Unn Aarrestad (Sp):
Eg vil stilla
følgjande spørsmål til miljøvernministeren:
For ein del år sidan hadde me « Hold
Norge Rent »-kampanjen. Dette var ein haldningskampanje som motiverte store
og små til å rydda opp etter seg og halda naturen rein. Mykje tyder på at
tida nå er inne for ein ny haldningskampanje.
Når vil miljøvernministeren setja
denne i gang?
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Fra
1960-åra og fram til i dag har vi hatt en rekke informasjonstiltak og
holdningskampanjer som helt eller delvis har hatt som siktemål å få folk
flest til å ta miljøansvar og unngå forsøpling. Kampanjene har vært drevet
av det offentlige, av interesseorganisasjoner, velforeninger osv. « Hold
Norge Rent » var en kampanje som ble organisert av Selskapet for Norges Vel.
Formålet var å bedre hygiene og redusere forsøpling langs veiene. Kampanjen
varte fra 1968 til 1977.
Forsøpling er i stor grad et problem
av lokal karakter som må finne sin løsning lokalt. Erfaringer viser at
landsomfattende holdningskampanjer i statlig regi har begrenset effekt. Det
er langt mer effektivt med informasjonstiltak i lokal regi, eller særlige
informasjonstiltak eller kampanjer for å redusere forsøplingen i enkelte
sårbare områder.
Kommunene har, som lokal
miljøvernmyndighet, et særlig ansvar for å redusere forsøplingen. For å
styrke kommunenes muligheter til å håndheve forbudet mot forsøpling fikk
kommunene i fjor delegert myndighet etter en rekke bestemmelser i
forurensningsloven. Det er ofte naturlig å koble holdningsskapende
informasjonsarbeid til de praktiske tiltakene som gjennomføres i kommunal
regi.
I stedet for statlige kampanjer satser
departementet bevisst på nettverksinformasjon for å nå folk flest på en best
mulig måte. Prosjekt « Miljøheimevernet » er en slik storsatsing hvor 15
landsomfattende organisasjoner deltar og gjør sitt for å mobilisere folk til
mer miljøvennlig atferd i hverdagslivet. Miljøverndepartementet bidrar med
rundt 4 millioner kr årlig til dette prosjektet. Gjennom den lokale
mobilisering som skjer i « Miljøheimevernets » regi, oppnår vi både
bevisstgjøring og ikke minst aktiv og konkret handling. Miljøundervisningen
i grunnskolen og i Naturvernforbundets arbeid med de såkalte
« Blekkulf »-klubbene er også viktige holdningsskapende tiltak der barn
motiveres til å handle miljøvennlig.
Andre eksempler på tiltak som
Miljøverndepartementet støtter, er Miljøverndepartementets og Den Norske
Turistforenings kampanje i 1993 mot forsøpling i fjellet. I naturvernåret
startes blant annet prosjektet « Naturvettene » i regi av Friluftslivets
fellesorganisasjon og Friluftsrådenes Landsforbund. Gjennom prosjektet vil
barn og unge bli kjent med og passe på nærområdene for å lære å sette pris
på biologisk mangfold og allemannsretten.
Som vist er de frivillige
organisasjonene viktige medspillere i det holdningsskapende arbeidet. I
oppfølgingen av St.meld.nr.29 (1992-1993) Om nærmiljøpolitikk driver
Miljøverndepartementet et utviklingsprogram som vi har kalt « samvirke mellom
offentlige og lokale ressurser ». Elleve kommuner og to fylkeskommuner er med
i dette programmet. Det legges opp til at innsats fra frivillige
organisasjoner og lag skal supplere offentlige tiltak for å løse lokale
oppgaver blant annet innen miljøvern. Medvirkning i løsning av lokale
oppgaver virker holdningsskapende og kan forebygge sosiale problemer og gi
økt livskvalitet.
Det framgår av det jeg nå har sagt, at
det arbeides aktivt med å få folk flest til å ta del i det lokale
miljøvernarbeid og blant annet la være å forsøple naturen rundt seg. Jeg
ser derfor ikke behov for å sette i gang en generell landsomfattende
kampanje mot forsøpling nå.
