alle andre - ha rett til full
minstepensjon uten å ha opptjent pensjonspoeng og uten å ha tre års
umiddelbar forutgående trygdetid.
Flyktninger og personer med opphold på
humanitært grunnlag har, dersom en ser bort fra formue og gaver, tre
muligheter til å få dekket sine livsoppholdsutgifter her i landet -
inntektsgivende arbeid, trygdeytelser eller sosialhjelp.
Hvis vedkommende er ufør, vil
vedkommendes oppholdsstatus være avgjørende for om staten eller
bosettingskommunen skal dekke livsoppholdsutgiftene. Dersom vedkommende har
flyktningstatus og oppfyller lovens øvrige vilkår for utbetaling av
uførepensjon, vil staten dekke vedkommende persons livsoppholdsutgifter.
Har vedkommende opphold på humanitært grunnlag, vil personen normalt måtte
få dekket sine livsoppholdsutgifter gjennom å motta sosialhjelp. For
kommunene vil derfor mottak av uføre personer med opphold på humanitært
grunnlag medføre høyere sosialhjelpsutgifter enn mottak av uføre
flyktninger.
Kommuner som bosetter flyktninger og
personer med opphold på humanitært grunnlag, mottar integreringstilskudd fra
staten. Integreringstilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige
utgifter til sosialhjelp, barnevern, integreringstiltak og administrasjon i
bosettingsåret og de fire påfølgende år. I samsvar med St.meld.nr.61
(1989-1990) gjennomføres det årlig en kartlegging av de kommunale utgiftene
til bosetting og integrering av flyktninger, herunder kommunenes
sosialhjelpsutgifter. Med dagens integreringstilskuddssats på totalt 280000
kr pr. flyktning viser resultatene av utgiftskartleggingen at
kommunesektoren får dekket sine utgifter innenfor denne perioden som
integreringstilskuddet er ment å dekke. Utgifter kommunene har utover denne
perioden, må ses i sammenheng med de generelle overføringene fra staten til
kommunene.
Inga Kvalbukt (Sp):
Jeg takker
kommunal- og arbeidsministeren for svaret, som for så vidt inneholdt ei grei
og oversiktlig redegjøring for det regelverket som gjelder i dag.
Nå viser det seg at mange flyktninger
og asylsøkere er uføre, og det er kanskje ikke uventa på grunn av de
psykiske belastningene mange har vært gjennom før de kommer hit. Dette blir
et problem for kommunene, som får unødvendig stor belastning på
sosialbudsjettet. Statsråden nevnte integreringstilskuddet. Nå har jeg
hatt kontakt med kommuner som mener at dette integreringstilskuddet er for
lite til å dekke sosialutgifter, og det fører til negative holdninger og
tilbakeholdenhet med å tilrettelegge for flyktninger. Hva kan da gjøres?
Bør vi gi flere flyktningstatus? Bør regelverket endres, eller er det en
tredje veg? Kan statsråden antyde en tredje veg, er det for eksempel mulig
at integreringstilskuddet kan økes?
Statsråd Gunnar Berge:
Når det
gjelder det siste helt konkrete spørsmålet om integreringstilskuddet kan
økes, er svaret at det kan jo selvfølgelig det. Men jeg vil tro at det er
lite hensiktsmessig å operere med en differensiering av
integreringstilskuddet med utgangspunkt i helsetilstanden til flyktningene.
Jeg går ut fra at det fortsatt er enighet om at det skal være en generell
ordning, og at integreringstilskuddet skal være det samme beløp pr.
flyktning uansett. Og da må dette faktisk vurderes som en budsjettsak ved
den ordinære budsjettbehandling, og neste mulighet blir da budsjettet for
1996. Men det er klart at vi vil vurdere størrelsen på
integreringstilskuddet blant annet med utgangspunkt i analyser av kommunenes
faktiske utgifter ved å ta imot flyktninger. Så det vil bli kontinuerlig
vurdert.
Inga Kvalbukt (Sp):
Jeg takker igjen
statsråden for svaret, og er glad for at han viser til at det jobbes med
dette kontinuerlig. Det kan jo være en åpning for kommuner som nå synes det
er tyngende å ta imot flyktninger.
Også på bakgrunn av det som var framme
i spørsmål 1 i dag, vet vi at vi må forvente økt flyktningstrøm, og da er
det viktig at beredskapen er klar. Det er også viktig for å møte den
nødvendige velvilje hos kommunene, at de føler seg helt trygge på at mottak
av flyktninger ikke skal medføre unødvendig økte kommunale utgifter,
spesielt på sosialbudsjettet. Kan en nå forvente at kommunalministeren vil
arbeide for at kommuner som mottar flyktninger, skal sikres full økonomisk
dekning for dette ansvaret?
Statsråd Gunnar Berge:
Stat og
kommuner vil sikkert alltid ha ulike vurderinger av hva som er rimelig
økonomisk kompensasjon når det gjelder mottak av flyktninger. Det er ikke
unaturlig at det kan være litt ulike vurderinger der. Men stort sett har vi
for tiden i hvert fall en god dialog med kommunesektoren. Jeg har ikke
registrert så veldig sterk misnøye med størrelsen på integreringstilskuddet,
og også selve bosettingen i det året vi har bak oss, har gått veldig bra.
Vi har satt bosettingsrekord, norske kommuner har tatt imot om lag 11000
flyktninger dette året - mer enn noen gang før. Men selvfølgelig må dette
vurderes kontinuerlig, og dessuten går jeg ut fra at også kommunalkomiteen i
forbindelse med behandlingen av den flyktningmelding som ligger i komiteen,
vil vurdere dette spørsmålet nærmere.
Presidenten: Vi går så til
spørsmålene 20 og 21.