Inge Myrvoll (SV):
Jeg har følgende
spørsmål til samferdselsministeren:
Postverkets interne arbeidsgruppe har
kommet til at 1420 postkontorer må legges ned dersom Postverket skal drives
etter vanlige bedriftsøkonomiske lønnsomhetskriterier.
Mener samferdselsministeren at
bedriftsøkonomisk lønnsomhet bør være et styringskriterium for Postverket,
og mener han at posttilbudet bør være mest mulig likt i ulike deler av
landet?
Statsråd Kjell Opseth:
Postverket har
planar om å leggje ned 50 postkontor i 1995. Utover dette er det ikkje
konkrete planar for seinare år. Tallet 1420 har difor ikkje forankring i
noko forslag om å leggje ned eit slikt tall postkontor. Utrekninga er gjord
for å fastleggje kostnaden med det ulønsame nettet, som er rekna til om lag
760 millioner kr. Av dette finansierer Posten sjølv 545 millioner kr og
staten 215 millioner kr.
Stortinget har fastlagt at Postverket
si drift skal vere sjølvfinansierande utover den kompensasjon staten gjev
for meirkostnadene ved å oppehalde eit samfunnspålagt postkontornett. Eg
viser elles til mitt svar på spørsmål 10, frå representanten Molvær
Grimstad, og vil særleg peike på at det sentrale i styringa av Postverket er
å sikre eit høgt servicenivå i heile landet gjennom eit godt tilbod av
tenester. Det vil også vere i samsvar med Stortinget sine føresetnader.
Inge Myrvoll (SV):
Jeg takker for et
svar som føyer seg inn i rekka av alarmerende signaler i tida. Det mest
alarmerende er at han ikke svarte på spørsmålet om han meiner at
bedriftsøkonomisk lønnsomhet bør være et styringskriterium for Postverket.
Det er veldig viktig å få et svar på det. For sjøl om han sier at det ikke
ligger noe forslag om å redusere med 1420 kontorer, er det laga et
regnestykke på dette ut fra bedriftsøkonomiske kriterier. Jeg går ut fra at
det ikke er en lek med tall. Jeg går ut fra at det er en seriøs gjennomgang
fra Postverkets side. Derfor må statsråden avklare om han meiner at
bedriftsøkonomisk lønnsomhet er et viktig kriterium for opprettholdelsen av
postkontorene. Og i så fall - hvordan skal det avveies mot den
samfunnsmessige nytte, jf. andre forhold på hans område når det gjelder
rammebetingelser, for eksempel veginvesteringer, hvor samfunnsmessig nytte
ligger til grunn og ikke bedriftsøkonomiske kriterier?
Statsråd Kjell Opseth:
Eg må få lov å
gjenta at Stortinget har slått fast at Postverket si drift skal vere
sjølvfinansierande, omsyn teke til at staten tek del i å oppehalde eit
postkontornett. Eg går ut frå at det også er representanten Myrvoll sitt
syn. Dermed har eg gitt svar på spørsmålet om det skal vere
bedriftsøkonomisk lønsamt. Svaret ligg akkurat i den formuleringa.
Så vil eg gjerne spørje: Er det slik
at ein ikkje er villig til å yte dei same tenestene på ein annan måte enn i
dag når dei er billigare og langt på veg også betre, gjennom å spare
Postverket for utgifter og i neste omgang staten for utgifter? Det kan ikkje
vere slik at alt nytt skal kome i tillegg til alt ein har i dag.
Inge Myrvoll (SV):
Jeg avviser ikke
at et landpostbud kan være et godt alternativ til et postkontor som er oppe
et par timer om dagen osv. Men det som har skjedd hittil, er delvis en
vridning av tjenester, mens det som planlegges nå, er en større sanering,
som er noe helt annet enn det vi har opplevd de siste åra. Jeg har lyst til
å følge opp dette med samfunnsmessig nytte i forhold til bedriftsøkonomisk
lønnsomhet. For det er jo ellers ikke uvanlig at samfunnet kjøper tjenester
og ser seg lønt med det.
Statsråd Opseth sa i Redaksjon 21 den
9. januar i en diskusjon om 20 millioner kr for å opprettholde 50
postkontorer i 1995:
Eg synest det er ille
når ein liksom blir stilt overfor problemstillinga at 20 millioner kr ikkje er
noko beløp. For meg er det eit stort beløp.
To, tre dager etterpå tilrår han en
kyststamveg Kristiansand - Bergen - Trondheim med et foreløpig
investeringsnivå på 9 milliarderkr, nok til å opprettholde de kontorene i
450 år, eller nok til å bidra til å kjøpe de tjenestene staten i dag kjøper
fra Postverket, i 40 år. Og da blir spørsmålet: Hvordan legger han inn
sånne samfunnsmessige lønnsomhetskriterier i forhold til bedriftsøkonomi -
for eksempel med innspart tid ved å kjøre til et postkontor som ligger mange
mil unna?
Statsråd Kjell Opseth:
Det er ikkje
planlagt noka storstila nedlegging av postkontor. Eg skjønar ikkje kor
representanten Myrvoll og andre i denne salen har fått det ifrå. Eg har
prøvd å tilbakevise det.
Ja, 20 millioner kr som vi kan spare,
når vi kan yte tenestene like godt og til dels betre, er mykje pengar for
meg. Eg skjønar at det ikkje er det for representanten Myrvoll, men for meg
er det det - for det er bortkasta pengar.
Så er det snakk om å køyre lenger til
postkontor. Tilbodet blir der det er, men det blir på ein annan måte - og
dermed blir det mindre køyring, for folk får posten på døra. Eg synest ein
no skal sortere argumenta og ta omsyn til at ein har ansvar for å gje det
beste tilbodet på rimelegaste vis.