Unn Aarrestad (Sp):
Eg takkar for
svaret, men eg er ikkje nøgd med det. Eg føler at miljøstatsråden går som
katten rundt den varme grauten og ikkje vil gripa skikkeleg fatt i dette
her.
I den førre kampanjen var skular og
private organisasjonar og lokale foreiningar og myndigheiter engasjerte i
dette, utanom offentlege organ som vegmyndigheiter, og med Naturvernåret
1995 har me svært mange oppgåver å ta fatt på. Det er nettopp nå viktig å
handla og ikkje berre ha friske og fine talemåtar. Av spørsmålet eg stilte,
gjekk det òg fram at eg meiner det er viktig å dra folk flest inn i saka.
Dette gjeld store og små, og me må la dei få føla lysta, gnisten og ansvaret
for å ha det skikkeleg rundt seg i naturen, og dette vil vera noko av
hovudpoenget med ein slik aksjon. Og den sida kostar slett ikkje pengar,
men nokon må dra dette i gang. Derfor undrar det meg at statsråden ikkje
ville vera med på dette. Og så er spørsmålet: Ser ikkje statsråden
koordinering av dette som eit offentleg ansvar?
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Det
virket jo nesten som spørreren måtte hatt øreklokker på seg da jeg svarte på
hennes spørsmål. For jeg gikk jo gjennom en lang serie med helt konkrete
tiltak som både er i gang og vil bli satt i gang. Det har aldri noen sinne
blitt gjort så mye for å hindre forsøpling og for å samle inn og behandle
avfall i Norge som det gjøres i dag. Bare i forbindelse med det arbeidet
som disse interesseorganisasjonene nå har startet på i forbindelse med
Naturvernåret, kommer det til å være hundrevis av forskjellige typer
arrangementer over hele landet over hele året som blant annet vil ha
spørsmålet om forsøpling som en av sine viktigste faktorer for
informasjonsspredning og aktivisering av folk. Så jeg kan overhodet ikke
være enig i den karakteristikken at vi ikke har grepet skikkelig fatt i
dette. Det er etter min oppfatning nettopp det vi har gjort.
Unn Aarrestad (Sp):
Eg er klar over at
det er enkelttiltak som er i gang og har vore i gang. Men det som ein
saknar nå, er ei koordinering av dette, og det å få engasjert folk flest.
Me kan berre sjå over grensa til nabolandet, og me kan ikkje ha det på oss
at det er ryddigare der enn det er i Noreg. Dette må me gjera noko med.
Den førre aksjonen var svært vellykka.
Han vart følgd opp av offentlege organ, og det vart hausta verdfulle
erfaringar med dette. Men det trengst, som eg sa, ein koordinator og
pådrivar oppe i dette - og eg trudde miljøstatsråden ville lika å vera det.
Så vil mange truleg vera med på å dra lasset. Til slikt arbeid trengst det
òg midlar - nå vert det gitt midlar på enkeltområde. Ville statsråden kunne
hjelpa til med ein startkapital viss andre var med og drog dette i gang?
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Vi har
for inneværende år bevilget 10 millioner kr til de frivillige
organisasjonene som nå har ansvaret for gjennomføringen av all informasjon
og alle holdningskampanjer i forbindelse med Naturvernåret. Siden den siste
« Hold Norge Rent »-kampanjen har vi blant annet gjennom det såkalte
MIK-prosjektet fått miljøvernledere i alle landets kommuner. Det er vedtatt
i Stortinget etter forslag fra Miljøverndepartementet at alle landets
kommuner skal ha egne avfallsplaner, hvilket de i dag har. Det drives
dessuten en aktivitet på dette området fra kommunenes side, og ikke minst
fra organisasjonenes side, som vi aldri har hatt tidligere.
Alle gode forslag til å gjøre det enda
bedre vil vi selvsagt se på med aller største interesse. Men jeg kan ikke
se noe behov for at vi i tillegg til alt det som er i gang, nå skulle sette
i gang en spesiell kampanje etter merket « Hold Norge Rent »-kampanjen. Det
ville etter mine begreper være smør på flesk i forhold til det som allerede
er i gang.