Inge Myrvoll (SV): Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:

Postverkets interne arbeidsgruppe har kommet til at 1420 postkontorer må legges ned dersom Postverket skal drives etter vanlige bedriftsøkonomiske lønnsomhetskriterier.

Mener samferdselsministeren at bedriftsøkonomisk lønnsomhet bør være et styringskriterium for Postverket, og mener han at posttilbudet bør være mest mulig likt i ulike deler av landet?

Statsråd Kjell Opseth: Postverket har planar om å leggje ned 50 postkontor i 1995. Utover dette er det ikkje konkrete planar for seinare år. Tallet 1420 har difor ikkje forankring i noko forslag om å leggje ned eit slikt tall postkontor. Utrekninga er gjord for å fastleggje kostnaden med det ulønsame nettet, som er rekna til om lag 760 millioner kr. Av dette finansierer Posten sjølv 545 millioner kr og staten 215 millioner kr.

Stortinget har fastlagt at Postverket si drift skal vere sjølvfinansierande utover den kompensasjon staten gjev for meirkostnadene ved å oppehalde eit samfunnspålagt postkontornett. Eg viser elles til mitt svar på spørsmål 10, frå representanten Molvær Grimstad, og vil særleg peike på at det sentrale i styringa av Postverket er å sikre eit høgt servicenivå i heile landet gjennom eit godt tilbod av tenester. Det vil også vere i samsvar med Stortinget sine føresetnader.

Inge Myrvoll (SV): Jeg takker for et svar som føyer seg inn i rekka av alarmerende signaler i tida. Det mest alarmerende er at han ikke svarte på spørsmålet om han meiner at bedriftsøkonomisk lønnsomhet bør være et styringskriterium for Postverket. Det er veldig viktig å få et svar på det. For sjøl om han sier at det ikke ligger noe forslag om å redusere med 1420 kontorer, er det laga et regnestykke på dette ut fra bedriftsøkonomiske kriterier. Jeg går ut fra at det ikke er en lek med tall. Jeg går ut fra at det er en seriøs gjennomgang fra Postverkets side. Derfor må statsråden avklare om han meiner at bedriftsøkonomisk lønnsomhet er et viktig kriterium for opprettholdelsen av postkontorene. Og i så fall - hvordan skal det avveies mot den samfunnsmessige nytte, jf. andre forhold på hans område når det gjelder rammebetingelser, for eksempel veginvesteringer, hvor samfunnsmessig nytte ligger til grunn og ikke bedriftsøkonomiske kriterier?

Statsråd Kjell Opseth: Eg må få lov å gjenta at Stortinget har slått fast at Postverket si drift skal vere sjølvfinansierande, omsyn teke til at staten tek del i å oppehalde eit postkontornett. Eg går ut frå at det også er representanten Myrvoll sitt syn. Dermed har eg gitt svar på spørsmålet om det skal vere bedriftsøkonomisk lønsamt. Svaret ligg akkurat i den formuleringa.

Så vil eg gjerne spørje: Er det slik at ein ikkje er villig til å yte dei same tenestene på ein annan måte enn i dag når dei er billigare og langt på veg også betre, gjennom å spare Postverket for utgifter og i neste omgang staten for utgifter? Det kan ikkje vere slik at alt nytt skal kome i tillegg til alt ein har i dag.

Inge Myrvoll (SV): Jeg avviser ikke at et landpostbud kan være et godt alternativ til et postkontor som er oppe et par timer om dagen osv. Men det som har skjedd hittil, er delvis en vridning av tjenester, mens det som planlegges nå, er en større sanering, som er noe helt annet enn det vi har opplevd de siste åra. Jeg har lyst til å følge opp dette med samfunnsmessig nytte i forhold til bedriftsøkonomisk lønnsomhet. For det er jo ellers ikke uvanlig at samfunnet kjøper tjenester og ser seg lønt med det.

Statsråd Opseth sa i Redaksjon 21 den 9. januar i en diskusjon om 20 millioner kr for å opprettholde 50 postkontorer i 1995:

Eg synest det er ille når ein liksom blir stilt overfor problemstillinga at 20 millioner kr ikkje er noko beløp. For meg er det eit stort beløp.

To, tre dager etterpå tilrår han en kyststamveg Kristiansand - Bergen - Trondheim med et foreløpig investeringsnivå på 9 milliarderkr, nok til å opprettholde de kontorene i 450 år, eller nok til å bidra til å kjøpe de tjenestene staten i dag kjøper fra Postverket, i 40 år. Og da blir spørsmålet: Hvordan legger han inn sånne samfunnsmessige lønnsomhetskriterier i forhold til bedriftsøkonomi - for eksempel med innspart tid ved å kjøre til et postkontor som ligger mange mil unna?

Statsråd Kjell Opseth: Det er ikkje planlagt noka storstila nedlegging av postkontor. Eg skjønar ikkje kor representanten Myrvoll og andre i denne salen har fått det ifrå. Eg har prøvd å tilbakevise det.

Ja, 20 millioner kr som vi kan spare, når vi kan yte tenestene like godt og til dels betre, er mykje pengar for meg. Eg skjønar at det ikkje er det for representanten Myrvoll, men for meg er det det - for det er bortkasta pengar.

Så er det snakk om å køyre lenger til postkontor. Tilbodet blir der det er, men det blir på ein annan måte - og dermed blir det mindre køyring, for folk får posten på døra. Eg synest ein no skal sortere argumenta og ta omsyn til at ein har ansvar for å gje det beste tilbodet på rimelegaste vis.